Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«Jeg viser til svar på skriftlig
spørsmål nr. 4 fra representanten Klungland om
sjøboder i Kristiansand. Statsråden sier
i dette svaret at han «ikke har grunnlag for å gå nærmere
inn i denne saken», idet statsråden «forutsetter at
kommunen og fylkesmannen håndterer den videre». Fram
til nå er det vist en passiv holdning fra disse. Statsråden
har det overordnede ansvaret for at lovens intensjon
blir fulgt opp.
Fraskriver statsråden seg dette overordnede
ansvaret?»
Statsråd Børge Brende: Som miljøvernminister har jeg ansvaret
for å forvalte strandsonen i samsvar med Stortingets forutsetninger,
slik at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt.
I brev av 8. mars i år til kystkommunene,
fylkesmennene og fylkeskommunene har jeg påpekt behovet
for en streng praktisering av byggeforbudet i 100-metersbeltet langs
sjøen. Jeg understreket i brevet kommunalt ansvar for å forvalte
strandområdene i tråd med nasjonale interesser,
og bad fylkesmenn og fylkeskommuner sørge for at nasjonale
retningslinjer følges. Jeg følger med på utviklingen,
bl.a. gjennom en halvårlig rapportering til departementet
av dispensasjoner i strandsonen. Det er disse retningslinjene også kommunene
og fylkesmannen i Vest-Agder må forholde seg til i den
aktuelle saken.
Dette er altså et ansvar jeg tar alvorlig,
og jeg følger derfor disse sakene meget nøye.
Det gjelder ikke minst i saken om sjøbodene i
Kristiansand, der jeg har gitt svar på tre skriftlige spørsmål
fra representanten Rolf Terje Klungland. Samme representant
tok også saken opp i et tilleggsspørsmål
i en tidligere spørretime her i Stortinget.
Så langt jeg kan bedømme,
er alle relevante problemstillinger i denne saken tilstrekkelig
belyst gjennom disse svarene. Saken håndteres av Kristiansand
kommune og fylkesmannen i Vest-Agder. Kommunen vil ta gjeldende kommunedelplan
for Flekkerøy opp til revisjon, og fylkesmannen skal medvirke
i dette planarbeidet.
Det er kommunen som etter plan- og
bygningsloven har ansvaret for behandlingen av de enkelte plansaker
og dispensasjonssaker. Fylkesmannen skal medvirke og påse
at nasjonale interesser blir ivaretatt. Fylkesmannen kan
om nødvendig fremme innsigelser til planer som er i strid
med nasjonale interesser, slik at de bringes inn til Miljøverndepartementet
for avgjørelse. Et eksempel på en
slik sak i samme region er reguleringsplanen for Ny-Hellesund i
Søgne kommune i Vest-Agder. Her tok departementet innsigelsene
til følge, slik at et byggeområde for ti nye hytter
i strandsonen ble tatt ut av planen. Begrunnelsen var behovet for
streng praksis for å beskytte strandområdene.
Det er også kommunens ansvar å håndheve
plan- og bygningsloven og følge opp dersom det foretas
ulovlige tiltak. Dersom kommunene ikke følger
opp dette ansvaret, er det aktuelt for fylkesmannen å gripe
inn.
Selv om jeg selvsagt har det overordnede ansvaret, betyr
det ikke at miljøvernministeren skal behandle alle enkeltsaker.
Når ansvar og oppgaver er lagt til kommunen og fylkesmannen – og
når det gjøres et arbeid med sakene lokalt – er
det ikke grunn for meg til å gripe inn. Men i
de tilfellene der det ikke er lokal vilje til å følge opp
regelverket og sørge for
at nasjonale interesser blir ivaretatt, vil
Miljøverndepartementet om nødvendig kunne be fylkesmennene
om å gripe inn overfor kommunen.
Sylvia Brustad (A): Jeg er selvfølgelig fullt klar over at
det ikke er miljøvernministerens oppgave å gripe
inn i alle enkeltsaker rundt omkring i Norges land. Men
jeg er nok skuffet over at statsråden i denne typen saker
igjen viser at han inntar en vente og se-holdning: Han skal følge
utviklinga nøye, det er sendt brev osv. Det er vel og bra,
men imens bygges strandsonen ned.
