Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Øystein Hedstrøm til barne- og familieministeren,
vil bli besvart av nærings- og handelsministeren på vegne
av barne- og familieministeren, som er bortreist.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
næringsministeren, som vil svare på vegne av barne- og
familieministeren:
«Operatører i reiselivet
er forpliktet til å være tilsluttet Reisegarantifondet.
Administrerende direktør i Star Tour sitter i Reisegarantifondets
styre og har dermed innsyn i konkurrentenes budsjett, planer og
omsetning. Vedkommende har dermed mulighet til å foreta
disponeringer som gagner egen virksomhet.
Vil statsråden foreslå endringer
i reisegarantiforskriften, slik at reiselivsoperatørene
kan gis like konkurransevilkår?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Sammensetningen av styret i Reisegarantifondet
er regulert i reisegarantiforskriften, som hører inn under
Barne- og familiedepartementet.
Nåværende styre i Reisegarantifondet
består av tre medlemmer:
en representant for myndighetene,
som leder styret
en representant for forbrukerne
en representant for bransjen, som pr. i dag er adm. direktør
i Star Tour
Representanten for bransjen oppnevnes av Den Norske
Reisebransjeforening.
Styresakene blir forberedt av en forretningsfører.
Styret har adgang til de opplysninger som er relevante for å avgjøre
saker, herunder etter omstendighetene opplysninger om
det aktuelle medlems budsjett, planer og omsetning.
Styrets medlemmer har taushetsplikt. Videre er det kun et fåtall
av enkeltsaker av et stort saksvolum som behandles av styret. De
fleste sakene vurderes og gjennomgås kun av forretningsfører.
Etter forskriften er det anledning
til å oppnevne ytterligere to styremedlemmer. Barne- og
familiedepartementet vil vurdere spørsmålet om
sammensetningen av Reisegarantifondets styre i forbindelse
med fremtidig revisjon av forskriften.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg nok ikke er fornøyd med.
Det er knallhard konkurranse
innenfor reiselivsbransjen, og aktørene
må være mer sikre enn de er i dag på at det
er reell konkurranse, og
at det er de beste som overlever. Da må Fremskrittspartiet
nå vurdere å fremme et Dokument nr. 8-forslag
i Stortinget om å endre reisegarantiforskriften.
Det er faktisk slik at alle aktørene
må sende inn informasjon om alt, fra budsjetter, forventet
produksjon, forventet resultat, prosjekter de har på gang,
nye innsatsområder osv. innenfor reiselivsbransjen.
Dette kommer vitterlig styret i hende. Selv om ikke styret,
men forretningsfører, tar for seg det meste av arbeidet,
får man altså i styret tilgang til denne forretningsfølsomme
informasjonen.
Mener ikke statsråden,
til tross for at styremedlemmene har taushetsplikt, at man bevisst eller
ubevisst i altfor stor grad har mulighet til å foreta forretningsmessige
disponeringer som kan bety en konkurransefordel for eget selskap?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Selv om taushetsplikten ligger som en grunnleggende
premiss i en slik sammenheng, er det klart at man ikke
kan utelukke at informasjonen blir brukt i strid med forutsetningene,
og at den indirekte kan sies å bli misbrukt.
Men det er viktig å understreke i
denne sammenhengen, som jeg sa i mitt første
svar, at det er bransjen selv som ønsker å være
representert. Det er jo slik at da er det for så vidt opp
til bransjen selv om de vil velge en av aktørene. De kunne
selvfølgelig ha valgt bort det å ta en fra en
spesifikk bedrift og fått inn et mer objektivt, utenforstående
medlem som skulle representere hele bransjen som sådan.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret på tilleggsspørsmålet.
Det har altså kommet kritiske stemmer
fra reiselivsbransjen, som ikke er fornøyd
med dagens situasjon. Barne- og familieministeren har tidligere
uttalt, i hvert fall til mediene, at det er grunnlag for å se
på dette. Det er jo måter å gjøre
dette på, f.eks. ved å utelate informasjon eller
anonymisere informasjon som gis til styrets medlemmer.
Mener statsråden det kan være
en vei å gå videre at man på en eller
annen måte anonymiserer informasjonen, slik at
man ikke kan mistenkes for å foreta egne
forretningsmessige disposisjoner i en slik sak?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: For egen del må jeg si at det høres
noe vanskelig ut å skulle anonymisere
fullt ut, at det skulle kompensere nærmest for fravær
av taushet på det området som skulle være
taushetsbelagt. Det er ingen tvil om at en som har god kunnskap
i bransjen, også fort vil kunne se hvem dette dreier
seg om. Selv om reiselivsbransjen er blitt stor i Norge etter
hvert, er den ikke større enn at de med solide
bransjekunnskaper kanskje vil kunne se hvem det likevel
er, og i så måte, i den grad man mistenker
dem for å misbruke situasjonen, også i
fremtiden vil kunne gjøre det.
Det er klart det er andre muligheter
for å komme rundt noen av disse tingene, og en
mulighet er vel at forretningsfører ved antatt følsomme
saker spør arrangøren om vedkommende har noe imot
at bransjens styremedlem får kunnskap og innsikt i den
aktuelle saken.
Men, som sagt, det grunnleggende er at bransjen
selv finner personen. De har så en egen interesse
av enten å finne noen som kan holde på hemmeligheter
og ikke misbruke dem, eller så finner
man en person utenfor sin egen midte.
Presidenten: Vi går så over
til spørsmål 22.