Stortinget - Møte onsdag den 6. november 2002 kl. 10

Dato: 06.11.2002

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 25

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg skal få stille kommunal- og regionalministeren følgende spørsmål:

«Ifølge innhentet informasjon varierer prisen for kommunal behandling av søknad om byggetillatelse fra 1 200 til 20 000 for samme type søknad. Mange husbyggere mener de flås av byggegebyrer, og synes de store forskjellene er underlige. Til grunn for gebyrfinansiering av kommunale tjenester ligger prinsippet om selvkost.

Er det grunn til å tro at enkelte kommuner opererer med gebyrer som er i strid med dette prinsippet, og vil statsråden anbefale økt lovlighetskontroll av gebyrfastsettelse i byggesaker?»

Statsråd Erna Solberg: Gebyrer i plan- og byggesaker kan kreves av kommunene hvis de etter plan- og bygningsloven § 109 har vedtatt et gebyrregulativ. Regulativet skal ikke godkjennes av departementet eller fylkesmannen. Det er riktig at kommunale byggesaksgebyrer etter plan- og bygningsloven § 109 skal holdes innenfor selvkost. Selvkost kan beskrives som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Gebyrene kan altså ikke være høyere enn at de dekker kommunens utgifter for å behandle byggesaken. Men gebyret må ikke beregnes nøyaktig i hver enkelt sak. Kommunen kan i sitt regulativ legge til grunn gjennomsnittsbetrakninger.

Jeg har i lengre tid kjent til at kommuner har ulike gebyrer for tilsynelatende like byggesakstjenester. Ettersom selvkostprinsippet kun fastsetter at kommunen ikke kan ta mer betalt enn det koster å produsere tjenesten, behøver ikke ulike gebyrer å bety at gebyrene er ulovlige. En del kommuner subsidierer bl.a. byggesaksgebyrene for på den måten å få ned etableringskostnadene knyttet til boligbygging. Måten man beregner selvkost på, kan også til en viss grad forklare noe av forskjellene.

Når det er sagt, må jeg påpeke at de ulike gebyrene ikke i alle tilfeller kan forklares ut fra de forholdene jeg har nevnt foran. Et for høyt nivå på gebyrene vil kunne medføre at tiltakshavere kvier seg for å søke eller melde tiltaket til kommunen, slik at kommunen får mindre kontroll med oppfølginger av planer, byggetiltak mv. Høye gebyrer øker også kostnadene for bygging, noe Regjeringen er opptatt av å motvirke. Nettopp fordi jeg har reagert på de ulike og høye gebyrene, har jeg besluttet at departementet skal gi ytterligere veiledning for kommunenes gebyrfastsettelse i et rundskriv. Her peker departementet bl.a. på viktigheten av at kommunene differensierer gebyrene på en fornuftig måte.

Kontroll med lovligheten av gebyrregulativene eller kommunenes konkrete gebyrvedtak kan være én måte å hindre ulovlige gebyrer. Jeg mener imidlertid at det er mest hensiktsmessig å vurdere behovet for lovlighetskontroll til etter at veiledningen har fått virke en stund.

Det kan til slutt også nevnes at Bygningslovutvalget, som ble oppnevnt tidligere i år, har i sitt mandat å se nærmere på gebyrene.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

At jeg faktisk nok en gang tar opp kommunale byggesaksgebyrer, har flere årsaker. Men mitt spørsmål fokuserer denne gangen mer på fylkesmannens rolle som legalitetskontrollør, forholdet til selvkostprinsippet og rettssikkerheten for innbyggerne, slik at man ikke får høyere gebyrer enn det som loven faktisk fastsetter.

Et lite eksempel: I Arendal kommune ble en husbygger avkrevet 18 000 kr i kommunalt saksbehandlingsgebyr for en byggesøknad. Han klaget dette inn til fylkesmannen for legalitetskontroll, men fylkesmannen foretok ingen slik kontroll, da han mente at det ikke var noen grunn til å gjøre det. Viser ikke det at systemet med legalitetskontroll faktisk ikke fungerer i praksis og ikke gir den rettssikkerheten som den er ment å skulle gi dem som føler seg utsatt for, f.eks. som i dette tilfellet, for høye gebyrer fra kommunens side?

Statsråd Erna Solberg: Det er altså slik at det er mulig for fylkesmannen gjennom kommuneloven § 59 nr. 3 å overprøve kommunenes enkeltvedtak når det gjelder lovligheten av vedtakene, uansett annen type hjemmel. Den muligheten eksisterer som sagt i dag. Departementet har anledning til å overprøve lovligheten av kommunale vedtak. Den myndigheten har vi delegert ned til fylkesmennene.

Det man i så fall må vurdere, er ikke størrelsen på det enkelte gebyret, men om størrelsen på kommunenes gebyrregulativ er riktig eller ikke, nettopp fordi det ikke er lagt til grunn at det enkelte gebyr skal avspeile kostnadene i den enkelte sak, men at det skal være en gjennomsnittsbetraktning knyttet til saken og sakstypefeltet som sådan om hvor mye det skal koste.

Det vil f.eks. være slik at det kan bli mer saksbehandling hvis naboene klager. Vil vi at naboens klager skal påføre byggherren økte kostnader?

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker nok en gang statsråden for svaret.

Jeg er ikke i tvil om at statsråden har gode intensjoner i denne saken, og jeg ser frem til at hun jobber videre med dette. Men det er klart at når vi ser på den variasjonen som er i avgiftsgebyrene og størrelsen på disse – i dette tilfellet byggesaker, faktisk helt fra 0 til 22 000–23 000 kr – er det klart at folk reagerer. Vi kan jo tenke oss at dersom noe så banalt som at en liter melk prismessig skulle variere fra 10 kr til 150 kr, tror jeg det hadde blitt foretatt en del undersøkelser. Så dette synes folk er veldig underlig.

Når det gjelder det som ble sagt, at departementet jobber med retningslinjer, slik jeg forstod det, for å fastsette en del kriterier og prinsipper for hva som er selvkost, vil jeg gjerne følge opp med å spørre statsråden: Når har hun tenkt at dette rundskrivet kan gå ut til kommunene?

Statsråd Erna Solberg: Jeg vil bare si det slik: Jeg tror ikke vi skal synes at det er mer rart at byggesaksgebyrene varierer fra 0 til 22 000 kr i kommunene enn at det faktisk kan variere fra 0 kr for en kommunal tomt til at man kanskje betaler 1 mill. kr for en tomt i Oslo kommune. Så lenge vi regulerer at gebyrene ikke skal være større enn kostnadene, er den kommunale friheten til å subsidiere til stede.

Men når det gjelder spørsmålet om rundskrivet, er det altså et rundskriv om at vi nå har hatt en lovmessig gjennomgang av de såkalte utbyggingsavtalene. I den forbindelse har vi også gått gjennom selvkostprinsippet knyttet til gebyrer, for å oppklare det. Det er meningen at det skal komme ut ganske snart, før jul. Arbeidsplanen er uke 47. Jeg tør ikke garantere at det blir uke 47. Det kan oppstå ulike ting, men før jul vil dette rundskrivet være ute. Etter at det har fungert en stund, synes jeg vi får vurdere om praksis fortsatt gjør at man bør gripe inn i fastsettelsen av byggesaksgebyrer.