Stortingspresident Jørgen Kosmo: Når det gjelder fastlegging av stortingsrepresentantenes lønn, er det slik at ingen andre forsamlinger enn Stortinget selv kan ta endelig stilling til det. Slik er konstitusjonen, slik skal det være – og vi må være voksne nok til å kunne håndtere en slik situasjon.

Det vil alltid være slik at det er noen her i salen som mener det er for lite – og noen mener det er akkurat passe, mens andre mener det er altfor mye. Sånn vil det også være ute i samfunnet. Det er helt rimelig at det vil være mange oppfatninger om hva som er riktig og hva som er feil lønn for landets fremste politiske tillitsvalgte. Stortinget tok derfor for noen år siden det grep å oppnevne representanter med stor autoritet og stor tillit i samfunnet som skulle foreta en kontinuerlig gjennomgang av lønnsutviklingen i samfunnet – både den alminnelige og på ledernivå – og komme med forslag for Stortinget om hvordan stortingsrepresentantenes, statsrådenes og statsministerens lønn skulle reguleres. På den måten ville vi få – og vi har fått – en uhildet gruppe som fremmer forslag for Stortinget om hvordan dette skal være.

Det har vært tradisjon for – det bør det også være – at Stortinget da følger den tilråding som kommer fra denne kommisjonen. Skulle det ikke være slik at man fulgte den tilrådingen, måtte man ta skrittet fullt ut og nedlegge kommisjonen og gå tilbake til gamle tider, med en vurdering og en innstilling fra Presidentskapet. Det vil ikke være å foretrekke.

Vi får da en innstilling fra lønnskommisjonen der den foretar en faktisk gjennomgang av situasjonen for ulike lønnstakergrupper og konkluderer. Jeg ser av innstillingen at kommisjonen har lagt seriøse og ordentlige, men også langsiktige, vurderinger til grunn for sin innstilling.

Jeg skal ikke gå inn i, ei heller legge opp til, noen diskusjon om beløpenes størrelse, men bare si at Stortingets presidentskap har sluttet seg til lønnskommisjonens forslag og anbefaler Stortinget å gjøre vedtak i samsvar med lønnskommisjonens innstilling – både for stortingsrepresentanter, for statsråder og for statsminister.

Så er det slik at det i innstillingen til denne saken er brakt inn et annet spørsmål enn det rene lønnsspørsmålet. Det er Presidentskapets medlem Ågot Valle som mener – det må åpenbart være slik å forstå – at man bør koble lønnsspørsmålet til pensjonsspørsmålet. Det vil jeg sterkt anbefale at man ikke gjør. Jeg vil anbefale at Stortinget her og nå tar stilling til lønnsspørsmålet, som man er invitert til, og at man ikke gir seg inn i en diskusjon, verken på prinsipielt eller på praktisk grunnlag, om Stortingets pensjonsordning. Vi har andre fora og andre muligheter for å diskutere det. Jeg vil derfor anbefale Stortinget at man ikke stemmer for det forslaget fra et mindretall av Presidentskapet som framgår av innstillingen. Det gjelder for så vidt også det forslaget som er framlagt av Senterpartiet, som jeg ser er utdelt på representantenes bord.

Med dette vil jeg anbefale Presidentskapets tilråding når det gjelder lønn for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsminister.

Jeg tillater meg også å si at Stortingets presidentskap på selvstendig grunnlag har hatt en vurdering av lønn for høyesterettsjustitiarius og høyesterettsdommere. Vi har hatt samtaler med høyesterettsjustitiarius og har på bakgrunn av de samtalene hatt en diskusjon om lønnsutviklingen i Høyesterett. På bakgrunn av den diskusjonen har vi fremmet et enstemmig forslag for Stortinget om regulering av lønn for høyesterettsjustitiarius og høyesterettsdommere, hvilket jeg herved tar opp og anbefaler.

