Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Førebyggjande arbeid – knapt noko uttrykk vert tilgodesett med større honnør enn akkurat det. Mange rapportar fortel at det er enklare å førebyggja enn å reparera.

Senterpartiet er djupt uroleg over ei utvikling der vi no ser kutt i førebyggjande arbeid. Det er jo eit område som skulle vore styrkt. Kommunane konsentrerer seg om lovpålagde oppgåver. Vi ser at tiltak innan skulen, som er klart førebyggjande, blir reduserte, like eins tilskot og stimulans til frivillig arbeid. Det skal vi koma tilbake til i ein annan samanheng.

Men så kjem det òg urovekkjande signal når det gjeld forholdet mellom oppgåver og midlar i politietaten. Det er grunn til å stilla spørsmål om følgjene av politireforma vart i samsvar med intensjonen.

Hovudmåla med politireform 2000 var formulerte slik:

• ein politi- og lensmannsetat som meir effektivt førebyggjer og kjempar mot kriminaliteten

• ein politi- og lensmannsetat som er meir tenesteytande og publikumsorientert

• ein politi- og lensmannsetat som arbeider meir kostnadseffektivt

400–450 årsverk skulle frigjerast til operativt og publikumsretta arbeid.

I St.meld. nr. 22 for 2000-2001 heiter det m.a:

«Folk flest forventer å få hjelp fra et politi som befinner seg i nærheten, og som når det oppstår behov, er tilstedeværende enten i form av tjenester/service eller i form av utrykning når kriminalitet begås eller når ulykken er ute. Politireformens mål er å innfri en slik forventning.»

Senterpartiet meiner det er grunn for å stilla spørsmål om det er det som no skjer. Eg skal ta mitt eige distrikt, Rogaland politidistrikt, som eksempel. I samsvar med reforma er 23 stillingar der omgjorde frå administrative til operative gjeremål – eit meir synleg politi. Ved tildeling av økonomiske rammer for 2003 fekk Rogaland politidistrikt 7 mill. kr mindre i forhold til det stramme budsjettet dei hadde i fjor. Resultatet er då: vakansar, oppseiing av mellombels tilsette – 25 stillingar må sparast på årsbasis. Det vil seia at det som Rogaland politidistrikt vann i oppfølginga av reforma i fyrste runde, no har vorte til eit minus som følgje av dei totale ressursane. Om situasjonen er slik i Rogaland, så trur eg justisministeren kan stadfesta at det same er tilfellet òg andre stader i landet. Eg tok i eit eige brev til justisministeren opp om noko av dette har si årsak i fordelinga mellom politidistrikta, og eg er svært nøgd med at det har medført for Rogaland sin del at dei har fått 3 mill. kr meir i inneverande år. Men dei manglar framleis 4 mill. kr, med dei reduksjonane som det medfører.

Eg er òg nøgd med at vi har ein lyttande justisminister når vi tek opp spørsmål i budsjettsamanheng. I budsjettdebatten før jul vart det frå Senterpartiet reist spørsmål når det gjaldt nyrekruttering av stillingar. Det viste seg at i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt hadde dei planar om å rekruttera ufaglærde. No er det kome melding om at dei får mange av dei nye rekrutteringsstillingane.

Senterpartiet har ikkje nokon medlem i justiskomiteen, så difor er dette ein av dei måtane vi har moglegheit til å stilla ytterlegare spørsmål til justisministeren på. Kva skjer om ein no ikkje ser igjen dei 400–450 årsverka som var tiltenkte meir synleg politi, som justisministeren i sine budsjettdokument før jul skreiv var eit heilt realistisk mål? Vi er urolege for at rolla til politiet som førebyggjar i vidaste forstand vert svekt.

Vi har merka oss at justiskomiteen i Innst. S. nr. 241 for 2000-2001 gav departementet ei spesiell utfordring i å utvikla måleparameter for m.a. effekten av førebyggjande arbeid gjennom utviklinga i barne- og ungdomskriminaliteten, og eg finn det naturleg å be justisministeren kort gjera greie for det arbeidet.

