Jan Simonsen (uav) (ordfører for saken): Fremskrittspartiet har levert inn et forslag med følgende ordlyd:

«Stortinget ber Regjeringen om å øke den økonomiske støtten til ANSAs rådgivningstjenester slik at organisasjonen gis reell mulighet til, på en profesjonell måte, å ivareta den sterkt økende arbeidsmengden i forhold til vedtak som er fattet og den endring av studenters valg som har funnet sted fra 1964 til 2002.»

Allerede i forslaget forklares det hvorfor man ønsker å øke den økonomiske støtten til ANSA, og det underbygges og argumenteres litt mer for det i innstillingen, bl.a. vises det til at ANSA har samme rådgivningsbemanning i dag som man hadde i 1964. Den gang var det ca. 3 000 studenter i utlandet, og i dag er det ca. 15 000.

Fremskrittspartiet og undertegnede mener også at myndighetene nå må gripe inn og støtte driften av en ny stilling i ANSA, og at det bør skje så raskt som mulig.

Flertallet på sin side – de øvrige partiene – mener at behovet for og den offentlige støtten til ANSA må vurderes i forbindelse med de årlige statsbudsjettene og de reviderte budsjetter, og viser i denne sammenheng til partienes standpunkter. Hvis man gjør nettopp det, og går tilbake og sjekker hva de ulike partiene mente under behandlingen av årets statsbudsjett, ser man at det er et flertall på Stortinget som mener at ANSA bør få tilført økte midler og ytterligere en stilling.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo faktisk en ny rådgivende stilling i ANSA i forbindelse med undervisningsbudsjettet, men de fikk ikke Fremskrittspartiet med seg, og det ble nedstemt. Nå ønsker Fremskrittspartiet å presse på for denne nye stillingen gjennom dette forslaget, men de får ikke Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre med seg, så det blir nedstemt. Det er altså et flertall på Stortinget som har en sterk vilje til å gi ANSA en ny stilling. De får det bare ikke til.

Så er spørsmålet: Hvorfor? Jeg har min egen teori om det, og den er ikke særlig hyggelig for det norske politiske miljøet, men jeg håper presidenten vil tilgi. Min teori er følgende: Under behandlingen av årets statsbudsjett stemte Fremskrittspartiet oppsiktsvekkende sammen med Arbeiderpartiet og SV i forbindelse med undervisningsbudsjettet. Jeg tror Fremskrittspartiet gjorde det fordi man var sur på regjeringspartiene som ikke ville la Carl I. Hagen bli stortingspresident. Så fant man ut at undervisningsbudsjettet var et egnet sted å markere dette på, for da kunne man fjerne noen prestestillinger, noe som man regnet med ville gjøre statsministeren rimelig irritert.

Hvorfor vil så ikke regjeringspartiene på sin side rette opp dette nå når de har mulighet til det? Jeg tror det henger sammen med at nå er regjeringspartiene sure på Fremskrittspartiet som ikke stemte sammen med regjeringspartiene i statsbudsjettet. Så tenker de at nå får Fremskrittspartiet steke litt i sitt eget fett. De får lov til å være upopulære i ANSA og i utenlandsstudentmiljøet i alle fall i et halvt år til, fram til neste års statsbudsjett. – Vi skal ikke hjelpe Fremskrittspartiet med å rette opp deres egen tabbe.

Slik tror jeg dessverre det er. Og jeg er klar over at det ikke er så veldig fint å si det. Men når Norge styres gjennom et samarbeid mellom Tuppen og Lillemor, må det av og til gå litt galt.

Presidenten: Presidenten var i og for seg innstilt på å se gjennom fingrene med de fanatiske teorier som representanten Simonsen hadde, men presidenten synes representanten går meget langt når han karakteriserer Det norske storting og den norske regjering som «Tuppen og Lillemor». Det vil jeg sterkt anbefale ham å slutte med.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg skal ikke kommentere teoriene til Simonsen.

Vi er uenige i at en skal behandle enkeltbevilgninger i saker av denne størrelse og karakter utenom de vanlige budsjettrundene. Men jeg har lyst til fra talerstolen å gi uttrykk for vårt syn på det positive arbeidet vi mener ANSA gjør i forhold til rådgivning overfor studenter i utlandet, og også med hensyn til informasjon overfor potensielle utenlandske studenter her i Norge.

I den sammenheng synes jeg det er et viktig perspektiv å registrere et stadig økende antall profesjonelle aktører som har økonomiske interesser i forhold til å rekruttere studenter til utenlandsstudier, og jeg synes at ANSA i samarbeid med det offentlige er en viktig pilar å bygge videre på.

