Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 45 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene:

Arbeidarpartiet 10 minutt, dei øvrige gruppene 5 minutt kvar.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt høve til replikkordskifte etter dei enkelte innlegga, og at dei som teiknar seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Presidenten ser det som vedteke.

Bent Høie (H) (ordfører for saken): Denne saken gjelder fornyelse av konsesjon for fortsatt regulering av vassdrag med eldre regulering i Numedalslågen. Denne type fornyelser gir mulighet til å ta hensyn til nye krav til naturmiljø og endret samfunnssyn i forhold til det som ble vektlagt for 80 år siden. Samtidig er det viktig å sikre produksjonen av elektrisitet. Numedalslågen er et sentralt vassdrag i Norge med mange ulike funksjoner og kvaliteter. Vassdraget strekker seg fra Hordaland til Vestfold, men har hovedstrekket i Buskerud.

I saken har det kommet fram tre hovedinteresser. For det første er det interessene til magasinkommunene, som ønsker å øke verdien av naturopplevelsene og sikre fiskebestanden i denne delen av vassdraget, for det andre interessene til kommunene nederst i vassdraget, som er opptatt av laksestammen og dermed kravene til minstevannføring, og for det tredje ikke minst interessene til Brugseierforeningen, som ønsker å sikre kraftproduksjonen. Utfordringen i denne saken er dermed å balansere disse interessene på en god måte. Jeg føler at vi gjennom denne enstemmige innstillingen har lyktes med dette.

Numedalslågen er foreslått som nasjonalt laksevassdrag i NOU 9: 1999. Derfor har komiteen vært opptatt av vilkårene for laksestammen i vassdraget. Gjennom proposisjonen kommer det fram at det underveis har vært ulike syn mellom Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet om hva som vil være tilstrekkelig for å sikre laksestammen. Dette og de høringene som er gjennomført under behandlingen, har ført til at komiteen enstemmig legger seg på Miljøverndepartementets siste anbefaling for minstevannføring ved Skollenborg for perioden 25. mai til 30. juni. Men det er en klar forutsetning at regulanten utfører undersøkelser vedrørende laksens levevilkår i vassdraget. Viser det seg at dette manøvreringsreglementet gir negative resultat for laksen, er det mulig å ta hele reglementet opp til ny vurdering, og det er også mulig å gripe inn etter pkt. 2 i reglementet. Hovedårsaken til at vi har vært noe tilbakeholdne med å øke minstevannføringen utover dette, er selvfølgelig behovet for å ivareta natur- og miljøinteressene i øvre del av vassdraget.

Svært mange barn og voksne følger nå med i serien «Vi på Langedrag». Der får en et lite inntrykk av hvilke kvaliteter som er knyttet til denne delen av vassdraget i Nore og Uvdal kommune. Gjennom denne saken vil disse sikres sterkere.

Foreningen Aksjonsgruppen for Pålsbufjordens fremtid skal denne påsken feire med rømmegrøt at de nå har fått gjennomslag for å bygge terskel ved Rødtjennan. I tillegg går en enstemmig komite inn for at det utarbeides en samlet terskelplan for området. På denne måten får en vurdert behovet for flere terskler og sikrer lokalsamfunnets innflytelse.

Gjennom denne type saker er det også viktig å sikre at nye krav ikke reduserer kraftproduksjonen så mye at det legger press på utbygging av nye uberørte vassdrag. Gjennom behandlingen viste det seg at kravene til flomdempingsmagasin og flomtapping var lagt for høyt. I svar fra Olje- og energidepartementet av 12. mars åpnes det for en justering som innebærer en produksjonsøkning på ca. 27 GWh. Jeg vil minne om at dette faktisk innebærer ca. halvparten av den økte produksjonen som den omstridte foreslåtte utvidelsen av kraftverket i Hattebergvassdraget ved Baroniet Rosendal vil innebære. Det viser at det i lignende saker er viktig å ha med dette perspektivet også i vurderingen av de vilkårene som pålegges.

Med dette anbefaler jeg innstillingen fra komiteen.

Torny Pedersen (A): Saksordfører har redegjort for sakens innhold og komiteens arbeid. Jeg vil bare knytte noen kommentarer til de områdene som folk som bor langs vassdraget, er mest opptatt av.

Ettersom vi i tiden framover får flere av disse eldre vannkraftreguleringssakene til behandling i Stortinget, har det betydning hvordan vi håndterer både produksjons-, sikkerhets- og miljøspørsmål i denne saken.

Med opprusting og fornying av gamle vannkraftverk ønsker man å øke produksjonen, slik at vi i størst mulig grad får utnyttet en av våre mest miljøvennlige energikilder.

I tillegg vil Regjeringen ved gjennomgang av Samlet plan for vannkraftutbygging legge vekt på å revidere miljøvilkårene for eksisterende utbygginger. Man må altså se produksjon og miljø mer i sammenheng for å finne de beste samfunnsnyttige løsninger.

