Stortinget - Møte torsdag den 5. desember 2002 kl. 10

Dato: 05.12.2002

Dokument: (Innst. S. nr. 59 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 28 (2002-2003))

Sak nr. 4

Innstilling fra justiskomiteen om endringer på statsbudsjettet for 2002 under diverse kapitler administrert av Justis- og politidepartementet

Talarar

Votering i sak nr. 4

Trond Helleland (H) (ordfører for saken): Det skal gå fort. Jeg vil bare si at komiteen slutter seg til de foreslåtte endringene på statsbudsjettet for 2002 som her er lagt fram. Fremskrittspartiet har noen egne merknader, og Arbeiderpartiet og SV har også en særmerknad knyttet til politiet.

Men det er gjort en del endringer. Jeg skal nevne to av dem. Blant annet er det under kap. 440 Politidirektoratet gitt 52 mill. kr ekstra for å dekke merutgifter til asyl- og utlendingssaker.

Så er alle kjent med at det var et stort verdensbankmøte i Oslo som påførte oslopolitiet store, ekstra utgifter, og Regjeringen foreslår nå å kompensere dette med å øke bevilgningen til Oslo Politidistrikt med 75 mill. kr. Ellers blir det gjort en del mindre endringer på andre poster, som også får komiteens tilslutning.

Jan Arild Ellingsen (FrP): Dette er en parallell sak til den vi holdt på med i fjor høst – som var min første tilsvarende sak – hvor det ble foretatt en budsjettregulering. Som jeg kan huske tilbake, uttrykte jeg forrige gang en smule kritikk av det man opplevde som en finjustering av budsjettet rett før året er omme, slik at budsjettallene skal stemme med regnskapstallene. Fremskrittspartiet er kritisk til en slik fremgangsmåte, for det man faktisk gjør da, er at man unndrar seg en eventuell kritikk fra Riksrevisjonen ved å foreta den justeringen. For vår del synes vi det er mer greit at man gjør det man finner nødvendig innenfor året driftsmessig, og så får man heller legge fram for Riksrevisjonen de kommentarene og merknadene som er nødvendig for å redegjøre for hvorfor det er blitt slik. Det man her gjør, er å tilpasse situasjonen til den aktiviteten som har oppstått, uavhengig av den budsjettrammen man faktisk var med og vedtok høsten før, og det synes vi er kritikkverdig. Det er også slik at det framstår som en form for overslagsbevilgninger i forhold til enkelte av disse kapitlene, og hvis det var det man ønsket, burde man komme tilbake til Stortinget og be om å få det som overslagsbevilgninger, så slapp man denne biten. Da ville det være driftsnivået som avgjorde forbruket. Det vi nå allikevel regner med og forutsetter, er at justisministeren vil holde kontroll med utviklingen innenfor sitt ansvarsområde, om det var en overslagsbevilgning eller om det er slik som i dag. Så vi har konkludert med at vi kommer til å stemme imot en god del av disse forslagene.

Jeg har fått et spørsmål om kap. 440. Det skal vi også stemme imot.

Ved en inkurie er det under vårt forslag under 441 blitt utelatt at dette kan overføres. Vi har der foreslått en styrking av Politiet utover det som ligger inne nå, totalt 150 mill. kr, og vi ønsker at det skal kunne overføres. Poenget her er å redusere faren for at tilsvarende skjer til neste år, at vi på nytt skal kjøre inn med store beløp for å rette opp budsjettet på slutten av året.

En annen ting som vi har reagert på, er dette med den konferansen som var i Oslo, som har påført oslopolitiet betydelige utgifter. Hvis det er slik at Regjeringen ønsker å legge til rette for slik aktivitet, synes vi at det er mer ryddig at de kommer til Stortinget med en tilleggsproposisjon, så får Stortinget ta stilling til det der og da. I de aller fleste tilfellene vil jeg tro at Stortinget slutter seg til det.

