Øystein Djupedal (SV): Vi skifter tema. Jeg vil gjerne tillate meg å stille finansministeren følgende spørsmål:

«I valutaforskriften er målet for pengepolitikken å stabilisere norske kroner mot den felles europeiske valutaen. Krona har nå gjennom lang tid vært sterk mot euroen. Til tross for det har sentralbanken satt opp renta flere ganger. Det kan derfor virke som Regjeringa har akseptert at sentralbanken skal ha en friere stilling i utøvelsen av sitt mandat og på den måten kunne endre målene for pengepolitikken.

Aksepterer statsråden at han dermed ikke skal ha innflytelse på rentefastsettelsen til Norges Bank?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Norges Banks virksomhet er regulert av sentralbankloven. Etter sentralbankloven er det Kongen i statsråd som fatter vedtak om kursordningen for kronen. Dagens retningslinjer for pengepolitikken ble trukket opp i valutaforskriften av 6. mai 1994.

Valutaforskriften pålegger Norges Bank å innrette de pengepolitiske virkemidlene mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. Forskriften gir samtidig fleksibilitet i utøvelsen av pengepolitikken ved at det ikke er fastsatt noen sentralkurs for kronen med tilhørende svingningsmarginer og plikt for Norges Bank til å intervenere.

Retningslinjene for pengepolitikken har hele tiden tatt høyde for at valutakursen i perioder kan avvike fra utgangsleiet. Ved vesentlige endringer i valutakursen pålegger retningslinjene Norges Bank å innrette virkemidlene i pengepolitikken med sikte på at valutakursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet.

Norges Bank har i henhold til § 2 i sentralbankloven plikt til å forelegge saker av særlig viktighet for Finansdepartementet før vedtak treffes. Endringer i bankens renter er å betrakte som en sak av særlig viktighet. I loven heter det videre:

«Kongen i statsråd kan treffe vedtak om bankens virksomhet.»

Instruksjonsretten har aldri vært benyttet.

For å oppnå stabilitet i kronekursen fokuserer Norges Bank på de grunnleggende forutsetningene for kursstabilitet. Innrettingen av de pengepolitiske virkemidlene skjer ikke ut fra en vurdering av inflasjonsutsiktene alene, men er basert på en bredere vurdering av konjunktursituasjonen og utsiktene for norsk økonomi.

Det har vært symmetri i virkemiddelbruken i pengepolitikken. I 1999 satte Norges Bank ned renten i en situasjon der kronen var klart svakere enn utgangsleiet, slik det er definert i valutaforskriften. Rentenedsettelsen ble begrunnet ut fra forholdene i norsk økonomi og hensynet til målet om stabilitet i kronekursen over tid. Tilsvarende har Norges Bank i år vurdert det som nødvendig å sette opp renten, selv om kronekursen tidvis har vært noe sterkere enn utgangsleiet. Norges Bank har hittil i år økt sine signalrenter med 1 ½ prosentpoeng, slik at foliorenten nå er 7 pst. Det har samtidig vært renteoppgang internasjonalt. Norges Bank uttaler at tendensen i den økonomiske utviklingen og risikobildet slik banken nå ser det, gjør det like sannsynlig at neste endring i renten vil være en reduksjon som at det blir en økning.

Regjeringen har jevnlig orientert Stortinget om retningslinjene for pengepolitikken og Norges Banks utøvelse av denne. Et flertall i Stortinget har ikke hatt merknader til dette.

Regjeringen ønsker ikke en utvikling framover der sterk etterspørselsvekst i norsk økonomi må dempes av en vedvarende, særnorsk høy rente. Derfor er det så viktig å komme til enighet i Stortinget om et forsvarlig budsjettopplegg for 2001 som ikke øker presset på renten.

Øystein Djupedal (SV): Det er noe som heter at man ikke skal høre på hva man sier, men se på hva man gjør. Det er vel det som er realiteten i denne saken.

Finansministeren lukker øynene og lar egentlig bare sentralbanksjefen operere langt friere enn tidligere sentralbanksjefer har gjort. Sentralbanksjefen har ved alle de renteforhøyelsene som har vært i det siste, lagt vekt på ett forhold framfor andre forhold, og det har vært forholdet til inflasjonen. Begrunnelsen for at han har satt opp renten, senest nå like før statsbudsjettet ble lagt fram, har vært at inflasjonen har blitt høyere. Situasjonen har på en måte vært et slags spill der man håpet at ingen la merke til hva man faktisk gjorde, og at man gjennom praksis over år har etablert et system med en friere sentralbank enn det valutaforskriften sier. Mitt ønske er ikke at vi skal instruere sentralbanksjefen i detalj, men det er klart at det må oppfattes som veldig merkelig. Hvis man går ut fra valutaforskriften, burde renten vært satt ned i Norge, ikke opp, slik som det har vært gjort gjentatte ganger. Det skyldes at den norske kronen er sterk i forhold til euroen.

Min siste utfordring til finansministeren er som følger: Hvis nå budsjettet ikke blir så stramt som finansministeren ønsker, og at man dermed justerer renten, ser han for seg at sentralbanksjefen da vil få et lite ord i øret fra finansministeren?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: I mitt svar viste jeg til at det har vært symmetri i virkemiddelbruken. Tidligere var situasjonen at renten ble satt ned til tross for at kursen avvek noe fra utgangsleiet, mens det altså i år symmetrisk har vært noe annerledes, ved at det har vært situasjoner hvor den har vært satt opp, til tross for dette avviket. Jeg har ikke registrert at representanten Djupedal hadde negative merknader til Norges Banks utøvelse av pengepolitikken da renten ble satt ned til tross for avviket fra utgangsleiet. Jeg går ut fra at representanten Djupedal da er enig i at det må være en symmetri i virkemiddelbruken.

Fra Regjeringens side er det lagt stor vekt på å legge fram et økonomisk opplegg for neste år som ikke bidrar til å øke presset i norsk økonomi, og som ikke bidrar til å øke presset på renten. Jeg er også dypt uenig med de økonomene som i disse dager står fram og sier at det er unge mennesker i Norge som skal ta ansvar for å stramme inn norsk økonomi gjennom en renteøkning. Regjeringen har lagt et opplegg for å unngå økt press på renten. Det mener vi at det bør legges stor vekt på også gjennom Stortingets behandling av budsjettet.