Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Statistisk sentralbyrås beregninger viser at Norge trenger 15 000 ingeniører i løpet av 8-10 år, samtidig som vi opplever nedgang i søkningen til ingeniørutdanningen. Erfaringer fra Høgskolene i Trøndelag viser at forkursene for ingeniørutdanningen har meget stor søkning og er et svært godt tiltak for rekruttering til ingeniørstudiet.

Vil departementet øke bevilgningene til disse forkursene, slik at antall studieplasser kan komme på høyde med det behovet som prognosene tilsier?»

Statsråd Trond Giske: En rekke høyere studier innen naturvitenskap og teknologi, inklusiv ingeniørutdanningen, sliter for tiden med rekrutteringen. Dette er for øvrig en situasjon vi finner igjen i flere land i den vestlige verden . Departementet har av denne grunn sett det som riktig å ta et nasjonalt grep for å øke rekrutteringen til disse fagene generelt, og ikke bare ingeniørutdanningen spesielt. I vår ble det derfor bl.a. etablert et nasjonalt senter for rekruttering til naturvitenskapelige og teknologiske fag lokalisert til NTNU.

Departementet er kjent med at en rekke av våre ingeniørutdanninger har en betydelig rekruttering via både det ettårige forkurset og det såkalte forkurs på sommertermin. I det sistnevnte tilbudet gis studenter med generell studiekompetanse, uten fordypning i matematikk og fysikk, et tilrettelagt første studieår, som også inkluderer undervisning sommeren før og sommeren etter første studieår.

I forbindelse med ingeniørutdanningen gir i dag Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet særskilte midler til 29,5 forkursklasser à 30 elever, og dette foreslås videreført i statsbudsjettet for 2001. I tillegg gis det tilskudd til Den Polytekniske Høgskolen til slik utdanning. Disse forkursplassene utgjør totalt ca. 1000 plasser, og er et betydelig antall sett i lys av den totale opptakskapasiteten til ingeniørutdanningen, som for 2001 er foreslått til noe over 3200.

I St. prp. nr. 1 vises det til at departementet vil ta initiativ til en dialog med fagmiljøene innenfor ingeniørutdanningen for å få en bedre arbeidsdeling og samordning nasjonalt av utdanningskapasiteten på de ulike linjene i ingeniørutdanningen. Dette arbeidet vil på sikt kunne være med på å bedre rekrutteringen til ingeniørutdanningen. Det er i St. prp. nr. 1 ikke foreslått satt av midler til ytterligere forkursklasser, men departementet er opptatt av rekrutteringssituasjonen for realfagene og vil vurdere ulike tiltak i tiden framover. Ikke minst vil det være viktig å få ungdom til å velge fordypning i realfag i videregående opplæring, slik at flere kvalifiserer seg direkte til teknisk og naturvitenskapelig utdanning ved våre universitet og høgskoler. Rådgivere og lærere i videregående opplæring må også informere elevene om at bortvalg av realfag i videregående opplæring vil kunne hindre opptak til en rekke utdanningsløp i høyere utdanning.

Til slutt vil jeg påpeke at elever som fullfører yrkesfaglig videregående opplæring etter Reform 94, stiller med en helt annen real- og formalkompetanse enn før reformen. Jeg vil ta initiativ til hvordan en kan få en smidigere overgang til ingeniørutdanningen for personer som har fullført fagbrev.

Denne saken behandles nå i komiteen, så vi får ta dette når den kommer til salen.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for det fyldige svaret. Det er tydelig at han er engasjert i problemstillingen, og det er godt. Men når en får avisoppslag som: Vil Regjeringen rasere ingeniørutdanningen? – og en får veldig mange henvendelser om dette, er det klart at en stortingsrepresentant med interesse for faget er nødt til å ta det alvorlig.

Jeg er kjent med de tiltakene som statsråden nevnte, og det er ikke mer enn to år siden dette stortinget vedtok ekstrapoeng for dem som ville fordype seg i naturfag og matematikk, for å rekruttere, slik som det ble nevnt fra statsrådens side.

Nå, når det er en realitet at departementet foreslår i proposisjonen en reduksjon på bortimot 300 studieplasser, som igjen kan rasere fagmiljøene, lurer jeg på om statsråden, når han var så positiv i sitt svar, kan tenke seg å la høgskolene selv omdisponere ingeniørstudieplasser til forkurs, når vi ser at rekrutteringen til disse forkursene, særlig av dem som har fagbrev, er så positiv, og når det blir så gode resultater og så gode fagfolk. Det trenger jo mor Norge for at vi skal bli mer skapende og ikke bare være et råvareproduserende land.

Statsråd Trond Giske: Jeg tror representanten Tingelstad og jeg deler det samme sterke engasjementet når det gjelder søkning til og utdanningen innenfor realfagene. Det er bekymringsfullt at såpass få av våre unge mennesker søker til denne utdanningen. Når vi i statsbudsjettet for 2001 har foreslått en viss omlegging her, skyldes det at vi har altfor mange kurs som går for halv maskin ved at mange av studieplassene står tomme, og at vi heller vil ha en samling med fulle kurs og sterke fagmiljøer for de enkelte kursene. Det er ingen ingeniørutdanninger som samlet sett foreslås avviklet. Bortsett fra ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har vi beholdt de ulike fagmiljøene i håp om at søkningen etter hvert styrkes, slik at vi får den utdanningskapasiteten som vi trenger for framtidas næringsliv.

Jeg skal følge opp Tingelstads anmodning om å se nærmere på muligheten for at høgskolene kanskje skal satse mer på forkurs, men viktigst av alt vil det være at elevene i videregående skole tar den realfagsfordypningen som det kreves for å ta et ingeniørstudium, og det skal vi også motivere til.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmålene nr. 15, 16, 17 og 18.