Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne få stilla følgjande
spørsmål til finansministeren:
«Aksjonen «For velferdsstaten» ble
startet av fagbevegelsen, og samler i dag organisasjoner
med til sammen rundt 950 000 medlemmer. Aksjonen «avviser
en globalisering av økonomien som baserer seg
på liberalisering, deregulering og fri flyt av kapital»,
og «krever tiltak mot spekulasjonsøkonomien og
begrensning av de multinasjonale selskapers enorme maktposisjon».
Er statsråden enig i aksjonens formål,
eventuelt hvilke initiativ vil statsråden ta for å følge
opp dette formålet?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Kapitaltransaksjoner på tvers av
regioner og landegrenser har sitt utspring i handelssamkvem, og
har derfor lange historiske røtter. I de fleste industrialiserte
land er det nå tilnærmet frie kapitalbevegelser.
I tillegg til nedbyggingen av kapitalrestriksjoner har den raske
utviklingen i kommunikasjonsteknologi og nye finansielle instrumenter
bidratt til økningen i kapitalstrømmene. Gjennom
tilslutning til kapitalkoden og tjenestekoden i OECD har Norge forpliktet
seg til å arbeide for avvikling av restriksjoner på kapitalbevegelser
og tjenesteyting mellom medlemslandene. Hovedregelen er at medlemslandene også er
forpliktet til ikke å innføre nye, permanente
restriksjoner på kapitalbevegelser eller handel med visse tjenester,
herunder finansielle tjenester.
Handelsliberalisering og liberalisering av
kapitalstrømmer har særlig vært motivert
av de fordelene økonomisk integrasjon kan gi. For de fleste
land, også Norge, har tilgangen til eksportmarkeder og
utenlandske investeringer vært av avgjørende betydning
for økonomisk vekst og utvikling.
På den annen side har erfaringene
vist at en rask liberalisering av kapitalstrømmer i land
med svake finansinstitusjoner kan øke risikoen for finansielle
kriser. En finans- og valutakrise vil kunne sette den økonomiske
utviklingen i et land flere år tilbake i tid. Dette erfarte
bl.a. land i Latin-Amerika på 1980-tallet og i Asia på 1990-tallet.
Disse krisene understreker at arbeidet med å etablere systemer
for å forebygge internasjonale finanskriser er særdeles
viktig.
Regjeringen legger stor vekt på å bidra
konstruktivt i arbeidet med å stabilisere finans- og valutamarkedene. Det
er fra flere hold blitt tatt initiativ til å reformere
de internasjonale finansielle institusjonene og å bedre
finansmarkedenes virkemåte. Norge er selv langt framme når
det gjelder gjennomføring av internasjonale standarder
for tilsyn og regelverk i finanssektoren. Regjeringen legger vekt
på å arbeide aktivt i internasjonale fora for felles
tiltak som kan begrense og forebygge finansielle kriser.
Mange av de valutakrisene som har oppstått
bl.a. i land med framvoksende økonomier, har imidlertid
hatt sammenheng med at det har vært ført en økonomisk
politikk som ikke har vært bærekraftig. Det vil
i stor grad være opp til landene selv å føre
en økonomisk politikk som inngir tillit i finansmarkedene.
Norge kan bidra med å gi råd om den økonomiske
politikken gjennom vår deltaking i IMF og Verdensbanken.
På spesialsesjonen av FNs generalforsamling
i Genève i juni om oppfølging av det sosiale toppmøtet
la flere land fram forslag om å iverksette tiltak for å forebygge eller
dempe de negative virkningene av spekulative kapitalbevegelser over
landegrensene. Et forslag fra Canada var at en skulle foreta en
nærmere utredning av konsekvensene av en avgift på valutatransaksjoner,
herunder mulige fordeler og ulemper ved en slik avgift.
Det er flere spørsmål som
må avklares før en avgift på valutatransaksjoner
kan innføres. Regjeringen mener likevel at det bør
gjennomføres en utredning av spørsmålet om
en global skattlegging av valutatransaksjoner. På denne
bakgrunn støttet Norge Canadas forslag. EU støttet
også forslaget, mens USA og Japan gikk mot.
