Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til utenriksministeren:
«Det har vist seg vanskelig
for Sikkerhetsrådet å komme til enighet om en
ny Irak-resolusjon. USA har tidligere gjort det klart at de mener
Sikkerhetsrådet har gitt aksept gjennom tidligere resolusjoner
for et væpnet angrep på Irak, for å hindre
at Irak tilegner seg store lagre av masseødeleggelsesvåpen.
Mener Norge at tidligere
resolusjoner mot Irak gir mandat for et slikt angrep?»
Utenriksminister Jan Petersen: FN har gjennom en lang rekke resolusjoner stilt
entydige og bindende krav til Irak om avskaffelse av masseødeleggelsesvåpen
og deres leveringsmidler. Kravene er og blir ignorert
at det irakiske regimet. Det internasjonale samfunnet har derfor i
mange år måttet leve med usikkerhet
knyttet til Iraks masseødeleggelsesvåpen.
Fra Regjeringens side er det maktpåliggende å arbeide for
at målsettingen om avskaffelse av Iraks masseødeleggelsesvåpen
og leveringssystemer for slike blir oppnådd uten bruk av
militær makt. For å oppnå dette har det etter vår
oppfatning vært nødvendig at kravene til Irak
presiseres i en ny resolusjon, og at det ikke etterlates
den minste tvil om at manglende etterlevelse vil kunne
få alvorlige konsekvenser for landet.
Et annet hovedpoeng for Regjeringen er at enhver
reaksjon mot Irak må være
forankret i folkeretten. Det er nettopp
derfor vi har lagt så stor vekt på at denne saken hører
hjemme i FNs sikkerhetsråd, hvor den nå behandles.
Vi legger også avgjørende
vekt på at kravene til Irak presiseres i et nytt sikkerhetsrådsvedtak,
slik at våpeninspektørene nå skal kunne
få gjennomføre det oppdrag de har fått
av FN. Lederen for våpeninspektørene, Hans Blix,
legger også vekt på at UNMOVICs mandat
er helt klart før inspektørene gjenopptar sin
virksomhet. Samtidig er det ikke tvil om at Irak fremdeles
er undergitt våpenhvilebetingelsene i S-res. 687 fra 1991.
Denne resolusjonen viser også til tidligere resolusjoner,
inkludert S-res. 678 fra 1990, som autoriserer maktbruk for å gjenopprette
fred og sikkerhet i området. S-res. 687 knesetter de grunnleggende
krav for gjenopprettelse av fred og sikkerhet og angir våpeninspeksjon
som det helt sentrale virkemiddel. Dersom Sikkerhetsrådet
konstaterer at Irak i vesentlig grad misligholder disse våpenhvilebetingelsene,
er det isolert sett ikke påkrevd med en ytterligere
resolusjon. Men jeg mener likevel at dette klart
er ønskelig. Dette er ikke minst viktig for å få regimet
i Bagdad til å forstå at manglende etterlevelse
av vedtak i Sikkerhetsrådet denne gang vil kunne få de
alvorligste konsekvenser. Det at saken nå behandles i Sikkerhetsrådet,
viser at denne erkjennelsen deles av rådets medlemmer.
Resolusjonsutkastet som nå diskuteres
i FN, legger opp til at Sikkerhetsrådet slår fast
at Irak i vesentlig grad misligholder våpenhvilebetingelsene,
men at landet til tross for dette skal gis en siste mulighet til å oppfylle sine nedrustningsforpliktelser.
Med dette for øye går man inn for et styrket inspeksjonsregime.
Sikkerhetsrådet skal ta opp saken til ny behandling dersom
Irak på ny misligholder sine samarbeidsforpliktelser.
Rapporteringen av UNMOVIC og IAEA, som utgjør kjernepunktene
i det resolusjonsutkastet som nå drøftes i Sikkerhetsrådet,
vil utgjøre en avgjørende del av Sikkerhetsrådets
behandling.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker utenriksministeren for svaret.
Situasjonen nå er jo litt annerledes
enn da spørsmålet ble formulert og sendt til Stortinget,
fordi det nå ser ut som om det går klart i retning
av at det vedtas en resolusjon, at det legges et løp med
to resolusjoner.
Jeg har et oppfølgingsspørsmål
som dreier seg om Norges rolle i den prosessen som nå er
i ferd med å bli avsluttet. I internasjonale medier, og
i norske medier også, karakteriseres Norges rolle
som å være lojale støttespillere
for USA. Det er jo ingen tvil om hvem som har presset på for å få en
resolusjon som åpner for krig og ikke går
i et fredsspor.
Jeg lurer på hva som er utenriksministerens
kommentarer til de mange internasjonale oppslag som vi har sett, der Norge
og USA settes i samme båt.
