Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minutter, Fremskrittspartiet 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og Tverrfaglig Folkevalgte 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marthe Scharning Lund (A) (ordfører for saken): I dag inviteres Stortinget til å utforme politikken for eierstyringen av Posten Norge BA for de nærmeste årene. Den meldingen vi i dag behandler, har som mål å informere om de vedtak som er fattet eller iverksatt i forrige planperiode, og om de sentrale utfordringene og planene for de kommende årene.

Som eiere er det mange ting vi bør være opptatt av, uten at vi skal gå inn i den daglige driften av selskapet, noe som i dag er styrets og konsernledelsens oppgave. Vår oppgave som eiere er å stake ut den kursen vi mener er riktig for Posten de nærmeste årene.

Som eiere skal vi også stille noen krav til selskapet i forhold til hva vi forventer av f.eks. avkastning og utbytte, bl.a. at Posten oppfyller de samfunnspålagte forpliktelsene på en god måte. Vi skal stille krav om at selskapet skal være opptatt av å kunne gi et tilbud av posttjenester tilpasset de enkelte kundegruppenes behov og til konkurransedyktige priser. Samtidig forventes det at selskapet klarer å ta ut effekten av de store omstillingene som er på gang, og at Posten skal være en attraktiv og god arbeidsplass. Vi forventer at selskapet er i stand til å utnytte teknologien slik at en kan opprettholde eller etablere desentralisert virksomhet.

Posten har de senere årene slitt økonomisk. Lønnsomhet og effektivitet har vært områder hvor selskapet har hatt til dels store problemer. Som følge av dette ble det innført en ny konsernstruktur i 2000, samtidig som det er vedtatt store endringer av ekspedisjonsnettet, sorteringsstrukturen og de administrative funksjonene. Disse grepene har som mål å bidra til effektivisering av driften samt å bedre kundeservicen og tilgjengeligheten. Det vil forhåpentligvis også føre til betydelige kostnadsreduksjoner. En samlet komite stiller seg positiv til disse omleggingene og vil legge særlig vekt på at det nå vil bli lettere å kunne tallfeste og måle resultater, samtidig som Posten bedre skal kunne ivareta de krav som kunden stiller.

I omstillingsperioden – fram til 2005 – vil Posten gjennomgå til dels store forandringer, ikke minst på personalsiden. I dag utgjør personalkostnaden til selskapet hele 65 pst. av driftskostnadene. I alt er det planlagt en bemanningsreduksjon på om lag 5 000 årsverk, eller nær 6 000 arbeidsplasser. Dette er naturligvis en stor belastning for de ansatte i selskapet, da det ikke lenger er mulig å tilby annen jobb i Posten. Ledelsen og de ansatte i selskapet har til nå funnet tilfredsstillende løsninger for nedbemanningen, og jeg finner det riktig å påpeke de ansattes innsats og holdning i arbeidet med å nedbemanne og omorganisere Posten. Her har en tøff prosess blitt så smidig som mulig fordi de ansatte og ledelsen har samarbeidet godt. Et flertall – uten Høyre og Fremskrittspartiet – ønsker å påpeke det gode samarbeidet Posten og personalorganisasjonene har hatt gjennom omstillingsavtaler, og vi forutsetter at dette videreføres.

Da vi for noen få dager siden vedtok å endre noen av særlovene til BA-selskapene, mente det samme flertallet at ordningen med ventelønn og fortrinnsrett til ny jobb i staten først skulle avvikles etter omstillingsperiodens slutt, i 2005. Her viste igjen Høyre og Fremskrittspartiet at de ikke er opptatt av samarbeidet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Partene var blitt enige om å vente til 2005 før de fjernet ordningen med ventelønn og fortrinnsrett, mens Høyre og Fremskrittspartiet ønsket å fjerne ordningen fra i dag av. Det er svært viktig for komiteens flertall at de ansatte, som i dag gjennomgår store omstillinger, får ryddige og ikke minst trygge rammer å forholde seg til i tiden fremover.

Da omstruktureringen av Posten startet, ble det fra flere hold uttrykt skepsis til hvordan tjenestetilbudet til kundene ville utvikle seg, ikke minst i forhold til nedlegging av postkontor og innføring av landpostbud. I ettertid kan vi konstatere at de aller fleste brukere av landpostbud mener at de har fått en tjeneste som oppfyller de servicekrav de stiller til Posten. Når Posten i dag varsler en gjennomgang av landposttjenesten, er det svært viktig at en eventuell omlegging av tjenesten ikke fører til at brukerne får et dårligere tilbud enn det de har i dag.

Når det gjelder Postens ekspedisjonsnett, er det varslet til dels store omlegginger i årene fremover. Antall poststeder vil øke med mer enn 200, samtidig som mange av Postens egendrevne poststeder vil bli omgjort til poststeder drevet av samarbeidspartnere, som f.eks. Post i Butikk eller Post i Offentlig servicekontor. Her er det viktig for komiteen å understreke at det ikke må legges ned noe poststed før et annet tilbud er etablert i området. Det må være en omlegging som vil øke servicetilbudet til kundene i form av lengre åpningstider og tilgjengelighet. Det er også svært viktig at de nye poststedene oppfyller konsesjonen, slik at kundene vil bli tilbudt basistjenestene, uansett hvor de bor i landet.

Posten har hatt problemer med å oppfylle konsesjonskravet om fremføring av A-post. For første gang har Posten nå klart fremføringskravet på 85 pst. Dette viser at utviklingen går i riktig retning, og at Postens arbeid med å forbedre kvaliteten på fremføringen av A-post virker. Det er selvfølgelig naturlig for et selskap å bestrebe seg på å gi sine kunder et så godt servicetilbud som mulig, og vi forventer heller ikke annet enn at Posten vil fortsette sitt arbeid med å forbedre sine tjenester.

Jeg synes det er litt underlig at sentrumspartiene her velger å skjerpe kravene til fremføring av A-post, mot det tidligere angitte kravet om 93 pst. Så vidt jeg vet, var det tidligere samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll som reduserte kravet overfor Posten, med den begrunnelse at en fremføringsprosent på 93 var helt urealistisk for selskapet å oppnå. Jeg vet ikke helt hva som har forandret seg så radikalt nå, men jeg kan kanskje få et svar fra sentrumspartiene i løpet av debatten.

Store deler av Postens virksomhet dreier seg om å tilby postale basistjenster og grunnleggende banktjenester til kunder i hele landet. Dette er i dag områder som er konsesjonsbelagt, og anses for å oppfylle det nødvendige minstekrav til tilbud og service på posttjenester. Om Posten i fremtiden skal kunne oppfylle de kravene vi stiller til selskapet gjennom konsesjon, må selskapet ha en sterk økonomisk ryggrad. Selskapet selv har i stor grad tatt mål av seg til å redusere sine utgifter og øke sine inntekter gjennom omstilling og omstrukturering av konsernet. Men samtidig er det viktig at staten, gjennom statlige kjøp av posttjenester, betaler merkostnadene konsesjonsforpliktelsene påfører selskapet.

En samlet komite vil påpeke at dagens ordning med statlig kjøp av posttjenester ikke fungerer tilfredsstillende for Posten. Vi ser det som viktig at det etableres en modell som gir Posten større forutsigbarhet i forhold til statens kjøp av tjenester. Komiteen vil derfor be om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette på et senere tidspunkt.

For at Posten skal kunne konkurrere i et tøft marked, er det sannsynlig at det vil være nødvendig med strategiske investeringer og oppkjøp for at Posten skal kunne overleve som postselskap. Her har staten som eier et ansvar for at selskapet har de økonomiske rammene som skal til for at Posten skal fortsette å være en sentral aktør i markedet. Et flertall – igjen uten Høyre og Fremskrittspartiet – ser det som naturlig at en eventuell ny tilførsel av egenkapital vil bli forelagt Stortinget.

Det er for så vidt stor enighet i komiteen om Postens styringsopplegg og utfordringer, med unntak av noen få områder. På ett område deler komiteen seg, og det gjelder fremtidig organisering av Posten som et BA-selskap eller som et aksjeselskap. Her har et mindretall, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, signalisert at de ønsker at Posten Norge BA skal omdannes til et aksjeselskap.

