Aud Gaundal (A): Jeg har følgende spørsmål
til nærings- og handelsministeren:
«31. oktober 2001 la Riksadvokaten
fram sin innstilling om den strafferettslige oppfølgingen
av «Sleipner»-ulykken. I innstillingen kommer
det fram at det mangler lovregler for eventuell straffeforfølgning
av Sjøfartsdirektoratet, og at det bør
vurderes lovendringer for å gjøre dette mulig.
Vil statsråden foreta en slik vurdering?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: I innstilling av 31. oktober d.å.
om hurtigbåten M/S «Sleipner»s
forlis, uttalte Riksadvokaten at det etter hans oppfatning ikke
er særlig tvil om at Sjøfartsdirektoratets manglende
forutgående kontroll av rederiets opplæring av
mannskapet, og direktoratets utstedelse av operasjonstillatelse
vedrørende fartøyet, ikke var i samsvar
med kravene i de internasjonale sikkerhetsreglene for hurtiggående
fartøy, den såkalte hurtigbåtkoden. Koden
er implementert i norsk rett gjennom Sjøforsvarsdirektoratets
forskrift av 5. januar 1998 nr. 6 om bygging,
utrustning og drift av hurtiggående fartøy som
anvendes som passasjerskip eller lasteskip. Riksadvokaten
konkluderer likevel med at saken henlegges som intet straffbart
forhold. Når det ikke reageres strafferettslig
overfor Sjøfartsdirektoratet, har det ifølge Riksadvokaten
i det alt vesentlige sammenheng med at direktoratets overtredelse
av hurtigbåtkodens krav ikke er gjort
straffbare.
I henhold til § 3 i forskriften
av 5. januar 1998 er ansvaret for at bestemmelsen i forskriften
blir fulgt, lagt til reder, rederi, byggeverksted og fører.
Straffebestemmelsen i forskriftens § 32 fastsetter
at overtredelse er straffbar etter den generelle bestemmelse
i straffeloven § 339 nr. 2, som ikke
selv angir hva eller hvem som kan straffes. Det betyr
at forskriften ikke har noen bestemmelse om
straff for Sjøfartsdirektoratet.
Jeg finner det som et utgangspunkt rimelig
at ansvaret for bygging, utrustning og drift av hurtiggående
fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip,
er lagt til reder, rederi, byggeverksted og fører. Det
er disse som har de praktiske forutsetninger for å sikre
at fartøyet bygges og drives på en forsvarlig
måte. Jeg registrerer imidlertid Riksadvokatens kritikk
av Sjøfartsdirektoratets arbeid i denne saken. Jeg kan
for øvrig vise til at sjøfartsdirektøren
i pressemelding av 1. november d.å. har uttalt at Sjøfartsdirektoratet
ser alvorlig på de forhold som påpekes av Riksadvokaten,
og at direktoratet tar hans avgjørelse til etterretning.
Sjøfartsdirektoratet er et forvaltningsorgan.
Enkeltpersoner i forvaltningsorganer kan straffes hvis de viser grov
uforstand i tjenesten. Selv om Sjøfartsdirektoratet er
et forvaltningsorgan, kan det utvilsomt ilegges foretaksstraff:
«Når
et straffebud er overtrådt av noen som har handlet
på vegne av et foretak»,
jf. straffeloven § 48 a.
Foretaksstraff kunne således ha vært brukt om noen
av Sjøfartsdirektoratets folk hadde utvist grov uforstand
i tjenesten. Sjøfartsdirektoratet kan også ilegges
foretaksstraff ved såkalte anonyme og kumulative feil der
det ikke er noen enkeltperson som kan straffes.
Terskelen for en slik reaksjon
er høy, og det er ikke funnet aktuelt i denne
saken. Jeg tror ikke vi bedrer sikkerheten til sjøs
ved å inkludere Sjøfartsdirektoratet på listen
over dem som kan straffes for brudd på 1998-forskriftene.
Vi bør holde fast ved at det er de som bygger og driver
skipet, som har ansvaret, og de skal ha ansvaret for sine
feil selv om Sjøfartsdirektoratet ikke har oppdaget
at noe var galt.
Aud Gaundal (A): Jeg takker for svaret. Men jeg skal ærlig
innrømme at det er litt betenkelig at en offentlig instans
som ifølge Riksadvokaten har sviktet så enormt, ikke
blir gjort strafferettslig ansvarlig.
Jeg hører hva ministeren sier i forhold til at
terskelen for en reaksjon bør være
høg. Men er det ministerens oppfatning at vi egentlig har
et lovverk som er godt nok i tilfelle vi skulle oppdage at det svikter
igjen, selv om vi inderlig håper alle sammen
at det ikke gjør det? Det er et ganske stort
ansvar hos Sjøfartsdirektoratet i forhold til å sørge for
at det forskriftsmessig er i orden.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det hersker ingen tvil om at Sjøfartsdirektoratet
har et betydelig ansvar. Det fremgår for så vidt
klart av Riksadvokatens rapport.
Det som etter mitt skjønn
er det helt vesentlige i denne saken, er på en måte
hvorvidt en skal dele det ansvaret som alltid har tilligget
den som eier, bygger og drifter disse skipene. Jeg tror det vil være
veldig skadelig liksom å kunne legge opp til en politikk
som skulle pulverisere dette ansvaret. Det må aldri
herske noen tvil om at selv om det er slik at
det offentlige har laget et kontrollorgan
på de fleste samfunnsområder, så påhviler
ansvaret hele tiden dem som drifter, jf. noe så hverdagslig
som kanskje det å ha egen bil. Selv om vi har hatt EU-kontroller
og Biltilsynet har sett på det, så er det til
enhver tid den som setter seg i bilen som fører, som har
ansvaret. Jeg vil anlegge det samme prinsippet i forhold til dette. Vi
har straffebestemmelser som kan anvendes i den grad det utvises
grov uaktsomhet, men at en kontrollør overser et eller
annet i en konkret sak, må ikke frita
reder og kaptein for det selvsagte ansvaret de har og alltid har
hatt.
Aud Gaundal (A): Jeg kan være enig med ministeren i
det. Men igjen litt i forhold til det som var Riksadvokatens påpeking,
nemlig at vi ikke hadde et lovverk som var godt nok. Mener
ministeren at det er godt nok det som er i dag, og at det derfor ikke
er nødvendig med en utredning i tråd
med det som ligger i spørsmålet mitt, og som er
i tråd med det Riksadvokaten sier?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Som representanten vet, er det ikke
så mange dagene siden denne rapporten kom. Vi er selvfølgelig ikke
ferdig med fingjennomgangen av den, og spørsmålet
om vi skal gjøre noen oppfølgingstiltak.
Det jeg gav uttrykk for i mitt første svar, var på en måte
hovedsvaret knyttet til hvor ansvaret ligger, og at det må det ikke
herske noen tvil om.
Så vil vi selvfølgelig gå inn
i denne saken og se på om det er noen påpeking
fra Riksadvokaten knyttet til denne saken, men som er av en mer
generell art, og om det ville være naturlig for
departementet og Sjøfartsdirektoratet å ta et
initiativ til en eventuell justering
av lovverket. Det må jeg få lov til å komme
tilbake til. Men hovedsporet her ligger helt fast.