Utenriksminister Jan Petersen: Som Kristin Halvorsen vet, sies
det jo så mye rart om norske holdninger i mange
spørsmål. Jeg vil fastholde at de standpunktene Norge
kommer til å innta i Sikkerhetsrådet, vil være
i nøye overensstemmelse med det jeg har klarert i Stortinget
gjennom den omfattende debatten som har vært, og som praktisk
talt alle partier, stort sett bare med unntak av
SV, har gitt bred tilslutning til – og det er et standpunkt
som står solid på god norsk grunn.
Kristin Halvorsen har rett
i at situasjonen er noe annerledes enn da spørsmålet
ble stilt, men i mer enn den forstand som Kristin Halvorsen
nå selv refererte. Jeg er for mitt vedkommende ganske
optimistisk når det gjelder å få til
et sikkerhetsrådsvedtak nå med en bred enighet bak,
og som ligger godt på linje med det jeg har redegjort for
i forhold til Stortinget.
De pressekommentarer som for øvrig
er gitt, har jeg rett og slett ikke noe behov for å kommentere
ytterligere, bare konstatere at vi inntar et standpunkt
slik vi har redegjort for overfor Stortinget.
Kristin Halvorsen (SV): Et kort oppfølgingsspørsmål
som går helt konkret på innholdet i
en mulig resolusjon. Jeg er klar over at utenriksministeren ikke
kan ta det punkt for punkt, men det er et viktig synspunkt, som dreier
seg om hvor mye tid våpeninspektørene skal ha
for å kunne gjøre en skikkelig jobb. Hvis man
skal true med krig i dette området, vet man jo at det er
fryktelig varmt på sommerstid – det
kan være godt over 50º i skyggen – og
derfor går en del av debatten på å presse
fram en kort tidsfrist for at våpeninspektørene
skal kunne gjøre en jobb for å ha mulighet til å gjennomføre
militære aksjoner før sommeren setter inn. Men
da vil våpeninspektørene antakelig ikke være
i stand til å gjøre en tilstrekkelig skikkelig
undersøkelse, og jeg ønsker å vite
hva som er Norges holdning til det og eventuelt andre
tiltak som kan hindre at man faktisk gjennomfører
en militær aksjon og går til krig mot
Irak. Det vil være helt vesentlig at man på en
realistisk måte klarer å gå våpeninspektørsporet
og forhindre (presidenten klubber) masseødeleggelsesvåpen
ved at våpeninspektørene kan gjøre en
effektiv jobb som de har gjort tidligere (presidenten klubber igjen).
De har jo tidligere lyktes i å avskaffe en del av Iraks
masseødeleggelsesvåpen før
de ble utestengt i 1998.
Presidenten: Presidenten må be om at
taletiden respekteres.
Kristin Halvorsen (SV): Beklager, president!
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg må be om unnskyldning for at jeg
nå falt litt av på slutten, så det er
mulig at jeg svarer på andre ting enn det Kristin
Halvorsen var ute etter.
Kristin Halvorsen (SV): Det var meget klart i mitthode.
Utenriksminister Jan Petersen: Det tviler jeg ikke et øyeblikk
på, det er sikkert min skyld at det ikke er like klart
i mitt hode hva Kristin Halvorsen
spurte om.
Når det gjelder selve gjennomføringen
av inspeksjonene, er vi selvfølgelig opptatt av at de skal
gjennomføres på en realistisk
måte, slik at man har sjanse til å gjennomføre
oppdraget skikkelig. Men jeg ser ikke for meg at det skal
bli noe konfliktpunkt, så jeg er litt forbauset over at
Kristin Halvorsen nå reiser dette spørsmålet.
Jeg tror ærlig talt at denne saken viser at Sikkerhetsrådet
nå greier å arbeide seg realistisk
sammen til et standpunkt. Jeg håper at det vil bli resultatet,
og jeg tror ikke at jeg er så forferdelig langt
fra å kunne gi mer enn en forhåpning på dette
punktet. Men det gjenstår selvfølgelig å se,
Sikkerhetsrådet har ennå ikke
gått inn i de siste møtene, så det baserer
seg jo på hva vi nå vet og hva vi nå regner med
vil komme frem. Men jeg tror man må regne med at nå blir
utfordringen fra Saddam Hussein tatt på alvor, og Sikkerhetsrådet
vil svare på den utfordringen ved nok en gang å stille
tydelige krav overfor ham, og dermed ligger ballen i dette spørsmålet
i Irak.
Presidenten: Presidenten vil presisere at man
fra presidentplassen er avgrenset til å holde seg til det
som kommer ut av hodet på folk. Det som foregår
på innsiden, er den enkeltes private hemmelighet.