Politidistrikta er no i gang med drøfting av fase 2 i politireforma. No er det lensmannskontora som skal organiserast gjennom prosjekt i kvart enkelt politidistrikt. Økonomien synest å vera svak i forhold til oppgåvene i mange distrikt. Det er folk òg ved lensmannskontora som veit at dei ikkje har ein jobb over hausten om det ikkje skjer noko i revidert nasjonalbudsjett. Eg ber justisministeren svara på om han deler den oppfatninga, eller om han meiner at oppfølginga av fase 2 no er i godt gjenge.

Om det førebyggjande arbeidet blir svekt, kan det innebera mindre synleg bydelspoliti i staden for meir synleg politi, som det etter Senterpartiets syn er behov for. Det vert færre lensmannsbetjentar som har moglegheit til å konsentrera seg om det førebyggjande arbeidet, i staden for at vi får ei styrking òg på det feltet. Det føregår veldig mykje godt arbeid når det gjeld samarbeid mellom skule, ungdom, foreldre og andre instansar. Det er eit behov for å utvikla gode modellar på akkurat dette. Det vil vera veldig synd om dette raknar. Det er jo eit sterkt behov for styrking.

Hovudpunkta frå kriminalstatistikken gir nokre lyspunkt, men det er òg slik at talet på melde brotsverk i Noreg er auka i 2002 med 3,8 pst. For treårsperioden 2000–2002 auka talet med 9,3 pst. Det vert sagt at valden stadig går opp, og at vinningskriminaliteten aukar. Men det er heldigvis òg nokre lyspunkt der politiet har sett inn ressursar, og der ein har oppnådd resultat. I forhold til rusmiddelmisbruk, vald og grenseoverskridande kriminalitet er det ingen tvil om at det er behov for ei styrking for å motarbeida både kvardagskriminalitet og alvorlege lovbrot.

Mi utfordring vil då til slutt gå til justisministeren i forhold til dei totale ressursane som no er til disposisjon på dette feltet. Vi i Senterpartiet vil gi vår støtte til statsråden sitt engasjement både for ei styrking av ressursane for ei så ryddig og rettferdig fordeling som mogleg mellom politidistrikta, og for ei fordeling som gjer at det er politiet ute i by og bygd som no får moglegheit til å vera meir synleg, og til å samarbeida betre, på kostnad av administrative ressursar.

Eg synest det er tankevekkjande dersom det er slik at ein god del av desse 400–450 stillingane så langt har gått til å styrkja Politidirektoratet og deira administrasjon. Eg håpar at så ikkje er tilfellet.

Statsråd Odd Einar Dørum: 2002 var et spesielt og krevende år for norsk politi- og lensmannsetat. Politiet gjennomførte dette året hovedtyngden av første fase i den største omorganiseringen som har skjedd i politi- og lensmannsetaten på over 100 år, Politireform 2000.

Politidirektoratet, som har fått ansvaret for gjennomføringen av reformen i henhold til de forutsetninger som er gitt, bl.a. i St.meld. nr. 22 for 2000-2001, Politireform 2000, og tildelingsbrev for 2002 og 2003, har avgitt sin første rapport til departementet om gjennomføringen av fase 1 av reformen. Blant annet på det grunnlaget vil Stortinget få en bred omtale av reformens utvikling og resultater så langt i St.prp. nr. 1 for 2004. I nevnte budsjettproposisjon vil dessuten reformen bli sett i sammenheng med Stortingets ønske om å bli orientert om politiets arbeid med bemanningsplaner for de kommende år.

I mitt svar til representanten Kleppas interpellasjon om bl.a. reformens kriminalpolitiske effekter vil jeg imidlertid allerede nå trekke fram noen synspunkter om reformarbeidet så langt, basert på hovedkonklusjoner fra Politidirektoratets vurderinger.

