Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer
vil møte til muntlig spørretime:
– statsråd Sylvia Brustad
– statsråd Guri Ingebrigtsen
– statsråd Karita Bekkemellem
Orheim
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes reise seg. – Det er da
registrert.
Vi starter med første hovedspørsmål,
fra representanten Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov å stille
et spørsmål til sosialministeren.
Vi har de senere år sett en meget
bekymringsfull utvikling når det gjelder økninger
i utbetalinger av uførepensjoner og uføretrygd.
Da er det man får seg en viss overraskelse når
man leser VG fra de tre siste dagene. Under overskriften «Uføretrygd
til salgs» vises det til at en rekke personer fra det
pakistanske miljøet i særdeleshet kjøper
seg langtidssykemeldinger, sykemeldinger og uføretrygder.
Da blir spørsmålet mitt til sosialministeren:
Hva ønsker sosialministeren nå å gjøre
slik at vi får ryddet opp i denne problemstillingen, og
slik at det kan bli ryddet opp i det som kommer fram i disse artiklene?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg vil si at jeg er like bekymret som representanten
når det gjelder de sakene som er kommet fram. Saken som
er omtalt i avisen, er anmeldt. Jeg kan derfor ikke gå inn
i den konkrete saken. Så vidt jeg kjenner til, er det første
gangen at man har mistanke om organisert misbruk av trygdens midler
i Norge. Vi har allerede satt Rikstrygdeverket i gang med å gå gjennom
hva slags kontrollrutiner man har. Finner vi svikt i dem, vil vi
gjøre de tiltakene som er nødvendige, for at slikt
ikke skal skje.
Harald T. Nesvik (Frp): Sosialministeren sier at det er første
gang man avdekker denne form for organisert virksomhet. Da vil jeg
referere til det som trygdedirektøren sier:
«Trygdedirektør
Høybråten opplyser at Rikstrygdeverket først
fikk tips om forholdene for tre til fire år siden.»
Det er jo underlig at man ikke har klart å komme lenger
enn at disse tingene kommer på banen i dag, tre til fire år
etter. Hvis dette har vært en holdning og en ordning
i det pakistanske miljøet – det vises også til marokkanere – vil
jeg si at jeg begynner å bli veldig bekymret,
særlig med tanke på de summene dette vil dreie
seg om, for det vises til at det blir hevdet fra det pakistanske
miljøet at kjøp og salg av uførepensjon
kan gjelde flere hundre mennesker. Da er spørsmålet
mitt til sosialministeren: Vil nå sosialministeren få en
gjennomgang av disse sakene, slik at vi kan få rettet opp
i dette og stoppet utbetalingene til de personene som urettmessig
tilegner seg norske skattepenger og leverer dem i Pakistan?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Siden saken er anmeldt til politiet, er jo
det en måte å få en gjennomgang på av den
kriminalitet som måtte ha foregått. Folk som har
fått uførepensjon urettmessig, skal selvfølgelig
ikke fortsette å få det.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jan Simonsen.
Jan Simonsen (Frp): Ærede dirigent! De personene som har kjøpt
uføretrygd, og som sannsynligvis er av pakistansk eller
marokkansk opprinnelse, har altså som det nettopp nå ble
sagt av sosialministeren, begått en straffbar og kriminell
handling. Vil sosialministeren ta dette opp med justisministeren
for å se om det er mulig å innføre en
regel som sier at de personene som måtte være
av utenlandsk opprinnelse og utenlandske statsborgere, automatisk
blir utvist fra Norge dersom de blir tatt for denne typen kriminalitet?
Presidenten: Presidenten antar at det var presidenten hr.
Simonsen henvendte seg til.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Uansett nasjonalitet vil disse sakene bli
forfulgt. Jeg synes ikke vi skal lage et lovverk som retter seg
spesielt mot utenlandske statsborgere utover det vi har.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Are Næss (KrF): Jeg har et spørsmål til
sosialministeren.
Regjeringen sier i budsjettproposisjonen at
den vil føre en restriktiv rusmiddelpolitikk og begrense
totalkonsumet av alkohol, men foreslår å redusere
brennevinsavgiften med 17,5 pst. Finansministeren sier
at det samtidig settes inn alkoholforebyggende tiltak, men i budsjettforslaget
reduserer Regjeringen bevilgningen både til forebygging
og behandling av rusmiddelskader. Hvordan vil statsråden
oppnå redusert forbruk og dermed reduserte skader av alkohol
når hun reduserer avgiftene og dermed prisene og samtidig
vil kutte på budsjettet både til forebygging og
behandling? Hvor blir det da av de samtidige alkoholforebyggende
tiltak som skulle settes inn?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når det gjelder prispolitikken i
forbindelse med alkohol, er vi nødt til å erkjenne
at vi lever i en verden med åpne grenser. Vi ser at økningen
i alkoholkonsumet i Norge er sterkt knyttet til innsmuglet brennevin.
Det vi ønsker å oppnå med å sette prisene
noe ned, er at den omsetningen som foregår, skal foregå på lovlig
måte innenfor Vinmonopolets rammer, der vi har sterk kontroll
med hvem som kjøper alkohol.
Når det gjelder forebygging, har vi
gitt betydelig økte frie midler til kommunene, der forebyggingen
må skje. All vår kunnskap om forebygging tilsier
at forebyggingen må skje der folk befinner seg, nemlig
i kommunene.
Are Næss (KrF): Jeg er enig i at forebygging i kommunene er
en god idé. Men problemet er bare det at ca. 12 mill. kr
er forsvunnet fra budsjettet mens sosialministeren har flyttet pengene
til kommunebudsjettet.
Å konkurrere med smugling kan man jo aldri.
Men for å komme tilbake til behandling, er det en rekke
idealistiske organisasjoner som gjør en stor innsats for
de rusmiddelskadete. Partileder Thorbjørn Jagland omtalte
på Arbeiderpartiets landsmøte disse organisasjonene
som å være opptatt av sin spesielle terapi eller
behandlingsmetode, ofte i konkurranse med andre. Synes statsråden
det er en rett beskrivelse av den frivillige innsatsen for de rusmiddelskadete,
og hvordan mener statsråden situasjonen hadde vært
for rusmiddelmisbrukere i Norge uten de frivillige organisasjonenes
innsats?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Behandlingen av rusmiddelmisbrukere i Norge
uten frivillig innsats hadde vært betydelig dårligere
enn den er med.
Når det refereres til hva Jagland
sa på Arbeiderpartiets landsmøte, merket jeg meg
bare at jeg har forstått ham annerledes enn representanten
Næss har. Det jeg hørte, var nemlig at hele omsorgen,
både den frivillige og den offentlige, ofte er styrt av
ulike ideologier og ulik tenking som ikke er vitenskapsbasert. Jeg
tror kanskje det er på tide at vi ser nøyere på hele
omsorgen, og det kommer vi til å gjøre.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jon Lilletun.
Jon Lilletun (KrF): Eg vil gjerne følgje opp representanten
Næss" spørsmål. Dersom ein går
ut frå at analysen om at lågare prisar er nødvendig,
skulle vere riktig, og ein seier at ein skal ha meir førebygging,
meiner då statsråden at det blir meir førebygging
av å skjere ned på tilskotet til dei frivillige
organisasjonane som driv førebyggjande arbeid? Det er det
første spørsmålet.