Ågot Valle (SV): Det er riktig at vi har til behandling et forslag om lønnsøkning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Jeg vil komme tilbake til hvordan vi forholder oss til den foreslåtte lønnsøkningen.

For SV er det viktig å se lønns- og pensjonsordninger under ett, for disse henger sammen. Vi mener at det er uhyre viktig at disse ordningene oppfattes som rettferdige og rimelige blant folk, fordi vi er valgt av folket, og vi skal ha tillit blant folk.

Vi har, som det er sagt, merknader til den foreslåtte lønnsøkningen, men det som er aller viktigst for SV, er å få ryddet opp i pensjonsforholdene. Det er rett og slett ikke rimelig at vi som folkevalgte og tillitsvalgte skal ha helt andre pensjonsordninger enn de vi bestemmer at andre skal ha. Mens de fleste andres pensjon er knyttet til grunnbeløpet i folketrygda, har altså stortingsrepresentantene som har full pensjon, 66 pst. av den til enhver tid gjeldende stortingslønna.

Jeg vil minne om at denne forsamlinga er den som regulerer grunnbeløpet i folketrygda. Det er mange som har påpekt at grunnbeløpet har vært underregulert i mange år. Det er også denne underreguleringa som fører til at mange er minstepensjonister. Når Stortinget mener at representantene fortjener å ha såpass gode pensjonsordninger, hvordan kan da Stortinget, som altså regulerer grunnbeløpet, mene at mange skal ha det mye dårligere? Det er vårt spørsmål. SV mener at det svekker den tilliten som folkets valgte må ha, når en ikke er villig til å ordne opp i dette misforholdet.

Dersom Stortinget fortsetter med å bevilge seg forholdsvis høge lønnsøkninger, kan i verste fall – og det er i verste fall sett fra SVs side – mange av oss, når vi en gang går inn i en helt sikkert fortjent pensjonisttilværelse, ha bedre lønn enn det vi har pr. i dag. Jeg vil minne denne forsamlinga om at mens full stortingspensjon var 195 000 kr i 1996, vil den bli 343 000 kr fra nå av. Det er en økning på 148 000 kr på fem år.

Da Stortinget ryddet opp i lønnsforholdene i 1996 – og den oppryddinga var SV enig i – så en samtidig de urimelighetene som oppstår i pensjonsordningene. SV har tatt opp dette flere ganger, sist i fjor på denne tida og i det såkalte Brørby-utvalget, som så på arbeidsforholdene for stortingsrepresentantene. Heller ikke da var en villig til å få gjort noe. Til tross for det stortingspresidenten sa og oppfordret Stortinget til, håper jeg nå på et nytt storting.

Så til lønnsøkningen. Siden vi ønsker å se lønn og pensjoner under ett, kommer vi i dag til å stemme mot den foreslåtte økningen. Vi mener ikke at stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer skal være lavtlønna, slett ikke. Vi mener at lønn og godtgjørelse skal gjenspeile både at vi er folkevalgte, og at vi har en ansvarsfull jobb. Vi mener at dersom vi skal bevilge oss høgere lønn – og det kan det være grunner til – bør den ikke være over gjennomsnittlig lønnsøkning.

Jeg vil kommentere noen av de argumentene vi blir møtt med, og som også brukes for at man skal ha en forholdsvis høg lønnsøkning.

Lønna skal ikke være til hinder for rekruttering, sies det mange ganger. Til det er å si at det er viktig å rekruttere bredt til Stortinget, og det er viktig at det til politikken rekrutteres ut fra engasjement og ikke ut fra høge lønninger. Det er jo ikke sånn at det er vanskelig å rekruttere verken til regjering eller til storting.