Vi kan med tilfredshet konstatere at de forventninger som både storting og regjering har hatt til resultatene av reformarbeidet i form av frigjorte årsverk som kan omplasseres til mer operativt og publikumsrettet arbeid, synes å være eller bli innfridd.

Gjennom det viktige og omfattende reformarbeid som nå er i gang, er det viktig å holde fokus på reformens hovedmålsettinger. Reformarbeidet bygger på en grunnleggende tro på at etaten gjennom kortsiktige og langsiktige tiltak gradvis skal kunne vise en omstillingsdyktighet som utvikler en politi- og lensmannsetat som

• mer effektivt forebygger og bekjemper kriminalitet

• er mer tjenesteytende og publikumsorientert

• arbeider mer kostnadseffektivt

Disse hovedmålene er lagt til grunn for alle de enkeltstående organisasjonstiltak som er gjennomført i løpet av fase 1 av reformen. Jeg vil for ordens skyld understreke at tiltak, omstillingskrav og forventninger til endring og forbedring i henhold til reformens mål gjelder for samtlige politidistrikter, uavhengig av om det har vært strukturelle endringer eller ikke.

Med disse mer langsiktige – men like fullt helt sentrale – hovedmål og premisser som bakgrunn, la oss se nærmere på noen av de synbare og konkrete tiltak som reformen forfekter:

I St.meld. nr. 22 for 2000-2001 er det oppstilt konkrete krav til å frigjøre årsverk bl.a. til mer aktivt, operativt og publikumsrettet arbeid. Det er som en del av kravene forutsatt at politidistriktene på landsbasis skal kunne omdisponere 400-440 årsverk. Dette målet er i ferd med å bli nådd, men effektene av omrokeringen kan med rimelighet ikke forventes å gi seg fullt utslag i det samme året som det betydelige omstillingsarbeidet finner sted.

Under året 2002 har etaten nedlagt et betydelig arbeid og en stor ressursbruk, både på ledernivå, blant de ansatte og ikke minst gjennom et godt samarbeid med fagforeningene.

Identifiseringen av direkte frigjorte gevinster er som sagt gjennomført i tråd med forutsetningene, ca. 420, og etter mønster fra de eksemplene som er nevnt i stortingsmeldingen. En bredere gjennomgang av effekten av politireformen vil som sagt bli gitt i St.prp. nr. 1 for 2004.

Når det gjelder bruken og effekten av frigjorte årsverk og omdisponering av deler av politistyrken i henhold til reformens krav, kan det være på sin plass å minne om de politiske forutsetninger for reformens effekter, slik det bl.a. uttrykkes i stortingsmeldingen Politireform 2000:

«Det må ikke skapes urealistiske forventninger om positive og synbare effekter av reformen «over natten». Gevinstene fra en organisasjonsreform som denne, vil det ta tid å realisere.»

Det gjenstår fortsatt mye krevende organisasjons- og effektiviseringsarbeid. I løpet av inneværende år skal f.eks. politidistriktene tilpasse og justere bemanningen av de forskjellige funksjoner etter arbeidsmengde, krav til servicenivå og tilgjengelige ressurser. Videre er det et krav at polititjenesten skal legges til steder – og tider – der behovet for slike tjenester er størst.

En av reformens forutsetninger for denne bemanningsmessige og organisatoriske gjennomgangen er at politiet skal ha et like godt tilbud som i dag, og at det ikke skal foretas strukturelle endringer som svekker politiets nærhet og tilgjengelighet til publikum.

Det er min og Regjeringens målsetting at publikum skal få den best mulige polititjeneste fra sitt lokale polititjenestested. Dette forutsetter bl.a. stor allsidighet i de polititjenester som skal tilbys.