Avslutningsvis: Vi har stusset over denne overføringen mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet når det gjelder Vardåsen leir. Vi er jo litt – jeg vet ikke hva slags ord jeg skal bruke, president, uten å bli klubbet her, men «noe forundret» kan jeg vil si uten å bli nedslått, hadde jeg nær sagt – over at norsk økonomi er så sårbar at vi ikke kan gjøre opp for oss denne betalingen mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet, at vi må dele dette beløpet på flere år. Det framstår for oss som særdeles merkelig, og vi har ikke funnet noen god forklaring på det i det forslaget som foreligger.

Jeg tar opp mindretallsforslaget fra Fremskrittspartiet og har forhåpentligvis også gitt beskjed om hva vi skal stemme imot.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp det forslag han refererte til.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal knytte noen korte kommentarer til nysalderingen. Det er et faktum at vi nærmest har hatt en trappetrinnseffekt som det ikke har vært lett å forutse når det gjelder kostnadene. De er nå synliggjort, og det vil vi selvfølgelig forholde oss til når det gjelder den videre utvikling. Men jeg tror nok at realitetene kommer fram når jeg forteller at Politiet har sendt ut 2 200 i 1999, 3 400 i 2000, 5 200 i 2001 og ca. 6 500 da det gjenstod noen måneder av dette året. Det betyr at det har vært en utvikling som en må forholde seg til. Regjeringen har sagt at den vil gjennomgå det både i forhold til grunnløse asylsøkere, som har vært tatt opp flere ganger i Stortinget, og også i forhold til hele saksbehandlingen. Det er det som har ført til at man har lagt dette fram, og det er også presentert i proposisjonen.

Når det gjelder forskerkonferansen, er den omtalt i revidert nasjonalbudsjett. Det er sagt at man står foran noe som man ikke har hatt erfaring med fra før. Politiet har gått inn i det for å skaffe seg erfaring, og har fått det, og de håndterte konferansen på en måte som de fikk alminnelig ros for. De klarte å sikre fredelige demonstranter deres rett til å gjennomføre fredelige demonstrasjoner, og de klarte å forebygge at det foregikk noe som kunne true denne fredeligheten, som man hadde sett eksempler på før. Jeg tror selv at politiets gode forberedelser var viktig for dette, men det har da ført til en regning som måtte dekkes.

Når det gjelder politiet i Oslo, som har vært et debatttema, viser situasjonen at man pr. tredje kvartal i år har en svak nedgang i volden i Oslo generelt, og spesielt i sentrumsområdene. Noe av det henger sammen med det som komiteen kjenner til, som man kaller for «problemrettet politiarbeid», som er målrettet. Det er heller ikke riktig at det er så få politipatruljer ute som man har lest i enkelte aviser. Politimesteren har opplyst at det i helgene alltid er minst 15 patruljer ute i Oslo, dvs. minst 30 politifolk, og at vi på ingen måte har noen dårligere beredskap enn det man har i andre nordiske hovedsteder.

Når det gjelder overtidsbruken, har Riksrevisjonen bedt om en kommentar på det. Vi avventer også en tilbakerapportering fra Politidirektoratet. Men en reform som ligger der, er at budsjettfullmaktene som er delegert til politimestrene, for 2003 vil bli vurdert slik at Oslo politidistrikt også skal kunne få fullmakter bredere enn i dag til selv å opprette nye årsverk for noen stillingskategorier innenfor budsjettrammen. Hvis man har veldig stive fullmakter og har strenghet på overtidsbruken, kan man risikere ikke å få gjort den jobben man skal gjøre. Og nettopp det å se på selve systemet her tror jeg vil være med på å løse opp og sørge for at man får løst politioppgavene rettidig.