Flertallet legger stor vekt på at selskapet skal være konkurransedyktig og fleksibelt. Samtidig anerkjenner flertallet at Posten utfører svært viktige samfunnsmessige oppgaver som bør være underlagt politiske føringer. Vi mener at disse forholdene er ivaretatt innenfor den formen som BA-selskapene har i dag.

Vi vet at Posten selv har påpekt visse svakheter i særlovene som svekker selskapets konkurranseevne og fleksibilitet. Dette har vi allerede tatt konsekvensen av, da vi for få dager siden vedtok endringer i særlovene, slik at nettopp Posten kan konkurrere på lik linje med andre aktører i markedet.

Flertallet mener at Posten i dag har stor frihet til å utvikle sitt tjenestetilbud og til å velge de mest effektive betjeningsformer så lenge de samfunnspålagte forpliktelsene og servicekrav er oppfylt. Flertallet ser derfor ingen grunn i dag til å forandre på selskapsformen.

Posten har mange utfordringer fremover, hvor selskapet vil gå gjennom store omstruktureringer og en omfattende nedbemanning. Dette vil kreve sitt både av ledelsen og av arbeidstakerne, og jeg vil påpeke at det står stor respekt av et selskap som har klart omstillingene med så stor enighet innad som Posten har klart. Klarer Posten omstillingene og å ta ut effekten av dem, bør selskapet være i stand til å bli en ledende aktør i markedet.

På denne bakgrunn anbefaler jeg innstillingen.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF): Eierskapsmeldingen om Posten har denne gangen fått langt mindre oppmerksomhet enn tidligere. Det skyldes i hovedsak at de store omstillingene allerede er vedtatt. Meldingen som ligger til grunn for dagens debatt, fremmer ikke nye forslag om store strukturendringer. Omleggingen til Post i Butikk, Post i Offentlig servicekontor og Posthandel er vedtatt, og er i ferd med å settes ut i livet. Omleggingen skal resultere i at antall poststeder økes med nærmere 200.

Målsettingen for postpolitikken ligger fast. Denne stortingsmeldingen er en «eiermelding» og inneholder ikke vesentlige drøftelser av regulatoriske spørsmål. Likevel er jeg glad for at et flertall er enig i at et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til en rimelig pris og av god kvalitet skal sikres gjennom de krav som fastsettes i Postens konsesjon, gjennom statlig kjøp av posttjenester og gjennom statens eierskap i Posten Norge BA.

For Kristelig Folkeparti har det i forbindelse med omleggingen vært et grunnleggende premiss at det ikke legges ned ordinære postkontor før et likeverdig servicetilbud er etablert i området.

Posten har varslet at de i løpet av første halvår 2001 vil vurdere landpostbudtjenesten i forhold til etablering av Post i Butikk. I Innst. S. nr. 248 for 1999-2000 sa et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, SV og Venstre:

«Med de omfattende omleggingene som har vært og som nå er foreslått, vil landposttjenesten være av avgjørende verdi for den service Posten skal yte til kundene. Flertallet forutsetter at landposttjenesten vil bli ført videre med samme service og kvalitetsnivå.»

Jeg er glad for at et flertall slår fast at dette fortsatt ligger til grunn, og at det er viktig å opprettholde et servicetilbud som inneholder basistjenester til alle, uavhengig av geografiske forhold.

Jeg er glad for at et flertall understreker at omstillingsprosessen skal gjennomføres uten at det går ut over kvalitet på posttjenestene og på en slik måte at motivasjon og serviceinnstilling til de ansatte opprettholdes. Det er derfor urovekkende med det høye sykefraværet og den sterke økningen i antall uføretrygdede som Posten sliter med. Det er viktig, først og fremst av hensyn til de ansatte, at arbeidet med å snu denne utviklingen har høy prioritet.

For de fleste kundene er det først og fremst viktig at Posten utfører sine kjerneoppgaver og ivaretar sine konsesjonsforpliktelser. Samtidig ligger det et inntektspotensial i andre oppgaver og innsparingsmuligheter i å skille ut ulike tjenester.

Kristelig Folkeparti, sammen med flertallet, slår fortsatt fast at det skal legges fram sak for Stortinget dersom viktige basistjenester foreslås skilt ut. Selskapet skal ha frihet til å utvikle nye tjenester og velge effektive betjeningsformer så lenge en ivaretar de samfunnspålagte oppgavene og tilfredsstiller servicekravene.

I departementets gjengivelse av hva en er opptatt av i sin eierstyring av Posten, er første punkt at selskapet skal gi staten størst mulig verdiskaping over tid. Punkt 2 er at selskapet oppfyller de samfunnspålagte forpliktelsene på en så god og kostnadseffektiv måte som mulig. Jeg håper ikke dette er et uttrykk for at verdiskaping prioriteres foran de samfunnspålagte forpliktelsene. Jeg håper også at en har et bredt perspektiv på verdiskaping utover avkastning på kapitalen. Posten skal først og fremst være en servicebedrift og en del av infrastrukturen, ikke et selskap som i seg selv skal gi avkastning til staten som eier.

Departementet peker på tre utfordringer for Posten. Det handler om å redusere driftskostnader, opprettholde fokus på kvalitet og service og å bedre økonomistyringen. Departementet slår også i meldingen fast:

«Skal Posten overleve i konkurransen med andre nasjonale og internasjonale aktører i markedet, er god kvalitet og oppfyllelse av kundekravene helt avgjørende.»

Dette er meget viktig og gis selvfølgelig full støtte av Kristelig Folkeparti. Dette understrekes også av departementet, som sier:

«Posten har imidlertid et behov for å øke servicenivået for å stå bedre rustet i fremtidens konkurranse.»

Og videre:

«Posten arbeider samtidig videre med å komme frem til løsninger som bedre tilfredsstiller kravene til rasjonell produksjon og servicenivå.»

Jeg er glad for at et flertall står fast på kravet om omdeling av prioritert brevpost og lettgods seks dager i uken til alle landets husstander, med mindre ekstraordinære eller særlige geografiske forhold tilsier noe annet. Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg gjerne understreke dette kravet.

Når dette er sagt, vil jeg også presisere at det kommer mange positive tilbakemeldinger fra kunder som er veldig fornøyd med posttilbudet nå. Det er også viktig å ta med.

Stortinget har senket konsesjonskravet til hvor stor del av A-posten som skal være framme neste dag. Posten klarte i fjerde kvartal, som vi nettopp hørte, å oppfylle det nye målet. Det er likevel langt til det gamle målet om at 93 pst. skal være framme neste dag. At en nå har nådd det nye konsesjonskravet, betyr faktisk ikke at en ikke skal strekke seg mot et høyere mål. Det at en måtte redusere målsettingen i 1998, og at det ble gjort, betyr ikke at det også skal være en målsetting framover i alle år. Derfor mener Kristelig Folkeparti, sammen med et flertall i komiteen, at selv om en har nådd dette nye konsesjonskravet, betyr det ikke at en ikke skal strekke seg nettopp mot et høyere mål.

Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Innstillingen fra samferdselskomiteen, Innst. S. nr. 275 for 2000–2001 knyttet til St.meld. nr. 26 for 2000–2001, Om virksomheten til Posten Norge BA, viser at det faktisk er en ganske stor grad av enighet knyttet til målet om et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til en rimelig pris og til en god kvalitet. Det er faktisk slik at alle partiene er enige om at det er målet, og det er bra. Det er videre enighet om at dette skal sikres gjennom de krav som settes i konsesjonen, og gjennom statlig kjøp av posttjenester. I så måte er selve grunnfundamentet stor enighet i komiteen.

