Laila Kaland (A): Eg vil få stille følgjande
spørsmål til fiskeriministeren:
«Kva vil Regjeringa gjere for å få i
gang eksport av kvalprodukt?»
Statsråd Peter Angelsen: Den norske vågehvalfangsten er som
kjent basert på et ønske om å drive en
bærekraftig forvaltning av ressursene i havet, som tar
utgangspunkt i vitenskapelige fakta og prinsippet om nødvendigheten
av flerbestandsforvaltning.
Forvaltning av vågehval reguleres
av Den internasjonale hvalfangstkonvensjonen av 1946. Formålet
med konvensjonen er å verne hvalbestander mot overbeskatning
og sørge for en ordnet utvikling av hvalfangstnæringen.
Beslutninger om forvaltning skal bl.a. være basert på et
vitenskapelig grunnlag samt at man skal ta i betraktning hvalfangstnæringen
og interessene til konsumenter av hvalprodukter.
Jeg vil i denne sammenheng også vise
til arbeidet i Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen, NAMMCO, som
ble opprettet i 1992. En del av bakgrunnen for opprettelsen av NAMMCO
var at IWC ikke ivaretar sine forvaltningsmessige oppgaver.
Det er gjennomført omfattende forskning
med bl.a. tellinger som viser at bestandene av vågehval
i våre områder er i god forfatning og på ingen
måte truet av utryddelse. Vitenskapskomiteen i IWC har
anslått bestanden av den nordøstatlantiske vågehvalen
til 112 000 dyr. I den sentrale delen rundt Island og Jan
Mayen anslås vågehvalbestanden å være
på 72 000 dyr.
I forhold til handel med hvalprodukter, får
Konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter,
CITES, betydning. Dyre- og plantearter som dekkes av konvensjonen,
er oppregnet på tre forskjellige lister, avhengig av hvilke
import- og eksportrestriksjoner de omfattes av. Liste I omfatter
de mest truede dyre- og planteartene, der inn- og utførsel
i praksis er forbudt, herunder hval.
Norge har reservert seg mot at hval skal stå på liste
I. Dette har vi begrunnet med at de biologiske kriteriene ikke er
oppfylt med hensyn til de to hvalarter som er aktuelle for våre
områder.
Fra norsk side har arbeidet i CITES i hovedsak
vært rettet mot å få nedlistet bestandene
av vågehval fra liste I. Den forskning som er gjort innenfor
IWCs vitenskapskomite, med de bestandsanslag jeg har referert, viser klart
at det ikke er grunnlag for å beholde vågehval
på liste I. Under CITES-møtet i 1997 oppnådde
Norge bred støtte for sitt forslag om å tillate
handel med vågehvalprodukter, men oppnådde ikke
det nødvendige to tredjedels flertall for fjerning av vågehval
fra listen over truede arter.
Norske myndigheter arbeider for tiden med et
nytt og forbedret forslag om nedlisting av vågehval til
neste møte i CITES, som avholdes i Kenya i april år
2000. Dette gjøres i dialog med representanter for næringen. Endelig
forslag fra norsk side vil bli klart i løpet av november.
Det er min vurdering at hvalfangstnæringen i Norge vil
være best tjent med at vi konsentrerer arbeidet om å oppnå generell
internasjonal aksept for handel med produkter av vågehval
gjennom CITES. Det er først ved en slik nedlisting eksportmarkedene
vil være åpne for våre produkter.
Jeg vil ellers vise til at det arbeides med å skape
forståelse for og støtte til det norske nedlistingsforslaget
i CITES i et samarbeid mellom berørte departementer og næringens
organisasjoner.
Det er min intensjon å føre
en politikk som bringer vågehvalfangsten skritt for skritt
fremover mot det jeg vil kalle en normal fangstsituasjon innenfor
et bærekraftig forvaltningsregime, herunder tillatelse
til eksport og handel med slike produkter internasjonalt.
Laila Kaland (A): Eg vil takke statsråden for svaret.
Eg er kjend med den problemstillinga som statsråden lista
opp i svaret sitt til meg, og eg er ikkje usamd i at vi må få til
internasjonale avtalar. Men det eg vil kritisere litt, er at han
seier at ein skal gå «skritt for skritt».
Det har gått veldig seint, og eg synest dette hastar.
Vi veit at Japan og andre land er interesserte
i å få kjøpe kvalspekket og også andre
produkt av kval, men dei får ikkje lov til det i dag. Sal
til andre land vil bety betre prisar for fangstfolka og mindre utgifter
for staten, som må betale for desse lagra, og det er etter
mitt syn heller ikkje ei god ressursforvaltning.
Det er riktig som statsråden peiker
på, at vågekvalbestanden er aukande.
Det er også bestanden av sjøpattedyr. Vi veit
at dei fangstar på fisken, m.a. torsken. Dette er ikkje
ei berekraftig utvikling.
Eg meiner at vi må øve eit
sterkt press på dei landa som er involverte i dette, slik
at vi kan få til ein avtale som gjer at vi kan få selje
våre produkt.
Statsråd Peter Angelsen: Det er riktig at det finnes markeder ute som
er interessert i de norske hvalproduktene, men alle de markedene
det dreier seg om, er land som er medlemmer av CITES, og således
er bundet av CITES" vedtak. Nå er det slik at
enkelte av landene har reservert seg, men det er ikke slik at myndighetene
i disse landene allikevel gir lisenser og åpner seg for
den kritikk som vil komme.
Vi har et godt samarbeid med både
markeds- og hvalfangststasjoner rundt om i verden, og vårt
opplegg går på å rette arbeidet inn mot
neste årsmøte i CITES for å få nedlistet
vågehvalen fra liste I. Det gir åpning for et
internasjonalt regelverk for legal handel med slike produkter. Jeg
tror det er den riktige veien å gå. Dersom vi
skal forhaste oss og gå utover konvensjonens beslutninger, kan
man få et tilbakeslag, dessverre.