Jeg synes det var riktig å gi disse kommentarene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Carl I. Hagen (FrP): Jeg har to spørsmål til statsråden. Det gjelder både kap. 414, Domsutgifter, og kap. 440, som er en generell beskrivelse av behovet når det gjelder asyl- og utlendingssaker. Der står det i det tekniske sammendrag at det ikke er nok penger

«til å dekkje politiet sine meirutgifter i 2002 på asyl- og utlendingsfeltet. Dette skyldast at utviklinga på asylområdet har vore sterkt aukande dei seinare åra. Det er behov for 52 mill. kroner til å dekkje auka utgifter til asyl- og utlendingssaker».

Dette er jo en argumentasjon som hører hjemme under en overslagsbevilgning. Det samme gjelder domsutgiftene, hvor utviklingen viser at det er behov for mer penger. Ville det ikke være naturlig at statsråden tok initiativ til å sørge for at det ble overslagsbevilgninger på de områder hvor departementet behandler det som om det er det? Det er klart at hadde man i departementet vært innstilt på å holde sitt budsjett, hadde man gjort et eller annet i juli, august eller september når man så at budsjettet ville sprekke. Det gjør man jo på andre områder fra denne regjeringens side, særlig innen helsevesenet. Det er det ene spørsmålet.

Det andre gjelder Oslo. Jeg har lest i avisene at det har vært slutt med en del overtid og begrensninger og innskrenkninger nå de siste månedene før jul. Ifølge avisene skyldes det mangel på penger til å betale overtidslønn og slikt. Kan statsråden forsikre Stortinget om at mangel på penger ikke er noe problem når det gjelder mindreaktiviteten ved Oslo politikammer, og at det er andre årsaker, men ikke mangel på penger?

Statsråd Odd Einar Dørum: Fremskrittspartiet har gjort sine anmerkninger om en overslagsbevilgning. Jeg har valgt – åpent, selvfølgelig, som det skal være –overfor Stortinget både i nysalderingen og i innlegget nå å gjøre rede for hvorfor vi har fått en økning i kostnadene på asyl- og flyktningfeltet. Det er noe som Regjeringen vil måtte gjennomgå, slik at man har et ryddig og godt forhold til det senere, og det vil vi selvfølgelig gjøre. Jeg vil ikke knytte andre kommentarer til det nå. Det har vært en faktisk utvikling, og jeg har beskrevet det som en trappetrinnseffekt. Når man har hatt denne økningen som følge av mange asylanter inn, svært mange av dem grunnløse, som skal sendes ut igjen, får det en effekt for politiet som man ikke har hatt godt nok verktøy til å forutse. Da får vi gå gjennom verktøyet vårt for å være sikker på at det er godt nok, og budsjetteringen er slik som den skal være. Det er det som er essensen i representanten Hagens spørsmål til meg. Det vil jeg selvfølgelig sørge for å gjøre, både i eget departement og i forhold til andre samarbeidende departementer som berøres av dette.

Når det gjelder Oslo politidistrikt, har overtidsdiskusjonen sitt utgangspunkt i en anmerkning fra Riksrevisjonen om bruk av overtid. Den overtidsbruken har vi bedt om å få en melding tilbake på. Jeg tror at noe av svaret her er, uten at jeg vil forutskikke alt, for vi har ikke fått alt materiale, at man i klemmen mellom det ikke å bruke for mye overtid, fordi man har bestemmelser for det, og for stive regler når det gjelder stillinger, kan risikere å komme galt av gårde. Nettopp derfor sa jeg at vi vil se på stillingsfullmaktene, som vil gi en bedre utnyttelse av ressursene.

Når det gjelder penger, har Oslo politidistrikt fått kompensert 42 mill. kr i 2002, som har gått til ekstra vaktkostnader etter 11. september. Det er ført inn 52 mill. kr på asylantsiden, som for en stor del vil gå til Oslo, og det er ført inn de 75 mill. kr som nå er lagt inn på ABCDE-konferansen. Det er min oppfatning at man da skal ha et godt budsjett å styre etter, og at også budsjettet for neste år, hvor både vaktutgifter og andre forhold er videreført, vil kunne gi Oslo-politiet en mulighet til å løse oppgavene sine. Men jeg tror vi må se på rent organisatoriske forhold, og det vil jeg ta opp i styringsdialogen med Politidirektoratet.

