Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stilla følgjande
spørsmål til barne- og familieministeren:
«Med auka statlege løyvingar
er det Regjeringa si målsetting at foreldrebetalinga i
barnehagesektoren skal reduserast.
Kva tiltak vil statsråden setja i
verk dersom denne føresetnaden ikkje vert følgd
opp?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Regjeringen mener at barnehager er det beste
pedagogiske tilsynstilbudet barn kan ha når de
ikke er sammen med sine foreldre. Derfor er det også avgjørende
at foreldrebetalingen ikke er til hinder for at barn kan
bruke barnehager.
Sammenliknet med andre land er prisen foreldrene
må betale for en barnehageplass i Norge, meget, meget høy. Dette
har bl.a. OECD påpekt. Vi liker å sammenlikne
oss med Sverige, og der er de i ferd med å innføre
maksimalpriser for en barnehageplass. Om lag 1 100 kr vil
være den høyeste satsen for foreldrebetaling for
ett barn, og det er et nivå som vi vet er betydelig under
det norske.
Spørsmålet om en statlig
regulering av foreldrebetalingen ble tatt opp i forbindelse med
barnehagemeldingen. Jeg oppfatter at det er bred politisk enighet
om at veien å gå i første omgang ikke
er et sånt statlig direktiv. I dagens situasjon vil bestemmelser
om maksimalsatser bety en redusert handlefrihet, og i mange tilfeller
en svært vanskelig økonomisk situasjon for en
del private barnehager.
Et flertall i Stortinget har imidlertid bedt
Regjeringen vurdere krav om redusert foreldrebetaling, graderte
satser og søskenmoderasjon når statstilskuddet
til barnehagene øker. Det er selvsagt noe jeg vil ha med
meg, når jeg følger med på om den økte
statlige støtten rent faktisk fører til en redusert
foreldrebetaling.
For å nå det viktige målet
om lavere foreldrebetaling vil Regjeringen jobbe for å øke
den offentlige finansieringen av barnehagesektoren. Ved behandlingen
av meldingen om barnehager fikk Arbeiderpartiet bred støtte for
sitt forslag om å øke den statlige andelen av
finansieringen av sektoren. Stortinget vedtok som kjent at staten innen
2005 skal dekke 50 pst. av kostnadene, kommunene 30 pst.
og foreldrene 20 pst. På den måten vil
foreldrebetalingen kunne gå ned. For å kunne nå dette
målet vil det være behov for å trappe
opp både den statlige og den kommunale andelen i løpet
av de neste fire årene.
Gjennom vårt budsjettopplegg for 2001
har vi foreslått å øke de statlige tilskuddssatsene
til barnehagene med 4,3 pst. for barn over tre år,
og 6,3 pst. for barn under tre år. Denne satsøkningen
vil kompensere for prisvekst på alle tilskuddssatsene samt
gi en reell økning på satsene for barn under tre år.
Regnskapsrapporteringen fra de siste årene
viser at det fortsatt er et stykke igjen før kommunene
når den ønskede målsettingen om 30 pst.
kommunal medfinansiering. Regjeringen vil derfor oppfordre kommunene
til å støtte barnehagesektoren i sterkere grad
enn det som er tilfellet i dag. Dette gjelder særlig økonomisk
støtte til de private barnehagene.
Tallene fra 1998 viser at kommunene dekket
i underkant av 8 pst. av kostnadene i privat sektor, mot
30 pst. i kommunale barnehager. Når vi da vet
at det mange steder er høyere foreldrebetaling i private
barnehager enn i de kommunale, er det opplagt at en økt
kommunal innsats vil kunne være med på å redusere
foreldrebetalingen i denne sektoren.
Regjeringen vil i tiden fremover arbeide for
et forslag om innføring av en plikt for kommunene til å tilby
barnehageplass til de foreldrene som ønsker det. En plikt, sammen
med økte tilskudd fra staten og en meget sterk oppfordring
til kommunene om at de må ta ansvar for å sikre
sine innbyggere dette velferdsgodet, er de virkemidlene som Regjeringen,
og Stortinget, i første omgang vil ta i bruk. Skulle det
så vise seg at disse virkemidlene ikke er tilstrekkelige,
og at nivået på foreldrebetalingen fortsatt er
for høy, må det ikke være noen tvil om
at denne regjeringen og vårt departement vil vurdere å komme med
helt konkrete tiltak.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg forutsetter
helt klart at det øremerkede statstilskuddet går
nettopp til barnehagesektoren, og med hensyn til en del av de eksemplene
vi har fått fra Kommune-Norge de siste dagene, vil jeg
si at foreldrebetalingen ikke kan øke i et slikt omfang
som disse viser.
Jeg vil helt til slutt minne om at kommunene
i vårt forslag til statsbudsjett har fått en vesentlig økning
av de frie inntektene, og da må vi forutsette at kommunene,
og ikke kun staten, ser seg tjent med en fullt utbygd barnehagesektor.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil takka statsråden for svaret – og
det kjem vel ikkje som eit stort sjokk at eg er samd i alt ho sa.
Full barnehagedekning er det berre når
det er nok plassar til ein pris folk kan klara. Når folk
må betala 4 000–5 000 kr i månaden
utan inntektsgradering og søskenmoderasjon, så er
det mange som ikkje klarar det. Når Gjesdal kommune no
foreslår 10 pst. auke i foreldrebetalinga, går
altså auka statstilskot til det, og ikkje til foreldra.
Det kan òg gå til eigarar som ikkje klarar å betala
ned gjelda si, og som aukar satsane i staden for å la auken
koma foreldra til gode. Me får altså meir pengar
frå staten – det styrer me her. Me bør
få meir pengar frå kommunen til denne sektoren,
det både oppfordrar me til og legg til rette for med dei
frie midlane. Men dersom dette ikkje fører til redusert
foreldrebetaling, seier statsråden ho vil vurdera andre
og meir konkrete tiltak. Og eg kunne ha god lyst til å høyra
kva aktuelle tiltak ho då tenkjer på.
Presidenten: Presidenten skal forsikre representanten Ausdal
Starrfelt om at han iallfall ikkje blei
sjokkert.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det kan godt hende at også ministeren
hadde blitt meget overrasket og sjokkert hvis representanten hadde
vært uenig på dette feltet.
Det er svært gledelig at vi klarte å få til
en så bred politisk enighet da vi behandlet barnehagemeldingen
i vår. Det mener jeg har lagt et svært viktig
grunnlag for den satsingen vi skal ha i tiden som kommer.
Men situasjonen er at Stortinget er helt avhengig
av at kommunene og de private aktørene tar sitt ansvar
på alvor. Det er ikke slik at det er staten og departementet som
skal bygge barnehagene. Det skal kommunene selv gjøre,
og det skal de private aktørene gjøre. Vårt
mål må være å legge til rette
for gode rammebetingelser, slik at dette blir mulig. Jeg mener at
med det opplegget som er lagt av komiteen gjennom innstillingen,
der staten tar sitt ansvar og går inn med mer midler, vil
vi kunne ha et grunnlag for å få ned foreldrebetalingen.
Det har vært et prinsipp i lang tid
om en tredeling, mellom foreldre, stat og kommune, og der kommunene skulle
ta 30 pst. Det konkrete tiltaket jeg vil vurdere, er å bruke
loven.