Det andre er: Ser sosialministeren det som
problematisk at det er mange organisasjonar som på idealistisk grunnlag
faktisk ynskjer å gjere ein jobb her, slik ein kan få inntrykk
av? For det som Jagland heilt klart sa, var at dette ofte skjedde
i konkurranse med andre, bl.a. det offentlege. Er det slik at Arbeidarpartiet
ser det som eit problem?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det problemet som sosialministeren ser, er
at vi har en omsorg for rusmiddelmisbrukere som er ganske vanskelig å få oversikt
over. At det foregår konkurranse mellom ulike ideologier,
mellom det offentlige og det private og mellom private, tror jeg
er hevet over tvil. Derfor er det også at jeg sier at jeg ønsker å få en
bedre oversikt over dette feltet.
Presidenten: Ola D. Gløtvold – til
oppfølgingsspørsmål.
Ola D. Gløtvold (Sp): Sosialministeren startet med å si
at «vi lever i en verden med åpne grenser»,
og det kan jo være et interessant utgangspunkt for en debatt
omkring rus og rusproblem. Men jeg skal la den ligge nå. Jeg
vil bare vise til at den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige
jo har økt forebyggingsbudsjettene betraktelig når
prisene på alkohol er senket. Jeg synes det er merkelig
at ikke det samme har skjedd her, for ved at vi senker prisene nå,
blir tilgjengeligheten større.
Rusmiddeldirektoratet er omorganisert, og de
midlene skulle brukes aktivt ute. Jeg vil be om at sosialministeren redegjør
litt for hvordan man har kanalisert de midlene, for det skal jo
ikke skje bare gjennom frie midler til kommunene. Jeg ber også om
at det sies litt om hvor mye av de frie midlene Regjeringen har
kalkulert med skal gå til forebygging ute i kommunene,
for jeg tror at når vi kommer til summen av frie midler
og alle de oppgaver som skal løses innenfor den posten,
er det en mankopost.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når det gjelder å redegjøre
eksakt for hvordan midlene følges ut til de ulike kompetansesentrene
som Rusmiddeldirektoratet nå er desentralisert til, vil
jeg be om å få lov å komme tilbake til
det i en redegjørelse for representanten, siden det krever
en betydelig grad av nøyaktighet som jeg ikke innehar uten å ha
hatt anledning til å forberede meg.
Når det gjelder hvordan midlene føres
til kommunene, er det faktisk slik at en del av de midlene som har
vært knyttet opp og øremerket til rusforebygging,
fortsatt går til kommunene, men nå uten øremerking.
Jeg er av den klare oppfatning at kommunene er i stand til å ta
det ansvar som de er pålagt i loven, for å følge
opp forebygging, og de gjøres bedre i stand til dette gjennom
at midlene er overført på den måten.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov å stille
et spørsmål til sosialministeren – og
jeg skal ikke spørre om hennes tvilsomme politiske fortid
som vi har fått brettet ut de siste dagene, men om noe
som angår ganske mange.
Uføre og alderspensjonister har særlige
kostnader knyttet til det faktum å bli eldre og det å være
ufør. Det har å gjøre med ekstrakostnader
ved sykdom, ved egenandeler, ved transport osv. I skattesystemet
vårt har vi et særfradrag for uførepensjonister
og alderspensjonister som skal kompensere for dette. Regjeringen ønsker
ikke å lønnsjustere dette særfradraget
i det budsjettforslaget Stortinget skal behandle, og gjør
dermed en innsparing på 85 mill. kr overfor denne
gruppen. Hva er sosialministerens begrunnelse for at dette er en
god politikk?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når det gjelder den gruppen som vi
nå snakker om, nemlig alderspensjonister og uførepensjonister
som har særskilte sykdommer, er det viktigste for meg at
vi faktisk hadde et trygdeoppgjør der det i år
var enighet mellom organisasjonene og staten. At de da ikke klarte å finne
dekning for også å heve særfradraget,
må mer ses i lys av det.
Ansgar Gabrielsen (H): Så det er et faktum at det at denne
yrkesgruppen har fått en pensjonsutvikling som er tilnærmet
på nivå med det vi andre har fått, altså skal innebære
og være argumentet for at man ikke skal lønnsjustere
særfradraget som skal kompensere for de utgiftene som også har
steget. Jeg ser imidlertid dette som en videreføring av
det jeg antar er Arbeiderpartiets langsiktige siktemål,
nemlig å avvikle særfradraget for uføre
og alderspensjonister, som jo en del i Arbeiderpartiet tidligere
har tatt til orde for.
Mitt siste spørsmål til statsråden
er: Mener denne sosialministeren at denne ordningen bør
avvikles, eller bør den fortsette å bare fases
ut, slik som statsråden nå argumenterer for? Eller
bør den følge alminnelig kostnads- og lønnsutvikling
for de 800 000-900 000 dette angår?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg har, som det fremgår av statsbudsjettet,
ikke lagt opp til at denne ordningen skal bort. Når jeg
i mitt første svar sa at jeg ikke fant dekning for det,
er det også fordi at særlig for denne gruppen
er det interessant at vi har en budsjettbalanse som er slik at renten
ikke går opp. De vil rammes betydelig mer av det, og da
er det viktig for meg at vi fører en ryddig politikk her
i landet.
Ansgar Gabrielsen (H): Det var et svar.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Erna Solberg.
Erna Solberg (H): Jeg tror sosialministeren tar feil hvis hun
tror at minstepensjonistene eller pensjonister i det hele tatt rammes
av at renten går opp.
Men det var ikke mitt spørsmål,
jeg hadde et oppfølgingsspørsmål, men
til kommunalministeren om samme tema, nemlig det faktum, det som
har vært politikken i de senere årene – og
hvor Høyre og Arbeiderpartiet faktisk har vært
enige – at når man skal gå på ordninger
for eldre, uføre og pensjonister, har man skullet
være målrettet for å nå frem.
Og den mest målrettede ordningen for dem som har det vanskeligst,
er ordningen med bostøtte. I den ordningen med bostøtte
fjerner Regjeringen det tillegget som minstepensjonister pluss 30 pst.
av pensjonistene, altså de pensjonister og uføre
som har under 115 000 kr, får for å klare
strømutgiftene sine, samtidig som Regjeringen øker
elavgiften – og det går rykter om at det kommer
et forlik hvor man øker elavgiften overfor husholdningene
enda mer. Kan kommunalministeren forklare dette i det perspektiv å ha
en målrettet hjelp til de eldre?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg syns det er viktig at vi har en rettferdig
og målrettet politikk overfor alle, uansett hvilken alder
en er i. Noe av problemet med bostøtta, slik den har fungert
fram til nå, er at f.eks. barnefamilier og enslige forsørgere
med svært høye boutgifter, f.eks. i denne byen,
ikke har hatt mulighet til å nyte godt av ordninga med
bostøtte. Derfor har Regjeringa foreslått at den
legges om på flere måter. Den ene er at vi øker
boutgiftstaket med 5 000 kr opp til 55 000 kr.
Det betyr at det er mulig å få mer fra bostøtta,
men vi stiller krav om noe jeg mener er selvfølgelig, nemlig
at en bør ha høye boutgifter og lav inntekt for å få noe.