Multinasjonale selskaper spiller en viktig
rolle når det gjelder investeringer og overføringer
av teknologi over landegrensene. Samtidig innebærer de
en sterk kapitalkonsentrasjon, noe som også kan bety sterk
markedsmakt. Det sentrale virkemiddelet for å forhindre
at enkeltselskaper utnytter denne markedsmakten er et rammeverk
som innebærer at de utsettes for reell konkurranse. Videre
må en ha en konkurranseovervåking som griper inn
når spillereglene ikke følges. Det må også finnes
aksje- og regnskapslovgivning som gir myndigheter og allmennhet
tilstrekkelig innsyn i selskapenes disposisjoner.
Gjennom OECD-samarbeidet har vi vært
med på å innføre retningslinjer for multinasjonale
selskaper. Dette er normer som har som siktemål at selskapene
ikke skal utnytte sin maktposisjon i vertslandene til å tilby
lavere arbeidsstandarder, ikke ta miljøhensyn, være
delaktig i korrupsjon osv. Utviklingen på disse områdene
blir fulgt opp av myndighetene i OECD-landene.
Nedbygging av handelsbarrierer og kapitalbevegelser over
landegrenser er etter Regjeringens mening en nødvendig
forutsetning for økonomisk utvikling. Utviklingen må imidlertid
skje i kontrollerte former. Regjeringen legger vekt på å fortsette
det samarbeidet som skjer i internasjonale organisasjoner, for å sørge
for at utviklingen skjer innenfor et betryggende rammeverk.
Kjell Engebretsen hadde
her overtatt presidentplassen.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret.
Slik som eg tolkar svaret, seier han eigenleg at ein ikkje støttar
aksjonen «For velferdsstaten». Eg vil gjerne ha
det stadfesta med eit ja eller nei på det spørsmålet
som eg stilte.
Eg har eit par utfordringar til. Arbeidarpartiet
og fagrørsla har vore synonymt, i alle fall tidlegare.
Det ser ut som om den tida nå er forbi, ved den politikken
som ein legg opp til frå den norske regjeringas side når
det gjeld velferdsstatsproblematikken. Men ei utfordring i forhold til
den internasjonale fagrørsla er: Vil Regjeringa, gjennom
t.d. dei massive midlane ein har på oljefondet, kunna vera
med og medverka til utviklinga av ei fagrørsle internasjonalt,
slik at ein kan få fart i arbeidet med minstelønn
og minstestandard? Og: Kan ein gjennom dei investeringane som ein
gjer med oljefondet, vera ei brekkstong nettopp for å gjera
det ved å stilla krav til investeringar, noko som ein til
nå ikkje har vilja?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Hvis representanten Langeland spør
om Regjeringen avviser en globalisering av økonomien som
baserer seg på liberalisering, deregulering og tilnærmet
fri flyt av kapital, er det selvsagte svar på det nei.
Og det er også situasjonen for et nær samstemmig
i storting, med et mulig unntak for SV – jeg har heller
ikke registrert at SV har vært imot at vi skal ha en sterk
eksportnæring i Norge.
Det motspørsmålet som naturlig
reiser seg, er: Mener representanten Langeland at det var galt at
oppbyggingen av Norsk Hydro skjedde ved hjelp av utenlandsk kapital? Var
det galt at oppbyggingen av oljevirksomheten i Norge på 1970-tallet
skjedde ved hjelp av utenlandsk kapital? Er det slik at f.eks. norsk
fiskeeksport skal skje til et begrenset antall markeder? Eller ønsker
vi å få en friere mulighet til å eksportere
til et større antall markeder?
Problemstillingen som spørsmålet
reiser, er om vi fra norsk side ønsker å kunne
eksportere til flere andre markeder, mens vi i prinsippet mener
at dette er galt. Regjeringens svar er da at eksport og handelssamkvem
og med det også fri bevegelse av kapital har vært
helt avgjørende for Norges velferdsnivå og vil
også være det for andre land.