Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Kristin Halvorsen til kirke-, utdannings- og
forskningsministeren, vil bli tatt opp av Helge Bjørnsen.
Helge Bjørnsen (SV): Jeg vil stille kirke-, utdannings- og forskningsministeren
følgende spørsmål:
«I statsbudsjettet for 2000 ble det
anslått at egenandelene i grunnskolen utgjorde ca. 100
mill. kroner. Det er grunn til å anta at en del av egenbetalingen
er i strid med opplæringsloven. Alt tyder på at
egenbetalingen har økt etter departementets forrige undersøkelse.
Vil statsråden ta initiativ til å få en
oppdatert oversikt over egenbetalingen i grunnskolen, og vil statsråden
pålegge kommunene å fjerne all egenbetalingspraksis
som er i strid med opplæringsloven?»
Statsråd Trond Giske: Jeg regner med at representanten fra SV viser
til den undersøkelsen som ble foretatt om egenbetalingene
i grunnskolen for skoleåret 1996-97, og som ble omtalt
i statsbudsjettet for 1998. Undersøkelsen viste at samlet
egenbetaling i grunnskolen utgjorde om lag 93 mill. kr.
Prinsippet i opplæringsloven er at
all grunnskoleopplæring skal være gratis, jf.
opplæringsloven § 2-1. Her står det:
«Kommunen
skal halde elevane i grunnskolen med lære- og lesebøker,
skrive- og teiknemateriell og anna undervisningsmateriell.»
Dette er etter min oppfatning et meget viktig
prinsipp. Regelen har tidligere vært uttalt i grunnskoleloven.
Det har altså ikke skjedd noen endring av regelverket på dette punktet
i forbindelse med ny opplæringslov.
I den undersøkelsen som det her er
referert til, viste det seg at det var svært få skoler
som tok egenbetaling for læremidler og utstyr. Samlet egenbetaling
til disse formålene utgjorde om lag 1,9 mill. kr, noe som
absolutt er 1,9 mill. kr for mye. Selv om flertallet av kommuner og
skoler opplyser at egenbetaling ikke forekommer, var det et lite
antall som oppgav at elevene måtte betale for bl.a. ordbøker
og kalkulatorer. Jeg er av den oppfatning at dette er materiell
og utstyr som skulle være gratis etter loven.
Når det gjelder ekskursjoner, oppgav
81 pst. av kommunene at de tok egenbetaling, og 84 pst. av kommunene tok
egenbetaling i forbindelse med leirskole. Det er bekymringsfullt
at 81 pst. av de kommunene som deltok i undersøkelsen,
tok egenbetaling ved ekskursjoner. Dette er utgifter som kommunene
skal dekke i henhold til opplæringsloven. Ved leirskoleopplæring
er egenbetalingsspørsmålet noe mer komplisert.
Undersøkelsen om egenbetaling i grunnskolen
ble fulgt opp gjennom at statens utdanningskontorer ved utførelse
av sitt tilsyn med skoleeierne skulle følge opp at all
grunnskoleopplæring skal være gratis. Fra departementets
side ble det særskilt påpekt overfor statens utdanningskontorer
at kommunene skal dekke alle utgifter til grunnskoleopplæring,
eksempelvis også utgifter i forbindelse med ekskursjoner.
I undersøkelsen går det fram
at en stor andel av kommunene tar egenbetaling i forbindelse med
leirskole. Kommunene kan ikke ta egenbetaling i forbindelse med undervisningen
ved et leirskoleopphold. Det var ellers lagt til grunn i forarbeidene
til loven at kommunene kan ta betaling for reise, kost og losji
knyttet til et reelt frivillig leirskoleopphold. For at foreldre
og elever ikke skal oppleve et eventuelt tilbud om leirskoleopplæring
som et økonomisk press, må skolen sørge
for at tilbudet blir presentert på en slik måte
at det oppleves som et reelt frivillig tilbud. Videre må leirskoleoppholdet
ha en økonomisk ramme som gjør at alle elever
som ønsker å delta, faktisk får den muligheten.
Om kommunen kan ta egenbetaling, eventuelt hvor mye, vil måtte
bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering
av det enkelte tilfellet.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet
for 2001 å innlemme det øremerkede tilskuddet
til leirskoleopplæring i rammetilskuddet til kommunene.
Dette er bl.a. gjort med bakgrunn i at læreplanen etter
Reform 97 legger vekt på å benytte flere ute-
og friluftsaktiviteter innenfor rammene av den vanlige undervisningen.
Det øremerkede statstilskuddet har medvirket til å holde
oppe en forestilling om at kommunene må gi et tilbud om
leirskoleopphold. Intensjonene i loven er at det skal være
opp til de lokale prioriteringer å velge hvilke ute- og
friluftsaktiviteter som passer best. Noen ganger kan det være
leirskole, i andre tilfelle andre aktiviteter. Det vil også bidra
til å dempe betalingspresset i forbindelse med leirskole.
Det er svært bekymringsfullt at flere
kommuner tar egenbetaling i forbindelse med grunnskoleopplæring.
Jeg vil se nærmere på om det er behov for å gjennomføre
en ny undersøkelse om foreldrebetaling i grunnskolen for å se
om de tiltakene departementet har iverksatt, er tilstrekkelige.
Helge Bjørnsen (SV): Jeg er for så vidt fornøyd
med at statsråden vil se nærmere på spørsmålet.
Jeg hadde vært mer fornøyd om statsråden
hadde sagt at problemet skulle løses.
Det er slik at når det gjelder inneværende års
budsjett, sier KS at det mangler ca. 2 milliarder kr
for at kommunene skal være i samme situasjon som i fjor,
som altså er en underskuddssituasjon. I den kommunen jeg
kommer fra, Stange kommune, har vi gjort en slik undersøkelse, og
det viser seg at hver elev gir et tilskudd til Stange kommune i
størrelsesordenen ca. 100 kr i måneden.
Vi har en ny læreplan. Det er ekskursjoner og prosjekter som
det er nødvendig å gjennomføre for å fullføre
læreplanen. Det greier vi ikke. Jeg lurer på om
statsråden gjør seg noen refleksjoner om hvor
mye mer penger kommunesektoren trenger for at de skal kunne prioritere
denne oppgaven, som jo nødvendigvis ligger et stykke ned
på prioriteringslistene.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens
møte er nå omme. Presidenten vil imidlertid foreslå at
vi fortsetter forhandlingene inntil dagens kart er ferdigbehandlet. – Det
er vedtatt.
Statsråd Trond Giske: Jeg deler fullt ut representanten Bjørnsens
syn på at kommuneøkonomien selvsagt er avgjørende
for hva slags egenbetalingspress man får i skolen. Derfor
har vi lagt fram et statsbudsjett hvor kommuneøkonomien
er prioritert, hvor overføringene til kommunene øker
kraftig, og som jeg også håper fører
til at skolen blir høyere prioritert. Men det er en del
av lokaldemokratiet at hver enkelt kommune selv bestemmer hvor mye
de bruker av sin økonomi til skole og helse, og også i
hvor stor grad en del av de inntektsmulighetene kommunene har, brukes
og benyttes fullt ut. Men selvsagt skal alle kommuner forholde seg
til det lovverket vi har, og loven er veldig klar i forhold til
egenbetaling i grunnskolen. Grunnskolen skal være gratis,
den skal være tilgjengelig for alle, og jeg akter å følge
det opp, både gjennom å påse at lovene
følges, og ved å se på behovet for en
gjennomgang av egenbetalingene, men også i framtiden sørge
for en enda bedre kommuneøkonomi.
Presidenten: Vi går nå tilbake
til spørsmål 16.