Jeg vil også benytte anledningen til å nevne en sak jeg har berørt tidligere, og som gjelder studenter i utlandet. Vi ønsker en utvikling der antallet studenter i utlandet skal øke, ikke bare når det gjelder de som tar utdanning der på full tid, men også når det gjelder de som skal ta deler av en utdanning der mesteparten skal skje i Norge. Blant annet på bakgrunn av informasjon fra ANSA har vi registrert et stadig økende problem med at studenter i utlandet ikke får tilstrekkelig – eller ikke i det hele tatt – juridisk hjelp når saker dukker opp, og det har jo noe å gjøre med rettssikkerheten til en stadig større gruppe av nordmenn i utlandet.

Jeg vil bare gjenta dette og oppfordre statsråden og departementet om å ha med seg dette kanskje lille, men i hvert fall viktige perspektiv knyttet opp til utenlandsstudenter, og sikre at dette fanges opp når antallet ute nå vil øke i enda større grad enn tilfellet er i dag.

Ursula Evje (FrP): Uten at jeg skal kommentere noe som har blitt sagt før, rinner det meg i hu et ord: Jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til!

Antallet norske studenter i utlandet har gradvis økt de siste årene. I juni 2002 var det rundt 15 000 gradsstudenter og nærmere 5 000 delstudenter utenfor Norges grenser. Antallet studenter i utlandet vil komme til å øke ytterligere som følge av at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 27 for 2000-2001 gav sin tilslutning til Regjeringens fremlegg om at alle studenter i Norge skulle gis et tilbud om å ta deler av sin utdannelse i utlandet. Vi har også tidligere i dag hørt at gradsstrukturen i seg selv vil gi økt internasjonalisering.

Utdanningsfinansieringen i Norge bidrar positivt til at mange velger å studere i utlandet. Det store antall norske studenter ved utenlandske studiesteder har behov for god bistand, råd og veiledning. ANSA har derfor siden 1964 hatt én stilling som studentrådgiver, finansiert over Utdanningsdepartementets budsjett. Ved opprettelsen av stillingen i 1964 var det 3 173 studenter fra Norge som studerte ved utenlandske høyere utdanningsinstitusjoner. Med i overkant av 20 000 grads- og delstudenter i utlandet ser vi nå at antallet utenlandsstudenter har blitt femdoblet siden 1964. Det arbeidet ANSA gjør i form av bistand, rådgivning og gjennom sine nettverk, er svært viktig for å skape trygghet for de norske utenlandsstudentene.

Norske høyere utdanningsinstitusjoner vil som følge av Innst. S. nr. 337 for 2000-2001 bli pålagt å sørge for en økt internasjonalisering ved at studenter tar deler av sin utdanning ute. Dette vil medføre at et økende antall utenlandsstudenter vil få problemer med både norske og utenlandske etater og organer. Det vil derfor bli en effektiv utnyttelse av eksisterende kompetanse å overføre hele dette sakskomplekset for delstudentene til ANSA, som den frittstående institusjon med størst kompetanse innen dette saksfelt. En slik overføring av merarbeid må derfor tas med i en større vurdering.

Fra 2001 så ANSA seg nødt til å ansette en ekstra studentrådgiver, mens søknaden om ekstra midler var til behandling. Dette resulterte i et underskudd for ANSA på over 0,5 mill. kr i 2001. Et tilsvarende resultat for 2002 kan ikke organisasjoner av denne type leve med. Fremskrittspartiet ønsker derfor at ANSA får fullfinansiert to stillinger ved rådgivningstjenesten over Utdanningsdepartementets budsjett. På bakgrunn av de fleste øvrige stortingspartiers standpunkt finner Fremskrittspartiet det svært påfallende at vi ikke får flertall for dette forslaget.

Den 29. april 2002 under behandlingen av en interpellasjon fra representanten Skei Grande om å stimulere til studier ved utenlandske institusjoner viser representanten Bjørnstad fra Arbeiderpartiet til at ANSA har «registrert ca. 80 henvendelser i året fra norske studenter i utlandet med forespørsel om rettshjelp», og at det derfor er «viktig at norske studenter i utlandet sikres juridisk hjelp og veiledning som de har behov for». Representanten Bjørnstad uttalte at han håpet «derfor at dette er en sak som Regjeringen kan ta tak i, slik at også utenlandsstudentenes rettssikkerhet kan bli godt ivaretatt». Det sa representanten Bjørnstad den gang. På dette grunnlag finner Fremskrittspartiet det overraskende at Arbeiderpartiet nå – litt over en måned etter dette utsagnet – ikke følger opp det med å styrke den eneste eksisterende rådgivningstjeneste for utenlandsstudenter.

