May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til barne- og familieministeren:
«7 av 10 kommunar svarer i ei undersøking
Kommunal Rapport har gjort, at dei har auka eller kjem til å auke foreldrebetalinga
i barnehagane i år. Mange stader er det uakseptabelt høg
foreldrebetaling. Målet er at staten innan 2005 skal dekke
50 pst. av kostnadene, kommunane 30 pst. og foreldra 20 pst..
Korleis vil statsråden nå denne
målsettinga?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg tror vi alle deler representanten Molvær
Grimstads bekymring for foreldrebetalingen i barnehagene. Jeg vet
at høye satser stenger viktige grupper ute fra barnehagene.
Regjeringens viktigste mål innenfor barnehagesektoren er
derfor å få ned foreldrebetalingen, slik at barnehager
blir reelt tilgjengelige for alle som ønsker
det.
Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti og
Molvær Grimstad er kommet på banen i spørsmålet
om for høye priser på barnehager. Jeg vil minne
representanten Molvær Grimstad om at det var
Arbeiderpartiet som var pådriver for å få på plass
målsettingen om en kostnadsfordeling der statens andel
skal være 50 pst. innen 2005.
I budsjettet for 2001 startet Regjeringen den
statlige opptrappingen. Men dessverre ser vi at de virkemidlene vi
har i dag, ikke er nok. Som jeg sa i et tidligere svar: Vi her helt
avhengige av å spille på lag med kommunene hvis
vi skal nå disse målene.
Som nevnt i mitt svar på spørsmål
fra representanten Laila Kaland ønsker Regjeringen en enda
sterkere statlig satsing på barnehager. Vi ønsker
fokus på våre hovedmål om lavere foreldrebetaling
og plasser til alle som ønsker det. Arbeiderpartiet mener
at de fleste barn har nytte av å gå i barnehage,
og vi skal sikre valgfrihet gjennom å tilby nok plasser
og gjennom å tilby priser på et nivå som
passer alle lommebøker. Vi vil vurdere en statlig regulering av
foreldrebetalingen gjennom f.eks. innføring av en maksimalsats
i sektoren i en eller annen form eller gratis kjernetid.
Vårt mål er at dette skal
merkes allerede ved neste års budsjett. Regjeringens satsing
på flere og billigere barnehager er, som sagt, uavhengig
av kontantstøtten.
Per Ove Width hadde
her overtatt presidentplassen.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg takkar statsråden for svaret.
For Kristeleg Folkeparti er det viktig å få full
barnehagedekning og ei foreldrebetaling som er akseptabel.
Derfor la sentrumsregjeringa fram ei barnehagemelding som skisserte
ein del mål for å nå dette. Den barnehagemeldinga
jobbar den noverande regjeringa vidare med.
I Stortinget blei det brei tilslutning til å auke
statstilskotet til 50 pst., og at kommunane skal betale
30 pst. og foreldra 20 pst. Og om ein greier å få det
til, får ein prisane monaleg ned. Men det som bekymrar
meg, er at etter at dette budsjettet blei vedtatt, har det vore
ein auke i barnehageprisane over heile landet. Sju av ti kommunar
har allereie auka prisane. Derfor spurde eg barne- og familieministeren
tidlegare i dag om ikkje Regjeringa burde kome med meir pengar allereie
i revidert budsjett og ikkje vente til neste år når
ein ser at utviklinga er stikk i strid med det som det er brei tilslutning
til på Stortinget.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det er selvfølgelig et dilemma at
når vi øker den statlige andelen, opplever vi
i flesteparten av landets kommuner at foreldrebetalingen øker.
Men da må vi stille spørsmålet: Er det
slik at hvis vi legger inn mer penger i revidert nasjonalbudsjett,
så vil foreldrebetalingen bli redusert? Mitt poeng er at
vi er nødt til å bruke andre typer virkemidler for å få på plass
en løsning som gjør at kommunene tar sin andel
på alvor. Det er av de tingene Regjeringen nå jobber
med, og vi vil legge fram konkrete forslag for Stortinget om det.
Vi vil vurdere ulike løsninger, men jeg tror nok at med
det Stortinget har vedtatt overfor denne sektoren, er det feil å tro
at bare vi gjør det ene, så når vi målsettingen.
Det er nettopp det representanten Molvær Grimstad viser
til i sitt spørsmål. Vi ser en urovekkende utvikling,
og vi er nødt til å vurdere ulike typer virkemidler
for å stoppe den utviklingen.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg takkar igjen for svaret.
Det er bra at Regjeringa vurderer ulike verkemiddel for å nå dette
målet. Men det som er mitt poeng, er at om vi aukar statstilskotet
til barnehagane i revidert nasjonalbudsjett, er eg sikker på at
det går til barnehageformål. Eit problem i dag
er at statistikken er for gammal i forhold til kor stor del av dei
faktiske utgiftene staten faktisk dekkjer. Den siste offentlege
statistikken er frå 1998. Vi veit at lønsutgiftene
i barnehagane har stige, så kor stor staten sin del er
i dag, om staten dekkjer 40 pst., er noko usikkert. Kanskje
den ligg på rundt 35 pst. Det hevdar enkelte barnehagar.
Mi utfordring til statsråden er om
Regjeringa vil auke statstilskotet allereie i revidert budsjett,
som er det verkemiddelet vi har i dag som raskast vil medverke til
at barnehageprisane ikkje stig.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: For første gang på mange år
er det lagt inn betydelige midler til barnehagesektoren, med et økt
statlig tilskudd på 2 pst. I tillegg har vi lagt
inn en full priskompensasjon for denne sektoren. Likevel opplever
vi nettopp at foreldrebetalingen øker. Derfor tror jeg
at vi må være ærlige og si at vi er nødt
til å komme med et virkemiddel i tillegg til at vi øker
den statlige overføringen, og det er av de tingene som
Regjeringen vurderer.
Men så har jeg også lyst
til å si at det blir spennende å se hva Kristelig
Folkeparti vil legge inn i revidert budsjett, for nå vet
vi at de både skal øke kontantstøttesummen
til hvert enkelt barn som mottar kontantstøtte, og de skal
legge inn betydelig mer penger i revidert budsjett. Så det
blir spennende å se hva sluttsummen blir fra Kristelig
Folkeparti på dette feltet.