Jeg vil peke på noen områder hvor Høyre er uenig med flertallet. La meg først si noen ganske få ord om omstruktureringen knyttet til postnettet, og det at man ønsker å prioritere offentlige servicekontorer framfor kontraktspostkontorer. Det er vi uenig i, og begrunnelsen for det er ganske enkelt den at vi tror at åpningstider for posttjenester er meget viktig sett fra forbrukernes synspunkt. Vi er redd for at når dette legges til et offentlig servicekontor i kommunen, vil det over tid utvikle seg en åpningstid for dette servicekontoret som er slik som for offentlige tjenester ellers, dvs. at man får en åpningstid som ikke er tilpasset forbrukerne. Det kan godt tenkes at intensjonene er annerledes, men all erfaring viser at det er i den retning det går. Da blir det sommertid kl. 15, og så blir det litt lengre åpningstid om vinteren. Det betyr at forbrukerne generelt sett har liten adgang til disse tjenestene. Jeg skal gjerne komme tilbake igjen hvis det viser seg at mine påstander, mine signaler, mine intensjoner eller mine tanker over tid er feil.

Generelt sett er det, som jeg sa innledningsvis, ganske stor enighet om målene, men det er kanskje ikke overraskende at det er ett område hvor vi er prinsipielt uenige. Det gjelder hvorvidt det statlige eierskapet i seg selv er en forutsetning for en slik måloppnåelse, som jeg nevnte innledningsvis. Høyre mener nei, det er ikke gjennom et 100 pst. statlig eierskap en sikrer gode posttjenester, men gjennom strenge konsesjonsvilkår og systemkontroll.

Det er heller ikke slik at det statlige eierskap i seg selv sikrer god kvalitet på posttjenestene gjennom en effektiv ressursbruk. Erfaringer tilsier ikke det. I denne sammenheng vil jeg påpeke noe som to representantene som har hatt ordet før meg, har vært inne på, nemlig dette med servicekravet knyttet til A-postframføringen i Norge. Det er riktig at man i fjerde kvartal 2000 nådde målene, og det er bra. Men alle som har vært med i samferdselskomiteen i noen år, vet at det har vært en evig strid, og at det er mangel på måloppnåelse knyttet til dette. Det kan godt tenkes at det ligger i systemet at man den gang da man benyttet begrepet «93 pst.», hadde valgt et feil måleparameter. Men hovedpoenget er at man da selvsagt burde påpekt hvor feilene i systemet lå, og ikke redusert kravet, for det gir selvsagt forbrukerne det inntrykk at en må ha redusert kravet til posttjenestene. Og fortsatt mener jeg, slik representanten Kofoed-Larsen også var inne på, at selv om man nå har nådd dette målet, må det alltid være slik at man her jager mot nye mål, slik at man eventuelt kan få en så god posttjeneste som overhodet mulig.

Det viser at eierskapet i seg selv ikke er en absolutt forutsetning for at man skal kunne oppnå en god posttjeneste. Dette understrekes også i Innst. S. nr. 108 for 1999–2000 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor komiteen bl.a. skriver følgende:

«Komiteen konstaterer at Samferdselsdepartementet etter ca. 7 års erfaring med tilskuddsordningen ennå ikke har etablert oppfølgingskriterier og et tilfredsstillende system for tilbakerapportering av resultater. Som en konsekvens har departementet ikke kunnet etterprøve hvilke resultater som er oppnådd gjennom tilskuddet og om disse er i samsvar med Stortingets forutsetninger. Heller ikke har departementet kunnet fastslå om servicenivået i det ulønnsomme postnettet er på samme nivå som før omstruktureringen av postnettet.»

Det kontroll- og konstitusjonskomiteen her påpeker – selvsagt har det vært forbedringer underveis, la meg understreke det – viser til fulle at det statlige eierskapet i virkeligheten ikke er noen garanti for en effektiv ressursbruk. Det er, som jeg sa innledningsvis, først og fremst gjennom konsesjonsregler og systemkontroll at staten best kan påvirke dekningsgrad som servicemål – ikke gjennom eierskapet alene.

La meg så bruke noen få minutter på særlovsmodellen. Jeg har jo vært i samferdselskomiteen i en del år, og har deltatt i disse debattene om hvordan styringsformen for Posten skal være. Allerede fra første stund advarte Høyre mot særlovsmodellen. Vi ønsket på mange måter en AS-modell for selskapet, fordi det allerede for flere år siden var åpenbart at Posten stod foran betydelige utfordringer i framtiden. Vi mente den gangen og vi mener fortsatt at den aller beste måten å møte de utfordringene på er å gjøre Posten om til et AS, ikke fordi de to bokstavene, AS, betyr så veldig mye, men nettopp fordi det gir styret den nødvendige frihet til å kunne være aktiv i et marked som stadig endrer seg i et stort tempo. Vi mente at det ville være det beste for forbrukerne, det beste for det norske postsystem. Og jeg mener på mange måter å kunne si at ettertiden har vist at vi hadde rett. Det burde vært gjort, det burde vært gjort tidligere, og det burde i hvert fall vært gjort nå. Så ser vi at flertallet fortsatt mener at særlovsselskapet er en egnet modell. Jeg synes det er litt oppsiktvekkende, for når man har et styre som sier at her ønsker vi en AS-modell som bedre vil sette oss i stand til å løse problemene, burde man ha fått det.

Det er videre slik at det skal opprettes en såkalt omstillingsenhet innen Posten BA, og det må jeg få lov til å si er positivt. Og det er ikke slik, som saksordføreren innledet med, at Høyre på mange måter har en eller annen negativ holdning til ansettelser knyttet til dette. Nei, dette er igjen også basert på erfaring. Jeg har fra arbeidet i samferdselskomiteen litt erfaring med omstillingsenheter, og de har ikke alltid vært like gode. La meg i den forbindelse minne om at når det gjelder de aktuelle omstillingsproblemer i Postverket, som ble behandlet i 1996–97, bevilget vi 1,5 milliarder kr i dette hus til den omstillingen, riktignok 1,1 milliarder kr knyttet til personelldelen og 400 mill. kr knyttet til andre forhold. Det er mye penger. Og jeg mener at når det i dag finnes en offentlig arbeidsformidling som besitter en betydelig kompetanse på dette området, kan det virke litt unødvendig å opprette en ny kompetanseenhet når den kompetansen faktisk finnes et annet sted. Mitt utgangspunkt er at det blir ikke færre ansatte i det offentlige av dette.

Jeg tar herved opp Høyre og Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Oddvard Nilsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Christopher Stensaker (Frp): Utviklingen i postsystemene er generelt preget av rask teknologiutvikling, endrede kundekrav, økende konkurranse og økt internasjonalisering, der teknologiske nyvinninger er en viktig drivkraft bak utviklingen av markeds- og konkurranseforholdene.

Vi ser at elektronisk post nå benyttes av stadig flere. Utviklingen er generelt preget av økende konkurranse og skjerpede krav til hurtighet og kvalitet, noe som vi i Fremskrittspartiet mener kommer brukerne til gode i form av bedre og billigere tjenester. Vi er også opptatt av at Posten må ha frihet til å utvikle sitt tjenestetilbud og til å velge de betjeningsformer som er mest effektive og best egnet i de enkelte tilfeller, og til å inngå ulike typer allianser og samarbeidsavtaler.

Fremskrittspartiet ser det som viktig at Posten settes i stand til å møte de store utfordringene selskapet står overfor i årene som kommer. Det forventes at konkurransen fra utenlandske aktører vil øke, og at integreringen av markedet for posttjenester internasjonalt vil fortsette. Klarer ikke Posten å konkurrere på kvalitet i sentrale strøk av landet og generere overskudd fra dette markedet, vil det få konsekvenser for Postens muligheter til å tilby gode tjenester i distriktene. Utfordringen består ikke i å tilby posttjenester i sentrale strøk, der er det et kommersielt grunnlag for denne type tjenester, men å kunne tilby tjenester der det ikke er et kommersielt grunnlag.

For å mestre disse utfordringene er det viktig at Posten er organisert slik at styret og administrasjonen har et størst mulig handlingsrom, slik at bedriftens ledelse raskt kan fange opp og sette i verk de tiltak som er nødvendige for kontinuerlig å bevare bedriftens konkurransekraft. For å få til dette er det nødvendig at Posten omgjøres fra forvaltningsbedrift til AS. Den største forskjellen mellom Postens selskapsform og et aksjeselskap knytter seg til personalsiden og særlig Postens binding til det statlige avtaleverket. Posten er en svært personalintensiv bedrift, hvor ca. 65 pst. av kostnadene er personalkostnader.

