Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få stille følgende spørsmål
til den ærede helseminister:
«Sentralsjukehuset i Møre
og Romsdal er fra 1. oktober 2000 ilagt døgnmulkt av brannvesenet
i Ålesund på 12 000 kroner, grunnet at bruk av korridorpasienter
stenger for rømning ved en eventuell brann. Dette gjøres
på tross av at sykehuset har en ledig sengepost, men kan ikke
ta denne i bruk grunnet dårlig økonomi. I stedet
for å sørge for at denne sengeposten blir åpnet,
arbeider fylkeskommunen for at døgnmulkta frafaller.
Hva vil statsråden gjøre
for at denne bruken av korridorpasienter tar slutt?»
Statsråd Tore Tønne: Overbelegg og korridorpasienter ved Sentralsjukehuset
i Møre og Romsdal har forekommet over lengre tid. Dette
fremkom bl.a. i Helsetilsynets kartlegginger ved norske somatiske
sykehus i 1998 og 1999. Som ett av de få sykehus i landet
hadde medisinsk avdeling ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal
en økning i antall korridorpasienter fra 1998 til 1999,
og sykehuset oppgav den gang at korridorpasienter forekom regelmessig
ved medisinsk avdeling.
På bakgrunn av Helsetilsynets rapport
i desember 1999 bad Sosial- og helsedepartementet alle landets fylkeskommuner
i brev av 21. januar 2000 om å arbeide aktivt overfor det
enkelte sykehus for bedre å kunne takle utfordringen med
korridorpasienter og overbelegg.
Brannvesenet er i sin fulle rett til å gi
bøter dersom forholdene ikke endres etter at det er påpekt
uakseptable rømmingsmuligheter, f.eks. som følge
av korridorpasienter.
Det er sykehuseier som har ansvaret for å rette
på forholdene. Fylkeskommunen må derfor ordne
opp i den situasjonen som er påpekt av det lokale brannvesen,
og sørge for at virksomheten er forsvarlig og i samsvar
med lover og forskrifter. Dersom dette ikke skjer, kan det også være
aktuelt at fylkeslegen og Statens helsetilsyn vurderer situasjonen
ved sykehuset.
Den økonomiske situasjon for Møre
og Romsdal fylkeskommune skiller seg ikke ut fra landet for øvrig.
Fylkeskommunen har forholdsvis lav gjeld som andel av driftsinntektene.
Netto driftsresultat i 1999 pr. innbygger var også om lag
på landsgjennomsnittet. Det er liten grunn til å gripe
særskilt inn mot denne fylkeskommunen, men jeg vil minne
om departementets brev av 4. januar i år og fremholde overfor
fylkeskommunen at den har et ansvar for at ikke rømmingsveier
blokkeres og hindrer fremkommelighet i tilfelle brann.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er fortsatt bekymret, for utviklingen ved
sykehuset viser at man ikke tar brevet fra departementet på alvor.
Man har fortsatt en utstrakt bruk når det gjelder korridorpasienter,
på tross av at det står ledig en hel avdeling som
bl.a. ble brukt under den influensaepidemien som man har hatt i år.
Mitt ønske er at denne fylkeskommunen
nok en gang får en påminnelse fra departementet
og fra helseministeren om at man ikke kan behandle pasienter på denne
måten ved norske sykehus, i hvert fall ikke så lenge
avdelinger står tomme og ikke er tatt i bruk. Den måten
fylkeskommunen her jobber på, er underlig; man vil heller
prøve å ettergi dagmulkten enn å åpne
en avdeling og sørge for pasientene. Jeg håper
derfor at helseministeren vil ta et nytt initiativ, særlig
overfor denne fylkeskommunen fordi man der innrømmer at
man har en ledig avdeling stående.
Statsråd Tore Tønne: Jeg kan her love representanten Nesvik at
jeg vil ta saken opp og minne fylkeskommunen om det ansvar som påligger
den, og som er påpekt i det omtalte brevet.