John I. Alvheim (FrP): Jeg stiller følgende spørsmål
til den ærede helseminister:
«I «Rikets tilstand» den
23. oktober ble det dokumentert at et privat hørselssenter
krever egenandel av høreapparatbrukere.
Stortinget har vedtatt at høreapparater skal være
gratis i Norge.
Vil statsråden sørge for
at de brukere som har betalt egenandel for høreapparat,
blir oppsøkt av firmaet som har tatt egenandel, og får sine
penger tilbakebetalt?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Høreapparater dekkes av folketrygden
innenfor fastsatte prisgrenser. Dersom brukeren
skal ha dyrere apparat enn prisgrensen, må brukeren selv
betale differansen.
Hørselssentralene ved offentlige sykehus
har ansvaret for formidling av høreapparater. En offentlig
hørselssentral kan gi fullmakt til leger med nødvendige
lokaler og nødvendig utstyr om å stå for
en del av arbeidet, som særlig dreier seg om
undersøkelser av pasienten og rekvirering av apparat for
trygdens regning. Enten disse undersøkelsene skjer på sykehuset eller
hos private avtaleleger, betaler pasienten vanlig egenandel
for legeundersøkelsen. Offentlige hørselssentraler
kan også inngå avtale med forhandlere
av høreapparater om deler av formidlingsarbeidet, f.eks.
tilpassing og utprøving av apparater. I så fall
avtales hvilken godtgjøring forhandleren skal motta for
dette arbeidet, men pasienten skal ikke betale noe for
dette.
Ifølge Rikstrygdeverket utleveres
halvparten av høreapparatene fra offentlig hørselssentral
og halvparten fra lokal forhandler som har avtale med hørselssentral.
Det er bare hørselssentraler og leger med fullmakt
fra helseforetakene som har anledning til å rekvirere apparater
for trygdens regning. Legene skal rekvirere apparatene gjennom hørselssentralen eller
forhandler som har avtale med hørselssentralen.
Bortsett fra egenandelen for konsultasjon hos lege
og eventuelt beløp utover prisgrensen for selve
apparatet betaler ikke brukeren noe for høreapparatet.
Det er trygden som kjøper og deretter eier høreapparatet.
Et høreapparat skal således leveres tilbake og
kan resirkuleres etter bruk. Det gjelder også i
de tilfeller der brukeren har valgt et dyrere apparat enn det trygden
dekker, og selv har betalt mellomlegget.
Mye tyder på at enkelte forhandlere
tar seg betalt av pasienten for sitt arbeid. Det er ikke
i tråd med intensjonene i regelverket
for anskaffelse og formidling av høreapparater. Jeg forstår
at denne praksisen har bidratt til at systemet for formidling av
høreapparater er blitt uoversiktlig
for brukerne, og at de ikke kjenner seg informert om sine
rettigheter. Det er ikke bra. Departementet vil derfor
foreta en gjennomgang av hele systemet for formidling
av høreapparater. Gjennomgangen skal være fullført
før 1. mars 2003 og vil vise om det
er behov for å rydde opp i ansvarsforholdene og presisere
regelverk og rutiner på dette området.
I det konkrete tilfellet med Strømmen
Høresenter har fylkeslegen i Akershus tatt et initiativ
for å undersøke den praksis for utdeling av høreapparater
som følges ved dette høresenteret. Denne undersøkelsen
vil vise om pasientene har krav på å få tilbakebetalt
noe, og hvor de i så fall kan reise krav om dette.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret og sier
meg godt tilfreds med det, og med at det blir ryddet opp i dette.
Vi kan jo ikke akseptere at Stortingets vedtak overkjøres
av øre-nese-hals-leger og private hørselssentre.
Jeg har ikke grunn til å stille
noe tilleggsspørsmål utover det jeg har gjort,
og det svaret jeg har fått, er jeg fornøyd
med. Jeg håper da at man utpå nyåret
er i stand til å rydde opp i dette, og at de pasienter
som har betalt egenandel for høreapparatet,
får disse pengene tilbake prompte.
Presidenten: Har statsråden behov for
noe tilleggssvar?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Ikke annet enn at jeg vil følge
opp den gjennomgangen av rutiner, regelverk og organisering som
jeg varslet. Jeg vil også gjøre meg kjent
med resultatet av fylkeslegens undersøkelse i den konkrete
saken.