Det er viktig at Posten fokuserer på å nå de kvalitetsmål som er satt for selskapet. Det er ikke akseptabelt at Posten som statlig monopolselskap skal kunne omdefinere kvalitetsmålene når selskapet ikke når de kvalitetsmålene som Stortinget har fastlagt. Det er ikke akseptabelt at Posten reduserer servicenivået ut fra ønsket om å redusere sine forpliktelser overfor kundene. Fremskrittspartiet mener det ikke er en oppgave for Stortinget å ta stilling til antallet ekspedisjonssteder. Dette er en oppgave som styret må ta stilling til innenfor rammen av konsesjons-, kvalitets- og servicemål og forretningsmessige vurderinger. Fremskrittspartiet er positive til at butikker og bensinstasjoner overtar som ekspedisjonssteder i stedet for kontorer drevet av Posten selv. En slik omlegging vil mange steder føre til at posttjenestene blir tilgjengelige på flere steder og med lengre åpningstid, og vil slik føre til et bedre posttilbud.

Fremskrittspartiet har tro på at Posten organisert som AS vil ha gode muligheter for å konkurrere i et stadig skiftende marked. Vi håper derfor at Stortinget vil gi selskapet den friheten.

Jorunn Ringstad (Sp): Posten Norge BA har ei svært viktig oppgåve i samfunnet, og det er av stor verdi at Posten fyller dei samfunnspålagde oppgåvene også i framtida. Samtidig skal Posten drive på ein kostnadseffektiv måte. Posten har eit sjølvstendig ansvar for at drifta er rasjonell, kostnadseffektiv og framtidsretta. Men staten som eigar og kjøpar av posttenester har også eit ansvar for å sikre at Posten har økonomi slik at dei samfunnspålagde oppgåvene kan utførast på ein tilfredsstillande måte.

Eg har merka meg at styret i Posten gjennom § 10-planen har gitt uttrykk for at dei ynskjer at selskapsforma for Posten bør vurderast. Senterpartiet er tilfreds med departementet si vurdering, at det ikkje skal gjerast endringar i Posten si tilknytingsform. Det skal framleis vere eit særlovselskap med avgrensa ansvar.

Eit fleirtal i samferdselskomiteen har ved fleire høve tidlegare streka under at det skal vere landsdekkjande tilbod av posttenester til rimeleg pris og av god kvalitet. Godt tenestetilbod og høg kvalitet går igjen i komiteen sine merknader. Posten sin konsesjon viser kva som skal vere basistenestene – dvs. det minimum av tenester som skal tilbydast. Av § 10-meldinga går det fram at Posten ser på einskapsportoen som ei ulempe. Eg er glad for at heile komiteen står bak merknaden om at det ikkje er aktuelt å endre på denne.

Eg er svært glad for at ein samla komite strekar under kravet i konsesjonen om omdeling av prioritert brevpost og lettgods til alle husstandar i heile landet seks dagar i veka. Berre ekstraordinære omstende eller særlege geografiske tilhøve skal kunne hindre dette. Med andre ord skal unntaka vere svært, svært få.

Som nynorskbrukar har eg lyst til å vise til at heile komiteen – med unntak av Framstegspartiet – seier at dei har merka seg at Kulturdepartementet har oppfordra Posten til å følgje mållova så langt det er mogleg, sjølv om Posten i dag ikkje er underlagd mållova. Eg er tilfreds med at Regjeringa har varsla at det vil bli lagt fram ei stortingsmelding om målbruk i offentleg teneste.

Då Stortinget i 2000 vedtok ei ny organisasjonsform, der eit viktig poeng var at Posten betre skulle kome krava frå kundane til møtes samstundes som drifta skulle effektiviserast, var det ein klar føresetnad frå samferdselskomiteen at tenestetilbodet og servicen skulle vere minst like god som før. Ved å leggje om frå i stor grad eigendrivne postkontor til poststader som er drivne av samarbeidspartnarar, har ein oppnådd positiv effekt på fleire område. Det har totalt blitt fleire poststader og dermed lettare tilgang til posttenester, og mange har tilgang til poststader med lengre opningstid enn før.

Samstundes har det ved omlegginga til poststader drivne av samarbeidspartnarar kome mange signal om at tenestetilbodet etter omlegginga ikkje er det same som før. Det hjelper lite om opningstida på poststadene er lengre enn før, dersom kundane ikkje får utført dei tenestene dei har bruk for.

I svaret på eit skriftleg spørsmål frå meg har departementet f.eks. forklart at Post- og teletilsynet har funne å kunne gi dispensasjon frå konsesjonskrava, slik at det ikkje blir stilt krav om at innlevering av utanlandspakkar skal tilbydast ved alle kontraktspostkontor, men at Posten skal tilby tenesta der – som det står i svaret – «de lokale forholdene tilsier det». Forklaringa på dette nesten generelle unntaket er forklart med at dei tilsette ved kontraktspostkontora må ha kunnskap om tollvedtekter og innførselsreglar. Dei varierer frå land til land og krev jamleg oppdatering. Etter mitt syn bør det bli gitt opplæring slik at kontraktspostkontora kan yte dei tenestene som er basistenester etter konsesjonen. Rett nok skal det i alle kommunar finnast minst ein stad der denne tenesta blir tilboden, men dersom denne tenesta blir borte frå fleire delar av kommunen som før hadde tilbodet, har ikkje Posten oppfylt dei krava som komiteen har streka under fleire gonger – minst like god tenestetilgang og service som før. Statsråden bør ta på alvor dei krava komiteen fleire gonger har streka under, og syte for at vi ikkje får ei utholing av konsesjonskrava.

Frå ein del verksemder i distrikta har det òg kome signal om at ved omlegging til kontraktspostkontor har Posten sitt tenestetilbod til verksemdene blitt dårlegare. Posten yter ikkje alle stader same service ved sending og mottaking av småpakkar. Fleire verksemder er avhengige av rask levering og sending for å kunne vere konkurransedyktige. Eg kjenner til at fleire verksemder ser på andre måtar enn å nytte Posten sine tenester for å løyse transportbehovet. Eg reknar med at Posten er interessert i å halde på flest mogleg av kundane sine. Det er difor nødvendig at Posten er aktiv i arbeidet med å tilpasse tenestetilbodet til næringslivet i dei aktuelle lokalsamfunna.

Inge Myrvoll (SV): Gi oss hver dag vår daglige post, i alle fall på hverdager! Det er store forventninger om service fra Postens side. Nå er det bare 1 235 husstander i Norge som ikke får posten seks dager i uka – altså 0,7 promille. I andre sammenhenger er jo det en høy promille, men det er viktig at den biten blir lavest mulig, og at det er en streng tolkning av disse unntakene.

Er man avisabonnent, er det ikke noe artig å få gamle aviser. Men jeg har i de siste årene skjønt veldig lite av klaginga over at Posten har samlet postkasser i stativer, så lenge det var i det nære nabolaget. Folk må da være i stand til å ta på seg sko når de skal hente posten. Derfor skjønner jeg heller ikke at Posten nå lar dette bero, for det må da være effektivt. Da jeg så postmannen før, kom han med bil, sprang over gata, leverte ut post og sprang så tilbake til bilen. Nå kan han stoppe ved stativet, dele ut post til en rekke husstander og så kjøre videre. Det må være mye mer rasjonelt. Det blir jo litt hyling hvis man gjør det, men jeg tror det er helt nødvendig.

Vi ser at ny teknologi og konkurranse endrer serviceforma. Det blir lenger og lenger mellom hver gang vi går til en skranke for å få tjenester. Det er noen år siden stortingsrepresentanter sloss her i salen om postkontor for postkontor, skranke for skranke og gikk på nederlag på nederlag. Jeg tenkte jeg skulle ta noen sitater fra en tidligere kollega som sitter i diplomatlosjen, og som nå er styreformann i Posten, men jeg fikk det for travelt – jeg fant dem ikke. Nei, det ville kanskje være for ondskapsfullt.