Det betyr at vi i tillegg til eldre, hvor mange selvfølgelig
fortsatt vil få bostøtte, også åpner
for at enslige forsørgere og barnefamilier med høye
boutgifter nå får av bostøtta. Det mener
jeg faktisk er en forbedring av den ordninga. For øvrig
ligger dette nå til budsjettbehandling her i huset. Utover
det har jeg ikke lyst å gi ytterligere kommentarer om det.
Presidenten: Jan Petersen – til oppfølgingsspørsmål.
Jan Petersen (H): Det var sosialministerens svar som krevde
oppfølging.
Ansgar Gabrielsen stilte spørsmål
om særfradragets fremtid. Sosialministeren besvarte det
med å snakke om neste års budsjett. Men spørsmålet
var: Hva er sosialministerens målsetting med særfradraget?
Da gjentar jeg spørsmålet: Hva er det?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Hensikten med særfradraget er å bidra
til å redusere kostnadene for syke pensjonister, enten
de er uføre- eller alderspensjonister. Som jeg sa, har
jeg ikke i budsjettet vist at jeg ønsker å ta
bort ordningen, og heller ikke på noen annen måte.
Så det var bare for å si at der jeg har tatt opp
dette, har jeg i hvert fall ikke vist at vi har tenkt å fjerne
særfradraget.
Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.
Harald T. Nesvik (Frp): Sosialministeren viste i sitt første
svar her i dag bl.a. til trygdeoppgjøret i mai. Da må jeg
bare undre meg, for gjennom en rekke år har både
arbeiderpartiregjeringene og den avgåtte sentrumsregjeringen
underregulert grunnbeløpet i folketrygden i forhold til
lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Når man i
tillegg skal ramme særfradraget, er spørsmålet
mitt til sosialministeren: Er det den bevisste linjen til Arbeiderpartiet som
en har kunnet se gjennom en rekke år, å hindre
at pensjonistene i dette landet skal ha den samme utviklingen i
kjøpekraft som vi andre har?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når vi valgte ikke å underregulere,
men derimot overregulere G i vår, var det nettopp for å unngå den
utviklingen som Nesvik beskriver.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Lodve Solholm (Frp): Mitt spørsmål går
til kommunal- og regionalministeren.
Under overskrifta «Vil sperre inne «asylsnyltere»» fortel
Dagsavisen i går at Norsk Folkehjelp vil ha ei ordning
der vi kan ta vekk asylantar som ikkje oppfører seg slik
som folk flest bør gjere. Det blir sagt at desse «bør kunne
pågripes av politiet og holdes til søknaden deres
er blitt ferdigbehandlet. Det bør finnes ordninger for å holde
disse vekk fra samfunnet» osv.
Framstegspartiet fremma eit forslag i vår
om at så skulle vere tilfellet. Fleirtalet i komiteen sa
at det ikkje var naudsynt, for ein hadde nok reglar. Mitt spørsmål
til statsråden blir då: Er statsråden
einig med Norsk Folkehjelp og Framstegspartiet, eller står
statsråden på synet til fleirtalet i justiskomiteen
frå juni månad?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg tar veldig alvorlig på den situasjonen
vi nå ser rundt om i deler av landet ved enkelte mottak,
der et mindretall av våre asylsøkere dessverre
begår kriminelle handlinger – noen av dem også svært
alvorlige. Det må være helt klart at den slags
ikke skal aksepteres. Derfor har Regjeringa fra 1. juli i år
innført det vi kaller hurtigprosedyrer ved behandling av
den type saker. Da er det slik at hvis en er siktet, anmeldt eller
dømt for en kriminell handling, skal en altså omfattes av
den saksbehandlinga. En tas ut av den ordinære behandlinga,
og saken skal behandles i løpet av veldig få uker.
Så skal vedkommende, dersom det er riktig, sendes ut så fort
som overhodet mulig. Jeg mener vi er nødt til å gjøre
det på den måten, slik at ikke et lite mindretall
skal få lov til å ødelegge for det store
flertallet som kommer hit til landet, som trenger hjelp, og som
oppfører seg på en skikkelig måte.
Lodve Solholm (Frp): Vi er jo einig i at eit lite mindretal
ikkje skal få øydelegge for eit stort fleirtal,
men det må jo vere mogleg å kunne ta frå dei
fridomen til søknaden er blitt behandla, slik Norsk Folkehjelp
her seier. Då blir mitt oppfølgingsspørsmål:
Dersom statsråden ikkje lukkast med sin hurtigdomstol,
vil statsråden då kome tilbake med forslag til
Stortinget i tråd med det Norsk Folkehjelp ønskjer,
og i tråd med det som Framstegspartiet fremma, og som blei
behandla i juni månad her i Stortinget, så vi
kan gjere det slik at ikkje eit mindretal øydelegg for
eit stort fleirtal som er her, og på den måten
innfri dei krava som m.a. Norsk Folkehjelp har, som driv ein del
asylmottak, om at desse menneska blir haldne vekke frå samfunnet
elles? Vil statsråden kome tilbake til Stortinget med eit
lovforslag som gjer at vi kan ha høve til å gripe
desse og halde dei vekke frå samfunnet?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg ønsker å gjøre
alt som står i min makt for at vi skal lykkes med å behandle
den type saker så raskt som overhodet mulig, og derved
også få sendt de som åpenbart skal ut
av landet, ut så fort som overhodet mulig. Jeg har i går
og i dag også hatt samtaler med justisministeren. Vi kommer
umiddelbart til å sette oss ned sammen for å se
om rutiner, praksis, lov og regelverk, fungerer som det skal, eller
om det ikke gjør det. Jeg tror det er ting som kanskje
kan gjøres enda bedre. Så vil vi komme tilbake
med det. Men dette kommer vi til å gå igjennom
meget raskt.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Odd
Einar Dørum.
Odd Einar Dørum (V): Jeg vil først gi statsråden
ros for å ha opptrådt på en aktiv måte
når det gjelder å gjennomføre hurtigprosedyrene.
Jeg syns også det er svært positivt at hun gir
uttrykk for at man vil se på hvordan ting fungerer. Det
er jo ofte slik at det ikke alltid fungerer som en skulle ønske.
Så jeg gir ros for det initiativet. Jeg ønsker
bare en bekreftelse på at når statsråden
gjennomgår dette, så vil grunnleggende rettssikkerhetsbetraktninger
bli opprettholdt.
Statsråd Sylvia Brustad: Det kan jeg svare ja på.
Presidenten: Carl I. Hagen – til oppfølgingsspørsmål.
Carl I. Hagen (Frp): I dagens Dagsavisen sier stortingsrepresentant
Astrid Marie Nistad fra Arbeiderpartiet følgende:
«Hvis
en asylsøker blir siktet for flere kriminelle forhold og
politiet mener de sitter på sikre bevis, bør søkeren
kunne utvises før søknaden er ferdigbehandlet.»
Er statsråden enig med sin stortingsrepresentant
i dette, og er statsråden enig i at Regjeringen hittil
har vært altfor slapp, bl.a. ved å gå imot
forslag fra Fremskrittspartiet som effektivt – hvis de
hadde vært vedtatt – ville ha hindret falske asylsøkere
fra å begå kriminalitet med base i et norsk asylmottak?
