Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«Med dagens høye
kostnadsnivå og kronekurs er lønnsomheten i norsk
prosessindustri gjennomgående lav.
Dette kan føre til flere nedleggelser og utflagging
av norsk industri.
Har Regjeringen klarlagt om dette vil gi økte
utslipp av klimagasser og andre forurensninger når
den norske produksjonen erstattes av mindre
effektiv og kullbasert industri i f.eks. Kina,
India og Venezuela?»
Statsråd Børge Brende: Jeg har med stor interesse merket
meg representanten Klunglands bekymring for norsk industris konkurranseevne.
Denne regjeringen er opptatt av å forbedre
rammebetingelsene for næringslivet. I år opplever
norske bedrifter de største skatte-
og avgiftslettelsene noensinne. Investeringsavgiften fjernes helt,
og avskrivningsreglene tilbakeføres. Regjeringen vil føre
en ansvarlig økonomisk politikk for å holde
rentenivået nede. Alt dette bidrar til å gjøre
det mer gunstig å investere i Norge.
Men for å unngå global oppvarming,
som er den største globale miljøutfordringen
vi står overfor, er det nødvendig med betydelige
reduksjoner i utslippene av klimagasser. Regjeringens politikk er
at en vesentlig andel av de utslippsreduksjonene Norge
er forpliktet til gjennom Kyoto-avtalen, skal skje nasjonalt. Dette
er bakgrunnen for at Regjeringen i tilleggsmeldingen om klimapolitikken,
hvor vi for øvrig varsler en mer offensiv klimapolitikk,
foreslår et tidlig nasjonalt kvotesystem i stedet for frivillige
avtaler som den forrige regjeringen foreslo, og en rekke
andre tiltak for å redusere klimagassutslippene
før 2008. Kvotesystemet vil gi et klimavirkemiddel også overfor
norsk prosessindustri som
i dag ikke står overfor noen klimavirkemidler – de betaler ikke
CO2-avgift som resten av industrien, de betaler ikke elektrisitetsavgift
som resten av industrien. Jeg pålegger ikke noen
av disse avgiftene, men sier at hvis man greier å redusere
med 20 pst. før 2008, kan en bruke ressursene
på å investere i miljøtiltak for å få til dette
i stedet for å betale avgifter. Dette er god miljøpolitikk.
Det er selvsagt vanskelig å kartlegge
hvilke klimakonsekvenser det har for utslippene at industri
nedlegges i et land. For det første kan årsaken være
overkapasitet på verdensmarkedet – som vi har
sett en del steder også i Norge så langt – slik
at nedleggelsen ikke fører til ny produksjon
i et annet land. Et stikkord her er magnesiumproduksjon.
For det andre er det sjelden mulig å spore hvilken
ny produksjon som erstatter den nedlagte. For det
tredje er det også i utviklingsland
muligheter for produksjon basert på ny
teknologi og ikke-fossile energikilder. For det fjerde importerer også Norge
i perioder kullkraft for å dekke eget kraftbehov, dvs.
at omtrent 30 pst., tror jeg, av kraften i dag går til
den type industri som Klungland er
opptatt av.
Klimaregnskapet er altså usikkert.
Men norsk industri holder generelt en høy
miljøstandard. Derfor er ingen tjent med unødvendige
nedleggelser i norsk industri som følge
av dårlige rammebetingelser.
Regjeringen legger derfor opp til at kvotesystemet
for klimagasser skal utformes slik at en unngår at virksomheter
som er lønnsomme med en nasjonal kvotepris,
i Kyoto-perioden nedlegges på grunn av særlig høye
klimakostnader før 2008. Det foreslåtte kvotesystemet
er skånsomt utformet, med vederlagsfri tildeling av kvoter – samt
sikkerhetsventiler i form av overtredelsesgebyr, åpning
for internasjonal kvotehandel og felles gjennomføring med
virksomheter som ikke har kvoteplikt.
Rolf Terje Klungland (A): Jeg ser at miljøvernministeren har
problemer med å svare på spørsmålet
som faktisk var stilt, om de hadde klarlagt om de ville øke miljøutslippene
hvis industrien flytter ut. Derfor har jeg lyst til å konkretisere
dette litt.
Tinfos Jernverk AS, Øye Smelteverk, bruker
kull og koks i prosessen i sin industri, mens de bruker vannkraft som
energikilde. Behovet er altså økende på verdensbasis
i forhold til produktene når de også har
hatt en økt vekst i sin produksjon. Dersom det verste
nå skjer – det som er varslet – at vi
får det klimakvotesystemet som miljøvernministeren
har lagt fram, at vi får elavgiften og at den sterke kronekursen
slår inn, betyr det 100 mill. kr for driftsresultatet for
den bedriften på ett år. Og det er altså en
av de sterkeste bedriftene i Norge. Hvis de flytter ut, vil CO2-utslippene øke
til mer enn det tredoble. Er miljøvernministeren
enig i en slik konklusjon?