Vi erkjenner at servicen kan bli bedre, kanskje i andre ekspedisjonsformer. Men det betinger at vi setter kvalitetskrav, skranker som medfører at man ikke får en redusert service. Dessverre har det vært en treghet i å utvikle og sette ut i livet en ny organisering. Da jeg begynte å mase om offentlige servicekontorer, var Totland minister. Etter det har jeg tatt det opp med et halvt dusin andre, før Posten nå sier at dette er en hovedstrategi – og det er lovlig seint. Det som er trasig, er at utviklinga av offentlige servicekontorer som kunne ha kommet mye tidligere, skulle ha kommet samtidig med omorganiseringen av postservicen. Det hadde vært mye lettere å få omstruktureringa inn der. Jeg tror det kan bli en god service under forutsetning av at vi får en åpnere offentlig sektor som ikke nødvendigvis stenger «kl. 15». Der er jeg enig med komitelederen. Jeg tror at om man legger tjenestene til offentlige servicekontorer, får man et breiere, bedre posttilbud enn når man legger dem til bensinstasjoner. Jeg tror på en måte at dette med å ha folk som kan yte alle de samme posttjenestene som man ville fått på et postkontor, er en viktig bit av det. Jeg tror at servicekontor kunne vært en bedre strategi, men vi skulle hatt dem på plass for lenge siden.

Jeg er ikke imponert over det Posten forteller om utflyttinga av arbeidsplassene, og heller ikke over lista over hvor de har sentralisert aktiviteter utenfor Oslo. Nord for Saltfjellet er lista tom. Arbeidsplassene blir lagt mest til forholdsvis store byer relativt langt sørpå. Derfor er jeg litt overrasket over at resten av komiteen er såre fornøyd – til og med Senterpartiet.

Jeg er litt skeptisk til det nye brevsenteret som skal bygges i Oslo. Det vi har, er ikke tilstrekkelig dimensjonert for det brevvolum som håndteres nå. Samtidig sier man at man i framtida får en betydelig volumnedgang, og at Posten får en redusert andel ved at konkurransen økes. Man får sannsynligvis en reduksjon av enerettsområdet. Derfor stiller vi et spørsmålstegn ved denne investeringa.

Jeg er også litt forundret over at partiene i komiteen, alle unntatt SV, våger å konkludere med at tettbygde strøk ofte kommer best ut når det gjelder leveringspålitelighet. I alle fall ut fra de rapporter jeg har sett, er det en tvilsom konklusjon. Jeg ble veldig overrasket over komiteens flertall som snakker om dette med 93 pst. Ja, på enkelte områder vet jeg at det er mulig å nå 93 pst. Men ut fra det jeg kjenner til om kommunikasjoner i dette landet og frambringelse av post, tror jeg aldri det er mulig å nå 93 pst. Det er forunderlig at de som senket lista for seg sjøl i sentrumsregjeringa, plutselig skal løfte den opp igjen nå som vi har fått en ny regjering. Hvis jeg kjenner kommunikasjonene og påliteligheten der rett, vil 93 pst. være et teoretisk mål.

Jeg håper at Høyre og Fremskrittspartiet aldri får flertall i denne sal, for da vil Posten ikke bare bli et aksjeselskap, men relativt raskt privatisert. Dette håpet innbefatter at Kristelig Folkeparti, dersom dagens meningsmålinger slår til angående valgresultatet, ikke ofrer Posten for å få noen hjertesaker, som jeg har mistanke om at de kan være fristet til å gjøre. Mitt håp er at disse tre partiene, inkludert Venstre – godt under sperregrensen, takk og pris – aldri får flertall i denne sal. Jeg tror ikke det er tjenlig for en post som i framtida skal ta samfunnsmessige hensyn.

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her overtatt presidentplassen.

May Britt Vihovde (V): Venstre meiner det er viktig at me har eit landsdekkjande formidlingstilbod av postsendingar som sikrar husstandar og bedrifter over heile landet grunnleggjande posttenester av god kvalitet og til rimelege prisar.

Venstre har merka seg at Posten ser på kravet om ein einskapleg porto innanfor einerettsområdet som ei ulempe. Etter Venstre si meining er det viktig at prisen på tenestene innanfor dei områda som Posten Norge BA har einerett på, er lik for alle utan omsyn til kor ein er busett. Venstre, saman med ein samla komite, ser det såleis som uaktuelt å endra det einskaplege portosystemet.

Hovudutfordringane som Posten vil stå overfor dei komande åra, er å forbetra service og kvalitet, møta ein aukande konkurranse og nedgang i fysisk brevpost, rekruttera, utvikla og halda på kvalifisert arbeidskraft, og å tilpassa kostnadsnivået.

Me har registrert at det er sett i gang omfattande tiltak for å forbetra kvaliteten med omsyn til påliteleg levering, men sjølv om Posten Norge BA klarte å oppfylla konsesjonskrava til framføring av A-post i fjerde kvartal i 2000, er det framleis rom for monaleg forbetring. Ein ligg langt under det tidlegare framføringskravet på 93 pst. Eg har òg lyst til å seia at det ikkje alltid er sjølve infrastrukturen som gjer at ein har problem med å få fram posten. Det er like store utfordringar i dei sentrale strøka.

I Innst. S. nr. 248 for 1999-2000, jf. St.meld. nr 37 for 1999-2000, slutta Stortinget seg til Posten sine planar om omlegging av ekspedisjonsnettet.

Venstre vil peike på verdien av at det ikkje blir lagt ned noko ordinært postkontor før alternativ betjeningsform som sikrar eit likeverdig servicetilbod, er etablert i området.

For Venstre er det òg vesentleg at endringar av landpostbodtenesta føreset at konsesjonskrava blir oppfylte, og at brukarane av tenesta vil få eit tilbod minst på lik linje med det som blir gitt i dag.

Det er etter Venstre sitt syn svært positivt at det nå er blitt fortgang i arbeidet med etablering av offentlege servicekontor. I mange kommunar har ein nå gjort vedtak om felles offentlege servicekontor, der kommunale og statlege etatar er samla. Opningstidene blir tilpassa dagens postkontor, dvs. at publikum faktisk får utvida opningstid for mange offentlege tenester som tidlegare har vore mogleg å få mellom 08.30 og 15.30.

Me skal vera merksame på at å få offentlege servicekontor med utvida opningstider når det gjeld ulike tenester, i mange kommunar medfører auka utgifter både til investering i eigna lokale og til drift. Venstre er ikkje tilhengar av statlege malar, men kunne tenkja seg eit mangfald av ulike løysingar tilpassa den einskilde kommune og til beste for den einskilde brukar av tenestene.

Venstre har merka seg at det i januar 2001 vart inngått ein standard driftsavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Posten. Venstre vonar denne avtalen gir rom for fleksibilitet, og at Posten Norge AS er romsleg når det gjeld å betala for dei tenestene som vil bli leverte frå det offentlege servicekontoret.

Posten går for tida gjennom dei største omstillingsprosessane i selskapet si historie. Mange arbeidstakarar i Posten vil kanskje hevda at dei har gjennomgått kontinuerlege omstillingsprosessar dei siste 10 åra.

I dagens situasjon med mangel på arbeidskraft er det behov for eit godt samarbeid med alle aktørar innanfor arbeidsformidling, men det er òg viktig at omstillingsprosessen går føre seg i eit nært samarbeid med dei tilsette.

Skal Posten ta vare på og betre nytte arbeidstakarane sin kompetanse, må Posten bli ein attraktiv arbeidsplass, der både eit godt arbeidsmiljø og moglegheiter for utvikling er eit sentralt mål.

Måten Posten gjennomfører omstillingsprosessen på, vil visa om Posten Norge BA er ein attraktiv arbeidsplass. Dette er avgjerande for kvalitet og service til kundane i framtida.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for kveldsmøtet er nettopp omme. Presidenten vil foreslå at dette møtet fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet.

– Det anses vedtatt.

