Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille
følgende spørsmål til den ærede
justisministeren:
«Ifølge et oppslag i Bergens
Tidende 10. oktober 2000 har en somalier med sikringsdom knivstukket
og forsøkt voldta en kvinnelig utleier av hybelen der vedkommende
bodde. Mannen ble ifølge artikkelen anbefalt av en person
som var med på visningen av hybelen, og det viser seg at
denne personen representerte Kriminalomsorg i frihet. Kvinnen ble
ikke gjort oppmerksom på dette, ei heller leietakers betydelige
kriminelle rulleblad.
Vil statsråden endre regelverket,
slik at det pålegges å gi slik informasjon?»
Statsråd Hanne Harlem: Etter min oppfatning bør det ikke
være slik at private huseiere risikerer å bli
et element i en løslatelses- og rehabiliteringsprosess
for personer dømt for alvorlig kriminalitet, uten å vite
om det. På bakgrunn av saken i Bergen har jeg derfor bedt
om en gjennomgang av regelverket og rutinene rundt forholdet frisikring
og taushetsplikt.
Kriminalomsorg i frihet har ansvar for å vurdere
boforhold for personer som skal sikres i frihet. De skal altså klarere
at boligen er egnet for den dømte og om det er elementer
i omgivelsene som tilsier at den dømte ikke burde bo der.
Justisdepartementet har allerede begynt arbeidet
med å revidere retningslinjene for saksbehandlingen, for å unngå at
det som skjedde i Bergen, skal skje igjen. En vei å gå er
primært å benytte offentlige boalternativer. Hvis private
utleieboliger likevel skal benyttes, bør det stilles krav
om at domfelte samtykker i at informasjon om kriminell bakgrunn
blir gitt, eventuelt at domfelte opplyser om det selv. Det bør
da uttrykkelig fremgå av leiekontrakten at huseier er orientert.
Hvis sikringsklienten ikke selv bidrar til at huseier blir orientert,
vil frisikringsopplegget ikke bli godkjent, og det må søkes
etter andre boalternativer. En slik saksbehandling vil gi tilfredsstillende
sluttresultat og fortsatt ha taushetsplikt og personvern som basis.
Et rundskriv om dette vil være klart i løpet av
noen dager.
Til den opplysningen som er fremkommet, om
at vedkommende fra Kriminalomsorg i frihet skal ha anbefalt den
sikringsdømte, vil jeg avslutningsvis bemerke at det så vidt
jeg har brakt på det rene, ikke er riktig at vedkommende
var aktiv i forhold til en anbefaling. Men vedkommendes tilstedeværelse
kan jo selvfølgelig i seg selv ha påvirket vurderingen
av leietakeren. Derfor er det viktig å få iverksatt
disse endringene i retningslinjene for saksbehandlingen.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg ser frem til at dette regelverket blir endret, slik at man nå kan
slippe å oppleve denne typen episoder i fremtiden. Jeg
frykter også at det allerede er inngått en god
del andre leieforhold hvor utleier heller ikke er gjort oppmerksom
på hvilken situasjon han er i. Jeg frykter f.eks. at pedofile
eller andre kriminelle av denne typen, kan ha såkalt sikring
og bolig hos barnefamilier. Jeg håper dette arbeidet nå virkelig
blir iverksatt, for det er på tide at vi tar offeret mer
på alvor enn den kriminelle. Enkelte ganger må vi
la taushetsplikten til fordel for den kriminelle vike for rettspraksis
og rettssikkerheten for landets øvrige innbyggere. Det
håper jeg nå statsråden virkelig setter
fortgang i.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg har ikke så veldig mye å bemerke
til det representanten Nesvik sa. Jeg er enig i at det er viktig å beskytte
offeret, og at det er offeret eller et potensielt offer som er viktigst.
Jeg er helt innstilt på at dette arbeidet skal gå raskt.
Og som jeg sa, varsler vi at et rundskriv med beskjed om endret
rutine skal vært klart i løpet av noen få dager.