Carl I. Hagen (FrP): Jeg takker for svaret på min første replikk, men har noen oppfølgingsspørsmål. Jeg var spesielt godt fornøyd når det gjaldt Oslo politidistrikt, hvor statsråden helt klart slo fast at mangel på penger ikke var årsaken til eventuell mangelfull patruljering og mangelfull bruk av overtid, men at det eventuelt er overtidsbestemmelser og reglene for det som er årsaken. Han slo klart fast at det altså ikke er mangel på penger som er årsaken, og det er godt å få avklart.

Men han svarte ikke på det første spørsmålet, som var meget konkret: Vil departementet sørge for at man får stikkordet overslagsbevilgning innført for de to kapitlene jeg snakket om? Det er en måte å gjøre det på. Det er helt kurant bare å sette overslagsbevilgning og si at domstolsutgiftene er blitt høyere enn det vi regnet med da vi beregnet dette, fordi det har vært flere rettssaker. Det er helt kurant for oss, akkurat som når det gjelder sykepenger og arbeidsledighetstrygd. Der bruker man det som er nødvendig etter lover og regler, basert på behovet for sykepenger og behovet for arbeidsledighetstrygd. Og det er snakk om akkurat den samme argumentasjonen som departementet her bruker. Det er behov for mer penger til domstolsvesenet, for det har gjort mer enn det man hadde forutsatt, akkurat som folk blir syke mer enn man hadde forutsatt. Så det jeg ville vite, var: Vil man enten innføre stikkordet overslagsbevilgning, eller vil statsråden sørge for at departementet følger budsjettreglementet, slik at hvis det ikke er overslagsbevilgning, skal det fremmes tilleggsbevilgningsforslag til Stortinget før utgifter blir påført?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg konstaterer at representanten Carl I. Hagen ikke er fornøyd med svaret mitt. Det får jeg ta til etterretning. Det jeg gjorde, var å forklare hvorfor vi har fått en kostnadsøkning på asyl- og flyktningfeltet. Jeg sa at det hadde bestemte forklaringer. Jeg sa at vi måtte gå gjennom de modellene og de verktøyene vi har til rådighet, slik at vi er sikre på at budsjetteringen er riktig og reell. Det vil vi gjøre, og vi vil selvfølgelig opptre i forhold til det på en korrekt måte i forhold til Stortinget senere. Vi må ta innover oss at vi har et stort volum på asylsiden. Regjeringen har ved kommunalministeren gitt en del viktige signaler om en begrensning når det gjelder grunnløse asylanter, og jeg vil selvfølgelig gå gjennom nettopp de verktøyene vi har, slik at vi kan opptre på en riktig måte i forhold til Stortinget. Det oppfattet jeg var essensen i representanten Hagens spørsmål til meg, og det har jeg sagt at vi vil gjøre. Hvordan vi deretter skal håndtere det, er det jo kun ett svar på. Da må vi håndtere det på en slik måte at det er forutsigbart det vi gjør, og kjent for Stortinget.

Når det gjelder Oslo politidistrikt, sa jeg at jeg ikke har gått inn i alle detaljer. Jeg venter en tilbakerapportering på overtid. Men jeg nevnte de tilleggsbevilgninger som har vært tilført for 2002, som er kjente størrelser, og jeg sa samtidig at det har vært en stivhet mellom bestemmelsen som hindrer for mye overtid, og muligheten til delegasjon i forhold til stillinger. Dette står jeg ved, og det vil jeg selvfølgelig følge opp i forhold til styringsdialogen med Politidirektoratet for å være sikker på at man ikke skal komme opp i den type organisatoriske spørsmål. Om det så er nok penger, vil alltid være et generelt politisk spørsmål. Fremskrittspartiet mener f.eks. at vi har for lite penger. Regjeringspartiene mener at det vi har lagt fram, skulle gi et godt utgangspunkt, og så får den debatten fortsette senere i de former den må ha når man skal se hvordan man løser kriminalitetsutfordringen. Men det budsjettet jeg har nå, mener jeg er et brukbart utgangspunkt for å gjøre en god jobb også i Oslo.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