Presidenten vil videre gjøre oppmerksom på at så langt hun forstår av de inntegnede talerlister, er det drøyt to timers taletid igjen i Stortinget pluss voteringer. Deretter er det odelsting.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Tjenestene og virksomheten til Posten er viktig for oss alle. Samtidig står Posten overfor store utfordringer i forhold til å yte en best mulig service overfor alle kundegrupper, en mer kostnadseffektiv drift og en gjennomføring av store omstillingsprosjekter i forhold til den stadig økende konkurransen i postmarkedet. Jeg er derfor glad for at det er bred politisk enighet om målsettingene for Postens virksomhet, og om at de strategier som det legges opp til fra Postens side for årene framover, er nødvendige og riktige.

Skal Posten kunne møte de utfordringene selskapet står overfor, er det av avgjørende betydning at selskapet har den nødvendige forretningsmessige handlefrihet i forhold til tjenesteutvikling, intern organisering, samarbeid og eventuelle allianser. Med de rammevilkår som nå legges til grunn for selskapets virksomhet, sikres dette.

Posten gjennomfører for tiden de største omorganiseringsprosessene i selskapets historie. Omorganiseringen er helt nødvendig for å sikre Postens framtid, og det er bred politisk enighet om dette. Formålet er en bedre og mer effektiv posttjeneste i alle deler av landet, både servicemessig og økonomisk. Det økonomiske resultatet i Posten i 2000 har understreket behovet for kostnadsreduksjoner og økning av driftsinntektene. Som følge av de tiltak som er gjennomført, gir imidlertid de foreløpige resultatene i 2001 grunn til optimisme.

Det er også bred politisk enighet om at konsesjonskravene skal oppfylles selv om det gjennomføres betydelige omstillinger og omorganiseringer i selskapet. Som understreket både i stortingsmeldingen og i komiteinnstillingen, gjelder dette også omleggingen av landposttjenesten, som for tiden vurderes av Posten.

Det er i innstillingen fra samferdselskomiteen uttrykt skepsis til en utvikling der tjenestetilbudet ved kontraktspostkontorer reduseres på bakgrunn av dispensasjoner fra Post- og teletilsynet. Som nevnt er det ikke noen tvil om at kravene i konsesjonen når det gjelder tjenestetilbud mv., skal oppfylles også etter omleggingen av ekspedisjonsnettet og overgangen fra ordinære postkontorer til offentlige servicekontorer eller kontraktspostkontorer. Det er Post- og teletilsynet som har et selvstendig ansvar for å følge opp at Posten oppfyller konsesjonskravene, og som gir eventuelle dispensasjoner. Jeg vil også understreke at tilsynet i sitt dispensasjonsvedtak i tilknytning til utenlandspakker og verdisendinger har forutsatt at tilgjengeligheten til tjenestene er tilfredsstillende for brukere i alle deler av landet, jf de grunnleggende vilkårene i konsesjonen, og at Posten fortsatt tilbyr tjenestene ved kontraktspostkontorer der de lokale forholdene tilsier det. Videre understreker tilsynet at tjenestene skal tilbys ved kontraktspostkontor der dette er eneste gjenværende faste ekspedisjonssted i aktuelle kommuner. Dette er også presisert i omtalen av tilsynets dispensasjonsvedtak i stortingsmeldingen. Jeg legger derfor til grunn at tilgjengeligheten til basistjenestene er god også i områder med kontraktspostkontorer og offentlige servicekontorer.

Svært mange av de ansatte berøres av omstillingene i selskapet. Dette gjelder først og fremst de som blir overtallig, men også de som fortsatt vil ha sitt arbeid i Posten, vil bli direkte berørt av omstillingene gjennom endrede arbeidsoppgaver og eventuelt nytt arbeidssted, nye krav til effektivitet og service mv. Det er svært mange mennesker som utsettes for tunge belastninger. Derfor er det viktig og nødvendig at de ansattes interesser ivaretas i omstillingsprosessene. Jeg har tillit til at Posten vil sikre dette, og at de avtalte omstillingstiltakene vil bli fulgt opp i hele omstillingsperioden, slik komiteen understreker i sine merknader.

Videre er det viktig, slik det er påpekt både i stortingsmeldingen og av samferdselskomiteen, at Posten iverksetter nødvendige tiltak for å få ned sykefraværet og antallet uføretrygdede, og at det må fokuseres på forebyggende arbeid og oppfølging i hele konsernet. Dette er nødvendig både av hensyn til de ansatte, den daglige driften og de ekstra kostnader som påføres selskapet.

Representanten fra SV bemerker i innstillingen at Posten i sin strategi for å lokalisere virksomhet ser ut til å ha glemt den del av landet som ligger nord for Saltfjellet. Dette er ikke riktig. I tillegg til bl.a. ekspedisjonsnettet og sorteringskontorene har Ergo Group regionale IT-funksjoner lokalisert i Alta, Tromsø, Harstad og Narvik. ErgoBusiness har etablert regnskapstjenester i Hammerfest, og ErgoEnet, ErgoBluegarden og ErgoBusiness – det er med respekt å melde ikke jeg som har funnet på disse navnene – er etablert eller har funksjoner under oppbygging i Bodø. Nord-Norge er med andre ord ikke utelatt i Postens lokaliseringsplaner.

Merknadene i innstillingen fra representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet om organisasjonsformen til Posten kan ikke stå uimotsagt.

Representantene mener det er oppsiktsvekkende at Regjeringen ikke etterkommer styrets ønske om å omdanne selskapet til et aksjeselskap. Til dette vil jeg innledningsvis bemerke at styret ikke har kommet med et konkret forslag om omdanning til aksjeselskap, men har uttrykt ønske om en vurdering av organisasjonsformen. Som det framgår av stortingsmeldingen, vurderes Postens selskapsform fortløpende. Med de endringer i postselskapsloven som ble vedtatt av Odelstinget på torsdag, vil Posten stå enda sterkere rustet til å møte utfordringene selskapet står overfor, samtidig som de ansattes interesser ivaretas i de store omstillingene som skjer. Dagens organisasjonsform vil dermed etter Regjeringens vurdering være tilfredsstillende for den situasjon Posten befinner seg i.

Høyre og Fremskrittspartiet argumenterer med at styret har begrenset handlingsrom i forhold til en aksjeselskapsmodell. I det alt vesentlige er dette ikke riktig. Men Høyre og Fremskrittspartiet kan gjennom den argumentasjonen skape det inntrykk at dette er tilfellet, og det vil være uheldig.

Jeg vil også bemerke at krysseierskap og innhenting av egenkapital fra det private markedet ikke bare forutsetter en omdanning av Posten til aksjeselskap, slik representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet synes å legge til grunn, men også en delprivatisering av selskapet. Regjeringen ser ikke det som aktuelt.

Jeg stiller meg for øvrig også sterkt tvilende til mindretallets påstand om at det ville vært lettere å foreta nødvendige nedbemanninger i selskapet dersom det hadde vært et aksjeselskap. Det er med dagens organisasjonsform og de rammevilkår for Posten som det ellers er bred politisk enighet om, ikke lagt føringer fra myndighetenes side når det gjelder selskapets adgang til å foreta nødvendige effektiviseringer, heller tvert imot. Det understrekes fra alle partienes side at bemanningsreduksjoner i selskapet er helt nødvendige, og at det er viktig at synergiene av de vedtatte omorganiseringsprosjektene tas ut i form av reduserte kostnader.

Representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet anfører i sine merknader følgende:

«Dette føyer seg inn i rekken av eksempler hvor Regjeringen vegrer seg for å foreta nødvendige strukturelle endringer innen samferdselssektoren. Denne handlingsvegring fra Regjeringens side fører til at norske bedrifter og forbrukere får dårligere og dyrere tjenester enn de kunne og burde fått.»

Hvis den foreliggende stortingsmelding med de store omstillingene og omorganiseringene som skjer og vil skje i Posten i årene fremover, og som Regjeringen stiller seg bak, er å anse som vegring fra Regjeringens side når det gjelder nødvendige strukturelle endringer på samferdselssektoren, er det med respekt å melde temmelig oppsiktsvekkende. Omorganiseringene i Posten er etter min mening en av de viktigste strukturelle endringene på samferdselssektoren de siste årene.

