Arne Sortevik (FrP) (ordfører for saken): Innstillingen gjelder kirke-, utdannings- og forskningskomiteens behandling av Dokument nr. 8:103 for 2001-2002 fra representantene Djupedal, Elvik, Reikvam og Vaggen Malvik om innføring av teknologiavtaler. I dokumentet fremmes seks ulike forslag basert på forslagets hensikt.

Komiteen har ved behandling av saken innhentet uttalelser fra en rekke instanser. Som vedlegg til saken følger brev fra Olje- og energidepartementet, avgitt i samråd med Utdannings- og forskningsdepartementet samt brev fra Oljeindustriens Landsforening.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og representanten Simonsen, anser ikke de fremsatte forslagene som egnede virkemidler, og vil følgelig ikke anbefale verken de opprinnelige forslagene fra forslagsstillerne eller de seks forslagene som SV har fremmet ved behandlingen av saken i komiteen.

Disse representantene viser spesielt til brevet fra olje- og energiministeren, der det vises til to forhold. Det ene forholdet gjelder arbeidet med en bred, nasjonal strategi for teknologi og forskning, et arbeid som snart bør være klart til presentasjon. Det andre forholdet dreier seg om EØS-avtalen; en innføring av teknologiavtaler eller lignende ordninger vil være i strid med EØS-regelverket.

Disse representantene peker også på at teknologiavtaler nok var et egnet virkemiddel i tidligere utviklingsfaser på norsk kontinentalsokkel, men at dette trolig ikke er et egnet virkemiddel i dagens situasjon og heller ikke for fremtiden. Disse medlemmer understreker likevel betydningen av satsing på forskning og utvikling for å utvikle norsk fagkompetanse innenfor petroleumsvirksomheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter intensjonen fra forslagsstillerne om å styrke petroleumsrelatert forskning og utvikling. Også disse medlemmene viser til at den totale innsatsen innenfor dette området er lav sett i lys av de totale utfordringer norsk petroleumsnæring står overfor.

Når det gjelder forslaget i dokumentet, mener medlemmene fra Arbeiderpartiet at det ut fra formelle eller faktisk forhold ikke er ønskelig og hensiktsmessig å gjeninnføre avtaler om forskning og utvikling som konsesjonsvilkår ved tildeling av utvinningstillatelser. Disse medlemmer viser til kommende stortingsmelding om olje- og gassvirksomheten.

Representantene fra SV peker på at en større del av gjenværende petroleumsressurser befinner seg i små felt. Dette setter krav til ny kompetanse og teknologi. Også liten anvendelse av norsk kompetanse i utlandet taler etter disse medlemmers mening for at norsk forskning og kompetanse må økes. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for innenfor de rammer som internasjonalt regelverk setter, i større grad å knytte konsesjonstillatelser til investeringer i forskning og kompetanse i en eller annen form. Disse representantene viser til EØS-regelverket, men mener at det innenfor dette regelverket kan utformes forskrifter med anbefalinger til oljeselskapene istedenfor krav.

Komiteen fremmer forslag om at man i den varslede stortingsmeldingen om olje- og gassvirksomheten vurderer tiltak for å styrke forskning- og utviklingsinnsatsen innenfor petroleumssektoren.

Til slutt kort også noen ord på vegne av Fremskrittspartiet. Vi er opptatt av å få vurdert to forhold knyttet til nasjonal forskningsstrategi – bruk av skattemessige tiltak for å motivere næringslivet til satsing på forskning og utvikling og bruk av avkastning på oljeformuen til kjøp av varer og tjenester fra utlandet til norske forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Disse trenger fornyelse av viktig utstyr, og med basis i vår oljerikdom bør det etter vår mening være slik at de bør ha utstyr av topp kvalitet.

Jeg tar opp igjen Fremskrittspartiets forslag fremsatt i komiteen, som også representanten Simonsen støtter.

Presidenten: Arne Sortevik har tatt opp det forslag han refererte til.

Vidar Bjørnstad (A): Arbeiderpartiet deler konklusjonen til representanten Sortevik, som han redegjorde for, at man vil avvise forslaget om FoU-avtaler eller såkalte teknologiavtaler som konsesjonsvilkår. Sånn sett er det her et bredere flertall enn kanskje innstillingen skulle gi inntrykk av.