André Kvakkestad (FrP): I replikkordskiftet refererte statsråden til midlene som er gitt. Hvis jeg ikke tar helt feil, er det de som ligger her til vedtakelse. Da er det vel å foregripe begivenhetene noe å påpeke at Oslo politikammer allerede har disse pengene til disposisjon. Eller er det slik å forstå at Regjeringen anser disse postene for å være overslagsbevilgninger i realiteten, men ikke ønsker å foreslå det når det gjelder det rent formelle? For når poster ikke er overslagsbevilgninger, mens man allikevel, f.eks. som under kap. 440, argumenterer med at det har vært større aktivitet – ja, så er det vel strengt tatt ikke noe annet enn ren budsjettsprekk. Hadde det ikke da vært like realt å gjøre det som man skal gjøre med budsjettsprekker, nemlig å vise forskjellen på budsjettet og regnskapet, og så eventuelt manne seg opp til å ta dette opp med Riksrevisjonen og Stortinget når den saken da kommer, med eventuelle påtegninger? Er det gode begrunnelser, kan det jo godt hende at Riksrevisjonen har den samme forståelse som det flertallet på Stortinget har.

Når det gjelder ABCDE-konferansen, vil jeg bare understreke at dette ikke på noen som helst måte har vært ment som en kritikk mot Oslo politikammer. Det er ikke Oslo politikammer som har vedtatt å holde denne konferansen i Oslo. Så vidt jeg har forstått, var det Regjeringen som sørget for det. Det vi etterlyser, er å få tilsvarende kostnadsberegninger av dette før pengene er brukt. I det minste kunne man jo forventet at man ville gjøre det umiddelbart etter at konferansen var avholdt, i hvert fall ikke at man får dette tilsendt når det er en knapp måned igjen av Stortingets sesjon dette året.

Men det er også en annen ting jeg undrer meg noe over, og det er den totale sluttsum. Jeg har forstått at Regjeringen er særdeles opptatt av handlingsregelen og presset i norsk økonomi. Det er, så vidt jeg kan forstå, begrunnelsen for at man ikke kan foreta en overføring av fast eiendom fra et departement til et annet departement på et år. Det er altså, slik jeg forstår det, økonomisk begrunnet at den interne overføring av Vardåsen leir må tas over tre år. Eller, hvis det ikke er korrekt, må begrunnelsen være at Forsvarsdepartementet neppe kan tiltros så mye penger på et år. Men uansett er det slik at denne regjeringens redsel for presset i økonomien har vært særdeles påtakelig både i forhold til budsjettet for 2002 og budsjettet for 2003. Hvis Fremskrittspartiet stiller spørsmålstegn ved bunnlinjen i budsjettet, kommer påstander om uansvarlighet og det ene og det andre opp. Men når departementet og Regjeringen selv bare velger å la pengene rulle og bruke i hvert fall på dette budsjettet 120 mill. kr ekstra, da er det ikke press i økonomien. Jeg vil gjerne vite hvorfor det skaper press i økonomien om Fremskrittspartiet hadde økt justisbudsjettet med 120 mill. kr i desember, slik at man hadde hatt en helhetlig og god budsjettering på disse pengene, og ikke når Regjeringen bare lar pengene rusle og gå gjennom året, og kommer til samme sluttsum.

Det blir litt underlig når det er slik at det ikke blir press hvis Regjeringen overforbruker, mens det blir press hvis noen budsjetterer. Et mulig svar på dette kan være at Regjeringen mener de selv har medført ekstra press på økonomien ved den manglende håndhevelse av budsjettet som de har foretatt. Og er det da slik at departementet, i denne sammenhengen justisministeren, mener at han med sin manglende budsjettdisiplin har medført dårligere økonomi, høyere rente og høyere kronekurs for kongeriket Norge?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Jørgen Kosmo gjeninntok her presidentplassen.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Jan Arild Ellingsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Det vil først bli votert over kapitlene 400, 461, 471, 477 og 5630.