Så blir vi møtt med argumentet at det er opprettet en lønnskommisjon, det sa jo også stortingspresidenten noe om, og når vi har opprettet en lønnskommisjon, får vi følge den. Til det er å si at det er Stortinget som til sjuende og sist bestemmer godtgjørelsen, og det er lov å bruke sunn fornuft. SV var imot opprettelsen av lønnskommisjonen, og vi advarte den gangen om at det kanskje ville skje en avpolitisering av beslutningen rundt godtgjørelse. Nå ser vi at akkurat det vi advarte mot, skjer, at Stortinget så å si dekker seg bak lønnskommisjonen. Derfor syns vi at det er på tide å vurdere også lønnskommisjonen og kanskje foreslå at vi avskaffer ordninga. Det vil vi eventuelt komme tilbake til på et seinere tidspunkt.

Så ser jeg med glede at Senterpartiet kommer til å fremme et forslag nesten identisk med det SV har. Jeg syns det er bra at Senterpartiet er på gli, og jeg hadde også forhåpninger om at Senterpartiet var på gli. Jeg venter med spenning på grunngivinga, hvorfor de fremmer et nesten identisk forslag. Jeg ser at det er en forskjell ved at de ikke pr. i dag vil gå inn på at det skal knyttes til den årlige reguleringa av grunnbeløpet. For oss er nettopp det clouet.

Når det gjelder Høyesteretts lønninger, er vi enig i innstillinga og kommer til å stemme for den.

Da tar jeg opp det forslaget som er referert i innstillinga.

Presidenten: Ågot Valle har tatt opp det mindretallsforslaget som hun viste til.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det vart i 1996 føreteke ein gjennomgang av stortingslønene. Lønsfastsetjinga vart organisert slik at ein eigen kommisjon kjem med tilråding overfor Stortinget, som då gjer sine vedtak. Senterpartiet meiner at det er ei ryddig ordning.

I Senterpartiet si gruppe er det likevel fleire som stiller spørsmål ved grunnlaget for kommisjonen sine vurderingar. Vi hadde gjerne sett eit system der stortingsløna vart fastsett på eit nivå der ein år for år prosentvis kunne følgja lønsutviklinga elles, som eit alternativ til eit kronebeløp, som no blir føreslått år for år. Vi lar oppfordringa gå til Presidentskapet om å drøfta dette vidare i lag med kommisjonen.

Så var Senterpartiet i fjor – i debatten om same sak som i dag – eit av fleire parti som sette søkjeljoset på pensjonsordningane både for stortingsrepresentantar og for regjeringsmedlemer. Vi ynskjer ein gjennomgang både av oppteningstida og av nivået. Vi vil gjerne ha oss førelagt ei sak som omhandlar både ei vurdering av pensjonen sin realverdi i dag og ei samanlikning med pensjonane i andre nordiske land, og der ein også ser på oppteningstida. No merkar vi oss at presidenten i dag seier at det er andre måtar å få fram ei slik sak på enn å fremja forslag her i salen. Ja, det var altså fleire parti som prøvde andre måtar i fjor og bad om ein slik gjennomgang. Det vart vist både til ei sak som låg i Presidentskapet, og til Brørby-utvalet og det arbeidet som det var i gang med, og som gjaldt arbeidsvilkåra for stortingsrepresentantar. Vi kan ikkje sjå at det for Stortinget har kome fram noka oppfølging på dette punktet. Difor har vi tillate oss å fremja eit forslag i dag. Senterpartiet har ikkje nokon representant i Presidentskapet i denne perioden, difor dette forslaget i salen i dag.

Ei samanlikning med det forslaget som allereie ligg føre frå SV si side, vil avdekkja at Senterpartiet sitt forslag er opnare i si form – vi ynskjer altså ein gjennomgang med sikte på større samsvar med meir vanlege pensjonsreglar. Vi vil ha gjennomgangen fyrst før vi, som SV allereie har gjort, tek stilling til ei tilknyting til regulering av kronebeløpet i folketrygda. Eg tek med dette opp Senterpartiet sitt forslag.

Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har tatt opp det forslaget hun refererte til, og som er omdelt på representantenes plasser i salen.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.