Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille justisministeren følgende
spørsmål:
«Man har registrert fra flere medieoppslag
at påklagde saker rundt påståtte seksuelle
overgrep er blitt rotet bort, eller at tidsfrister for klager ikke
er blitt overholdt av politiet og politijurister. Sakene henlegges
av Riksadvokaten som følge av dette.
Synes statsråden denne type saker
blir tilstrekkelig korrekt behandlet, og hva vil hun gjøre
overfor de tjenestemenn som ikke følger «rettssikkerhetsrutinene»?»
Statsråd Hanne Harlem: Det er selvfølgelig ikke akseptabelt
at saker rotes bort, eller at tidsfrister ikke overholdes av politi
og påtalemyndighet. Likevel vil jeg innledningsvis få si
at jeg ikke har noen grunn til å tro at påtalemyndighetens
behandling av straffesaker gjennomgående ikke er betryggende.
Likevel hender det unntaksvis at feil blir begått. Derfor
er det innarbeidet ordninger med klageadgang og mulighet for omgjøring
av beslutninger. Kan en feil føres tilbake til klanderverdige
forhold hos den enkelte ansvarlige saksbehandler, tilligger det
den enkelte foresatte eller institusjonsleder i påtalemyndigheten å sørge
for adekvate personalpolitiske tiltak, om nødvendig med
disiplinære forføyninger.
Spørsmålet fra representanten
Stang berører den påtalemessige behandling av
klager over avgjørelser tatt av påtalemyndigheten
i konkrete straffesaker. Dette er et område som hører
inn under påtalemyndigheten ledet av Riksadvokaten.
Jeg har vært i kontakt med Riksadvokaten,
som bl.a. har opplyst at riksadvokatembetet har lagt til grunn at
det etter straffeprosessloven gjelder en absolutt frist på tre måneder
for omgjøring av et påtalevedtak til ugunst for siktede.
Fristen regnes fra den dag beslutningen ble tatt. Denne forståelsen
er kommet til uttrykk allerede i et rundskriv som Riksadvokaten
sendte ut i 1996.
Videre har Riksadvokaten uttalt overfor meg:
«Riksadvokaten
beklager at svikt hos påtalemyndigheten flere ganger har
medført at klageretten er blitt illusorisk ved at overordnet
påtalemyndighet har mottatt saken etter at omgjøringsfristen
er utløpt. Ved brev av 23. oktober til alle politimestre
og statsadvokater har riksadvokaten innskjerpet fristregelen. Betydningen
av å ha gode rutiner i disse sakene har også tidligere
vært understreket herfra.»
Etter at spørsmålet kom opp
i media, er forståelsen av straffeprosessloven på dette
punkt også blitt vurdert av Justisdepartementets lovavdeling.
Lovavdelingen antar for sin del at gjeldende lovgivning ikke er
til hinder for å realitetsbehandle en klage som er fremsatt
innen tremånedersfristen, selv om klagen først
kommer frem til overordnet påtalemyndighet etter utløpet
av denne fristen. Også professor Johs. Andenæs
gir i siste utgave av «Norsk Straffeprosess»,
som nettopp er utkommet, uttrykk for at omgjøring i klageinstansen
kan skje etter utløpet av tremånedersfristen.
På denne bakgrunn vil jeg ta initiativ
til en avklaring. Jeg vil med det første sende på høring
forslag til en mulig lovendring. Gjennom høringen vil vi
få belyst de kryssende interesser som ligger bak klageordningen
og regelen om vern for siktede mot omgjøring av henleggelser. Med
dette opplegget kan et forslag til lovendring bli satt frem tidsnok
til at Stortinget kan få behandlet det i vårsesjonen.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg
må si at det siste var jeg veldig fornøyd med,
at hun signaliserte at hun vil komme tilbake med en egen sak på området – det
trengs.
Innledningsvis hadde jeg på følelsen
at statsråden bagatelliserte lite grann rundt dette. Det
er ikke unntaksvis at slike saker dukker opp. Det er for mange av
dem etter min mening. Slurv eller rot hos påtalemyndigheten
kan ikke medføre at en klage på en henlagt straffesak
ikke kan behandles. Det virker etter mitt syn urimelig at feil begått
av en statsadvokat fører til at fornærmede ikke
får behandlet en klage når klagen er fremsatt
i rett tid. Regelverket er nok ikke helt klart når man
avviser en klage ved å bruke straffeprosessloven § 75,
som setter en absolutt sperre mot omgjøring. Derimot åpner
man i § 59 a i samme lov for at henleggelsen kan
omgjøres.
Mitt spørsmål til statsråden
er: Vil statsråden rydde opp i disse motsetningene slik
at loven tar mer hensyn til den fornærmede part?
Statsråd Hanne Harlem: Det var ikke min mening å bagatellisere
at saker rotes bort eller ikke behandles på den måten
de skal. En sak som behandles slik, er en sak for mye. Det er det
ingen tvil om.
Det er nettopp fordi jeg har sett de negative
konsekvensene av den praksis som er ført, kombinasjonen
av feil og regel, som gjør at jeg mener at vi bør
legge fram forslag til en lovendring som vi sender på høring
så snart det er praktisk mulig.