Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Rolf Reikvam til samferdselsministeren, vil
bli tatt opp av Inge Myrvoll.
Inge Myrvoll (SV): Jeg har på vegne av Rolf Reikvam følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Prisen på kollektivtrafikken
har de fleste steder økt langt utover den generelle prisstigningen.
I statsbudsjettet er det foreslått reduserte bensinavgifter,
noe som vil svekke kollektivtrafikken ytterligere i forhold til
privatbilbruken. Reduserte statlige overføringer er den
direkte årsaken til den store prisøkningen. I
Oslo-området har prisøkningen ført til
at folk velger privatbilen.
Er statsråden enig i at den sterke
prisøkningen har ført til at flere velger bort
tog, og hva vil gjøres for å snu utviklingen?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått
reduserte drivstoffavgifter. Dette har følgende bakgrunn:
Vi har etter hvert fått en situasjon der drivstoffavgiftene
er vesentlig lavere i vårt naboland Sverige. Dette skaper
prisforskjeller som bidrar til handelslekkasje. Hvis vi ikke foretar
oss noe med dette, vil noe av inntektsgrunnlaget for avgiftene kunne
bli redusert over tid.
Vi tar også hensyn til at prisøkningen
på råolje har ført til at vi i dag har
en situasjon med høye drivstoffpriser sett i en historisk
sammenheng. Dette vil ramme de som har få alternativer
til bilbruk, f.eks. i distriktene.
Vi har også foreslått redusert
dieselavgift. Det fører til at den delen av kollektivtransporten
som bruker diesel som drivstoff, vil få lite endret konkurransesituasjon
i forhold til privatbilen.
I spørsmålet vises det til
takstøkninger i kollektivtransporten. Fylkeskommunene/Oslo
kommune har ansvaret for å gi tilskudd til drift av lokale
bil- og båtruter, trikk og T-bane inkludert. Staten bidrar
til finansiering gjennom kommuneøkonomiopplegget. I forbindelse
med Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen
i vår ble det vedtatt å legge en rekke øremerkede overføringer
inn under rammetilskuddet. Dette gir kommunene og fylkeskommunene
større rom for lokale prioriteringer.
Jernbanetransporten er statens ansvar. Staten
kjøper tjenester fra NSB, og reisene finner normalt sted
etter NSBs taktsregulativ. Bevilgningene til statlig kjøp
av persontransporttjenester fra NSB er ikke blitt redusert de senere årene.
Det statlige kjøpet omfatter også NSBs
nærtrafikk rundt de store byene. I Oslo/Akershus
er det imidlertid et takstsamarbeid mellom NSBs nærtrafikk
og Stor-Oslo Lokaltrafikk, SL. Endringer i SLs takstsystem, som
er et resultat av lokale prioriteringer, slår følgelig
ut i takstene for NSBs nærtrafikk rundt Oslo. SL opplyser
at de har økt takstene i to omganger i år. NSB
har ingen løpende passasjertellinger i lokaltogene, men
selskapet har så langt ingen indikasjoner på trafikknedgang
i disse togene.
Regjeringen er opptatt av å styrke
kollektivtransporten, særlig i de største byområdene
der miljøproblemene er størst. Jeg varsler i denne
sammenheng tiltak som vegprising og parkeringsrestriksjoner. Ikke
minst vil jeg vise til den satsingen på utbygging av kollektivtransporten som
er varslet i Nasjonal transportplan. Når det gjelder hovedstadsområdet,
vil jeg spesielt vise til Oslopakke 2, som innebærer en
kraftig satsing på utbygging av kollektivtransporten i
det området i årene som kommer. For øvrig
vil jeg også vise til det svar som jeg tidligere i dag
har gitt på spørsmål fra representanten
Vihovde.
Inge Myrvoll (SV): Først må jeg få lov
til å erklære meg dypt uenig med statsråden
når det gjelder det han sa om de historisk høye
drivstoffprisene. I forhold til lønnsnivået i
Norge var de betydelig høyere for 20-30 år sia enn
de er i dag. Ser man internasjonalt på det, har Norge meget
lave drivstoffpriser i forhold til lønnsnivået,
og det må man sammenlikne med. Og etter den reduksjonen som
nå kommer, kommer vi til å ha Europas nest laveste.
Men det statsråden og jeg er enige
om, er: Det fins et potensial på kollektivtrafikk som man
ikke greier å ta ut, bl.a. på grunn av svarteperspillet
mellom stat og fylkeskommune. Staten innfører dieselavgift,
fylkeskommunen skal kompensere den gjennom rammeoverføringene, man
innfører moms, den skal kompenseres av fylkeskommunen,
og så får en en situasjon hvor en anstrengt fylkesøkonomi
fører til at det blir stadig dyrere å kjøre kollektivt,
og folk kommer til å velge bil. Og når vi har en
felles målsetning, må vi få mer offensive
grep fra statsråden for å finne ut hvordan vi
skal nå den felles målsettinga, ikke minst i byområdene.
Vegprising er etter min mening ikke nok.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder de historisk høye
drivstoffpriser, er det også et nominelt spørsmål,
fordi vi er avhengig av å ha en rimelig aksept for det
avgiftsnivået vi til enhver tid tilrettelegger. Det er nok
slik at med de drivstoffprisene vi har nå, tøyer
vi den aksepten svært langt. Det har også ligget
til grunn for Regjeringens vurderinger.
For øvrig er jeg glad for at vi er
enige om målsettingene. Vi har et felles ansvar for å omgjøre
det i praktisk politikk. Når jeg viste til mitt svar på spørsmålet
fra representanten Vihovde, inneholdt det bl.a. at jeg vil se nærmere
på organiseringen av kollektivtransporten for å gjøre
den mer effektiv og for å gjøre den til et bedre
tilbud, slik at vi skal kunne nå en klar målsetting
vi har om å styrke kollektivtransporten på bekostning
av den økte bilbruken.