Karin Andersen (SV): Jeg vil få stille følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«Nok en gang blir ATC på Rørosbanen
forsinket og ikke ferdig før våren 2002. Dette
skulle vært på plass før Åsta-ulykken.
Alle utsettelsene og stadig økte kostnader skaper stor
misnøye hos brukere og svekker tilliten til jernbanen.
Hverken i NSB eller Jernbaneverket ser det ut til å være
vilje og ressurser til å sikre framtidig persontrafikk
på banen.
Er det nedlegging som er Regjeringens mål,
eller vil statsråden foreslå tiltak og penger
som gjør framtidig drift av banen mulig, sikker og sannsynlig?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Bakgrunnen for at automatisk togstopp, ATC,
ikke er tatt i bruk på Rørosbanen, er knyttet
til oppfølgingen av Åsta-kommisjonens anbefalinger om bl.a. å foreta
en konstruksjonsgjennomgang av signal- og sikringsanlegg på Rørosbanen,
det såkalte NSB-87-anlegget. Signalanleggene på 14
stasjoner blir nå oppgradert og fornyet. Det er dette arbeidet
som ikke vil være ferdig før våren 2002.
Selve utbyggingen av ATC langs Rørosbanen var ferdig sommeren
2000. Driftsprøver er gjennomført, og anlegget
er godkjent av Statens Jernbanetilsyn. For at fjernstyring av banestrekningene
med ATC skal fungere etter hensikten, er det nødvendig
at signal- og sikringsanleggene fungerer som de skal. Noe annet
ville gi en falsk trygghet.
Jernbaneverket vurderte opprinnelig situasjonen
slik at det ferdigbygde anlegget for automatisk togstopp ikke kunne
settes i drift før reengineringen av sikringsanleggene
var gjennomført og fjernstyringen tatt i bruk. Jernbaneverket
har i den senere tid, og i samråd med Statens Jernbanetilsyn,
vurdert å ta i bruk anlegget for automatisk togstopp før
reengineringen er fullført. Jernbaneverket legger nå til
grunn at drift på Rørosbanen med automatisk togstopp
kan iverksettes fra sommeren 2001. Det vil fortsatt være
togekspeditører på den enkelte stasjon fram til
oppgraderingen av sikringsanleggene er fullført og fjernstyringen
tatt i bruk våren 2002.
Jeg vil understreke at jeg ikke har noe mål
om nedlegging av Rørosbanen, og det syns jeg framgår
av den satsingen som jeg nå har redegjort for.
Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret.
Det er mange grunner til at et slikt spørsmål
kommer, og den ene er at satsinga på sikkerhet på Rørosbanen
har vært lovt ferdig mange ganger. Både før
Åsta-ulykken og etter Åsta-ulykken har fristene og nivået
på sikkerheten blitt stadig forskjøvet og endret
og endret og endret. Nå sier ministeren at nok
en gang har Jernbaneverket vurdert å ta dette i drift i
2001. Jeg oppfatter det slik, med den historien vi har på dette
anlegget, og den erfaringen vi har med hvordan Jernbaneverket har
håndtert sikkerheten både før og etter
Åsta-ulykken, at en slik forsikring ikke er
god nok. Er det slik at statsråden kan forsikre om at dette
kommer i drift, eller kan vi oppleve nok en gang, slik vi har opplevd
utallige ganger, at fristen igjen blir utsatt, og at vi får
nye skuffelser og nye grunner til ikke å ha tillit til
at dette arbeidet blir gjennomført på en skikkelig
måte?
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er klart uheldig at man har fått
utsatt dette flere ganger. Bakgrunnen for det er at gjennomgangen
av sikringsanlegget har vist seg å være et mer
omfattende arbeid enn det man trodde. Det er slik at når
det gjelder dette arbeidet, har man ikke veldig mye erfaring. Så det
kan være en forklaring på at man ikke har sett
hvilket omfang det har.
Jernbaneverket bruker det man har av tilgjengelige menneskelige
ressurser på dette, og det er ikke noen form for økonomiske
hindringer i framdriften. Jeg vil gjenta at utsettelser av denne
art er uheldig, men samtidig vil jeg understreke at så lenge
ikke anlegget er i full drift, fortsetter den
manuelle sikkerhetsstyringen av Rørosbanen. På det
grunnlaget har Jernbanetilsynet klart sagt at sikkerheten er tilfredsstillende
ivaretatt på Rørosbanen.
Karin Andersen (SV): I siste nummer av «Kjøreveien» uttaler
prosjektsjef Brede Nermoen at grunnen til at tiltaket
blir forsinket, er at fristen ikke er godt nok begrunnet. Jeg mener
at det er en helt uakseptabel forklaring. Fristen er oversittet
altfor lenge, og vil statsråden nå sørge
for at disse tiltakene faktisk blir gjennomført innen fristen?
Hvis ikke, er det grunn til å stille spørsmål
ved om Regjeringa står fast ved og kommer til å stå fast
ved at Rørosbanen fortsatt skal ha persontrafikk. Det er
helt avgjørende nå å gi signaler inn
i NSB og Jernbaneverket om at disse tingene skal på plass,
og at det er Regjeringas entydige politikk at det skal gå persontrafikk
på Rørosbanen i framtida.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg vil sørge for at Jernbaneverket
har de nødvendige rammebetingelser for å ha en
så hurtig framdrift som mulig i reengineringen av anlegget.
Det som er begrensningen, er de personellmessige ressurser, for
det kreves kompetente folk til å foreta dette. Vi er i
et dilemma som går på å være
trygg på at dette skjer på en fullt ut forsvarlig
måte i forhold til tidsmomentet. Når vi må velge
mellom disse to hensynene, er det åpenbart at vi må velge
både en framdrift og en måte å arbeide
på som gir den tilfredsstillende tryggheten. Vi kan ikke
pushe dette arbeidet med en risiko for at sikkerheten ikke blir
ivaretatt på en forsvarlig måte.
For øvrig vil jeg bare gjenta det
jeg sa innledningsvis, at dersom Regjeringen hadde hatt som mål å nedlegge Rørosbanen,
ville vi aldri gått inn på denne relativt
omfattende satsingen.