I innstillingen til St.prp. nr. 37 for 2000-2001 har vi fått en «vinn-vinn»-situasjon der man tar vare på miljøet og samtidig eliminerer deler av et produksjonstap uten at noen må kvittere for ulempene.

Numedalslågen berører store geografiske områder, og miljøinteressene er ganske forskjellige fra den øverste delen til den nederste delen av vassdraget. Dagens regulering forårsaker sanddyner og månelandskap øverst i vassdraget i nedbørsfattige år. Dette skal det nå bøtes på med å bygge en terskel i Pålsbufjorden som vil skape en bedre vannstand og forhåpentligvis et bedre innlandsfiske. Om nødvendig skal det bygges ytterligere to terskler. Proposisjonen inneholder altså store estetiske forbedringer.

De største miljøutfordringene i denne saken ligger i vurderingene av minstevannføringen i forhold til å ta vare på laksestammen i Numedalslågen. Skal man tro på medieoppslagene, er villaksbestanden i Norge på veg opp. Det er bra, men vi må fremdeles legge forholdene til rette slik at vi vet med sikkerhet at villaksstammen i våre vassdrag har de beste forholdene for overlevelse. Det er en av grunnene til at regjeringen Stoltenberg vil stille strengere miljøvilkår til eksisterende og kommende vannkraftutbygginger.

I Numedalslågen er bestanden sterk og sykdomsfri og er derfor en ressurs både som kulturtradisjon og – aller mest – som næringsvirksomhet. Numedalslågen er et av de vassdragene som vurderes som nasjonalt laksevassdrag etter forslag fra Rieber-Mohn-utvalget. For Arbeiderpartiets fraksjon var det viktig å ta hensyn til dette og finne de riktige løsningene som kan bevare og gjerne øke produksjonen av laks i Numedalslågen. Arbeiderpartiets fraksjon er derfor glad for at en samlet komite legger til grunn Miljøverndepartementets reviderte forslag til minstevannføring ved Skollenborg, som innebærer en opptrapping fra 1. april, og som har en absolutt minstevannføring på 65 m3/sek fra og med 25. mai til 30. juni. Dette vil ikke skape problemer for magasinene lenger opp i vassdraget. Bare i ekstreme tørrår vil oppfyllingen av Tunhovdfjorden ta noe lengre tid.

Det som da gjenstår, er at Statkraft SF følger opp med undersøkelser av både oppvandring, utvandring og overlevelse av laksen i Numedalslågen, og at man får kartlagt forholdene også på ettersommeren. Enkelt sagt: Det må forskes systematisk på laksens atferd i forhold til reguleringene i dette vassdraget.

Elsa Skarbøvik (KrF): En enstemmig komite har gått inn for at det skal gis ny konsesjon på ubegrenset tid for regulering av Halnefjorden, Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden og Rødbergdammen i Numedalslågen og overføring av deler av Økta, Smådøla, Borgåi og Veig.

Kristelig Folkeparti ser positivt på fornyelsen av konsesjonen. Den har gitt anledning til viktige korrigeringer som gjør at vilkårene i større grad samsvarer med dagens miljøkrav til kraftindustrien og et endret samfunnssyn.

Det er viktig å gjøre de nødvendige grep for å få til teknologiske og miljømessige forbedringer i produksjonen av elektrisk kraft. Dette har Stortinget sluttet seg til i energimeldingen. Kristelig Folkeparti viser i denne sammenheng til at de grep som er gjort for å sikre laksebestanden og for flomsikring av vassdraget, er med på å redusere de vesentligste ulempene ved reguleringen.

Her vil jeg spesielt nevne komiteens forslag til reduksjon av flomdempingsmagasinets høyde. Dette vil forhåpentligvis både effektivisere produksjonen og ha en flomdempende effekt.

Kristelig Folkeparti er orientert om interessekonflikten som råder mellom natur- og næringsinteressene i de øvre og de nedre deler av vassdraget. Magasinkommunene ønsker mer vann i vassdragene av hensyn til estetikk og fisk. Dette strider mot elvekommunenes ønske om mer vannslipping hovedsakelig av hensyn til laksen i vassdragets nedre deler.

Komiteen har foreslått en høyere minstevannføring enn det som er lagt fram som forslag i proposisjonen. Dette er i samsvar med de vannføringene som Miljøverndepartementet mener sikrer en levedyktig produksjon av laks i Numedalslågen.

De nye bestemmelsene om minstevannføring er et viktig skritt mot å sikre en levedyktig laksestamme i vassdraget. Levekårene for laksen vil bedres betydelig med det nye reglementet. Men det er likevel viktig at man tar det opp til vurdering etter en tiårsperiode. For å sikre et godt faglig grunnlag for eventuelle endringer av minstevannføringen er det også viktig at regulanten utfører undersøkelser om laksens levevilkår i vassdraget.