Sortevik har på en god måte redegjort for de ulike partiers standpunkter. Jeg vil likevel gjenta hovedpunktene fra Arbeiderpartiets side. Vi mener at det verken av formelle eller faktiske grunner vil være ønskelig eller hensiktsmessig å gjeninnføre FoU-avtaler som virkemiddel – av formelle grunner fordi dette er knyttet opp til våre forpliktelser i EØS-avtalen og av faktiske grunner av hensyn til konkurransesituasjonen og rammebetingelser på norsk sokkel, og at behovet for teknologiske nyvinninger krever andre typer forskningsprogrammer i dag enn tidligere.

Samtidig er det en kjensgjerning at innsatsen når det gjelder forskning og utvikling innen petroleumssektoren, er lav i forhold til behovet, og at det er nødvendig å se på incentivene i bransjen og på hvordan man ytterligere kan sette inn stimulanser for å bedre situasjonen. Her pågår det et forskningssamarbeid mellom departementet, Forskningsrådet og olje- og gassnæringen, og samtidig er det varslet fra departementet at de vil berøre problemstillingen i den kommende stortingsmeldingen om olje- og gassektoren.

Av denne grunn har vi samlet oss om et vedtak hvor departementet i stortingsmeldingen bes vurdere ulike tiltak for å styrke forsknings- og utviklingsinnsatsen innenfor petroleumssektoren. Innsatsen her har også en sammenheng med målsettingen om at norsk forskningsinnsats generelt må trappes opp til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005, hvor både offentlig og privat finansiering av forskningen må styrkes. Jeg viser også i denne sammenheng til bl.a. Arbeiderpartiets forslag om en økning av fondskapitalen til Fondet for forskning og nyskaping med 14 milliarder kr.

Nå er det ikke forslaget i dokumentet som er framsatt i innstillingen, men det er noen endrede forslag fra Senterpartiet og SV. Vi har ikke hatt grunnlag eller faktisk dokumentasjon for hvordan det forholder seg med de formelle og reelle sider ved et relativt detaljert og omfattende forslag. Men det kunne være interessant at man i forbindelse med den saken man får tilbake, faktisk ser på om det stiller seg annerledes hvis man skulle anbefale ting overfor oljeselskapene i forhold til det som er situasjonen knyttet opp til det opprinnelige dokumentforslaget, at det er forslag om krav, og om man her har de samme formelle og reelle hindringer. Men ut fra den form forslaget har i dag, vil vi stemme mot begge mindretallsforslagene.

Jan Olav Olsen (H): I brev fra olje- og energiministeren til komiteen datert 27. mai legger statsråden til grunn at forslaget om innføring av teknologiavtaler ikke kan gjennomføres av formelle grunner, da dette vil være uforenlig med hovedprinsipper i EØS-avtalen. Fra regjeringspartiene er vi enig i denne vurderingen. Vi er også enig med statsråden i at det heller ikke vil være hensiktsmessig eller ønskelig med gjeninnføring av FoU-avtaler som vilkår for tildeling av utvinningstillatelser.

Det er nå ni år siden man gikk bort fra ordningen med teknologiavtaler. Begrunnelsen den gang var både av formell og hensiktsmessig art. Etter den tid har utviklingen gått i en retning som gjør at det etter vår mening er mindre aktuelt å gjeninnføre avtalene. Jeg vil bl.a. vise til konkurransesituasjonen internasjonalt, som har endret seg ved at nye og mer attraktive områder er åpnet for petroleumsaktivitet, samt at det i dag er leverandørbedriftene som står for den største delen av teknologiutviklingen i industrien.

I sitt brev omtaler statsråden også det nære samarbeid som er etablert gjennom OG21, Olje og gass i det 21. århundre. Her samarbeider departementet med Forskningsrådet og med næringen. Hensikten er å utvikle en nasjonal strategi for teknologi og forskning. OG21 vil sikre en mer effektiv og helhetlig FoU-innsats enn det en etter det foreliggende forslag vil kunne gjøre. Og i likhet med statsråden har vi stor tro på at dette samarbeidet vil gi nødvendig kompetanseheving i norsk petroleumsindustri.

Det er imidlertid behov for en styrking av forsknings- og utviklingsinnsatsen innenfor petroleumssektoren. Derfor står vi fra regjeringspartienes side også bak forslaget fra komiteen i innstillingen, og vi vil selvsagt stemme for det. Det betyr at vi avviser forslaget fra forslagsstillerne slik det også framkommer i ny form i innstillingen. Jeg viser for øvrig til særmerknadene fra regjeringspartiene slik de framkommer i innstillingen.

Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder): La meg først kommentere noe Vidar Bjørnstad sa, nemlig at Arbeiderpartiet har gått inn for 14 milliarder kr mer til Forskningsfondet. Og det er riktig. Men de 14 milliardene skal jo kompensere bortfallet av 800–900 mill. kr fra tippemidlene. Disse 14 milliardene vil altså ikke bringe oss noe nærmere målet om OECD-gjennomsnittsnivå når det gjelder forskningsinnsats – bare så det er presisert.

I løpet av 2005 skal næringslivet øke sin FoU-innsats med ca. 5–6 milliarder kr. Hvis vi skal nå vårt mål, det Stortinget har vedtatt, nemlig at vi skal opp på OECD-gjennomsnittsnivå, betyr det at vi skal øke vår forskningsinnsats i Norge med ca. 10 milliarder kr i forhold til dagens nivå. 5–6 milliarder kr på næringslivet innebærer en uendret fordeling. I dag bidrar næringslivet med litt over 50 pst. av forskningsinnsatsen, det offentlige bidrar med resten.

Vi har prøvd ulike incentiver for å få næringslivet til å satse på FoU-innsats. Vi prøvde med en tilskuddsordning der staten la inn et visst antall millioner kroner som skulle utløse en tilsvarende innsats i det private næringsliv. Dette fungerte veldig bra. Det var en ordning som fungerte veldig bra. Vi hadde den bare i et halvt år. Næringslivet ønsket å fjerne den, men i ettertid har de beklaget at den ble fjernet. Så det er ikke alltid helt enkelt å være politiker. Men i hvert fall var det en ordning som fungerte. Den utløste FoU-innsats i næringslivet, og det var viktig.

Nå prøver vi oss med skatteincentiver i forhold til næringslivet og for å prøve å øke FoU-innsatsen. Hvordan det vil virke, vet vi ikke.

Innenfor havbruk har vi innført en avgift på omsetning av produkter fra havbruksnæringen. Det er en frivillig ordning, men det er midler som blir kanalisert til FoU-innsats innenfor den næringen. Det er viktige tiltak for å prøve å øke forskningsinnsatsen innenfor næringslivet generelt.

Teknologiavtalene som vi hadde i en 20-årsperiode, genererte flere milliarder kroner til forskning, og de var helt avgjørende for at Norge kunne utvikle seg til å bli ledende innenfor oljeteknologi innenfor denne næringen. Disse avtalene ble avviklet tidlig på 1990-tallet, og begrunnelsen var at de var i strid med EØS-avtalen fordi de omfattet bare utenlandske selskaper, altså var konkurransevridende i forhold til norske selskaper.

Det vi nå legger opp til, er at disse avtalene – ikke i akkurat samme form, men med samme intensjon – skal prøves ut på nytt. Vi trenger økt innsats, vi trenger å stimulere den typen forskning, og vi trenger ny teknologi for eksempelvis å øke utvinningen av olje på vår sokkel. Den typen avtaler er med på å tilføre kunnskap til norske forskningsmiljøer, og det er viktig, og de stimulerer norske forskningsmiljøer.

Norsk sokkel er fortsatt interessant. Jeg har vanskelig for å forstå argumentet om at hvis vi innfører den typen avtaler, vil det bety at utenlandske selskaper ikke lenger vil synes at norsk sokkel er interessant. Det fins ingen grunner til å tro det. Norsk sokkel er fortsatt interessant. Det er et spennende område, og selv om vi innfører den typen avtaler på nytt, der de skal dokumentere at de bruker så og så mye på forskning, primært knyttet opp mot norske forskningsmiljøer, norske institutter og norske universiteter, er jeg ganske overbevist om at de ikke vil ha noe å bety for utenlandske selskapers interesse for den norske sokkelen.

Så har jeg lyst til å komme med en liten kommentar til noe av det som er kommet fram. Dette er ikke et egnet virkemiddel, sier de fra Arbeiderpartiet, Høyre og også fra Fremskrittspartiet, det var egnet fra 1973 til 1993, men i dag er det ikke et egnet virkemiddel. Hvorfor det ikke er det, er det ingen som sier noe om. Det er ingen som sier til meg og til oss noe om hvorfor dette ikke er et egnet virkemiddel. De har nevnt at sannsynligvis kan dette påvirke utenlandske selskapers interesse for norsk sokkel, men det fins ingen dokumentasjon som skulle tilsi at dette er tilfellet. – Altså er dette sannsynligvis et like egnet virkemiddel i dag som det var i 20-årsperioden fra 1973 til 1993. Det er spørsmål om vi vil, og det er spørsmål om hvor mye vi vil satse på forskning.