Hvor mange ganger skal vi fortsatt være vitne til at Regjeringen
snakker, snakker, snakker, snakker? Når kan vi konkret
forvente handling i form av direktiver til politi og de som driver
asylmottak, om å sørge for at personer det er
stor grunn til å mistenke for å begå kriminalitet,
stoppes i å gjøre dette?
Statsråd Sylvia Brustad: Denne regjeringa gjør mer enn å snakke.
Vi har handlet, og vi kommer til å handle, og det håper
jeg også Carl I. Hagen har merket seg gjennom det svaret
jeg har gitt i denne spørretimen. Jeg mener at
Regjeringa i denne saken heller ikke har vært slapp i forhold
til hva vi har sagt, og hva vi faktisk har gjort, og vi kommer til å følge
det videre opp.
Når det så gjelder spørsmålet
som dreier seg om å sende folk som er siktet, ut av landet
før de har fått behandlet saken, ville det i så fall
være brudd på den utlendingsloven som
Stortinget har vedtatt, det ville i så fall være brudd
på internasjonale regler og konvensjoner vi har sluttet
oss til. Men jeg mener at denne typen saker må behandles
så hurtig som overhodet mulig – i løpet
av noen få uker. Jeg vil også vurdere om de personer
som det her er snakk om, som har begått alvorlige kriminelle
handlinger, også bør tas vare på et sted,
i stedet for bare fortsatt å sitte i mottak, slik situasjonen
er nå.
Presidenten: Vi går videre med hovedspørsmål – Magnhild
Meltveit Kleppa.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål går til
kommunal- og regionalministeren.
I desse dagar sit fortvila folkevalde frå ulike
parti i kommunar og fylkeskommunar og ser på korleis dei
skal redusera det tilbodet ein har i dag, for å få utgifter
og inntekter til å gå i hop. Det går
ut over barn og unge, det handlar om skulenedleggingar, kutt i fritidstiltak,
kutt overfor grupper som har behov for støttekontakt og
anna oppfølging, det går ut over tilbod for eldre,
det går ut over ettervernstiltak for rusmiddelmisbrukarar,
osv. Får statsråden dei same meldingane som kommunalkomiteen får,
og dei same meldingane som media no skriv om, og tek ho dette innover
seg? Er ho like nøgd med Regjeringa sitt opplegg for kommunesektoren
i 2001 som ho var for seks veker sidan, då budsjettet vart
lagt fram?
Statsråd Sylvia Brustad: Ja, jeg er stolt av det kommuneopplegget Regjeringa
har foreslått for neste år, som betyr ca. 5 milliarder
kr mer i forhold til det som ble sagt i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen.
Jeg er også stolt av at vi både for inneværende år
og for neste år har gått inn med kompensasjon
i forhold til den nye arbeidstidsavtalen for lærere og
i forhold til ferie for neste år med 3,4 milliarder kr.
Dette er et betydelig løft for kommunesektoren.
Så vet jeg at situasjonen i flere
kommuner er vanskelig. Nettopp derfor var det viktig å få et
ordentlig kommuneopplegg på plass. Jeg er også veldig
klar over at vi ikke greier å løse alle utfordringer
i alle kommuner fra ett år til et annet. Men jeg mener
at dette er et veldig viktig bidrag i absolutt riktig retning. Og
så vet jeg at det akkurat nå pågår
forhandlinger, og jeg kan ikke si noe mer enn det jeg nå sier,
i forhold til det.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er interessant at kommunalministeren gjennom
forhandlingar ynskjer å betra situasjonen i kommunesektoren.
I Senterpartiet meiner vi at det no er påvist både
at det er behov for midlar i 2001, og at det er eit behov for å ta
ein gjeldssituasjon i kommunane meir på alvor. Den er verre
enn vi var klar over, det har Kommunenes Sentralforbund og Regjeringa
no i fellesskap påvist. Senterpartiet ynskjer å ta eit
medansvar der.
No har Arbeidarpartiet hatt sitt landsmøte
sidan sist. Eg reknar med at kommunalministeren òg der
fekk meldingar frå ordførarar i eige parti som
ikkje berre har behov for eit skritt i rett retning, men som har
behov for at inntektene neste år går utover dei
lovpålagde utgiftene.
Statsråd Sylvia Brustad: Fordi det akkurat nå foregår
forhandlinger også om dette, har jeg ikke lyst til å gi noen
ytterligere kommentarer her og nå.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Olav Gunnar
Ballo.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har et tilleggsspørsmål til
sosialministeren i forbindelse med den problemstillingen som Meltveit
Kleppa tok opp.
Meltveit Kleppa var inne på at det
i Regjeringens forslag til budsjett også har vært
kutt i ettervernstilbudet til kommunene. Jeg merket meg at sosialministeren
sa at hun hadde tillit til at kommunene ville kunne følge
opp de ulike tiltakene på en forsvarlig måte.
Men det er jo rimelig å spørre hvordan det skal
være mulig når man kutter i de bevilgningene
som skal sikre tilbudene. Vi har sett at egenandelene øker
med 4,5 pst., samtidig som man reduserer eksempelvis alkoholavgifter.
Og flere politikere her i Stortinget, vil jeg tro, har fått
melding bl.a. fra Stavanger, der det på grunn av kutt i
ettervernstilbudet er snakk om å legge ned et slikt tilbud
fordi man ikke vil kunne videreføre det. Det gjaldt bl.a.
behandling av metadonmisbrukere. Jeg vil spørre sosialministeren
ut fra det: Hvordan tenker sosialministeren seg at kommunene skal
kunne følge opp ettervernet når man i budsjettet skriver
at øremerkede tilskudd til kommunerelaterte prosjekter
i førstelinjetjenesten og til ettervernstiltak i kommunene
kuttes?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg har for så vidt svart på dette
spørsmålet tidligere i dag. Det er altså slik
at jeg har økt de frie midler til kommunene, slik at de
kan ha mulighet til å gjøre enkelte valg.
Når det gjelder de legemiddelassisterte
behandlingstiltakene her i landet, er det så vidt jeg kjenner
til, ikke kuttet i dem.
Presidenten: Jorunn Ringstad – til oppfølgingsspørsmål.
Jorunn Ringstad (Sp): I svaret på Magnhild Meltveit Kleppa
sitt hovudspørsmål sa kommunal- og regionalministeren
at ho var stolt over kommuneopplegget for neste år – stolt
fordi det var nokre kroner meir enn det hadde vore.
Ser ikkje kommunal- og regionalministeren at
summen som kommunane får til rådvelde, må stå i
forhold til dei oppgåvene som skal løysast? Er
kommunal- og regionalministeren stolt over det som no skjer rundt
om i kommunane, at grendeskular blir nedlagde, at fritidstilbod
til ungdom blir borte, og at ein heil del andre velferdstiltak blir
borte på grunn av dei tronge økonomiske rammene som
kommunane har? Er kommunal- og regionalministeren stolt over det
som skjer?
Statsråd Sylvia Brustad: Det jeg har sagt, er at det ligger et betydelig
løft inne for kommunesektoren for neste år, og
beløpene er representanten godt kjent med.
Jeg har heller aldri underslått at
jeg vet at mange kommuner er i en vanskelig situasjon. Derfor var
det viktig å få på plass ikke bare noen
kroner, vi økte faktisk med ganske mye mer i forhold til
det vi sa i vår da vi behandlet kommuneopplegget for neste år.