Hallgeir H. Langeland (SV): SV vurderte lenge å forlengja minimumsvassføringa på 65 m3/sek ut august, for me meinte det var mest forsvarleg i forhold til villlaksproblematikken. Etter drøftingar med saksordførar blei me likevel overtydde om at me skulle gå vidare med det forslaget som no er lagt fram, delvis – for å gje litt skryt til Høgre sin saksordførar – på grunn av eit grundig arbeid frå saksordføraren si side som gjer at det er enklare for SV som miljøparti å gå med på ei samrøystes innstilling.

Lat meg berre til slutt seia når det gjeld det som står om manøvreringsreglementet, at dersom det blir problem i forhold til villaksen, kan me altså før det er gått ti år, gå inn og korrigera. Det er utgangspunktet mitt for å vera med på denne samrøystes innstillinga, men eg og SV vil sjølvsagt, dersom det blir problem, fronta manøvreringsreglementet og gjera noko med det.

Dag Terje Andersen (A): Jeg er glad for den presiseringen og forståelsen av forutsetningene som Langeland her understreket, for det er mange hensyn som skal ivaretas når man skal vedta nytt manøvreringsreglement. I ei elv som er blant Norges og derved også Europas beste lakseelver, ei elv som har en reproduserende stamme av laks i et så tett befolkningsområde som Numedalslågen har, er det i tråd med de intensjoner som allerede er signalisert fra Regjeringen knyttet til Rieber-Mohn-utvalget, at det er naturen og biologien som skal få fortrinn, og at en skal være trygg på at en ivaretar laksebestanden, som er ganske spesiell.

Numedalslågen er en av Norges beste lakseelver. Lardal kommune, som jeg kjenner best, bestemte seg for allerede i 1983 i forbindelse med behandlingen av Samlet Plan at istedenfor konsesjonsbehandling for kraftutbygging ønsket kommunen heller å ivareta det spesielle som et lakseførende vassdrag i befolkningstette områder er. Det er et unikt bidrag til fellesskapet, og er også mer riktig forvaltning av naturen. Derfor er jeg glad for at det er tatt hensyn nettopp til laksebestanden, også med de justeringer som er gjort her i Stortinget av komiteen, før saken nå endelig legges fram. For det ansvaret vi har for å forvalte det biologiske mangfold, tilsier at vi må gjøre nettopp det.

Når det gjelder oppfølgingen, er jeg glad for – som det har blitt understreket her – at regulanten har ansvaret for å følge utviklingen i bestanden både når det gjelder laksen og andre fiskeslag lenger oppe i elva, og at reglementet kan tas opp igjen til ny vurdering innen ti år hvis det er behov for det ut fra hensynet til laksen og laksestammens overlevelse.

I forhold til dagens reglement er det en god del forandringer i det som nå blir foreslått. Etter dagens reglement – som ble bestemt i 1979 – gjelder fløtningsreglementet fremdeles om sommeren selv om det ikke lenger er tømmerfløting. Det betyr at i perioden 15. mai–15. august er Lågen godt sikret når det gjelder vann, med dagens reglement. Men i perioden 15. august og fram til 1. april, vinterdelen av året, er faktisk det forslaget som kom fra Olje- og energidepartementet, bedre enn det reglementet som gjelder i dag.

Det som imidlertid var usikkerheten, særlig for de av oss som bor ved de nedre deler av Lågen, var sommervannføringen. Med den forandring komiteen nå har foreslått, som er i tråd med Miljøverndepartementets forslag, nemlig at vi får en opptrapping fra 1. april fram til 25. mai, og deretter 65 m3/sek i hele juni, har vi sikret oss at sommervannføringen blir bedre enn det som opprinnelig lå i forslaget. Det synes jeg er et viktig signal. For det første er det viktig for laksen i seg selv, derfor er jeg veldig glad for at det blir vedtatt. Men jeg er også glad for det signalet som energi- og miljøkomiteen her sender, for dette er det første av de foreslåtte laksevassdrag som får behandlet et manøvreringsreglement etter at Rieber-Mohn-utvalget la fram sin innstilling. Jeg er veldig glad på Lågens vegne for at det ble såpass bra som det ble, selv om jeg gjerne skulle hatt litt mer vann i august også. Jeg synes dette er et klart signal fra miljøkomiteen om at de intensjoner som ligger i Rieber-Mohn-utvalgets innstilling, vårt ansvar for å ta vare på de unike laksestammene i Norge, skal følges opp i det videre arbeidet. Slik sett synes jeg den innstillingen som nå foreligger, for det første gir et bedre utgangspunkt for laksen i Lågen enn det det kunne se ut til en stund i prosessen, men ikke minst gir den også signal om at vi framover skal la hensynet til naturen stå sentralt når vi diskuterer manøvreringsreglement for våre sentrale vassdrag.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak, nr. 6.