Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg vil stille følgende spørsmål
til utenriksministeren:
«Det går nå raskt
mot en utvidelse av Europaunionen. Dette stiller Norge
overfor store utfordringer.
Hvilken strategi har Regjeringen for å styrke
Norges posisjon i våre nærområder,
særlig med henblikk på forvaltningen av og kontrollen
over våre store havressurser?»
Utenriksminister Jan Petersen: Swensen har helt rett i at det nå sannsynligvis
går mot en utvidelse av EU. Jeg vil anta at en
betydelig utvidelse kommer i 2004, som altså er vel et
par år unna.
Når EU utvides, vil de nye medlemslandene
bli deltakere i EUs felles fiskeripolitikk, som ikke inngår
i EØS-samarbeidet. Utvidelsen vil slik sett ikke berøre
Norges forvaltning av og kontroll med havressursene, og derfor innebærer
den at vi står i omtrent samme stilling som nå.
Når det gjelder Norges forvaltning
av og kontroll med havressursene, legger imidlertid Regjeringen
fortsatt avgjørende vekt på et nært samarbeid
med de land vi deler disse ressursene med. Norge har derfor
et bilateralt avtaleverk på fiskeriområdet med
EU. De årlige forhandlinger om et gjensidig og balansert
kvotesamarbeid som finner sted innenfor dette
avtaleverket, vil bli videreført også med
et utvidet EU.
Karl-Anton Swensen (Kp): Etter Kystpartiets syn må Norge
nå satse på et samarbeid med
de vestnordiske land for å sikre kontroll over naturressursene
i Norskehavet. Vi hadde til behandling et Dokument nr.
8-forslag fra meg om dette i går.
Den siste meningsmålingen om islandsk
medlemskap i EU viser at det islandske
folk vil si et klart nei hvis det blir snakk om å gi fra
seg råderetten over fiskeressursene. Det innebærer
at Island vil være mer interessert
i et samarbeid som ikke innebærer
en oppgivelse av råderetten. Et slikt samarbeid
mener vi at Norge kan tilby Island. Norge
må satse tungt på flere markeder enn EU for fiskeproduktene. Bare
ved å stå på flere ben kan vi redusere vår
avhengighet til EU-markedet, som vi har sett at vi har hatt store
problemer med i den senere tid.
Ser ikke utenriksministeren de enorme
mulighetene som ligger i disse vestlige havområdene, slike
som olje, gass og fiskeri? Jeg vil påstå at et
slikt samarbeid vestover vil gi oss
status som stormakt når det gjelder forvaltning av ressurser
i fremtiden.
Utenriksminister Jan Petersen: Det spørsmålet Swensen
reiser nå, er jo et helt annet enn det han reiste i spørretimespørsmålet.
Der var tesen at på grunn av EU-utvidelsen vil vi tydeligvis
få nye utfordringer når det gjelder forvaltningen
av havressursene. Mitt poeng i svaret var nettopp at dette ikke
er en del av EØS-avtalen. Selv om de nye landene også blir
en del av EØS, er vi ikke i noen prinsipielt
ny stilling på det området.
Jeg er ikke helt sikker på hva
Swensen nå er ute etter. Jeg forstår at han er
ute etter et samarbeid med de vestnordiske
land, men etter mitt skjønn har Norge
nå en forvaltning av ressursene som er tilfredsstillende.
Det er helt riktig som Swensen sier, at det å ha et nært
samarbeid med alle omliggende land
er av den aller største viktighet, og ikke
minst innen EØS har vi et meget nært samarbeid
bl.a. med Island. Men at vi har et avsetningsproblem når
det gjelder de norske produktene, er også en
klar utfordring. Men det er altså ikke en del
av spørsmålet om forvaltning av ressurser.
Karl-Anton Swensen (Kp): Det er mulig at jeg gikk litt på siden,
men hovedhensikten min er jo å si at dette også sterkt
berører markedsforholdet til EU. Derfor er Kystpartiet
av den oppfatning at vi burde bygge opp en sterkere allianse utenfor
EU for så å ha en større styrke overfor
andre markeder og også EU, som er avhengig
av våre produkter, som olje og fisk.
Jeg mener at Norge må ta
konsekvensen av at vårt land har helt motsatte behov enn
EU i den økonomiske politikken, bl.a. på grunn
av at vi er et stort oljeproduserende land og at EU er storimportør
av olje. I Norge må vi jo kjøle ned økonomien
i perioder der EU må stimulere sin økonomi. Derfor
er det etter vår oppfatning helt avgjørende
for Norge å kunne føre en
selvstendig finans- og rentepolitikk.
Ser ikke utenriksministeren at Norge
har en god del motstridende interesser i forhold
til EU, at vi har store muligheter utenfor EU, og at vi trenger å samarbeide med
og styrke forholdet til naturlige geografiske naboer når
vi i folkeavstemning har valgt å stå utenfor EU?
For det er jo et faktum at vi har valgt å stå utenfor
EU. Da må vi ha en strategi for å få bedre
tilgang til markedene for å styrke vår posisjon
i nord i fremtiden.
Utenriksminister Jan Petersen: Vi er nå for så vidt inne
i et tredje spørsmål. Jeg skal la spørsmålet
om olje ligge og holde meg til fisk, som jo var Swensens
opprinnelige utgangspunkt.
Jeg vil kort si at våre nære
naboland selvfølgelig først og fremst er der som nære
naboland. Det er de store markedene ute som jeg regner med at Swensen
nå først og fremst er ute etter. Men han er vel
heller ikke ukjent med at vi her har en klar strategi,
nemlig at vi i WTO-forhandlingene ønsker en så fri
tilgang for norsk fiskerieksport som overhodet mulig. Derfor er
den klare strategien som bør følges av hensyn
til Kyst-Norges fremtidige inntekter, nettopp å få WTO-forhandlingene
til å bli så vellykte som overhodet mulig. Jeg
kan derfor svare meget positivt på Swensens spørsmål,
og jeg føler meg helt sikker på at Swensen vil være
med oss i et arbeid for en så liberal verdenshandel
for fisk som mulig. Derfor bør alle gode
krefter støtte opp under de fremtidige WTO-forhandlingene.