Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Kulturministeren og justisministeren
har på skriftlige spørsmål nr. 220 og
223 angående filmen «Sansenes rike» gitt
svar som bekrefter at Klagenemnda for film og videogram sitt vedtak
vil «utgjøre nyttige korrektiver i forhold til
anvendelse av sømmelighetsstandarden», og sannsynligvis «vil
få en indirekte innvirkning på den skjønnsmessige
vurderingen av hva som skal anses som ulovlig pornografi».
Mener statsråden at klagenemndas grenseflytting
er ønskelig, og bør avgjørelsen være
retningsgivende for framtidig vurdering?»
Statsråd Hanne Harlem: Så sent som i 1998 opprettet Stortinget
Klagenemnda for film og videogram. Klagenemnda behandler
klager over vedtak fattet av Statens filmtilsyn. Den naturlige konsekvensen
av dette er at avgjørelser truffet av klagenemnda får
betydning for fremtidig praksis i Statens filmtilsyn. Når
det er sagt, vil jeg poengtere at Klagenemnda for film og videogram
hittil bare har behandlet én slik sak. Det er derfor nå umulig å si
noe om i hvor mange saker klagenemnda vil overprøve Statens
filmtilsyns vedtak. Det er derfor heller ikke i dag mulig å fastslå om
dette vil føre til endringer i praksis vedrørende
godkjenning av fremvisning av denne type filmer.
Det følger av klagenemndas mandat
at nemnda må utøve skjønn innenfor gjeldende
lovgivning. Sett i historiens lys er det åpenbart at man
på dette området har sett at skjønnsvurderingene
over tid har flyttet seg, noe som f.eks. reflekteres også i
domstolenes avgjørelser.
Når Klagenemnda for film og videogram
nå er gitt rollen med å behandle klager over vedtak
fattet av Statens filmtilsyn, synes jeg vi får
forholde oss til det, og ikke fra sak til sak mene noe om deres
enkeltavgjørelser.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Justiskomiteens flertall har bl.a. i forbindelse
med endringen i seksuallovgivningen i juni i fjor gitt uttrykk for
vilje til å verne om menneskeverdet. Mener da justisministeren
at «Sansenes rike» bidrar til dette og er i overensstemmelse
med det Stortinget tenker, når den presenteres slik i Drammens Tidende:
«Den
25 år gamle filmen er et erotisk kammerspill som inneholder
omtrent alt som gjennom tidene har fått sensuren til å reagere:
Sex i mange varianter, erigert penis i bevegelse og antydninger
til pedofili, homofobi og nekrofili samt lystbetont kvelning
og kastrering.»
For undertegnede virker det som om vi på en
måte mener noe i justiskomiteen, som er med på å gi
lovverket, mens de som så skal følge det opp,
så å si får lov til å gjøre
som de vil. Mener justisministeren at dette er riktig?
Statsråd Hanne Harlem: Mitt svar har egentlig to ledd. Det ene er
at vedtaket i klagenemnda når det gjelder denne konkrete
filmen, ikke gjør det mulig å fastslå noen endring,
og i så fall hvilken endring i praksis dette vedtaket betyr.
Klagenemnda har altså behandlet én sak som gjelder
denne type filmer, og de har foretatt en helhetsvurdering av denne
filmen sett i lys av den bestemmelsen den opererer i, som jeg nå ikke
husker paragrafnummeret på, men som har formuleringen «strider
mot sømmelighet». Det er den vurderingen, om det
strider mot sømmelighet, som klagenemnda har gjort. Klagenemnda
er en bredt sammensatt nemnd som man har for å prøve å gjøre vurderingen
litt bredere enn det som ble gjort før, hvor vurderingen
bare ble gjort av Statens filmtilsyn.
Når man først har satt klagenemnda
til å gjøre vurderingene, mener jeg at jeg og
andre med meg skal være tilbakeholdne med å kommentere
de enkelte avgjørelsene. (Presidenten klubber.) Jeg må tillegge
en liten ting til, president, hvis jeg kan få lov: Klagenemnda
understreker i sitt vedtak at det at de godkjenner filmen som helhet, ikke
betyr at ikke enkeltsekvenser i filmen (presidenten klubber igjen)
vist alene kan være i strid med straffeloven § 204.
Presidenten: Presidenten ber om at statsråden
holder seg innenfor den tilmålte taletid.
Statsråd Hanne Harlem: Beklager!
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg aksepterer at det er fattet et vedtak.
Problemet er bare at det vedtaket fører til at denne filmen
nå vises over hele landet. Jeg personlig mener det er en
sammenheng mellom liberalisering av det som vises, som på den
måten er med på å legitimere det som
skal være akseptable påvirkningsfaktorer i samfunnet,
og på den annen side den forflatning av menneskeverdet,
ja kommersialiseringen, denne bruk og kast-holdningen, som i stadig
sterkere grad gjør barn og kvinner til en «rettighet» for
mannfolks behov. Jeg kan ikke skjønne at justisministeren
ikke kan se denne sammenhengen.
Hvis det er riktig som jeg sier, betyr det
da at når vi har oppnevnt en klagenemnd, mener justisministeren
at det får være opp til denne klagenemnda å gjøre
noe med dette? Skal vi andre sitte stille og se på en utvikling
som et flertall i justiskomiteen mener ikke er ønskelig?
Statsråd Hanne Harlem: Regjeringen stod bak og Arbeiderpartiet sluttet
seg til det som var flertallsavgjørelsen i Stortinget i
sommer, og det gjør vi selvfølgelig fortsatt.
Jeg mener at dersom klagenemnda over tid står for en utvikling
i forståelsen av begrepet «sømmelighet» som
storting og regjering er uenige i, må man gjøre
noe med det. Men jeg mener samtidig at det ikke er grunnlag for å gripe
inn på noen måte i forhold til klagenemnda etter
at den har fattet ett vedtak – i én sak, som er
den første saken – som vi ikke nå har
mulighet til å vite om er en praksis som totalt sett er
gal i forhold til forståelsen av begrepet «sømmelighet».
Vi har opprettet en klagenemnd for å vurdere
hva som skal ligge i «sømmelighet», og
nå får vi i første omgang holde oss litt
i bordkanten og akseptere at da er det også klagenemnda
som vurderer det. Så får vi se over tid om vi
mener at denne praksisen er uheldig, og om man da må endre
loven for å stramme inn – hvis man mener at det
er behov for det.