Dessuten er det ikke grunnlag for representantenes påstand om at Regjeringens politikk fører til at norske bedrifter og forbrukere får dårligere og dyrere tjenester enn de kunne og burde fått. En god og effektiv posttjeneste til rimelig pris for bedrifter og privatpersoner i hele landet er også Regjeringens overordnede målsetning på postområdet, og Postens virksomhet er avgjørende i så måte.

Jeg vil bruke denne anledning til å orientere Stortinget om at Posten nylig har kommet med et forslag om økning av egenkapitalen i selskapet. Mulig tilførsel av egenkapital vurderes nå av Samferdselsdepartementet, og Regjeringen vil legge fram denne saken på en egnet måte for Stortinget dersom en økning av egenkapitalen vurderes som hensiktsmessig og nødvendig.

Ellers kan jeg orientere om at det er inngått en avtale mellom Posten og personalorganisasjonene om oppheving av ordningen med bedriftsforsamling i selskapet, og at jeg på den ordinære generalforsamlingen i Posten senere denne måneden vil godkjenne denne avtalen.

Steinar Bastesen (TF): Vi diskuterer i dag meldingen om Posten. Jeg føler at det har nøye sammenheng med den debatten vi hadde i forrige sak om regionalmeldingen, at dette henger svært nøye sammen.

Kystpartiet har i sitt program at Posten skal utvikles, ikke avvikles. Men det ser ikke ut til at statsråden har lest det programmet, for det er avvikling som foregår i stor stil. Det nedlegges distriktspostkontor, og arbeidsplassene flyttes til sentrale strøk, og i stor grad til Oslo. Posten fraktes med lastebil sørover for å sorteres, for så igjen å fraktes nordover. Når den en gang kommer fram, så kan ikke jeg forstå at min erfaring samsvarer med det som Stortinget har sagt, at vi ikke skal ha noen kvalitetsforringelse. Min erfaring med Posten er at vi har halvparten – og knapt nok det – så god postforbindelse som vi hadde da jeg kom på Stortinget i 1997 – for fire år siden. Hvis denne utviklingen skal fortsette, er vi uten postverk.

Da jeg vokste opp på øya Vandved på 1950-tallet, hadde vi en postmann som kaltes for Peder Post. Han gikk i all slags vær med posten og delte den ut til folk. Posten kom iallfall fram. Da hadde Postverket et motto som het: Posten skal fram. Men i dag aner man ikke når brevet kommer fram, når man sender det. Jeg har personlig ventet opptil en uke på A-post, som skal ha prioritet. Det er etter min oppfatning en forringelse av posttjenester som savner sidestykke.

Her sies det at vi kan bruke e-mail, og vi kommuniserer på e-mail. Det er vel og bra med e-mail, men det nytter ikke å sende motordeler med e-mail. Det nytter ikke å sende pakker med e-mail. Trenger man et topplokk eller trenger man en pakning, så går det ikke an å sende det med e-mail. Man har et næringsliv som skal fungere, og man trenger å få delene og utstyret fort.

Det er bare trasig å oppleve den utviklingen som har foregått. Og jeg må spørre statsråden: Har Postverket spart penger på denne omleggingen? Det var jo en av forutsetningene. Vi skulle spare milliarder. Har den sparingen funnet sted? Har vi tjent noe på denne omleggingen? Har vi redusert antall arbeidsplasser, har vi redusert antall ansatte totalt sett? Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at folk som flytter til Oslo, og folk som jobber i Postverket i Oslo, arbeider billigere enn de som arbeider på Finnsnes, i Vadsø, på Røst eller i Rødøy. Jeg frykter for at det blir dyrere arbeidskraft når folk skal jobbe i Oslo, og at det opprettes flere stillinger i Postverket her.

Så sies det at vi skal ha servicekontorer. Ja, det er vel og bra det. Men da må vi få servicekontorer. I dag er det et fåtall butikker som vil overta Posten. Vi har et ferskt eksempel i Sømna kommune. Ingen der vil overta Posten, for det er for dårlig betalt. Og hva gjør man da? Da må man enten opprettholde postkontoret, eller så må man legge det ned. Det er det siste som skjer – det blir nedlagt.

Og nå er vi tilbake til det vi snakket om i forrige sak, dette med statlige arbeidsplasser og det lille incentivet som offentlige arbeidsplasser skaper. Når Posten blir lagt ned, er det ikke så lenge før butikken også blir lagt ned, og da dør bygda. Er det den utviklingen vi skal ha? Vi kan ikke drive med lakseoppdrett her i Oslo, vi kan ikke drive med lakseoppdrett i Spikersuppa, om vi gjerne skulle ønske det. Distriktsarbeidsplassene må være ute i distriktene. De er avhengig av et velfungerende postverk, og de er avhengig av et velfungerende distribusjonsnett. Og jeg synes det er helt fantastisk at det enestående distribusjonsnettet som Postverket hadde, er det kastet vrak på. Til fordel for hvem? Jo, for flere arbeidsplasser i Oslo.

Jon Olav Alstad (A): Det er få bedrifter og samfunnstjenester som har måttet forholde seg til den teknologiske utviklingen og globaliseringen i samme omfang og med så store virkninger for tjenestene som nettopp Posten. Stortingsdebattene på 1990-tallet viser at ikke alle har hatt like stor forståelse for dette. Det har vi vel også opplevd i dag, men det har ikke vært noe særsyn. Forbrukere og postansatte har også vært blant dem som ikke i like stor grad har sett de konsekvensene som dette har vært nødt til å få etter hvert.

For meg har det lenge fremstått som et paradoks at forbrukerne har fått et så dårlig tilbud i enkelte strøk av landet, og samtidig opplevd, også i dag, at enkelte politikere har kjempet imot enhver forbedring av disse tjenestene. Selv i mitt strøk av landet var det umulig å få tilsendt pakker via Posten, fordi åpningstiden var fire timer – og ikke alle sammen var selvstendig næringsdrivende – noe som gjorde det umulig å hente ut pakkene. At sentralpostkontor o.l., som vi likevel var i nærheten av nesten hver dag, ikke kunne brukes, var helt uforståelig.

I dag har vi postkontor knyttet opp til andre plasser, som vi bruker, med mangedoblet åpningstid og til og med med lørdagsåpning. Det gjør at en selvsagt blir langt mer fornøyd med servicenivået som tilbys, og samtidig gir vi et tilbud som er mer i tråd med de kravene som forbrukerne stiller, nemlig tilgjengelighet.

Selvsagt er det et krav at det skal være et godt tilbud til forbrukere over hele landet. Og det er bra at tilbudet faktisk har blitt forbedret, men forbrukerne har også krav på et konstant arbeid for å gjøre tjenestene bedre.

Tilgjengelighet er et sentralt punkt for å sikre forbrukerne gode tjenester. Det må ikke bety en endeløs diskusjon om postkontorer, men bør derimot bli et aktivt utgangspunkt for å stå i fremste rekke for bl.a. å få etablert offentlige servicekontorer. Det må også bety at landpostbudet forblir en sentral del av Postens tilbud. Derfor er det bra at Regjeringen setter så klare krav til denne gjennomgangen at forbrukerne skal ha et tilbud minst på linje med i dag.

Nå er det nok mange som har fått henvendelser om til dels håpløse saker i kjølvannet av den omorganiseringen som har vært foretatt. Når man ender opp med å kalle en fylkesvei for en gårdsvei, slik situasjonen var i et tilfelle jeg opplevde i min hjemkommune, gir det et inntrykk av at det er helt andre enn forbrukeren som står i sentrum. Når vi også opplever at prispolitikken legges opp slik at det presser fram lokale og regionale konkurrenter, som opplever at de får god lønnsomhet ved å tilby de tjenestene som Posten gjorde før, så gir det grunn til bekymring. Men det er resultatene Posten skal måles etter. Forbedringspotensialet er nok der, og vil nok alltid være der, selv om forbrukerne også opplever at tjenestene har blitt bedre.