5 milliarder kr pluss er mye penger. En kompensasjon på 3,4
milliarder kr i pluss til lærere og ferie er også svært
mye penger. Til det siste vil jeg si: Det er første gang
på ti år at en regjering har gått inn
med en kompensasjon i forhold til et oppgjør når
det gjelder forhandlinger. Sist gang var i 1990. Da gikk daværende
regjering inn med 80 mill. kr. Denne regjeringa har for
inneværende år gått inn med 1,4 milliarder
kr til lærere og ferie, og vi foreslår for neste år
3,4 milliarder kr utover de 5 milliarder kr. Det er jeg faktisk
stolt av.
Som jeg også sa i stad: Jeg vet at
det nå foregår forhandlinger. Jeg har derfor ikke
lyst til å kommentere ytterligere utover det.
Presidenten: Presidenten er noe i tvil om vi nå begir oss
ut i en budsjettbehandling, men tar allikevel sjansen på å slippe
til hr. Kvassheim til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V): Kommunal- og regionalministeren er stolt over
at det er full kompensasjon når det gjelder læreroppgjøret.
Jeg antar at alle stortingsrepresentanter nå får
haugevis av brev fra kommuner som mener at det ikke er full kompensasjon.
Blant dem som skriver til oss og ber om hjelp, er kommuner med arbeiderpartistyre.
Vil statsråden medvirke til at det
blir en gjennomgang av dette med sikte på å få avklart
hvor store avvik det er mellom løftet om full kompensasjon
og det som faktisk er lagt inn i budsjettet, og som nå fører
til at en i mange kommuner må redusere skoletilbud og barnehagetilbud?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg har aldri sagt at det er full kompensasjon
for hele læreroppgjøret. Det jeg har sagt, er
at det er full kompensasjon i forhold til arbeidstidsavtalen, krone
for krone.
Jeg minner igjen om at det er første
gangen på ti år at en regjering har gått
inn med noe som helst. Vi har altså foreslått
3,4 milliarder kr for neste år.
Presidenten: Johan J. Jakobsen – til
oppfølgingsspørsmål.
Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg er litt overrasket over at statsråden
ikke tar den sterke kritikken fra Kommune-Norge innover seg. Jeg
går ut fra at statsråden mottar de samme reaksjoner
som vi i Senterpartiet gjør.
Regjeringen har sagt at den legger vekt på fordelingspolitikken.
Etter min oppfatning gjelder dette definitivt ikke kommunesektoren.
Da tenker jeg på det faktum at Arbeiderpartiet sammen med
Høyre har vedtatt at den såkalte Rattsø-kompensasjonen
skal avvikles. Jeg vil understreke at det vedtak som er gjort ikke
gjelder neste års budsjett.
Når statsråden nå har
fått dokumentert hvilke dramatiske konsekvenser dette får – jeg
kan nevne at for Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag
vil det ikke være tilstrekkelig å legge ned den
kommunale administrasjonen for å kompensere for dette bortfallet
når ordningen er gjennomført – når
en altså har fått disse dramatiske tall på bordet
og en ser den skjeve fordelingen, ikke minst i distriktskommunene,
kan Arbeiderpartiet tenke seg å revurdere den beslutning
som er tatt, nemlig at den såkalte Rattsø-kompensasjonen
skal avvikles?
Statsråd Sylvia Brustad: Selvfølgelig snakker jeg med ordførere,
ordførere fra alle partier, og selvfølgelig snakker
jeg med Kommunenes Sentralforbund,. Jeg vet at det er ulike meldinger
om hvordan situasjonen er i Kommune-Norge, og jeg vet også veldig
godt at den er veldig forskjellig. Jeg har aldri prøvd å gi
inntrykk av at det i de fleste kommuner er en kjempegod situasjon.
Jeg mener allikevel at det som er foreslått for neste år,
er et betydelig løft, og absolutt et skritt i riktig retning.
Så trur jeg at vi alle må erkjenne at vi ikke
greier å løse alle de utfordringene som kommunesektoren
står overfor, i løpet av ett eneste år.
Når det gjelder det som er foreslått
fra 2002, er det for meg viktig å si at den viktigste forklaringa
på ulikheter i tjenestetilbud kommunene imellom, er at
de skyldes inntektssystemet. Da er spørsmålet:
Ønsker vi å gjøre noe med det, eller ønsker
vi ikke å gjøre noe med det? Det står
selvfølgelig ikke i motstrid til at vi også i årene
framover selvfølgelig er nødt til å gi
enda mer penger til kommunesektoren for å oppnå de
mål som også Stortinget har sluttet seg til. Jeg
mener at hvis vi ønsker å få til en mer
rettferdig fordeling mellom kommunene, er det viktig at vi gjør
noe med inntektssystemet. Det skal altså gjelde fra 2002.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ågot Valle (SV): Jeg har et spørsmål til
barne- og familieministeren.
Nok en gang er det slått alarm rundt
rettsvernet til mindreårige enslige asylsøkere.
De kommer hit til landet med mange sorter traumer. Mange av dem
har hatt krigsopplevelser. Bare det å komme til et land
uten å ha trygge voksenpersoner å forholde seg
til, er et traume i seg sjøl.
SV har gang på gang etterlyst skikkelig
hjelp til disse ungene og ungdommene. Vi har etterlyst at barnevernet må komme
inn på en langt bedre måte enn de gjør
i dag, og at barnevernet faktisk må varsles hver gang en
mindreårig asylsøker kommer til et mottak. Vi
vet at mottakene overhodet ikke har den kompetansen som trengs for å hjelpe
disse barna. Jeg vet at Redd Barna har tatt til orde for at asylmottak
for disse ungene skal gjøres om til barnevernsinstitusjoner.
Mitt spørsmål er: Hva vil
barne- og familieministeren nå gjøre for å sikre
at disse ungene får skikkelig og god hjelp?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg si at det problemet
som representanten Ågot Valle tar opp, tar denne regjeringen meget
alvorlig. Vi er opptatt av at vi skal ha en meget målrettet
styrket innsats mot denne gruppen, og jeg vil vise til det arbeidet
som kommunalministeren gjør. Hun har ansvaret for denne
gruppen, og i løpet av meget kort tid vil det bli lagt
fram en egen stortingsmelding om dette.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet
og forslaget fra Røde Kors om å gjøre
om mottakene til barnevernsinstitusjoner, mener jeg personlig at
det ikke er noen god løsning. Jeg mener at vi først
er nødt til å legge til rette for å få disse
barna integrert i kommunene. Det vil være det riktige og
det beste for disse barna.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret og venter på den
oppfølgingen.
Jeg har et oppfølgingsspørsmål
til kommunal- og regionalministeren.
Flere av disse barna som ikke har fått
hjelp, er rett og slett forsvunnet fra asylmottaket. Jeg har bl.a.
lest at to russiske gutter har forsvunnet fra et asylmottak i Moelv. En
behøver ikke ha så mye fantasi for å skjønne
at disse er et lett bytte for folk som vil rekruttere dem til en
eller annen form for kriminalitet. Jeg leser også med stor
bekymring at dersom unge som uteblir fra asylmottak, uteblir i mer
enn to-tre dager, slettes de i systemet. Og da spør jeg
statsråden: Går sånt an? Går
det an å ta så lettvint på situasjonen
for disse barna? Bør det ikke være et system som
fanger dem opp (presidenten klubber), som leter dem opp (presidenten
klubber igjen) når de forsvinner fra asylmottakene?
