Stortinget - Møte onsdag den 15. november 2000 kl. 10

Dato: 15.11.2000

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 11

John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

«Normaltariffen for spesialister betaler 450 kroner for en brokkoperasjon, mens sykehusenes poliklinikker får cirka 7 400 kroner for det samme kirurgiske inngrepet.

Hva er grunnen til den store forskjellen i refusjon for samme utførte behandling, henholdsvis ved et offentlig sykehus og hos en privat spesialist?»

Statsråd Tore Tønne: Det er flere grunner til at refusjonstakstene for ett og samme kirurgiske inngrep vil være forskjellige i normaltariffen for praktiserende leger og i sykehusenes DRG-takstsystem. Refusjonen ved offentlige sykehus er basert på beregninger av gjennomsnittlig kostnad ved inngrepet, der både inneliggende og polikliniske pasienter inngår i pasientgrunnlaget. Normaltariffen for spesialister derimot er et resultat av de årlige forhandlingene mellom Lægeforeningen, Kommunenes Sentralforbund og staten. Dette takstsystemet gir dermed også uttrykk for partenes egne prioriteringer ved fordelingen av forhandlingsresultatet på ulike takster. I tillegg til rent helsepolitiske hensyn vil også hensynet til en rimelig inntektsutvikling for de ulike spesialistgruppene bli vektlagt i en slik sammenheng.

Jeg er imidlertid svært opptatt av at privatpraktiserende spesialister i operative fag representerer et betydelig uutnyttet potensial når det gjelder å bidra til å redusere sykehusenes ventelister og for øvrig effektivisere pasientbehandlingen. Det eksemplet representanten Alvheim refererer til, er en god illustrasjon på at spesialister utenfor sykehus i for liten grad stimuleres til å operere gjennom takstsystemet slik det praktiseres i dag.

Jeg har derfor satt i gang et arbeid med sikte på at private spesialister med driftsavtale skal kunne omfattes av takstene som inngår i den innsatsstyrte finansiering der de inngår et samarbeid med offentlige sykehus om å operere bl.a. pasienter fra sykehusenes ventelister. Refusjonen vil i så fall tilfalle fylkeskommunen, eller eieren, som må inngå avtale med spesialisten om kjøp av disse tjenestene.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret, som jeg fant særdeles positivt og forståelsesfullt.

En av hovedhensiktene med å etablere driftsavtale med private spesialister var jo nettopp å utnytte deres behandlingskapasitet og den totale kirurgiske kapasitet i landet. I fjor endret man takstene for kataraktoperasjoner ved de private klinikkene. Det har gitt særdeles god effekt, og ventelistene er betydelig redusert.

Kan helseministeren – det har han for så vidt svart på – tenke seg å endre også de kirurgiske takstene for andre typer operasjoner som kan utføres i private klinikker og av private spesialister for å utnytte den totale kapasiteten? Jeg oppfattet helseministerens svar slik at dette var man nå i ferd med å legge til rette for. Men kan han si noe mer konkret i forhold til dette med innbetaling til fylkeskommunen og tilbakebetaling til spesialistene med driftsavtale?

Statsråd Tore Tønne: Det eksemplet representanten Alvheim viser til, kataraktoperasjoner, er jo nettopp et uttrykk for hva man kan gjøre også på andre områder. Jeg kan igjen bekrefte at vi arbeider med å få det til i større utstrekning også innenfor f.eks. øre-nese-halsområdet og det området som var utgangspunktet for representanten Alvheims spørsmål. Mer konkret om selve takstsystemet har jeg ikke lyst til å være nå, annet enn å si at det vil jo tas utgangspunkt i de etablerte DRG-satser for sykehusene. Det er de som blir lagt til grunn for refusjon til de sykehuseiere som da må inngå avtaler gjennom sykehusene med de aktuelle spesialister. Men jeg vil ikke gå nærmere inn på hvordan de takstene skal videreføres i de avtalene som inngås. Det må nødvendigvis bli ledd i avtaler mellom det enkelte sykehus eller sykehuseier og spesialistene.