Det mest overraskende er dog at ikke regjeringspartiene stiller seg bak dette forslaget. Senest i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 2001-2002 gikk regjeringspartiene inn for dette forslaget og så «svært positivt på det arbeidet som gjøres med rådgivning for utenlandsstudenter» og foreslo den gang å bevilge 0,5 mill. kr til en ekstra studentrådgiver for ANSA. Fremskrittspartiet beklager at dette punktet ikke var mulig å få med i vårt budsjettforlik på utdanningssiden med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Fremskrittspartiet gav nå Regjeringen en håndsrekning for å få gjennomført dette forslaget i revidert, og stiller oss undrende til kontinuiteten i regjeringspartienes prioriteringer.

I Innst. S. nr. 197 for 2001-2002 viser flertallet, bestående av alle partier med unntak av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, at det i revidert nasjonalbudsjett 2002 er foreslått en bevilgning på 1,5 mill. kr for å oppgradere IT-systemene til ANSA. Dette forslaget er utelukkende positivt. Men Fremskrittspartiet konstaterer at dette kun dreier seg om en teknisk opprustning av IT-struktur og nettjenester ved ANSAs avdeling for studieinformasjon. Dette vedtaket bedrer ikke situasjonen for de mange norske studenter i utlandet som opplever vansker i sin studiehverdag.

I Innst. S. nr. 197 hevder også flertallet, bestående av alle partier med unntak av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, at «behovet og den offentlige støtten til ANSA må vurderes i forbindelse med de årlige statsbudsjetter/reviderte budsjetter». For regjeringspartiene faller dette utsagnet på sin egen urimelighet, da Fremskrittspartiet ikke får gjennomslag for en økt støtte til rådgivningstjenesten i ANSA, hvilket i stor grad er identisk med det forslag regjeringspartiene selv kom med i Budsjett-innst. nr. 12 for 2001-2002. ANSA vil nå mest sannsynlig måtte si opp én av de to stillingene de har i rådgivningstjenesten, hvilket vil bety at den hjelp til rådgivning, bistand og rettssikkerhetsveiledning som norske studenter i utlandet i dag får, vil bli kraftig svekket. Fremskrittspartiet håper Regjeringen ser alvoret i denne situasjonen og implementerer tiltak i neste års statsbudsjett.

I tillegg vil jeg ta opp det forslaget som vi står alene om.

Presidenten: Representanten har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Presidenten vil foreslå at dersom det mot formodning skulle være flere – utover de allerede inntegnede talere – som ber om ordet, får de kun 3 minutters taletid. – Det anses vedtatt.

Lena Jensen (SV): Et fokus på internasjonalisering i høyere utdanning er viktig. Det Dokument nr. 8-forslaget fra Fremskrittspartiet tar opp om ANSAs situasjon, er et viktig politisk spørsmål. Det arbeidet som ANSA gjør innenfor internasjonalisering og for norske studenter som oppholder seg i utlandet, er viktig.

Stortinget har vedtatt et mål som betyr at vi er nødt til å øke antall studenter som tar hele eller deler av utdanningen i utlandet. Verden blir mindre og mindre. Det er viktig at studenter drar ut, opplever og tar del i kultur, i språk og i tradisjoner og tar dette med tilbake.

Det er mange måter å gjøre dette på. Det er viktig å styrke universitetene og universitetenes kompetanse når det gjelder utdanningen i utlandet, og også styrke formidlings- og informasjonstjenesten overfor studentene. Det er viktig å fokusere både på stipend og rettshjelp, som det tidligere har vært snakket om, og ANSA er en viktig del av dette.

SV slutter seg til den fellesmerknaden hvor man henviser til at dette tar man opp i de årlige statsbudsjetter og i revidert nasjonalbudsjett. Dette handler om edruelighet, og om at vi står på de politiske prioriteringene vi foretar. Når Fremskrittspartiet tar opp dette i et Dokument nr. 8-forslag, men ikke foreslo en styrking av dette i budsjettet, og heller ikke kom med det i det forliket de gjorde med Regjeringen med hensyn til revidert budsjett, så handler det ikke om redelighet. Politikk handler om å fremme forslag, men også om å følge disse opp i det virkelige liv. Fremskrittspartiet tar opp en viktig sak, men det det handler om, er at for å få gjennomført noe, gjennomfører man det i forbindelse med de årlige statsbudsjetter og gjennom de økonomiske prioriteringene de enkelte partier har.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Elsa Skarbøvik (KrF): Kristelig Folkeparti deler fullt ut Fremskrittspartiets utgreiing om ANSAs arbeid som svært nyttig og nødvendig, ikke minst når vi har som målsetting å øke internasjonaliseringen for studentene.

Men jeg må spørre om hva som er forskjellen fra nyttår til nå, når Fremskrittspartiet nå kommer med det samme forslaget som de hadde mulighet til å stemme for tidligere. Jo, forskjellen er at Regjeringen i revidert budsjett har tatt tak i ANSAs situasjon, og derfor foreslår en bevilgning på 1,5 mill. kr til å oppgradere IT-systemene. Man ønsker altså ikke omkamp om en sak som ble nedstemt tidligere.

