Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg har et spørsmål til helseministeren:
«I en rapport fra Sosial- og helsedirektoratet
(oktober 2002) anbefales det å utvikle «Distriktsmedisinske
sentre». Blant annet er Horten nevnt som eksempel.
Hvordan vil statsråden stimulere til
etablering av helsetjenester i gråsonen mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Sosial- og helsedirektoratet har nylig utarbeidet
en rapport om utvikling av sykestuer til fremtidens desentraliserte
spesialisthelsetjeneste. Rapporten beskriver eksisterende sykestuer,
nyetableringer og forsøksordninger som pågår.
Direktoratet anbefaler å stimulere til videre utvikling
av desentraliserte spesialisthelsetjenester og foreslår å kalle
fremtidens sykestuer for «Distriktsmedisinske sentre», etter
modell av de distriktspsykiatriske sentrene som er etablert
de senere år.
I St.meld. nr. 43 for 1999-2000 Om akuttmedisinsk beredskap,
og i St.prp. nr. 1 for 2001-2002 er det fremhevet at forhold knyttet
til sykestuer skal utredes, at driften ved eksisterende sykestueplasser
må sikres, og at det bør drives forsøk
med desentraliserte spesialisthelsetjenester og andre
samarbeidstiltak mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
I dag har vi 42 sykestueplasser i Finnmark som nå finansieres
av Helse Nord som en interimsløsning inntil spørsmål
om fremtidig organisering og finansiering av
sykestuene er avklart.
Det drives i dag en rekke nye tiltak og forsøk
med desentraliserte spesialisthelsetjenester, sykestueplasser og andre
tjenestetilbud som et samarbeid mellom
sykehus og kommunehelsetjeneste. Et eksempel
er Hallingdal Sjukestugu, som drives som en avdeling under Ringerike Sykehus.
Ved Ørlandet medisinske senter er
det etablert en desentralisert poliklinikk for spesialisthelsetjenester
i samarbeid med St. Olavs Hospital i Trondheim.
Fra 2001 pågår et samarbeid
for å utvikle et nytt distriktshelsetjenestetilbud i Nord-Gudbrandsdalen.
Foreløpig er det igangsatt teleradiologiske tjenester og
enhet for dialysebehandling ved Otta legekontor.
Valdres distriktsmedisinske senter er et samarbeidsprosjekt mellom
kommuner og Helse Øst som omfatter poliklinikk, dialyse og fødestue
i tillegg til en rekke kommunale tjenester.
Ved Alta Helsesenter
gis det cellegiftbehandling mot kreft i samarbeid
med Universitetssykehuset Nord-Norge. Ved Alta Helsesenter,
Ørlandet medisinske senter og Otta
legesenter drives det også forsøk med
dialysebehandling utenfor sykehus. Forsøksordningen finansieres fra
1. juli i år gjennom innsatsstyrt finansiering
og administreres av de respektive regionale
helseforetak. En landsdekkende ordning vil bli foreslått
så snart evalueringsresultatene foreligger, gitt at de
er positive.
De pågående prosjektene viser
at det er mulig å etablere desentraliserte spesialisthelsetjenester
i et godt samspill mellom kommuner og helseforetak. Resultatet
synes å bli kvalitativt gode helsetjenester i
nærhet av pasientenes hjemsted, økt trygghet og
tilgjengelighet for publikum og lavere kostnader
bl.a. ved innsparing av utgifter til syketransport.
Jeg vil oppfordre til at
helsetjenesten selv søker å videreutvikle
slike samarbeidstiltak. Det fremføres som en hindring
at dagens finansieringsordninger ikke stimulerer kommuner
og helseforetak tilstrekkelig til å satse på en
videre utvikling av desentraliserte spesialisthelsetjenester. Utvalget
som utreder fremtidig finansiering av spesialisthelsetjenesten,
Hagen-utvalget, har derfor som en del av sitt mandat å finne gode
løsninger for gråsoner mellom behandling
i og utenfor sykehus, herunder ambulant behandling, lindrende behandling, sykestuenes
plass i forhold til primærhelsetjenesten og ansvar for
ferdigbehandlede pasienter. Hagen-utvalget avgir sin innstilling
ved årsskiftet, og jeg vil komme tilbake til saken i forbindelse
med behandlingen av utvalgets samlede forslag.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.
