Laila Kaland (A): Eg vil få stille følgjande
spørsmål til barne- og familieministeren:
«Fleire kommunar aukar no foreldrebetalinga
i barnehagane. Mange foreldre er fortvila over denne utviklinga, og
den vil medføre at fleire vil måtte takke nei
til barnehageplassar.
På kva måte kan statsråden
påverke kommunane til å ta større ansvar
for å få lavare barnehagesatsar?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: La meg først få slå fast
at Regjeringens viktigste mål på barnehagesektoren
er å få ned foreldrebetalingen, slik at barnehager blir
reelt tilgjengelig for alle som ønsker en plass. Jeg deler
derfor representantens Kalands bekymring over de signaler som nå kommer
fra mange kommuner. Slike urovekkende tilbakemeldinger viser hvor
viktig det er at stat og kommune tar et felles krafttak i sektoren.
I forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 27 for 1999-2000, Barnehage til beste for barn og foreldre,
ble Regjeringen bedt om å legge fram en sak om lovfestet plikt
for kommunene til å tilby barnehageplasser. Dette følges
nå opp av Regjeringen.
Under behandlingen av barnehagemeldingen var
Stortinget også svært opptatt av foreldrebetalingen
og la fram en målsetting om fordeling av utgiftene mellom
stat, kommune og foreldre på 50–30–20
fram mot 2005. I budsjettet for 2001 startet Regjeringen den statlige
opptrappingen. Men dessverre ser vi at de virkemidlene vi i dag
har, ikke er nok, for til tross for store statlige overføringer
for å få ned foreldrebetalingen heves nå prisene over
hele landet. Skal vi nå våre mål, forutsettes
det at kommunene tar sin del av ansvaret. Regjeringen ønsker derfor å ta
grep som sikrer foreldrene lavere utgifter til barnehage.
Regjeringen ønsker en enda sterkere
statlig satsing på barnehager, fortsatt med fokus på våre
hovedmål om lavere foreldrebetaling og plasser til alle
som ønsker det. Arbeiderpartiet mener at de fleste barn
har nytte av å gå i barnehage, og vi skal sikre
valgfrihet gjennom å tilby nok plasser og gjennom å tilby
priser på et nivå som passer for alle lommebøker.
Vi vil vurdere en statlig regulering av foreldrebetalingen
gjennom f.eks. innføring av en maksimalsats i sektoren
i en eller annen form eller gratis kjernetid. Det er viktig at den
statlige kompensasjonen da legges opp slik at alle utjevnende ordninger,
som friplasser, søskenmoderasjon, inntektsgraderte satser
o.l., også blir tatt hensyn til i en eller annen form i
en ny ordning.
Det er et mål at dette skal merkes
allerede ved neste års budsjett. Regjeringens satsing på flere
og billigere barnehageplasser vil komme uansett hva som skjer med kontantstøtteordningen.
Laila Kaland (A): Det er positive signal barne- og familieministeren
både her i dag og for budsjettet for 2002 har kome med
når det gjeld barnehagesatsinga. Det er rett, som statsråden
seier, at foreldrebetalinga i dag er altfor høg i mange
kommunar. Skilnaden på dei ulike kommunane i kva dei yter
til barnehagar, er altfor stor.
Barnehagane er til for barna, dei gir tryggleik
og sosial tilpassing. Barna likar seg i barnehagane, og dei lærer utruleg
mykje. Det har eg godt høve til å få sjå,
då eg er bestemor til mange som trivst veldig godt i barnehagen.
Men ein ting irriterer meg frykteleg: Når
vi snakkar om barnehageutbygging, blir det heile tida sett på som
eit økonomisk problem. Svært mange kommunepolitikarar seier
det inneber ei økonomisk belastning å satse på barnehageutbygging.
Mitt spørsmål til statsråden er: Korleis skal
ein klare å endre denne haldninga?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg deler absolutt representanten Laila Kalands
synspunkter. Vårt håp er at kommunene vil se at
det nettopp kan være lønnsomt å investere
i barnehager. Jeg vet at den kommunale sektoren har behov for ganske
mange nye arbeidsplasser i årene som kommer, og da er vi
helt avhengige av å klare å legge til
rette for gode tilsynsordninger for barna i den tiden foreldrene
er på arbeid.
Det er ingen tvil om at situasjonen i denne
sektoren er alvorlig, og vi følger den meget nøye.
Vi vet at vi i en del kommuner nå priser oss ut, dvs. en
del foreldre har ikke noen mulighet til å motta et tilbud
om barnehageplass, fordi prisen er høy. Vi har også eksempler
på kommuner som har fått til en god satsing på barnehager,
i form av en lav foreldrebetaling og en nesten fullt utbygd sektor.
Vi er i sluttfasen av å bygge ut denne sektoren, og jeg
håper at vi innen 2003 og innen 2005 klarer å nå de
målsettinger Stortinget har satt.
Laila Kaland (A): Eg har lyst til å kome med eit spørsmål
til.
Det er eit skrikande behov for å få fleire
kvinner ute i kommunane til å ta jobb i omsorgssektoren
og i helsesektoren. Då er det litt rart at ein
del kvinner seier dei må ta barna sine ut av barnehagen
fordi dei rett og slett ikkje har råd til å betale
dei dyre satsane. Her meiner eg at statsråden må følgje
veldig nøye med når dei statlege overføringane
no skal aukast, slik at kommunane ikkje aukar foreldrebetalinga,
slik at dei ikkje skjer ned på bemanninga i barnehagane,
og slik at dei framleis vil gi søskenmoderasjon – for
her veit eg at det er ein del kommunar som lurar seg unna. Alt dette
trur eg er viktige signal i det arbeidet som statsråden
no skal jobbe vidare med.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil bare si at jeg fullt ut deler representanten
Kalands synspunkter og vil vektlegge dem i det videre arbeidet.