Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg vil stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Det går nå raskt mot en utvidelse av Europaunionen. Dette stiller Norge overfor store utfordringer.

Hvilken strategi har Regjeringen for å styrke Norges posisjon i våre nærområder, særlig med henblikk på forvaltningen av og kontrollen over våre store havressurser?»

Utenriksminister Jan Petersen: Swensen har helt rett i at det nå sannsynligvis går mot en utvidelse av EU. Jeg vil anta at en betydelig utvidelse kommer i 2004, som altså er vel et par år unna.

Når EU utvides, vil de nye medlemslandene bli deltakere i EUs felles fiskeripolitikk, som ikke inngår i EØS-samarbeidet. Utvidelsen vil slik sett ikke berøre Norges forvaltning av og kontroll med havressursene, og derfor innebærer den at vi står i omtrent samme stilling som nå.

Når det gjelder Norges forvaltning av og kontroll med havressursene, legger imidlertid Regjeringen fortsatt avgjørende vekt på et nært samarbeid med de land vi deler disse ressursene med. Norge har derfor et bilateralt avtaleverk på fiskeriområdet med EU. De årlige forhandlinger om et gjensidig og balansert kvotesamarbeid som finner sted innenfor dette avtaleverket, vil bli videreført også med et utvidet EU.

Karl-Anton Swensen (Kp): Etter Kystpartiets syn må Norge nå satse på et samarbeid med de vestnordiske land for å sikre kontroll over naturressursene i Norskehavet. Vi hadde til behandling et Dokument nr. 8-forslag fra meg om dette i går.

Den siste meningsmålingen om islandsk medlemskap i EU viser at det islandske folk vil si et klart nei hvis det blir snakk om å gi fra seg råderetten over fiskeressursene. Det innebærer at Island vil være mer interessert i et samarbeid som ikke innebærer en oppgivelse av råderetten. Et slikt samarbeid mener vi at Norge kan tilby Island. Norge må satse tungt på flere markeder enn EU for fiskeproduktene. Bare ved å stå på flere ben kan vi redusere vår avhengighet til EU-markedet, som vi har sett at vi har hatt store problemer med i den senere tid.

Ser ikke utenriksministeren de enorme mulighetene som ligger i disse vestlige havområdene, slike som olje, gass og fiskeri? Jeg vil påstå at et slikt samarbeid vestover vil gi oss status som stormakt når det gjelder forvaltning av ressurser i fremtiden.

Utenriksminister Jan Petersen: Det spørsmålet Swensen reiser nå, er jo et helt annet enn det han reiste i spørretimespørsmålet. Der var tesen at på grunn av EU-utvidelsen vil vi tydeligvis få nye utfordringer når det gjelder forvaltningen av havressursene. Mitt poeng i svaret var nettopp at dette ikke er en del av EØS-avtalen. Selv om de nye landene også blir en del av EØS, er vi ikke i noen prinsipielt ny stilling på det området.

Jeg er ikke helt sikker på hva Swensen nå er ute etter. Jeg forstår at han er ute etter et samarbeid med de vestnordiske land, men etter mitt skjønn har Norge nå en forvaltning av ressursene som er tilfredsstillende. Det er helt riktig som Swensen sier, at det å ha et nært samarbeid med alle omliggende land er av den aller største viktighet, og ikke minst innen EØS har vi et meget nært samarbeid bl.a. med Island. Men at vi har et avsetningsproblem når det gjelder de norske produktene, er også en klar utfordring. Men det er altså ikke en del av spørsmålet om forvaltning av ressurser.

Karl-Anton Swensen (Kp): Det er mulig at jeg gikk litt på siden, men hovedhensikten min er jo å si at dette også sterkt berører markedsforholdet til EU. Derfor er Kystpartiet av den oppfatning at vi burde bygge opp en sterkere allianse utenfor EU for så å ha en større styrke overfor andre markeder og også EU, som er avhengig av våre produkter, som olje og fisk.

Jeg mener at Norge må ta konsekvensen av at vårt land har helt motsatte behov enn EU i den økonomiske politikken, bl.a. på grunn av at vi er et stort oljeproduserende land og at EU er storimportør av olje. I Norge må vi jo kjøle ned økonomien i perioder der EU må stimulere sin økonomi. Derfor er det etter vår oppfatning helt avgjørende for Norge å kunne føre en selvstendig finans- og rentepolitikk.

Ser ikke utenriksministeren at Norge har en god del motstridende interesser i forhold til EU, at vi har store muligheter utenfor EU, og at vi trenger å samarbeide med og styrke forholdet til naturlige geografiske naboer når vi i folkeavstemning har valgt å stå utenfor EU? For det er jo et faktum at vi har valgt å stå utenfor EU. Da må vi ha en strategi for å få bedre tilgang til markedene for å styrke vår posisjon i nord i fremtiden.

Utenriksminister Jan Petersen: Vi er nå for så vidt inne i et tredje spørsmål. Jeg skal la spørsmålet om olje ligge og holde meg til fisk, som jo var Swensens opprinnelige utgangspunkt.

Jeg vil kort si at våre nære naboland selvfølgelig først og fremst er der som nære naboland. Det er de store markedene ute som jeg regner med at Swensen nå først og fremst er ute etter. Men han er vel heller ikke ukjent med at vi her har en klar strategi, nemlig at vi i WTO-forhandlingene ønsker en så fri tilgang for norsk fiskerieksport som overhodet mulig. Derfor er den klare strategien som bør følges av hensyn til Kyst-Norges fremtidige inntekter, nettopp å få WTO-forhandlingene til å bli så vellykte som overhodet mulig. Jeg kan derfor svare meget positivt på Swensens spørsmål, og jeg føler meg helt sikker på at Swensen vil være med oss i et arbeid for en så liberal verdenshandel for fisk som mulig. Derfor bør alle gode krefter støtte opp under de fremtidige WTO-forhandlingene.