May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg har eit spørsmål til
barne- og familieministeren:
«13 asylmottak i Noreg tek imot barn
som kjem åleine for å søkje asyl. I dag
er det 316 barn som bur i mottak utan foreldra sine. Gjennom media
er vi blitt kjende med at 70 einslege mindreårige asylsøkjarar
ikkje hadde fått oppnemnt verje. I førre veke
blei vi informerte om at Redd Barna har meldt frå om alle
desse 316 barna som «bekymringssaker» til det
lokale barnevernet. Barnevernlova gjeld alle barn i Noreg.
Kvifor har ikkje barnevernet gjort noko for
situasjonen til desse barna tidlegare?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg sa meg enig med representanten Molvær
Grimstad under spørsmål 40 i at det bør
iverksettes tiltak for å bedre situasjonen for enslige,
mindreårige asylsøkere mens de er i mottak. Denne
utfordringen har Regjeringen som sagt tatt alvorlig, og en mer helhetlig
innsats vil bli foreslått i den nevnte meldingen. Jeg har
også lyst til å si at vi nå er i midten
av november, og meldingen vil bli lagt fram i desember, så det
er ikke så veldig lang tid igjen. En økt innsats
for å sikre rekruttering av verger inngår i den
helheten vi vil se på. Også mitt svar på spørsmål
41 er utarbeidet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet.
Representanten Molvær Grimstad viser
til at Redd Barna har meldt bekymringssak på alle enslige
mindreårige på mottak og tolker dette til at barnevernet
hittil ikke har gjort noe for disse barna.
Utlendingsdirektoratet har, som representanten
er kjent med, det faglige og administrative ansvaret for statlige
mottak av asylsøkere, direktebosetting av asylsøkere og
bosetting av flyktninger i en kommune. Det er utarbeidet egne rutiner
når det gjelder hvilket ansvar ulike instanser har for
enslige, mindreårige mens de bor i mottak. Her slås
det fast at lov om barnevernstjenester gjelder for alle barn som
oppholder seg i Norge, og at det lokale barnevernet har samme ansvar
for barn i mottak som for andre barn i kommunen. Mottaket skal bl.a.
sørge for at det blir opprettet relevant kontakt med skole,
PP-tjeneste, helsetjeneste og barnevernstjeneste. Jeg nevner dette
fordi jeg finner det trolig at de barna som er meldt kollektivt
som bekymringssaker til barnevernet, ikke alle har behov for hjelp
etter lov om barnevernstjenester. Behovene kan like gjerne være
av helsemessig eller skolefaglig art.
Barnevernet har ansvar for alle barn i Norge
og vil undersøke de bekymringsmeldingene de mottar. Dette
skjer fortløpende når behov er meldt. Men det
er ingen automatikk i at alle barn på mottak skal undersøkes
etter barnevernsloven. Det vil være å gjøre
alle enslige, mindreårige til klienter i barnevernet,
hvilket jeg tror ikke er ønskelig. Det går fram
av rutinerundskrivet at mottaket skal varsle kommunen om at barnet
er kommet til mottaket. Videre skal mottaket melde fra til barnevernet
dersom de vurderer at barnet har behov for hjelpetiltak etter lov
om barnevernstjenester. Da kan de også søke råd
i en anonymisert form.
Selv om det ikke ligger i spørsmålet,
vil jeg gjerne nevne at rutinene i nevnte rundskriv også omfatter
situasjoner der enslige, mindreårige forsvinner fra mottak. Enkelte
presseoppslag gir et bilde av at denne situasjonen tas lett på,
mens det faktisk som fast rutine settes i verk en hel rekke tiltak.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg takkar statsråden for svaret.
Det har i mange år vore jobba for
at det skal vere lågare terskel for å nytte seg
av barnevernet utan at ein skal føle at ein blir ein klient,
nettopp for at barnevernet skal førebygge før
problema oppstår. Derfor sit dei med stor kompetanse, som
dei barna som er på asylmottak, kunne hatt nytte av.
Det har vore ein stillteiande situasjon i mange
kommunar at barnevernet ikkje har involvert seg med omsyn til barna
som er på asylmottaket, fordi dei rett og slett ikkje har
klare retningsliner for det, er det blitt meg fortalt. Men når
lova er slik som barnevernslova § 4-6 om mellombelse
vedtak i akuttsituasjonar, må det vere informasjon som
ikkje er komen klart ut til desse barnevernsarbeidarane eller til
kommunane, for om ein følgjer det lovverket vi har, ville
desse fått hjelp. Men situasjonen i dag er at lovverket
ikkje blir følgt, og alle får ikkje hjelp.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil si meg helt enig med representanten
i at vi selvfølgelig skal ha en meget, meget lav terskel
når det gjelder å komme med konkrete hjelpetiltak
overfor disse barna. Hvis det er riktig, som representanten sier,
at barnevernet ikke er nok involvert, og at en kan vise til den
type eksempel der barnevernet ikke går inn og gir hjelp
til disse barna når det er behov for det, er dette meget
alvorlig. Da bør vi rette opp det.
Jeg vil derfor bare si at jeg tar det representanten
sier, med meg i mitt videre arbeid, og vil også gjerne
ha ytterligere dokumentasjon på det, slik at vi får
muligheten til å følge opp disse konkrete sakene.