Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande
spørsmål til finansministeren:
«Dei landa som er mest aktuelle for
eksport til Noreg av veksthusprodukt i den norske produksjonsperioden, t.d.
Danmark og Nederland, har omfattande fritaksordningar for energiavgifter
og også avtalar om energisparetiltak. I Noreg har veksthusnæringa
hatt ein merkbar inntektsreduksjon m.a. som følgje av høg
oljepris.
Vil statsråden ta initiativ
for å sikra meir stabile og forutsigbare rammevilkår
for denne næringa?»
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg her først få lov til å vise
til at veksthusnæringens generelle rammevilkår
og inntektsutvikling i stor grad blir regulert gjennom jordbruksavtalen.
Jordbruksorganisasjonene har anledning til å ta opp spørsmål
knyttet til rammevilkår og inntektsutvikling
for denne næringen i forhandlingene med staten. Siden jordbruksforhandlingene
mellom organisasjonene og staten nå pågår,
som kjent, finner jeg det ikke riktig av meg å gå inn
på konkrete spørsmål som det nå forhandles
om.
Representanten Meltveit Kleppa viser
til veksthusnæringens rammebetingelser i andre
land. Jeg vil da minne om at den norske veksthusnæringen
i all hovedsak leverer produkter til hjemmemarkedet. Ved at vi praktiserer et
importvern med til dels meget høye tollsatser, er næringen
i stor grad skjermet mot konkurranse
fra andre land. For mange produkter blir tollsatsene fastsatt
med sikte på å oppfylle jordbruksavtalens bestemmelser
om målpriser. Det innebærer bl.a. en kompensasjon
for generelt høyere kostnader og lavere effektivitet i
norsk veksthusnæring sammenliknet
med veksthusnæringen i andre land. Siden mange
produkter på denne måten i stor grad er skjermet
mot utenlandsk konkurranse, er det etter min oppfatning ikke særlig
relevant å se dette spørsmålet i forhold
til konkurransesituasjonen med andre land.
Representanten peker på at veksthusnæringen
har hatt en ugunstig inntektsutvikling
som følge av høy oljepris. Høy oljepris
gir imidlertid økte realøkonomiske kostnader som
rammer all bruk av petroleumsprodukter. Avgiften på fyringsolje
som ble foreslått og innført i 2000 av regjeringen
Bondevik, har bl.a. til hensikt å motvirke at økt
elavgift skulle gi en overgang til økt bruk av olje til fyring.
Det er kun treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien som er
fritatt fra denne avgiften. Dette er næringer som i motsetning
til veksthusnæringen er svært konkurranseutsatt.
Veksthusnæringen har dessuten gode skatte- og
avgiftsmessige rammebetingelser for øvrig. Næringen
er fritatt for elavgiften og har høyere avskrivningssats
på driftsbygninger enn det som gjelder for øvrig.
I tillegg er veksthusnæringen også omfattet av
andre særskilte skatteregler som gjelder for
jordbruket, bl.a. det særskilte fradraget i næringsinntekt
og lavere trygdeavgift.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret.
Dette handlar om reduserte inntekter, og det
handlar om ein svekt konkurransesituasjon
i Noreg. For eit tomat-/agurkgartneri som berre
brukar olje, har prisstiginga frå 1998 til 2001 vore 103 pst.
Kostnadsauken på grunn av auka oljepris er av næringa
sjølv rekna til å vera 110 000–120 000
kr pr. årsverk. Dette må kunna kallast ein utilsikta
verknad. Eg går ut frå at finansministeren er einig
med meg i det.
Veksthusnæringa har, som statsråden
seier, fritak for elavgift. Grunnavgifta på fyringsolje,
som er innført for å hindra overgang
til olje som følgje av auka straumpris, rammar altså brukarar
som ikkje har moglegheit til ein slik overgang. Vil finansministeren
sjå nærare på den situasjonen som næringa
sjølv no gjer greie for?
Kenneth Svendsen hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg registrerer det som representanten her
tar opp, og jeg registrerer også de synspunktene som er
kommet fra næringen.
Generelt vil jeg understreke det jeg sa innledningsvis
i mitt svar, at jordbruksnæringen har anledning til å ta
opp spørsmål knyttet til rammevilkår
og inntektsutvikling for næringen
gjennom forhandlingene med staten, og at det for så vidt
er et naturlig sted å ta opp denne typen spørsmål.
Det andre er, som jeg også viste til, at den
avgiften på fyringsolje som ble foreslått og innført
i 2000 av regjeringen Bondevik, hadde som hensikt å motvirke
at økt elavgift skulle gi en overgang til økt
bruk av olje til fyring, og for det tredje at de næringer
som har et slikt fritak, er sterkt konkurranseutsatt og i en noe
annen situasjon enn det som er situasjonen for
veksthusnæringen.
Jeg skal imidlertid ta med meg de synspunktene
som representanten her reiser, i den videre behandling.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Når det gjeld konkurransesituasjonen
i Noreg, lat meg seia at der har næringa sjølv
ei anna oppfatning. Men eg er glad for at finansministeren òg
seier at han vil ta med seg desse synspunkta tilbake.
Eg finn grunn til å minna om at for
fyrste gong i historia var det i behandlinga av landbruksmeldinga
i fjor eit eige avsnitt som gjeld gartneri/hagebruk – og
poteter, står det i tillegg i overskrifta. Der er det noko
som finansministeren bør merka seg. Ein samla komite seier:
«Komiteen
mener næringen fortsatt har potensiale for videre
utvikling og produksjon, verdiskaping og sysselsetting. Komiteen
vil derfor peke på behovet for virkemidler som gir optimisme
og investeringslyst.»
Så har Stortinget forverra situasjonen
etter finansministeren sitt forslag no i 2001 når
det gjeld avgifter på fyringsolje, og altså gjort
eit vedtak som er utanom jordbruksforhandlingane. Eg ber
finansministeren følgja opp i forhold til optimisme og
investeringslyst.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg må igjen få lov å vise
til at begrunnelsen fra regjeringa Bondevik i forhold til avgiften
på fyringsolje var jo nettopp at denne likebehandlingen
i forhold til elavgiften ikke skulle føre til en generelt økt
overgang, og at det ikke ble foreslått unntak for veksthusnæringen
på samme måte som for treforedlings-, sildemel-
og fiskemelindustrien. Til tross for det merker jeg meg, som sagt,
det som representanten sier, og tar det med meg tilbake.