Stortinget - Møte onsdag den 14. mars 2001 kl. 10

Dato: 14.03.2001

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 22

Marit Tingelstad (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Økologisk landbruk er uttalt som et viktig satsingsområde, og etterspørselen etter økologisk mat er stigende. Regjeringen har tatt til orde for styrking av økologisk landbruk. Samtidig vil Norges landbrukshøgskole avlyse hovedkurs i økologisk landbruk. Studenter som har startet på dette studiet, må nå fortsette på egenhånd. En ekstra belastning er at all informasjon er på engelsk.

Hva kan statsråden gjøre for å hindre at nevnte hovedkurs stanses?»

Statsråd Trond Giske: Stortinget har sluttet seg til målsettingen i St.meld. nr. 19 for 1999-2000, Om norsk landbruk og matproduksjon, at 10 pst. av jordbruksarealet skal være lagt om til økologisk areal i løpet av en tiårsperiode under forutsetning av positiv markedsutvikling. Det er et ambisiøst mål. Det krever stor innsats og satsing fra mange hold, også innenfor forskning og utdanning.

Norges landbrukshøgskole har et nasjonalt ansvar for høyere utdanning og grunnforskning innen sine fagområder, og økologisk landbruk og agroøkologi er en naturlig del av dette. Dette fagområdet har vokst fram gradvis, fra det første innføringskurset i økologisk landbruk midt på 1980-tallet til dagens tilbud med innføringskurs, mellomkurs og hovedkurs. Dette tredelte tilbudet i økologisk landbruk har eksistert siden midten av 1990-tallet. Søkningen har vært noenlunde jevn, og det er mellom seks og ni studenter som har tatt hovedkurset hvert år. Høsten 2000 startet NLH også opp et nytt engelskspråklig masterstudium i agroøkologi i samarbeid med landbruksuniversitetene i de andre nordiske land.

Interessen for økologisk landbruk er økende blant studentene. De siste årene er det i underkant av 30 studenter årlig som har tatt innføringskurset. Denne våren er det 48 studenter som har meldt seg opp til eksamen. Dette kurset vil bli arrangert som normalt, og en stor del av disse studentene vil sannsynligvis fortsette på mellom- og hovedkursnivå. Norges landbrukshøgskole tar også sikte på å tilby både hovedkurset og de andre kursene neste studieår.

Jeg er enig i at det gir et negativt signal utad når Norges landbrukshøgskole nå har avlyst et hovedkurs på et område som både er prioritert av institusjonen selv, og som har fått stor oppmerksomhet i media i diskusjonen omkring dyrehelse og matvarekvalitet den siste tiden. Avlysningen av hovedkurset i vår er ikke et resultat av en bevisst nedtrapping eller avvikling av studietilbudet ved høgskolen, men skyldes primært et midlertidig bemanningsproblem på fagområdet ved instituttet. De tre studentene som likevel har meldt seg opp i hovedkurset i vår, skal få gjennomføre eksamen, men har fått beskjed om at de må ta kurset som selvstudium og levere semesteroppgave. Det er selvsagt ikke tilfredsstillende at disse studentene skal få et så mangelfullt tilbud. Jeg har derfor tatt kontakt med NLH og bedt høgskolen vurdere hva som kan gjøres for å sikre undervisningsressurser og veiledning i denne situasjonen, eventuelt i samarbeid med andre læresteder i Norge eller Norden. Jeg regner derfor med at NLH skal løse problemet for disse studentene.

Jeg har forventning om at høgskolen tar sin rolle innen høyere landbruksutdanning og -forskning alvorlig og prioriterer økologisk landbruk høyt i tiden framover. Norges landbrukshøgskole utdanner de fleste rådgivere, lærere og forskere i landbruksfag og vil være en helt sentral aktør hvis vi skal nå Regjeringens og Stortingets mål om 10 pst. økologisk jordbruksareal innen 2010.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg må si er tilfredsstillende når det gjelder målsetting for statsråden og Regjeringen, for nettopp i disse tider med så mye prat om dyresykdommer og det faktum at det er dyresykdommer rett rundt hjørnet – i hvert fall både i Storbritannia og ellers i Europa – har dette med synet på hvordan vi driver jordbruk, aktualisert seg svært. Da er det ikke nok bare å ha noen ord på et papir med hensyn til hva vi vil gjøre, men det er tiltak og strategier som er viktig. Derfor har jeg lyst til å utvide spørsmålet litt og spørre hvilken strategi statsråden har for å bygge opp kompetansen fra bunnen av, ikke bare på høyskolenivå. For å få rekruttering til høyskolen er vi avhengig av de lavere trinnene. Hvilken strategi har departementet for å stimulere til mer økologisk jordbruk i videregående opplæring?

Statsråd Trond Giske: Vi beveger oss nå kanskje inn på ansvarsområdet til min kollega, landbruksministeren. Det er vel han som har den overordnede strategien i forhold til å få økt den økologiske landbruksproduksjonen i Norge. Men utdanningsdelen og en del av det som foregår på forskningssiden, hører inn under mitt departement.

Jeg registrerer med tilfredshet at Landbrukshøgskolen faktisk har en vekst i antall studenter som tar eksamen på dette området, og at det er stor interesse for feltet blant studentene. Men det er helt sikkert riktig, som representanten Tingelstad sier, at interessen må komme alt i den videregående skole, for det er jo der grunnlaget legges med hensyn til hva man ønsker å søke seg videre til. Om det kan gjøres ved at man ser på kurssammensetting eller innholdet i enkelte av de yrkesfaglige studieretningene, får vi komme tilbake til, men alle gode forslag mottas med takk. Skal vi sikre at dette blir et viktig område i fremtiden, må vi sikre rekrutteringen av kompetente fagfolk på området.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg merket meg at statsråden understreket hva som er landbruksministerens kompetanseområde, og hva som er utdanningsministerens. Det må jeg i all beskjedenhet si at jeg også er klar over, men jeg regner jo med at Regjeringen har en felles politikk og en felles strategi.

Det er ikke noe i veien for at jeg kan stille et spørsmål i forlengelsen av dette til landbruksministeren, men jeg vil spørre statsråden direkte: Er dette et tema som nå vil bli tatt opp av utdanningsministeren overfor fagstatsråden, slik at vi virkelig kan sette fart på dette med å bygge kompetanse når det gjelder økologisk jordbruk? Og kan det også nedfelle seg i den generelle politikken på dette området?

Statsråd Trond Giske: Økologisk landbruk og det å få en større produksjon av økologisk produserte matvarer og også tilgang for forbrukerne i butikkene har vært understreket av landbruksministeren flere ganger. Han har også varslet at han i forbindelse med jordbruksoppgjøret til våren ønsker å fokusere spesielt på matvaresikkerhet og økologisk produksjon av matvarer. I den forbindelse kan det helt sikkert være naturlig at han og jeg tar en runde for å diskutere hva slags konsekvenser en slik satsing vil ha for utdanningsområdet. Det regner jeg med at landbruksministeren vil komme tilbake til dersom han mener at det er et økt behov for den type kompetanse. Jeg lover i hvert fall at jeg skal stille villig opp for å bidra til å sikre at norske forbrukere får trygg, god og sikker mat.

Presidenten: Da er sak nr. 1 ferdigbehandlet.