Jeg beklager at det ikke har vært mulig å få flertall for dette, for vi er nødt til å finne virkemidler for å øke den norske forskningsinnsatsen. Vi kan sitte og vedta at vi skal opp på 1,7 pst. eller 2,1 pst., OECD-gjennomsnittsnivå. 10 milliarder kr må vi få ut fra staten og fra private. Men hvis vi ikke er villig til å ta i bruk virkemidler for å prøve å stimulere til å få ut disse milliardene, så er vi i alle fall ganske sikre på at vi ikke lykkes.

Fra vår side er dette forslaget et forsøk på å finne virkemidler som kunne stimulere til økt forskningsinnsats. Jeg tar til etterretning at det vil ikke flertallet være med på. Det beklager jeg, men til tross for det fremmer jeg vårt forslag.

Presidenten: Rolf Reikvam har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder min vurdering av realitetene i saken, så viser jeg til det svaret som jeg gav til komiteen i brev av 27. mai på brev fra komiteen 25. april når det gjelder kommentarer til Dokument nr. 8:103, som behandles nå.

De foreliggende forslagene har, som flere talere har vært inne på, gode intensjoner i lys av den krevende utviklingen som næringen står overfor. Men som det også fremgår av innstillingen, er forslagene verken hensiktsmessige eller mulige å gjennomføre.

Det er imidlertid uansett et behov for å kunne styrke forskningen i bransjen. Og jeg ser derfor positivt på at petroleumsrettet FoU på denne måten blir satt på dagsordenen i Stortinget. Regjeringen har lagt vekt på FoU i Sem-erklæringen, og dette vil også blir nærmere omtalt i den kommende stortingsmeldingen om olje- og gassvirksomheten, som jeg også varslet i mitt svarbrev til komiteen.

Stortinget ber i Innst. S. nr. 222 for 2001-2002 om at Regjeringen i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om olje- og gassvirksomheten vurderer tiltak for å styrke forsknings- og utviklingsinnsatsen innenfor petroleumssektoren. Petroleumsforskning er et sentralt tema i meldingen, ikke minst på bakgrunn av behovet for å styrke FoU-virksomheten i lys av de utfordringene som næringen står overfor. Som det også er blitt referert til fra flere talere, har Olje- og energidepartementet i nært samarbeid med Norges forskningsråd og olje- og gassnæringen etablert OG21, Olje og gass i det 21. århundre, som et permanent samarbeid for en bred nasjonal strategi for teknologi og forskning. OG21 skal sikre en mer helhetlig og effektiv FoU-innsats, slik jeg oppfatter at et samlet storting er opptatt av.

Aktørene i petroleumsindustrien er viktigst i denne sammenheng. I motsetning til tidligere er det i dag leverandørene som står for den største delen av teknologiutviklingen i næringen. Den forskningen som oljeselskapene gjør i tillegg, blir komplementær i forhold til denne forskningen, og det ligger et betydelig potensial for verdiskaping i samspill med disse aktørene og den forskningen de står for.

Denne strategien under OG21 vil være ferdig i nær framtid, og jeg vil presentere den for en samlet norsk petroleumsindustri og for norske myndigheter. Målsettingen er å få industrien til å bidra aktivt til iverksetting av en slik nasjonal strategi.

Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige sidene ved en slik styrking av petroleumsforskningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 – i første omgang.

I lys av våre internasjonale forpliktelser og det initiativ som er tatt for å bedre konkurransekraften og derigjennom verdiskapingen i næringen gjennom styrket FoU, kan jeg for min del ikke se at det reelt sett vil være hensiktsmessig eller ønskelig å gjeninnføre et vilkår for konsesjonstildeling på basis av FoU-avtaler, slik forslagene er formulert fra forslagsstillernes side.

Som nevnt i mitt svarbrev til komiteen, er disse standpunktene som jeg her har gjort rede for og de vurderingene som jeg har gitt uttrykk for, avgitt i samråd med utdannings- og forskningsministeren.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr.1.