Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg må få stille samferdselsministeren
et spørsmål til, i en annen sak:
«Jernbaneverket ruster opp og investerer
170 mill. kroner i jernbanestrekninger hvor NSB har lagt ned eller skal
legge ned togdriften. Dette har store likhetstrekk med Vegdirektoratets «Veier
til Ingensteds».
Når har statsråden tenkt å ta
tak i og rette opp den skakkjørte samferdselsplanleggingen
som foregår?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg går ut fra at representanten
Nistad sikter til de tiltak som er gjort, og gjøres på Arendalsbanen
og Meråkerbanen.
Arendalsbanen ble elektrifisert i perioden
1992-1995 etter vedtak i Stortinget. Banen ble åpnet for
elektrisk drift i juni 1995. Totalkostnad for opprustningen av banen
var 70 mill. kr. Bakgrunnen for at togtrafikken på banen
nå er innstilt, er lokførermangelen i NSB. Dette
er et midlertidig tiltak. Regjeringen mener imidlertid at spørsmålet
om persontrafikk på Arendalsbanen bør vurderes
i løpet av 2001, i forbindelse med forhandling mellom Samferdselsdepartementet
og NSB BA om ny rammeavtale om kjøp av persontransporttjenester
for perioden 2002-2005.
For å ivareta sikkerheten på Meråkerbanen
ble det i 1998 iverksatt sville- og skinnebytte på linjen.
Prosjektet hadde også som mål å tilrettelegge
for 22,5 tonns aksellast for godstrafikken. Dette er vedlikeholdstiltak
som er kostnadsberegnet til 98 mill. kr. Godstrafikken på linjen er økende;
i dag går det 32 godstog i uken. Videre planlegger NSB å gjenoppta
persontrafikken på linjen fra 7. januar 2001, med de
nyinnkjøpte dieselkrengetogsettene BM 92. Videre er NSB
i samtaler med involverte parter i Norge og Sverige for å se
på muligheten av å opprette en pendel mellom Østersund,
Trondheim og Oppdal.
Samferdselsplanleggingen kan forbedres, ikke
minst lokførermangelen viser det. Jeg er imidlertid opptatt
av ikke bare å skyte på planleggerne, valg av
prosjekter og bevilgningsnivå er i siste instans et politisk
ansvar.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret.
Jeg er i hvert fall glad for at Jernbaneverket
kan tallfeste de beløpene de bruker på strekninger
til ingen steder. Det var litt verre da jeg spurte Vegdirektoratet,
de hadde ikke tall på alt de hadde bygd til ingen steder.
Så det var i hvert fall en forbedring.
Nå sier altså statsråden
at han vurderer å åpne de nedlagte strekningene
igjen, han kaller det midlertidig nedleggelse. Og da har jeg lyst
til å spørre statsråden: Finnes det i
det hele tatt noen baner i Norge som har vært midlertidig
nedlagt, og som har kommet i drift igjen? Jeg tror ikke at disse
vil komme i drift igjen, da skal et stort under skje. Kan ikke heller
statsråden åpne for at vi kan få private
aktører, eller konkurranseutsette en del baner, slik at
vi kan få andre aktører? Jeg er klar over at han
i Nasjonal transportplan åpner for dette på godstrafikk, men
er det ikke også mulig at man kan gjøre dette
på persontransport?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er ikke kjent med om man her historisk
sett kan peke på eksempler der man har innstilt togtrafikk
og gjenopptatt den. Men så kan jeg heller ikke peke på en
historisk parallell til at man midlertidig har måttet innstille
togtrafikk på grunn av lokførermangel. Det er
det som er denne situasjonens innhold og basis. Og som jeg sa i
mitt hovedsvar, på Meråkerbanen planlegger
man å gjenoppta persontrafikken i januar. Det forutsetter
jo at man fortsetter å planlegge. For øvrig vil
det være ressurssituasjonen som er avgjørende
for hvorvidt det er mulig.
Angående spørsmålet
om andre aktører har vi sagt at også der hvor
NSB ikke trafikkerer når det gjelder persontrafikk, vil
det være mulighet for andre aktører. Det var,
som kjent, basis for vurderingene rundt «Timetoget» på Bratsbergbanen
i sin tid.
For øvrig er det ikke riktig at man
her ikke kunne tallfeste «Veier til Ingensteds».
Det var mer et definisjonsspørsmål, der jeg nok
ikke gikk inn i de resonnementer som representanten Nistad knyttet
til dette.