Teknologien vil gjøre at kravene fra forbrukerne til leverandørene om posttjenester bare vil øke i årene framover, og forbruksmønsteret vil endre seg. Derfor er det viktig å ha en offensiv strategi for å møte det. Og ikke glem at det tross alt er for forbrukerne vi har Posten.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Inga Balstad (A): Posten er gjennom konsesjon pålagt å gi landsdekkende tilbud av postsendinger til en rimelig pris og av god kvalitet. Med den teknologiske utvikling vi har med bl.a. påfølgende nedgang i fysisk brevpost og økt konkurranse i markedet, er det en stor utfordring for Posten å drive lønnsomt. Posten må derfor utvikle nye tjenester tilpasset kundenes etterspørsel og behov, og i tillegg tilstrebe kostnadseffektivitet i alle deler av virksomheten.

Det er fint at Posten legger opp til å ha flere enheter i distriktskommunene våre. Når Posten legger sine tjenester til butikker som har lengre åpningstid enn det postkontorene tidligere hadde, og en får flere ekspedisjonssteder, skulle dette gitt et langt bedre tilbud fra Postens side enn det vi hadde med postkontorer. Kombinert med en godt utbygd landpostbudtjeneste er dette i utgangspunktet en god løsning.

Det er av uvurderlig betydning at staten bidrar med bevilgninger til kjøp av tjenester, slik at det kan utføres tilfredsstillende tjenester i de deler av landet der det ikke svarer seg bedriftsøkonomisk å opprettholde et ønsket servicenivå. Like viktig er det imidlertid at de tilbud og de avtaler som er inngått med f.eks. post i butikk, følges opp, slik at en får den kvalitet på tjenesten som er forutsatt. Posten har i dag stor frihet til å utvikle tilbudet og velge betjeningsformer så lenge bl.a. servicekrav oppfylles. En slik frihet er nødvendig når en til stadighet må tilpasse seg endringer i etterspørselen etter tjenester. Men ikke alle tilbud viser seg å tilfredsstille de krav som stilles. Det er da av stor betydning at brukerne av tjenestene når fram med sine synspunkter på mangler, og at disse blir rettet opp. Det gjelder bl.a. dispensasjoner gitt til kontraktspostkontorer i forbindelse med innlevering av utenlandspakker samt inn- og utlevering av verdiforsendelser. I tillegg må den måten tjenesten gis på av nye avtalepartnere, gjennomgås for å sikre at det er god kvalitet på tjenestene, og at avtalen med Posten BA ikke bare blir en tilleggsinntekt til butikker som vil øke sin inntjening.

Skal Posten BA fortsatt ha tillit utover i våre distrikter, må tilbakemeldinger fra brukerne tas på alvor, og alt må gjøres for å bedre tilbudet der det er innlysende at det er for dårlig.

Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Det var ikke meningen å forlenge debatten, men statsråden gikk i rette med Høyre i forbindelse med en komitemerknad som vi har knyttet til at vi mener Regjeringen har utvist manglende handlekraft, og at dette over tid både har gått ut over tjenestene til forbrukerne og gjort tjenestene dyrere enn nødvendig. Selvsagt må man ha belegg for å si dette.

Jeg står her med Innst. S. nr. 31 for 1996-97, den gang særlovselskapene ble etablert i dette huset. Knyttet til den saken ble det da inngått et forlik mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og SV, og det forliket inneholdt bl.a. følgende:

• NSBs åpningsbalanse ble plusset på med 400 mill. kr.

• Det skulle iverksettes et eget program for asfaltering av veier i fire nevnte fylker.

• Nattoget på Raumabanen skulle opprettholdes til tross for alvorlig ulønnsomhet.

• Postverket skulle instrueres om at kommunenes struktur i enkelte sammenhenger skulle telle mer enn løpende behovsvurdering.

Ingen må komme og påstå at ikke den salgs kompromisser fører til økte kostnader i dette landet, og slettes ikke er den mest effektive løsningen.

Inge Myrvoll (SV): Når det gjelder ansvaret for Raumabanen og asfalt på vegene, får komitelederen snakke med Kristelig Folkeparti; det var iallfall ikke det vi i SV forhandlet om.

Jeg har lyst til å si at den elendighetsbeskrivelsen representanten Bastesen fra mitt fylke gav, kjenner jeg meg ikke igjen i. Egentlig skulle man på en måte tro at Posten nær sagt var nedlagt, og at han måtte svømme etter brevene.

Jeg ser imidlertid også sider som kunne vært bedre, og som jeg ikke rakk å komme inn på i mitt innlegg i stad. Jeg er i tvil med hensyn til om denne sentraliseringa som nå pågår veldig sterkt, og sorteringssentralene – ikke minst i distriktene – kan bidra til at tida for frambringing av posten kan komme til å øke. Det blir lang veg for en del av den posten som kanskje skal til nabokommunen, og som må ut på en lang, lang reise først. Jeg tror vi går veldig langt nå, og jeg ser også at man er i ferd med å få en del konflikter med Post- og kommunikasjonsforbundet i det spørsmålet. Og med tanke på 93 pst.-en blir det nok kanskje ikke noe bedre med den sentraliseringa.

Ellers vil jeg bare si til statsråden at Posten har lokalisert regionale funksjoner på IT-området i Nord-Norge. Det bør kanskje ikke være så imponerende. Hvis også regionale funksjoner skulle vært flyttet ut av landsdelen, hadde det vært skremmende. Her er det snakk om å kunne legge nasjonale oppgaver utover hele landet, og det viser seg at det går an. Men Posten har ikke gått i spissen for å gjøre det, bortsett fra det de har gjort i Mo i Rana. Der har de en bra funksjon på det som en gang het Posten SDS, og som nå heter Ergo Group. Men utover det er den landsdelen en glemt landsdel i Posten når det gjelder utlokalisering. Der kan det gjøres en god jobb framover.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er for det første glad for at flertallet tar klar avstand fra den elendighetsbeskrivelsen representanten Bastesen framførte.

Jeg er selvsagt enig i at Posten må sørge for et godt tilbud til alle. Og at folk som bestiller et nytt topplokk må få det, er også åpenbart.

Når det gjelder ekspedisjonssteder, er dette en viktig understøttelse for offentlige servicekontorer. Jeg vil også understreke den effekten postkontorene har i veldig mange kommuner når det gjelder å understøtte en lokal butikk. Jeg tror vi også framover må se den klare sammenhengen.

Når det gjelder omdeling og omdelingsstrukturen, må jeg korrigere Myrvoll litt. Det er ikke 1 235 husstander som ikke har omdeling seks dager i uka, det er 1 236! Men det viser under alle omstendigheter at 99,93 pst. har omdeling seks dager i uken. Det er veldig nær 100 pst, og det skal det være. Men det er samtidig et meget høyt tall i vårt relativt vanskelige land når det gjelder å nå samtlige alle virkedager i uken.

Når det gjelder organiseringen, var mitt innlegg på ingen måte relatert til 1996, men derimot til 2001. Og i dagens innstilling står det ordrett fra Høyre og Fremskrittspartiets side:

«Når styret i Posten Norge BA ber om at selskapsformen blir vurdert, er det å betrakte som et ønske om å bli aksjeselskap. At Regjeringen ikke etterkommer styrets ønsker, fører til at Posten Norge møter framtiden dårligere rustet enn det selskapet bør være. Det er Regjeringens ansvar.»

– Det var denne bemerkning jeg kommenterte, og jeg må – med respekt å melde – si at jeg ser ingen gode argumenter for at dette medfører svakere tjenester overfor kundene.

Når det gjelder spørsmålet om lokaliseringer til Nord-Norge, finnes det også landsdekkende funksjoner nord for Saltfjellet. Jeg vil nevne regnskapsenheten i Hammerfest, og det er nettopp teknologien som har gjort dette mulig. Og jeg forutsetter at både Posten – og for den saks skyld også andre virksomheter – fortsetter å utnytte de mulighetene som teknologien gir for å lokalisere arbeidsplasser i distriktene, og gjerne nord for Saltfjellet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.