Statsråd Børge Brende: Heldigvis er det ikke Klungland
som avgjør og er objektiv oppmann i forhold til om jeg
besvarer spørsmålene jeg blir stilt, eller
ikke. Jeg mener at jeg absolutt besvarte det som spørsmålet
gikk ut på. Det at Klungland ikke likte svaret,
er selvsagt noe annet. Men jeg besvarte det.
Spørsmålet fra Klungland
går på hvordan nedleggelser i Norge
vil virke i forhold til det globale klimaregnskap. Noen
nedleggelser skyldes at bedriftene ikke lenger har et
marked, altså at det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å fortsette – jeg
har nevnt magnesiumproduksjon. Regjeringen sier at bedrifter
i prosessindustrien ikke skal stå overfor den type
virkemidler før 2008, at de blir ulønnsomme hvis
de vil være lønnsomme etter
2008. Men det mest oppsiktsvekkende i det spørsmålet
som Klungland nå faktisk stilte, er at representanten uttalte
at det verste som kan skje, er at Regjeringens forslag
om et nasjonalt kvotesystem blir vedtatt. Er det slik å forstå at Arbeiderpartiet
nå har konkludert med at man bare går
på frivillige avtaler og ikke på et
nasjonalt kvotesystem, er jeg redd partiet virkelig fremstår
som klimaverstinger. Det kunne jo også være
interessant å sjekke om dette
er konklusjonen fra dette partiet.
Rolf Terje Klungland (A): Nå er det vel slik at det er spørsmålsstilleren
som stiller spørsmål til statsråden.
Når det gjelder Arbeiderpartiets ståsted
i denne saken, har Børge Brende forhåpentligvis
lest hva Arbeiderpartiet står
for. Det betyr at vi selvfølgelig vil oppnå de
samme kvotene som Børge Brende, men kanskje vi har andre og
mer effektive måter å gjøre det på.
Det som er problemet, er at denne bedriften,
Øye Smelteverk, med en kvote på 80 pst. vil få en
belastning på 36 mill. kr som de må betale for
det de bruker i prosessen. Med elavgift vil de få det tilsvarende,
og kronekursen betyr omtrent like mye. Det sier
altså en bedrift som internasjonalt er lønnsom,
som skaper verdier til landet, som skaffer arbeidsplasser, og det
er god distriktspolitikk at denne næringen ligger der den
gjør. Allikevel virker det som om miljøvernministeren ikke
bryr seg så mye om at disse arbeidsplassene skal bli opprettholdt.
Jeg har lyst til å stille spørsmålet:
Er miljøvernministeren innstilt på at industrien
faktisk skal flagge ut fra Norge?
Statsråd Børge Brende: Det er nesten så man må klype
seg i armen her for virkelig å innse at spørsmålet som
nå kom frem, ble stilt. Selvsagt er ikke jeg for at industri som
i Norge i dag er lønnsom, skal bli ulønnsom på grunn
av et nasjonalt kvotesystem. Det står også helt klart
i tilleggsmeldingen om klimapolitikken at norsk industri
skal ha gode rammebetingelser også i
fortsettelsen.
Det som representanten Klungland sier, er at
man skal oppnå de samme klimagassreduksjonene med frivillige avtaler
som man gjør med et nasjonalt kvotesystem. Han mener
at et nasjonalt kvotesystem er det verst tenkelige som kan skje.
Likevel sier han at det kan skje at Arbeiderpartiet også går
inn for det. Det er et eller annet med logikken her jeg ikke
får til å stemme. Jeg tror representanten skal
være glad for at jeg ikke er i den posisjonen
her akkurat nå at jeg kan stille spørsmål
tilbake. Men jeg er veldig spent på å se hvor
Arbeiderpartiet plasserer seg.
Fra Regjeringens side er det helt
klart – det er helt klart – at norsk industri ikke
skal ha dårligere rammebetingelser enn næringslivet
andre steder. Mye av norsk prosessindustri
driver veldig bra, og de er uten CO2-avgift og uten elavgift i dag. Også i
fortsettelsen kan man stole på at denne regjeringen har
en helhetlig næringspolitikk. Vi driver ikke
og innfører en avgift, endrer avskrivningsreglene, ombestemmer
oss i forhold til viktige skatte- og avgiftsregimer – det
er viktig. Renten skal holdes der den er, og vi skal ha et godt
nasjonalt kvotesystem som betyr at en kan bruke ressursene
på å investere i miljøtiltak istedenfor å innbetale
i avgifter hvor en ikke får miljøresultater.