Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille kulturministeren
følgende spørsmål:
«Nasjonalgalleriet kan ha rotet bort
flere tusen kunstverk, viser en rapport fra Riksrevisjonen.
Er statsråden fornøyd med
denne situasjonen på Nasjonalgalleriet og muligens
også på andre statlige institusjoner,
og hva vil statsråden gjøre hvis så ikke
er tilfellet?»
Statsråd Ellen Horn: Ervervelse og bevaring av billedkunst er blant
Nasjonalgalleriets viktigste oppgaver. Museets samling inneholder
både norsk og utenlandsk billedkunst, hvorav 4 500
malerier, 900 skulpturer og over 43 000 eldre og nyere
grafiske trykk og håndtegninger. Grafikk og tegninger er
plassert i Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, hvor det
er en stor tilvekst av arbeider hvert år.
Den 11. og 12. oktober 2000 foretok Riksrevisjonen en
kontroll av Nasjonalgalleriets samling. 76 kunstverk ble ønsket
fremvist, hvorav 11 malerier og 65 grafiske blad/tegninger.
Av dette kunne ni grafiske blad/tegninger ikke fremvises
under Riksrevisjonens besøk. Riksrevisjonen satte 1. mars
2001 som frist for Nasjonalgalleriet for å finne frem verkene.
Nasjonalgalleriet disponerer trange magasiner
og begrensede ressurser. Dette i kombinasjon med kravet til allsidig
utadvendt virksomhet har ført til at registreringen av
samlingen ikke er fullgod. Det betyr at det er en meget tids- og
arbeidskrevende oppgave å finne frem de resterende ni arbeider
blant de over 43 000 numrene i inventarprotokollene.
Etter Riksrevisjonens kontroll har museet prioritert ressurser
for å kunne finne de resterende grafiske blad og tegninger.
Dette førte til at det pr. 17. desember 2000 gjenstod to
arbeider som ikke var funnet. I brev av 5. januar 2001 har Nasjonalgalleriet
informert Riksrevisjonen om at samlingen av grafikk og håndtegninger
skal gjennomgås i sin helhet. Den forrige gjennomgangen
ble foretatt i 1969. Det er avsatt ressurser til oppgaven, og arbeidet
ble påbegynt 1. februar 2001.
I nevnte brev foreslår Nasjonalgalleriet
at søket etter de to arbeidene som det gjenstår å finne,
inngår i den totale gjennomgangen av grafikk- og håndtegningsamlingen.
De siste årene har Nasjonalgalleriet
sammen med Museet for samtidskunst lagt vekt på å utvikle
et nytt databaseregister for digital katalogisering og
administrasjon av kunstsamlingen, Imago. Over 17 000 verk
fra Nasjonalgalleriets samling omfattes allerede av Imago, og på sikt skal
alle med i registret.
Når det gjelder andre statlige institusjoner,
omfatter dette Museet for samtidskunst og Utsmykkingsfondet for offentlige
bygg. Etter de opplysninger jeg har fått, har disse institusjoner
oversikt over sine samlinger, slik at verkene kan fremvises ved
forespørsel. Det skal påpekes at disse institusjoner
har høyst ulikeartet virksomhet. Museet for samtidskunst
opplyser at det har en fullstendig oversikt over samlingen, både
verker i egne magasiner og slike som er utlånt eller deponert
andre steder.
Utsmykkingsfondet har forvaltningsansvaret
for kunst produsert med midler gjennom fondet, mens det er brukeren
som har det løpende forvaltningsansvaret. Alle slike kunstverk
er registrert i database.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at to
av de institusjonene som her er omtalt, Nasjonalgalleriet og Museet
for samtidskunst, inngår i samorganiseringen av kunstinstitusjoner
i og ved Oslo i et nytt kunstmuseum, slik dette er skissert i St.meld.
nr. 22 for 1999-2000, Kjelder til kunnskap og oppleving, ABM-meldingen.
Som kjent har Stortinget i all hovedsak sluttet seg til innholdet
i meldingen gjennom Innst. S. nr. 46 for 2000-2001 og behandlingen
1. desember 2000. De registreringsproblemer mv. som er kommet fram,
viser at det er et sterkt behov for raske løsninger i tråd
med prosessen som er skissert i ABM-meldingen. Dette vil bl.a. innebære
flytting og omplassering av gjenstander. Registreringen av verker
ved institusjonene må forbedres og gis høyere
prioritet i nærmeste fremtid.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for et utfyllende
og godt svar.
Det er svært gledelig at Nasjonalgalleriet
har funnet igjen flere av de kunstverk som man på daværende
tidspunkt ikke hadde kontroll over ved Riksrevisjonens kontroll.
Mitt spørsmål bunner ikke i ris til dem som jobber der,
eller rutinene. De har min fulle tillit og respekt for den jobben
de gjør, ofte langt utover det de er forpliktet til. Men
det bunner i respekt for de investeringer vi foretar i form av kjøp
av kunst, i respekt for alle de kunstverk Norge blir mottaker av,
f.eks. i form av gaver, og ikke minst i respekt for kunstnerne selv.
Derfor er jeg rimelig fornøyd nå etter rapporten
om at Nasjonalgalleriet har opprettet to 80 pst.-stillinger
for å foreta en fullstendig gjennomgang av alt galleriet
har. Dette skal visstnok ikke ha skjedd siden 1969, ifølge
statsråden.
Så til spørsmålet:
Vil statsråden ta initiativ til at også andre
statlige kulturinstitusjoner går gjennom sine eiendeler
og dertil hørende arkiver, for dermed å få kontroll over
de verk som eventuelt er utenfor kontroll?
Statsråd Ellen Horn: Som jeg sa i mitt innlegg, ser jeg på registrering
av kunstverk i våre museer som en helt sentral og viktig
oppgave. Det er viktig for oss i Kulturdepartementet å sørge
for at registreringen er tilfredsstillende i alle de institusjoner
vi har, som har det veldige ansvaret å ivareta kunstverk
og store verdier på vegne av det norske samfunnet. I likhet
med representanten Bredvold er jeg tilfreds med den fremdriften
som nå skjer i Nasjonalgalleriet ved at det er ansatt to
prosjektmedarbeidere som har som sin hovedoppgave å få dette
på plass i Nasjonalgalleriet.
Per Roar Bredvold (Frp): I en artikkel i VG av 7. desember står
det bl.a. følgende:
««Siden
verkene har liten eller ingen publikumsinteresse, og liten
eller ingen økonomisk eller kunstnerisk verdi, ser ikke
Nasjonalgalleriet det som formålstjenlig å starte
opp en gjennomgang av hele samlingen for å rydde opp,» skriver
Riksrevisjonen i sin rapport.»
Da blir mitt spørsmål til
statsråden: Hvem skal bestemme verdien av et eventuelt
kunstverk?
Statsråd Ellen Horn: Kulturdepartementet vil legge vekt på den
faglige vurderingen og evalueringen i institusjonene. Det er stor
kunstfaglig kompetanse bl.a. i Nasjonalgalleriet, som vil avgjøre
verdien av hvert enkelt kunstverk.
Når det gjelder interessen hos publikum,
som representanten Bredvold her viser til er omtalt i nevnte artikkel
i VG, vil det variere alt ettersom hvilken sammenheng et kunstverk
blir presentert i. Offentligheten må sørge for
at alle kunstverk blir gitt en forskriftsmessig og skikkelig oppbevaring
og registrering. Det er min klare mening.