Presidenten: Presidenten vil minne representanten om
taletidsbegrensningen.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er også bekymret for situasjonen
til enslige mindreårige i mottak, og vi kommer til å komme
tilbake med en rekke forslag for å gjøre situasjonen
bedre når vi kommer til Stortinget med meldinga i løpet
av desember.
Når det gjelder spørsmålet
om de som forsvinner fra mottak, er det veldig vanskelig, for det
er ikke slik at vi kan stenge døra og låse folk
inne på mottakene, folk har bevegelsesfrihet. Det er veldig
vanskelig å kontrollere alle som etter hvert forsvinner – av
ulike grunner og med ulike motiver, det hører også med
til historien. Men jeg ønsker å ta et initiativ
til, spesielt når det gjelder barna, å gå gjennom
hva som skjer med dem og rutinene i forhold til det, så til
det kan jeg svare et ja.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Erna Solberg.
Erna Solberg (H): Spørsmålet om enslige asylsøkere har
vært tatt opp flere ganger i den ordinære spørretimen, bl.a.
knyttet til at verge- og støttefunksjonene ikke fungerer
i det hele tatt.
I den forbindelse har Høyre også skrevet
brev til statsråden og bedt om at man ikke venter til den
varslede stortingsmeldingen med å finne frem til tiltak,
for vi er nå midt oppe i en budsjettprosess hvor rammene
for neste år legges – og hva bør dette
eventuelt legges inn under? Vi har bedt statsråden om å lette
på sløret i forhold til hvilke tiltak man har
tenkt å fremme i desember, slik at noe av dette eventuelt
kan innarbeides av Stortinget innenfor budsjettet, så man
ikke er nødt til å vente minst et halvt år
før tiltak som eventuelt krever økonomiske uttellinger, kommer.
Mitt spørsmål til statsråden er om hun
er villig til å gi Stortinget et arbeidsgrunnlag nå de
nærmeste ukene for å gjøre noe med enslige
asylsøkere ved å komme frem med noen av de tiltakene
som det er varslet at man vil lansere i Stortinget i desember. Hvis
man skal ha de enslige asylsøkernes interesser på topp,
bør dette komme nå.
Statsråd Sylvia Brustad: Som representanten Solberg sjølv
sa, har hun skrevet brev, og det brevet skal representanten Solberg
få svar på på en skikkelig måte.
Det jeg tror er det aller viktigste nå når
det gjelder enslige mindreårige, er å få de
snaut 500 barn og ungdommer som nå sitter i mottak, ut
fra mottakene og bosatt i kommunene hurtigst mulig. Regjeringa har,
som representanten er godt kjent med, foreslått å øke
integreringstilskuddet fra 300 000 kr til 365 000
kr pr. person for neste år. Jeg håper at det blir
flertall for det, og jeg tror det er et veldig viktig bidrag. Det
Regjeringa også har signalisert, er at vi ønsker å foreslå en
ny bosettingsmodell som går ut på at kommunene
i hvert enkelt fylke seg imellom må bli enige om fordelingen
av det antallet flyktninger som hvert år må bosettes
i kommunene. I sum tror jeg dette kan føre til at vi får
dem bosatt fortere enn det som nå er tilfellet, og jeg
vil appellere til alle kommuner rundt om i landet: Hvis de bare
hadde tatt imot ett barn hver, en ungdom hver, før jul,
hadde vi greid å få bosatt de snaut 500 som nå sitter
i mottak. Det ville ha vært den beste julegaven jeg kan
se for meg.
Presidenten: May-Helen Molvær Grimstad – til
oppfølgingsspørsmål
May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg har eit tilleggsspørsmål
til barne- og familieministeren. Dette blir også eit tema
i den ordinære spørjetimen, eg har eit spørsmål
der også.
Ein snakkar her om desse borna som er på asylmottak, og
at Redd Barna har meldt det inn som bekymringssak. Barnevernslova
gjeld alle born i Noreg, og dette er born utan foreldre, dei kjem
kanskje i lag med sysken heilt nede i fireårsalderen. Dei
bor på asylmottak, der dei i dag ikkje blir fanga opp.
Vil barne- og familieministeren, som har ansvar for barnevernet,
kome med nokon konkrete tiltak for å sikre seg at barnevernet
går inn og ser kva hjelp desse borna treng? Vi kan ikkje
vente på ei stortingsmelding som kjem i desember, som etter
lang tid skal tre i kreft. Dette er ei problemstilling som har vore oppe
med jamne mellomrom. Vil barne- og familieministeren gjere noko
umiddelbart for å gripe fatt i dette?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det er ingen tvil om at barns situasjon, uavhengig
av deres bakgrunn eller på hvilken måte de kommer
hit til landet, er et anliggende for Regjeringen og for meg som
statsråd. Nå er det slik at situasjonen for disse
barna tilligger kommunalministeren, og jeg kan forsikre representanten
om at kommunalministeren og barne- og familieministeren har et utmerket
samarbeid, og vi har jobbet meget tett i forhold til den meldingen
som nå snart bli lagt fram.
Jeg ber om forståelse for det svaret
som kommunalministeren gav, og at vi er opptatt av at Stortinget
skal få presentert et helhetlig og godt opplegg på en
egnet måte. Jeg vil også støtte opp om
den oppfordringen som kommunalministeren nå nettopp kom
med, at hvis alle kommunene tar imot ett av disse barna, har vi
faktisk fått gjort mye med og kanskje løst situasjonen.
Jeg tror ikke at løsningen for mange av disse barna er
en barnevernsinstitusjon. Det disse barna har behov for, er trygge
og gode omsorgstilbud og ikke at vi fra statens side nødvendigvis
skal oppbevare dem på en institusjon.
Presidenten: Det blir et oppfølgingsspørsmål
til – Olav Gunnar Ballo.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har et tilleggsspørsmål til
kommunalministeren angående Regjeringens flyktning- og
asylpolitikk.
I et innslag i NRK Nordnytt for få dager
siden kunne man høre om en familie i Pasvik i Finnmark.
Mannen var nylig blitt enkemann og hadde et ønske om å få besøk
av barnas besteforeldre fra Sri Lanka. Så får
han svar fra Utlendingsdirektoratet om at det ikke er
mulig dersom besteforeldrene kommer sammen. Den ene må reise
først, og reise tilbake før den andre vil kunne
reise. Det er altså ikke lenger mulig i Norge i dag å få besøk
av sine besteforeldre for en del som på helt lovlig grunnlag
oppholder seg i Norge og har fått permanent oppholdstillatelse,
fordi man tror at hvis de kommer til Norge, så vil de kanskje ikke
reise tilbake.
Jeg vil spørre kommunalministeren
om hun er enig i den typen politikk overfor personer fra andre land
som på helt legalt vis bare skal på besøk
til Norge for så å dra tilbake, eller om kommunalministeren
tvert imot vil ta fatt i dette og få gjort noe med det.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan ikke kommentere den enkeltsaken. Det
er klart at det ikke er slik at det er umulig å få besøk
av sine slektninger fra andre land, men det må gjøres
en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, i hver enkelt sak.
Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan kommentere akkurat
den spesielle saken her og nå.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille et spørsmål
til kommunal- og regionalministeren.
Vi har nettopp hatt en runde om mennesker vi
ikke ønsker å ha i Norge, selv om vi skal følge
rettsregler når vi rydder opp i det. Mitt spørsmål
handler om mennesker vi bør ønske å ha.
Det er jo slik i norsk økonomi i dag at vi har mange velferdsoppgaver
vi ikke får løst. Vi vet at det er mange verdiskapingsoppgaver
vi ikke får løst. I et tidligere spørretimespørsmål
hvor statsråden og jeg hadde en runde som gikk på studenter
under utdanning, hadde jeg inntrykk av at Regjeringen var innstilt
på å se på en oppmykning av reglene.
La oss ha som utgangspunkt at vi setter norgesrekord
i å få flest mulig uføre i arbeid, at
arbeidsgiverne setter norgesrekord i å ansette dem som
ikke er toppeffektive. Min påstand er at likevel vil vi
mangle arbeidstakere.
Mitt spørsmål er: Vil Regjeringen
komme Venstre og de andre sentrumspartiene i møte og søke
et samarbeid om en ordnet form for arbeidsinnvandring, hvor vi tar
inn arbeidskraft som vi vet at vi trenger innenfor omsorgsyrkene,
innenfor viktige verdiskapingsyrker som IT-bransjen og på andre
områder, og behandle dette på en slik måte
at vi kan få dette tilskuddet her i landet?
Statsråd Sylvia Brustad: Svaret er ja. Regjeringa er innstilt på å gå nøye
gjennom regelverket for arbeidsinnvandring.
Jeg tror representanten Dørum har
rett i at sjøl om vi får de som i dag er arbeidsledige,
i jobb, om vi får minsket antall uføretrygdede,
om vi får de som jobber deltid, til å jobbe heltid – alle
de tingene som jeg tror de fleste er enige om er viktig – så vil
det nok innenfor enkelte yrker fortsatt være behov for å få inn
mer arbeidskraft fra andre land. Derfor har Regjeringa satt ned
en arbeidsgruppe som nå går igjennom dette, for å se
om det bør gjøres endringer i regelverket, når
det gjelder praktiseringa av det, eller rutiner. Vi jobber med den
saken så fort som det overhodet er mulig, og vi er innstilt
på å komme tilbake til Stortinget i forbindelse
med det i løpet av noen få måneder.
Odd Einar Dørum (V): Jeg konstaterer at i disse spørsmålene
har Regjeringen valgt en linje som ligger nærmere Venstre
og de andre sentrumspartiene enn Fremskrittspartiet. Det synes jeg
er gledelig.
Jeg håper Regjeringen kommer tilbake
med et opplegg som er konjukturuavhengig, som er sosialt skikkelig,
og som gjør at vi kan få mennesker inn i landet.
Jeg vil gjerne understreke at jeg tror dette også vil gi
Norge en berikelse. I en verden hvor vi har en global økonomi, hvor
vi ønsker at folk her i landet, våre egne borgere, skal
kunne dra ut, tror jeg den holdning statsråden nå gir uttrykk
for, også gir en slik flerkulturell berikelse. Så jeg er
tilfreds med svaret.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til sosialministeren.
Vi har en eksplosjon i antall uføretrygdede,
inklusive de som kjøper seg uførepensjon og flytter
til utlandet. Vi har en stor økning i antall førtidspensjonister.
Det blir en mindre og mindre yrkesaktiv del av befolkningen som skal
betale for kalaset. Når uførepensjonister eller
trygdede ønsker å arbeide, blir de fratatt all
inntekt over 1 G – det blir reduksjon i pensjonen
deres. Hvis de har kapitalinntekter, får de beholde alt.
Dette gjelder for alle inntil de fyller 70 år. Etter fylte
70 år kan de tjene så mye de vil. Det gjelder
alle grupper.
Kan sosialministeren tenke seg å gjøre
noe for å få en del av de folkene som har fått
uføretrygd, og som kanskje er i stand til å jobbe,
ut i arbeid igjen ved å oppheve ordningen med at de får
reduksjon i den inntekten de tjener over 1 G før
fylte 67 år? Det er engang slik at en rekke mennesker som
kanskje hadde behov for trygd, kan bli bedre etter hvert. Kan sosialministeren
tenke seg å se på dette?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg er enig med representanten Bastesen i at
disse spørsmålene er alvorlige og gir grunn til
at en går nøye inn på dem. Det er for
så vidt i ferd med å skje. Som representanten
sikkert er orientert om, har Sandman-utvalget gått nøye
igjennom hele uføretrygdproblematikken og lagd
en rekke forslag som nå er ute på høring.
Jeg er helt enig i at det nok er en del mennesker som trenger uføretrygd
når den blir innvilget, men der sykdomsbildet og livet
endrer seg slik at det blir lettere å komme seg i arbeid,
og de vil vi imøtekomme.
Når det gjelder avkorting i forhold
til pensjoner, er det Regjeringens oppfatning at det skal lønne
seg å arbeide. Det må vi se opp mot det forslaget
representanten Bastesen nå stiller. Men det hele blir altså tatt
opp og drøftet i Sandman-utvalgets innstilling, som jeg
vil komme tilbake til Stortinget med.
Steinar Bastesen (TF): Det som skjer i dag, er jo at folk mister all
motivasjon til å arbeide når de mister arbeidsinntekten
utover 1 G. Det er ingen som vil arbeide for å betale inn
i statskassen utover det de må.
Det jeg frykter for når Samordningsutvalget
er ferdig med sin innstilling, er at også de over 70 år
blir likestilt med dem som er under 70 år, for det er den
typiske formen for politikk som vanligvis gir seg utslag når
slike utvalg er ferdig. Kan statsråden forsikre meg om
at dette ikke blir resultatet, altså at de som har rett
til å tjene så mye de vil når de er over
70 år, ikke blir likestilt med dem som er under 70 år?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg skal ikke forskuttere hva jeg kommer tilbake
til Stortinget med, men jeg kan forsikre om at det skal bli gode
ordninger som jeg tror også representanten Bastesen kan
være vel tilfreds med.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Randi Karlstrøm (KrF): Jeg har et spørsmål til
barne- og familieministeren.
Bondevik-regjeringa fulgte oppfordringa fra
bl.a. fire stortingspolitikere i Finnmark om å ta mer tak
i samfunnsspørsmål knyttet til prostituerte fra
Nordvest-Russland og de samfunnsproblemene det har skapt i Bygde-Finnmark.
Flere departement var sammen om å ønske seg mer
kvalitativ kunnskap om dette, bl.a. har daværende justisminister
Odd Einar Dørum poengtert at dette var veldig viktig. Det
ble satt av penger og to gode søknader produsert med deltakelse
fra forskningsmiljøet i Finnmark ble sendt inn. Da den
ene søkeren trakk seg, avsluttet Stoltenberg-regjeringa
hele prosessen og forklarte at dette nå skulle dekkes av
Forskningsrådet, og at de ikke fant det hensiktsmessig å fortsette
en god prosess.