Det tilfellet jeg nå tar opp i Kristiansand
kommune, er av prinsipiell karakter, og spørsmålet
mitt blir: Vi har ikke sett veldig stor aktivitet fra
Kristiansand kommunes side for å gå inn
og se på det som i hvert fall er påståtte ulovligheter – jeg
kan ikke gå god for det – og sjekke
ut det. Vi har heller ikke sett en veldig aktiv holdning
i forhold til fylkesmannen. Betyr dette allikevel at statsråden bare
vil lene seg tilbake, og så får vi se hva som
skjer? Eller er det sånn at miljøvernministeren
tar det ansvaret miljøvernministeren har for å sørge
for at lover som Stortinget har gitt, faktisk blir overholdt – hvilket
jeg tviler på i dette tilfelle?
Statsråd Børge Brende: Som jeg sa i mitt første svar,
tar jeg dette ansvaret med stort alvor. Derfor har jeg også presisert
ovenfor kystkommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene hva som
er de nasjonale retningslinjene. Jeg syns ikke jeg inntar noen
vente og se-holdning her.
Eksemplet om at strandsonen bygges ned har
i og for seg ikke så mye med disse sjøbodene å gjøre.
Sjøbodene – som også kalles
naust – står der fra før. Men det er
jo en ulovlig disponering av sjøbodene om de f.eks. omdisponeres
fra å være naust til å bli
tatt i bruk som hytte. Det har vært påstander
om det, og fylkesmannen i Vest- Agder følger dette nøye.
Det er klart at det er vanskelig å gå gjennom
hver bidige sjøbod og se på hva de benyttes til,
men vi slår hardt ned på ulovlig bruk, bl.a. gjennom fylkesmennene,
og det må også kommunene gjøre.
Det siste halve året har antall bebyggelser
i strandsonen gått noe ned, ikke minst, kanskje, etter
det brevet jeg sendte ut.
Sylvia Brustad (A): Jeg syns det er bra at man tar æren
for ting man har ansvaret for, men kanskje bør det også være
sånn at man tar ansvar for ting som man har ansvar for.
Jeg har ikke noe imot at det er sendt
et brev, men jeg tror bare ikke det er nok.
Hvis vi mener at den utviklinga som nå skjer
i strandsonen, ved at det nedbygges langs hele Oslofjorden,
fra svenskegrensa til Sørlandet – og
for så vidt også i dette tilfellet – er
et problem i forhold til allmennhetens tilgjengelighet,
hvilket vi mener, ja, så må vi være
villige til å endre loven. Da holder det ikke å snakke
om brev som er sendt, eller at man skal følge
utviklingen, for i så fall betyr det at man godtar at en
sånn nedbygging skjer. Og i dette tilfellet må jeg bare
si: Hva vil miljøvernministeren konkret gjøre,
bortsett fra å si at saken nå ligger i hendene
til kommunen og fylkesmannen? Kan vi stole på at miljøvernministeren
følger opp denne saken, slik at vi er sikre på at
det blir i orden, hvis det er noe som er i uorden i denne saken?
Statsråd Børge Brende: Når det gjelder regelverket for
hundremetersbeltet, er det det samme regelverket som
nå gjelder, som under den forrige regjering.
Jeg har i et brev til de aktuelle aktørene presisert
det som er bestemmelsen, nemlig at utgangspunktet er at man ikke skal
bygge i hundremetersbeltet. Miljøverndepartementets representanter
rundt omkring i fylkene er fylkesmennene. Og som jeg også redegjorde
for for representanten Brustad, er det slik at fylkesmennene bruker
innsigelsesretten sin der de mener at det er prosjekter
rundt omkring i fylkene som er i strid med det Stortinget har vedtatt,
og det som ligger i mitt brev. Og den brukes flittig. Jeg har hatt
flere slike saker på mitt bord, og jeg har sagt f.eks.
i forbindelse med Ny-Hellesund at det var uaktuelt med bygging av
ti nye hytter, fordi det var i hundremetersbeltet i akkurat samme
region.
Når det gjelder sjøbodene,
er det kommunens ansvar å påse at naust ikke
tas i bruk til bolig. Jeg vet at representanten er kjent med den type
problemstillinger. Det går ikke an å ta
i bruk en sjøbod til bolig. Da må man søke kommunen
om en dispens. Får man ikke dispens, er det ulovlig
bruk. Hvis kommunen ikke slår ned på det, sier jeg
at da skal fylkesmannen, som er statens regionale
representant, gripe inn. Og det er å ta ansvar. Jeg bruker altså det
virkemiddelapparatet vi har her. Men jeg kan ikke personlig
springe rundt på Flekkerøya som et sjøbodpoliti
og sjekke om sjøbodene tas i bruk til ulovlig formål.
Jeg har imidlertid gitt så klare beskjeder som det her
er mulig å gi. Jeg har svart Stortinget tre ganger, pluss én
gang, i tillegg til i dag, så dette syns jeg er en sak hvor
statsråden har vært meget klar.