Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stilla følgjande
spørsmål til samferdselsministeren:
«Det er jamleg reportasjar om forseinkingar
og innstillingar av ferjer på så vel stamruter
som andre riksvegsamband.
Meiner statsråden det er tilstrekkeleg økonomisk
og materiellmessig kapasitet til å hindra omfattande
forseinkingar og innstillingar av ruter, og kor lang ventetid meiner
statsråden er akseptabelt?»
Statsråd Torild Skogsholm: De langsiktige målsettingene for driftsstandard
i riksvegferjesambandene er omtalt i St.meld. nr. 34 for 1992-93,
Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-1997. Målsettingene er
fordelt på krav til åpningstid, frekvens, gjensitting
og nattavganger. Målene for driftsstandard er utformet
slik at stamvegnettet og andre viktige transportruter
skal ha det beste tilbudet. For stamvegsamband er målet
at maksimalt 2 pst. av kjøretøyene
skal bli stående igjen på ferjekaien når
ferjen går. I 2001 oppfylte 47 pst. av riksvegferjesambandene alle
disse målsettingene.
Regjeringen har som målsetting å forbedre
ferjetilbudet. Det har stedvis vært betydelig trafikkvekst
i ferjetrafikken. På grunn av store kostnadsøkninger
i ferjedriften de senere år må tilbudsforbedringer
skje gradvis. Kostnadsøkningen har bl.a. sammenheng med høye
kapitalkostnader som følge av bygging av nye ferjer. I årene 1998–2002
ble det bygd 22 nye ferjer. I Nasjonal transportplan
2002-2011 er det lagt opp til 15 nybygg. Dette vil øke
kapasiteten og regulariteten.
Forsinkelser og innstilte ferjeavganger har
sammenheng med materiellsituasjonene i riksvegferjedriften. Selv
om ferjeflåten fornyes, må alle ferjer – også nye – gjennomgå en årlig
verkstedperiode. Denne perioden legges normalt til de deler av året
hvor trafikken er liten. I disse periodene kan enkelte trafikanter
oppleve kapasiteten som for liten. Dette blir normalt forsøkt
løst ved innsetting av en reserveferje eller
ved rokeringer av ferjer innad i riksvegferjedriften. Reserveferjene
betjener en rekke samband med forskjellig kapasitetsbehov og størrelse.
Budsjettsituasjonen tilsier at det ikke kan stasjoneres
en reserveferje med tilstrekkelig kapasitet for hvert enkelt ferjesamband.
Forbedringer
av ferjetilbudet er også avhengig av at ferjeselskapene
er i stand til å effektivisere driften. Det pågår
for tiden et arbeid for å effektivisere riksvegferjedriften.
Stortingets vedtak om ny yrkestransportlov gjør det mulig å kjøpe
ferjetjenester ved bruk av anbud. Dette er et virkemiddel som vil
bli tatt i bruk. Erfaringene med bruk av anbud i riksvegferjedriften
er gode, og Regjeringen legger til grunn at videre bruk av denne
innkjøpsformen vil bidra til effektivisering. Gevinster
av dette arbeidet vil komme trafikantene til gode i form
av et bedre ferjetilbud.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsråden for svaret, som
eg synest var ganske positivt.
Som statsråden veit, er det ikkje berre
langs heile kysten, men òg ved den delen av kysten som
eg kjem frå, at dette rett som det er er problematisk,
og ikkje minst over Boknafjorden.
I og med at me brukar ganske mykje
offentlege midlar til ferjesubsidiar, er det viktig at dei reisande
får eit godt tilbod. Til dømes over frå Arsvågen
til Mortavika, som er ein stamveg, har det vore ei ventetid
på fem timar – og her er det halvtimes avgangar.
Og trafikkselskapet som transporterer her, sa fyrst at det ikkje
var pengar, og så sa det at det ikkje var tilgjengeleg
ferje. Er dette godt nok?
I Skudenes-sambandet, som òg er ei
riksvegferje, som betener 20 000–30 000
innbyggjarar på Karmøy, har ferja vore
stengd fem–seks dagar – to gonger seinast i haust. Ikkje
nok med at dei reisande ikkje får eit
tilbod, dei får heller ikkje informasjon om innstillingar.
Transportselskapet får heller inga oversikt over
omfanget. Då vil eg spørje: Synest statsråden
dette er godt nok?
Statsråd Torild Skogsholm: Først vil jeg understreke at vi bevilger
mer i tilskudd til ferjedrift enn på mange år.
Det har vært en dramatisk økning bl.a. fra 1998,
hvor det ble brukt litt over 600 mill. kr, og
nå er vi over 1 milliard kr. Dette ser
vi til tross for at vi legger ned ferjesamband fordi vi
heldigvis er så heldige å oppnå fastlandsforbindelse
mange plasser i landet.
Årsaken til at vi velger å bruke
så mye penger, er at vi selvfølgelig ønsker
et best mulig tilbud. Men som jeg også sa i mitt
svar, har vi en del mål i forhold til standard på riksvegferjeløsningene
som vi ligger et godt stykke fra å ha nådd. Det
betyr at vi har en utfordring når det gjelder
både hvordan vi bruker de ressursene vi har, og hvordan
vi kan fordele ferjene til dit det til enhver tid er behov. Dette
arbeides det kontinuerlig med. Vegvesenet, gjennom Vegdirektoratet,
har en spesiell oppgave når det gjelder å omrokere
og fordele disse midlene og ferjene.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for svaret, som i grunnen ikkje
var noko svar på om det er godt nok – at
folk må venta så lenge. Men eg merka meg at statsråden
i det fyrste svaret peika på effektivisering, og at anbod
skal hjelpa på situasjonen.
Tenkjer ho seg då – har ein
gjort det der ein har begynt med anbod – at ein skal stilla
krav om reservekapasitet, slik at folk skal sleppa å stå på kaia
i time etter time? Det er ikkje alltid
det er korte omkøyringsvegar heller! Om ein er i Arsvågen,
er det eit stykke å koma rundt om ein skal til
Sør-Rogaland.
Og når det gjeld effektivisering:
Vert materiellet brukt godt nok? Er det stor nok kreativitet til å tenkja
heilskap på dei ulike strekningane eller i dei
ulike områda? Det eg i grunnen spør om, er: Korleis
vil statsråden følgja opp for å forsikra
seg om at dette vert betre i framtida?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg synes dette er både høyst
aktuelle og viktige spørsmål, fordi det er så mange i
landet som er avhengige av ferjeløsninger.
Når vi legger opp til bruk av anbud,
er det nettopp for at brukerne og trafikantene skal få nytte
av det. Og i dag har vi muligheten til, og vi benytter oss av det,
at Vegdirektoratet samarbeider med selskapene for å se
på fleksibiliteten og kanskje omrokere ferjene nettopp
for å bruke dem på en bedre
måte, slik at de som trenger det mest, får akkurat
den ferjen som det er behov for der og da. Dette må vi
og skal vi legge opp til også vil kunne skje
i en anbudsrunde. Målet med anbud er at vi skal kunne få mer ferjetrafikk
og bedre løsninger igjen for de pengene vi legger
inn. Da er litt av hensikten at vi har den fleksibiliteten som representanten
Ausdal Starrfelt her spør om.
Jeg tar imot dette innspillet og tar det definitivt
med meg, fordi det er et viktig spørsmål. Dette
arbeides det med i dag, og det vil bli arbeidet med videre.