Søknaden som var kommet inn, ble nå omtalt
som dårlig, og ministeren kom i skade for kollektivt å sverte forskningsmiljøet
i Finnmark på bakgrunn av at et Oslo-institutt hadde trukket
seg som medansvarlig. Man henviste dermed (presidenten klubber)
søkerne til Forskningsrådet. Problemet
var at Forskningsrådet først siste arbeidsdag
(presidenten klubber igjen) før søknadsfristen gikk
ut, var klar over at denne typen søknader skulle vurderes.
Er det på denne måten Barne- og familiedepartementet
vil prioritere forskningen på dette emnet?
Presidenten: Presidenten vil påpeke at
det må være mulig å stille spørsmål
innenfor den gitte tidsramme.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg ta veldig klart avstand
fra den framstillingen som representanten har gitt av denne saken.
Regjeringen er opptatt av at vi skal få gjort noe med prostitusjonsproblematikken
i Finnmark. Grunnen til at departementet og jeg ikke syntes det
var riktig å gi tilslutning nettopp til det konkrete prosjektet,
var en klar anbefaling fra Universitetet i Oslo om at fagligheten
i prosjektet ikke var god nok. Da syntes jeg det var ansvarlig og
fornuftig heller å gå en ny runde, få andre
aktører inn, framfor å bruke skattebetalernes
penger på en måte som kanskje gjorde at vi ikke
oppnådde det vi var ute etter.
Randi Karlstrøm (KrF): Selv om Institutt for kriminologi
trakk seg, var det fortsatt part i de søknadene som ville kjøre
prosessen videre. Jeg vil da spørre: Har ministeren oversikt
over om det foreligger noen søknader til Forskningsrådet
når det gjelder dette emnet? Og hvis det foreligger noen
søknader, er det noen søknader fra Nord-Norge?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det signalet som har gått meget klart
ut fra Barne- og familiedepartementet, er at vi ønsker
gode søknader. Så skal jeg love at vi også skal
finne midler til den type tiltak som representanten etterspør.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Trond Helleland (H): Mitt spørsmål går
også til barne- og familieministeren.
I vår ble Arbeiderpartiet, Høyre
og sentrum enige om en opptrapping av statstilskuddet til barnehager
for å gi bl.a. private barnehager et tryggere økonomisk
fundament og om mulig redusere foreldrebetalingen. På Arbeiderpartiets landsmøte
gikk statsråden høyt på banen og lovet
også gratis korttidstilbud i barnehagene for barn mellom
tre og fem år. Fagre løfter har vi hørt
før fra Arbeiderpartiet. Derfor er skuffelsen stor over årets
budsjettforslag. Statstilskuddet øker, men konjunkturavgift,
lønnsøkning og foreslått tjenestemoms
gjør at barnehagene, og spesielt de private, kommer dårligere
ut neste år enn de gjør i år. Vi i Høyre
har foreslått 275 mill. kr i statstilskudd utover Regjeringens
forslag, en økning på 5 pst. Hvordan
skal Arbeiderpartiet få til lavere foreldrebetaling, som
statsministeren, partilederen og barne- og familieministeren alle
lover, når de ikke engang klarer å få det
til i det budsjettforslaget som de nå har lagt fram for
Stortinget?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg vise til den meget
gode historien Arbeiderpartiet har når det gjelder barne-
og familiepolitikken. Jeg tror nok også vi må ta
med oss i virkelighetsbildet at det skjedde noe for et par år
siden her i landet når det gjaldt barnehagesektoren, og
det var at vi fikk innført en kontantstøtte som
satte en effektiv stopper for barnehageutbyggingen i en del kommuner.
Nå er det slik at også Høyre
har vært med på å behandle den stortingsmeldingen
som Regjeringen jobber ut fra når det gjelder barnehagepolitikken
her i landet framover. Men jeg har lyst til å si – og
dette vet representanten Trond Helleland utmerket – at
i det svaret som har gått til Høyres stortingsgruppe
fra Finansdepartementet 2. oktober, hvis jeg ikke husker helt feil,
sier finansministeren tydelig, og det er gjentatte ganger uttalt
også, at vi legger inn en full kompensasjon for konjunkturavgiften
på barnehager. Summen er 44 mill. kr. Så det må være
helt klart.
Når det gjelder Høyres offensive
holdning til barnehager, har den faktisk kommet nå i det
alternative budsjettet som Høyre har lagt fram. Vi har
vært enig i de opptrappinger som vi la til grunn gjennom
behandlingen av stortingsmeldingen, og jeg vil si at en av utfordringene
i barnehagepolitikken framover vil jo være at
vi klarer å få med oss kommunene til å stå for
denne utbyggingen. Det er slik at det er ikke staten selv som skal
bygge barnehager, det må være et samspill mellom
private aktører og mellom kommunene.
Jeg har sagt meget klart, og vil også utfordre
Høyre på det, at jeg mener at vi er nødt
til å ha en kommunal utbyggingsplikt på plass,
og vi er nødt til å få en lovfesting på linje
med skolefritidsordningen. Holder ikke det, er i hvert fall jeg
veldig klar for å vurdere andre og sterkere virkemidler
og lurer på om Høyre er det samme.
Trond Helleland (H): Høyre er villig til å vurdere sterkere
virkemidler, men det er et virkemiddel som virker spesielt godt – og
det vet statsråden også – og det er økt
statsstøtte. Det er der en får målrettet
midlene til barnehagene direkte. Det er økning
i statsstøtten for neste år på budsjettet,
men den blir spist opp av tjenestemoms og av konjunkturavgift. Jeg
skal ikke ta noen lang debatt om det, men det er klart at konjunkturavgiften
også slår ut negativt. Det har Private Barnehagers
Landsforbund klart vist.
Statsrådens rådgiver har
i Dagens Næringsliv fortvilet forsøkt å si
at det kanskje blir lavere foreldrebetaling neste år med
dette opplegget. Min påstand er at foreldrebetalingen vil øke
neste år som en følge av det dårlige barnehagebudsjettet
Arbeiderpartiet har lagt fram. Kan statsråden love norske
foreldre at barnehagebetalingen vil gå ned neste år
som en følge av hennes budsjett?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg ta meget sterk avstand
fra den påstanden som representanten Trond Helleland her
prøver å komme med. For det første er
det slik at vi legger inn en full kompensasjon i forhold til konjunkturavgiften
på 44 mill. kr. For det andre har denne regjeringen, som
den første regjeringen på mange år, lagt
inn full priskompensasjon. Satsen for barn under seks år
vil gi en økning på 6,3 pst., mens økningen for
gruppen over tre år blir på 4,3 pst. Jeg regner
med at også Høyre skjønner at dette faktisk
er en styrking og en økning som vi har fått til
for første gang på svært mange år.
Så er det selvfølgelig en utfordring å klare å få ned foreldrebetalingen,
for vi er helt avhengig av at kommunene ikke lar denne økningen
i statstilskuddet gå inn i det store sluket som vi faktisk
har eksempler på ute i Kommune-Norge.
Da er mitt svar: Ja, vi skal følge
opp det Stortinget har sagt gjennom en kommunal utbyggingsplikt
og gjennom en generell lovfesting som Stortinget har vedtatt. Hvis ikke
det går, skal Regjeringen komme tilbake igjen med sterkere
virkemidler.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er nå omme, og vi går over til den ordinære
spørretimen.