Åslaug Haga (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til helseministeren:
«Det foreligger
et EU-direktiv hvor reklamereglene endres slik at legemiddelfirmaer
kan reklamere for reseptbelagte medisiner mot astma, AIDS og sukkersyke
i en forsøksperiode på 5 år. Direktivet
er EØS-relevant. Det er fare for at direktivet kan føre
til økt medisinforbruk. Videre øker risikoen for
at folk får den medisinen det reklameres for, og ikke
den som er best for den enkelte.
Vil statsråden bidra til å hindre
at direktivet blir gjennomført i norsk rett?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil innledningsvis gjøre oppmerksom
på at direktivet som representanten Haga tar opp i sitt
spørsmål, ikke er et eget direktiv, men
et av flere elementer i forslaget til et nytt generelt EU-direktiv
om legemidler til mennesker. Det nye forslaget til direktiv om legemidler
til mennesker er videre en del av en revisjon av den farmakologiske
lovgivningen i EU. Forslaget er sendt fra kommisjonen og er under
behandling i de politiske organer i EU.
Norske myndigheter er sterkt opptatt
av utformingen av regelverket for
legemidler i EU og de konsekvenser dette kan tenkes å få for
det norske regelverket på dette området.
Norske myndigheters anliggende gjelder særlig
faren for overforbruk av legemidler og ønsket
om å legge best mulig til rette for en rasjonell legemiddelbruk.
Det er videre gitt uttrykk for at dersom dette direktivet skulle
bli vedtatt i den form forslaget nå har, må det
formuleres klare retningslinjer for og kontroll med slik reklame.
Norske myndigheter har både
i formelle og uformelle fora hvor dette direktivet har blitt drøftet,
uttrykt sine klare betenkeligheter med denne delen av
forslaget. Norske myndigheters bekymring deles av våre
EFTA-/EØS-partnere. Kommisjonen er gjort kjent med dette
i brev av 15. mars 2002. Europaparlamentet, hvor saken nå er
til behandling, er også gjort kjent med EFTA-landenes
synspunkter på reklamespørsmålet.
Vi har således benyttet de kanalene
vi har via EFTA-samarbeidet, for å gi uttrykk for våre
synspunkter. Jeg vil sørge for at disse synspunktene fortsatt
vil bli fulgt opp på en hensiktsmessig måte
under EUs videre behandling av direktivet, også på politisk
nivå.
Jeg nevner til slutt at jeg er kjent med at
dette punktet i forslaget til direktiv også er
gjenstand for diskusjon innad i EU.
Åslaug Haga (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, og
jeg er glad for at Regjeringa uttrykker en betydelig skepsis gjennom
det som nå er sagt, til at vi skal få reklame
på disse legemidlene. Jeg må bare få si
at jeg syns det er særdeles betenkelig om vi skulle ende
opp i en situasjon hvor vi får denne typen reklame,
for folk har jo behov for kunnskap om medisinene og ikke
behov for å bli utsatt for spekulativ reklame. Det vil
være et faktum at de positive sidene ved et medikament
vil bli overspilt i en reklamesammenheng, og de negative vil bli
underspilt.
Men da vil jeg gjerne spørre statsråden
om hvordan han ser på mulighetene for å vinne
fram med de norske synspunktene, og når han også påpeker
at man skal håndtere saken på politisk nivå,
hva det reelt sett vil innebære.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har gitt uttrykk for mine vurderinger
av reklamespørsmålet, og er i store trekk enig
i det representanten Åslaug Haga nå sa i så måte.
Når det gjelder mulighetene for å nå fram
med de norske synspunktene, er det vanskelig
for meg å gi noen endelig
vurdering av det. Men det faktum at EFTA-landene og våre
EØS-partnere her står samlet, og det faktum at det også er
en debatt innad i EU om det samme spørsmålet,
gir i hvert fall grunn til en optimisme i forhold til at det kan være
mulig å påvirke utfallet av prosessen i EU.
Oppfølgingen fra vår side
vil da skje i de ordinære kanaler. Jeg vil også ta
dette opp i de kontakter som jeg har i Brussel om denne og andre
saker.
Åslaug Haga (Sp): Jeg er glad for at helseministeren bekrefter
at han sjøl vil ta opp dette spørsmålet
i sine kontakter med EU. Det er avgjørende viktig
at disse sakene også håndteres på politisk
nivå.
Det er sjølsagt en fare
for at en ikke kommer i mål med det som er de
norske holdningene, og mitt spørsmål til
helseministeren vil da være
hvordan han ser på en situasjon hvor Norge
i henhold til EØS-avtalen vil bli pålagt å åpne
opp for reklame, og om helseministeren oppfatter
dette spørsmålet som så alvorlig og viktig
at han vil vurdere om Norge i en sånn situasjon
bør sette foten ned og si: Nei takk, dette ønsker ikke
vi i norsk lovgivning.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det spørsmålet som representanten
Haga nå stiller, er et hypotetisk spørsmål, som
jeg ikke syns det er riktig å svare på,
og i hvert fall ikke på dette tidspunkt når
vi er i en prosess hvor vi søker å påvirke
EU med de gode argumentene vi har for det standpunktet
som vi har fra norsk side. Jeg har den tro på disse argumentene
at de faktisk vil kunne være med og bevege saken. Da syns
jeg ikke det er hensiktsmessig å spekulere i
hva som eventuelt måtte bli situasjonen hvis vi ikke
når fram.