Dessuten ønsker Kristelig Folkeparti å fortsette med å se dette i en økonomisk sammenheng, slik at ANSA får en håndsrekning, også fra regjeringspartiene. Det er det fullt mulig å følge opp senere. For Kristelig Folkeparti er det viktig å se dette i en sammenheng, slik vi sier i innstillingen, hvor vi viser til de årlige budsjetter.

Ine Marie Eriksen (H): Det er ingen i komiteen som ikke anerkjenner det viktige arbeidet ANSA gjør. Derfor fremmet også Regjeringa forslag om å bevilge 1,5 mill. kr til oppgradering av IT-utstyr i revidert budsjett.

Når flertallet ikke sier ja til denne bevilgningen, er det ikke fordi vi ikke verdsetter den jobben ANSA gjør, men rett og slett fordi det er et budsjettspørsmål. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har, som saksordføreren sa, fremmet forslag om en bevilgning til en ekstra rådgiverstilling. Da ble vi nedstemt av flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Jeg har ikke vært stortingsrepresentant så forferdelig lenge, men jeg har vært stortingsrepresentant lenge nok til å forstå én ting, nemlig at om man skal ha muligheter til å få gjennomslag for noe, må man ta det opp i forbindelse med budsjettbehandlingene. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo en slik ekstra bevilgning i budsjettbehandlingen, men ble nedstemt.

Helt til slutt ønsker jeg kort å kommentere et par forhold.

I Fremskrittspartiets særmerknad i innstillingen står det:

«Det er ingen tvil om at rådgivningstjenesten var sprengt i fjor høst da ANSA så seg nødt til å ansette en ny rådgiver. Denne avgjørelsen har skapt økonomiske problemer for organisasjonen.»

Ja, nettopp derfor ønsket vi å bevilge ekstra penger i budsjettet i fjor til en slik rådgiverstilling. Når representanten Evje fra talerstolen sier at hun «beklager at dette punktet ikke var mulig å få med i vårt budsjettforlik», kan jeg si at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre også beklager at det ikke var mulig – men det stod altså ikke på oss.

Parallelt med behandlingen av dette Dokument nr. 8-forslaget har det foregått en forhandling om revidert budsjett. Da foresvever det meg noe merkelig at pengene til en ekstra rådgiverstilling overhodet ikke var en prioritert post fra Fremskrittspartiet i disse forhandlingene.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Først en liten korrigering av innlegget til representanten Simonsen. Han snakket om et budsjettforlik og utelot Senterpartiet, men heldigvis er det andre representanter som har nevnt det. Senterpartiet var altså med i det budsjettforliket.

Det er korrekt at et forslag om en ny stilling til ANSA ikke var med i det budsjettet. Det er derfor gledelig, synes jeg, at regjeringspartiene legger inn 1,5 mill. kr til oppgradering av IT-utstyret. ANSAs arbeid er faktisk svært viktig. Særlig i forhold til aggressive agenter fra mange universiteter rundt omkring i verden som driver sin markedsføring, synes jeg ANSA er et viktig redskap for å kunne gi en god informasjon om studiesteder osv. i utlandet.

Så vil jeg til slutt si at Senterpartiet i sitt forslag til revidert budsjett faktisk legger inn igjen denne stillingen, med en halv million kroner.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ursula Evje (FrP): Jeg føler at det er nødvendig å svare på en del påstander som synes å henge i luften her. Kristelig Folkeparti var veldig glad for at de hadde fremmet forslag om og lagt inn penger til nye IT-systemer. Dette skal ANSA være veldig glad for, og det er jeg også sikker på at ANSA er. Dette var det helt nødvendig å få gjort, fordi de gamle IT-systemene faktisk hadde kollapset. Hadde man ikke fått disse pengene, så hadde ANSA vært ute av drift. Da hadde et flertall i denne sal måttet ta ansvaret for at dette kontoret var ute av drift.

Det vi legger inn nå, er en rådgivningsstilling. Hvis folk går litt i seg selv, vil de erindre at vi før jul i fjor hadde ganske mange runder med regjeringspartiene hvor dette var et tema. De som har vært på Stortinget lenger enn fra i fjor høst til nå, vet at Fremskrittspartiet om igjen og om igjen, både fraksjonen, partiformannen og flere, har tatt opp ANSAs problemer og tvunget igjennom løsninger, både da Lilletun var statsråd og under andre statsråder. Dette vet man hvis man går litt i seg selv.

Når det nå blir hevdet at vi ikke har sagt noe om dette i revidert budsjett, er det kanskje en grunn til at vi la dette fram som et Dokument nr. 8-forslag: Revidert budsjett er en revisjon, og bør ikke få puttet inn i seg en lang rekke nye tiltak fordi man har fått dårlig samvittighet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.