Komiteen hadde innstillet:

I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:

Kap.PostFormål:Kroner
Utgifter:
400Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1Driftsutgifter, blir auka med 600 000
frå kr 200 539 000 til kr 201 139 000
71Tilskot til internasjonale organisasjonar, blir redusert med 1 600 000
frå kr 9 534 000 til kr 7 934 000
461Særskilde ulykkekommisjonar
1Driftsutgifter, kan overførast, blir auka med 8 500 000
frå kr 0 til kr 8 500 000
471Staten sitt erstatningsansvar
70Erstatning til valdsoffer, overslagsløyving, blir auka med 10 000 000
frå kr 47 389 000 til kr 57 389 000
71Erstatningsansvar m.m., overslagsløyving, blir auka med 5 000 000
frå kr 72 381 000 til kr 77 381 000
477Erstatning til nordmenn som sat i japansk fangenskap under 2. verdskrig
70Erkjenningsyting, kan overførast, overslagsløyving, blir redusert med 5 500 000
frå kr 15 800 000 til kr 10 300 000
Inntekter:
5630Aksjar i Norsk Eigedomsinformasjon AS
80Utbytte, blir auka med 948 000
frå kr 5 000 000 til kr 5 948 000
Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det vil så bli votert over kapitlene 414, 430, 440, 470, 3410, 3430 og 3440.

Komiteen hadde innstillet:
Kap.PostFormål:Kroner
Utgifter:
414Domsutgifter
1Driftsutgifter, blir auka med 10 000 000
frå kr 70 278 000 til kr 80 278 000
430Kriminalomsorg (jf. kap. 3430)
21Spesielle driftsutgifter, blir redusert med 1 000 000
frå kr 44 098 000 til kr 43 098 000
440Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 441 post 1, blir auka med 17 000 000
frå kr 5 581 123 000 til kr 5 598 123 000
21Spesielle driftsutgifter, blir auka med 29 000 000
frå kr 68 463 000 til kr 97 463 000
460Dei særskilde etterforskingsorgana
1Driftsutgifter, blir auka med 3 500 000
frå kr 6 706 000 til kr 10 206 000
470Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
70Fri sakførsel, blir redusert med 7 000 000
frå kr 278 777 000 til kr 271 777 000
71Fritt rettsråd, blir auka med 23 500 000
frå kr 204 510 000 til kr 228 010 000
Inntekter:
3410Rettsgebyr (jf. kap. 410)
1Rettsgebyr, blir auka med 40 000 000
frå kr 808 800 000 til kr 848 800 000
4Gebyrinntektene til lensmennene, blir auka med 5 000 000
frå kr 152 000 000 til kr 157 000 000
3430Kriminaomsorg (jf. kap. 430)
2Inntekter frå arbeidsdrifta, blir redusert med 1 000 000
frå kr 40 631 000 til kr 39 631 000
3440Politidirektoratet – Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
4Gebyr – vaktselskap, blir auka med 150 000
frå kr 250 000 til kr 400 000

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å stemme imot disse kapitler.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 86 mot 18 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.38.24)

Presidenten: Da gjenstår å votere over kap. 441.

Komiteen hadde innstillet:
441Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 440, post 1, blir auka med 75 000 000
frå kr 1 137 983 000 til kr 1 212 983 000

Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder i endret form:

«På statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

441Oslo Politidistrikt
1Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 440 post 1 blir auka med 150 000 000
fra kr 1 137 983 000 til kr 1 287 983 000»

Representanten Jan Arild Ellingsen har gjort oppmerksom på at ordene «kan overførast» ved en inkurie er utelatt.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet – med den nevnte tilføyelse – bifaltes innstillingen med 86 mot 17 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.38.56)