Som jeg forstår, ser også helseministeren
positivt på videreutvikling av distriktsmedisinske sentre.
Og som det står i denne rapporten som det vises til, anbefaler også direktoratet
at det stimuleres til å etablere slike desentraliserte
spesialisthelsetjenester i samarbeid mellom kommuner
og helseforetak.
Nå er det fra Vestfold en søknad inne
om dette, nemlig fra Horten kommune og Sykehuset i Vestfold, som har
planlagt en såkalt halvannenlinjetjeneste i det tidligere
Horten sykehus. Faktisk brukes Horten-prosjektet som et eksempel
på en forsøksordning, en nyetablering, med sterke
føringer også fra Stortingets sosialkomite,
som sier at dette er et svært viktig prosjekt,
som bør støttes. Da vil jeg spørre helseministeren
om hvordan dette vil kunne følges opp når det
er ment som et pilotforsøk som ikke bare
kan komme alle kommuner i Vestfold til gode, men også kan
vises til hele Norges helsetjeneste som et godt prosjekt.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har gitt en omtale av dette prosjektforslaget
i St.prp. nr. 1, og jeg vil vise til at jeg i mitt svar
gav en klar utfordring til kommuner og helseforetak
generelt om å videreutvikle denne type samarbeidstiltak.
Det er Helse Sør og Horten kommune som i denne sammenheng
bør søke å utvikle dette som
et samarbeidstiltak. Jeg for min del jobber nå med å legge
de generelle rammebetingelsene til rette for en videreutvikling
av en desentralisert spesialisthelsetjeneste, og får vi det
til, på grunnlag av Hagen-utvalgets innstilling, vil det også lette
grunnlaget for å sette i gang nye slike tiltak, f.eks.
slik som i Horten.
Jeg kan også nevne at jeg
arbeider med en vurdering av om ansvaret for finansiering
av syketransporten bør overføres fra trygdeetaten
til helseforetakene, noe som vil gi mulighet for å se disse
utgiftene i større grad i sammenheng.
Elsa Skarbøvik (KrF): Det er positivt at det arbeides videre med
dette. I rapporten fra direktoratet står det at en er avventende
på grunn av uklarheter i forhold til finansiering. Jeg
mener at det her må være et klart effektiviseringspotensial,
f.eks. ved å la utskrivingsklare pasienter få halvannenlinjetjenestetilbud.
SINTEF Offentlig sektor har laget en rapport som illustrerer kostnadene,
og viser til hvilke besparelser som kan gjøres ved slike
tiltak.
Når helseministeren
viser til Hagen-utvalget, som jo har i sitt mandat å finne
løsninger for gråsonepasienter, som da er til
behandling her, vil jeg spørre: Hvordan vil det kunne følges
opp fra ministerens side i forhold til finansiering?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ca. halvannen måned til Hagen-utvalget
skal levere meg sin rapport. Den vil bli sendt på høring
og vil bli fulgt opp gjennom 2003. Mitt siktemål er at
vi skal kunne foreslå endringer i budsjettopplegget for
2004.
I tillegg vurderer jeg altså endringer
i ansvaret for syketransporten og finansieringen av den,
som fra flere av dem som har drevet forsøk på dette
området, er påpekt som en hindring for å utvikle
denne type tjenester. Faktum er nemlig at de innsparinger
som åpenbart skjer i syketransportutgifter ved
desentraliserte tjenester, ikke kommer dem til gode
som driver tjenestene, men kommer statskassen og Rikstrygdeverket
til gode. Det å overføre ansvaret for syketransporten,
som jeg vurderer, vil være ett virkemiddel i
tillegg til det som for øvrig er nevnt.