Noen ord om bemanningsplaner og kriterier for tildeling av ressurser til stillinger mv. i politi- og lensmannsetaten: På oppdrag fra Justisdepartementet har Politidirektoratet utarbeidet en ny modell for fordeling av ressurser mellom politidistriktene. Bakgrunnen er Stortingets ønske om en oversikt over den bemanningsplan som Regjeringen vil legge til grunn for årene framover etter gjennomføringen av politireformen fra 1. januar 2002. Modellen, med Politidirektoratets vurderinger, er nå oversendt Justisdepartementet. Som nevnt innledningsvis vil departementet komme tilbake til saken og bl.a. se den i sammenheng med reformens bemanningsmessige effekter og forutsetninger. Jeg vil understreke at beslutningen om dette og på hvilken måte bemanning i politiet skal følges opp, vil det bli gjort rede for i forbindelse med framleggelsen av St.prp. nr. 1 for 2004.

Når det gjelder kriminalstatistikken og de mulige sammenhenger som enkelte allerede nå er tilbøyelige til å trekke mellom disse og politireformens effekter, må det understrekes og gjentas: Samtidig som norsk politi- og lensmannsetat nå er i ferd med å gjennomføre den største endringen i sin organisasjon og struktur på over 100 år – med de ressurser som naturlig nok må avsettes til slikt arbeid i to–tre kritiske år av reformarbeidet – viser kriminalstatistikken, slik det er opplyst fra Politidirektoratet, en relativt svak økning innenfor noen lovbruddskategorier. Dessuten må vi huske på at enkeltstående kriminalitetstall alltid må analyseres og vurderes i lengre perspektiv for å kunne si noe sikkert om kriminalitetsutviklingens årsakssammenhenger og påvirkningsfaktorer.

Representanten Meltveit Kleppa nevner bl.a. vinningskriminaliteten, som øker noe, men her bør det framheves at totaltallene likevel ligger langt under tallene fra slutten av 1990-tallet. En av de former for vinningskriminalitet som øker, er anmeldte grove tyverier fra person på offentlig sted. Dette er en tendens som har vedvart over flere år, og som stort sett rammer Oslo. Oslo politidistrikt har i 2003 tatt i bruk arbeidsmetoden Problemorientert politiarbeid ved noen av politistasjonene, og skal i 2004 gjennomføre denne arbeidsmetoden i hele politidistriktet. Blant annet ved Sentrum politistasjon ser vi allerede resultater i kampen mot lommetyverier.

Volden øker svakt. Tall fra politiets statistikk viser en viss økning fra 2001 til 2002. Bildet er imidlertid sammensatt, og det er hovedsakelig de mindre alvorlige formene som øker, mens flere former for alvorlig vold har gått tilbake de senere år.

Antall anmeldelser for legemsbeskadigelse med kniv og skytevåpen har gått kraftig ned. Også antall anmeldte trusler med kniv og skytevåpen er gått ned fra 2001 til 2002. Dette har bl.a. sammenheng med den bevisste og aktive satsingen politiet har gjort på disse områdene, og de mulighetene politiet har fått for kontroll og beslag.

Intensivering av arbeidet for å redusere voldskriminaliteten pågår. Det rettes særlig oppmerksomhet mot vold i nære relasjoner, familievold. Fra 1. juli 2002 er det opprettet særskilte familievoldskoordinatorer i samtlige politidistrikt, og det er utgitt en egen håndbok for å styrke politiets arbeid i familievoldssaker.

Når det gjelder trafikkriminalitet, nevner jeg at politiet fortsatt vil legge stor vekt på synlighet og tilgjengelighet som virkemidler for å bedre trafikantenes aktsomhet og forsterke den enkeltes oppdagelsesrisiko. Politiets trafikksikkerhetsarbeid skal innrettes slik at innsatsen settes inn mot trafikkatferd med størst risiko for personskade. Hvis denne kriminaliteten øker, er det rett og slett fordi politiets aktivitet øker, for det er gjennom økt aktivitet at man også tar flere av dem som ikke respekterer det de skal i trafikken når de ikke følger loven.

Det er også slik at politiet i inneværende år skal øke innsatsen mot trafikkulykker som et ledd i arbeidet med å redusere antall drepte og skadde i trafikken, jf. forslaget i revidert nasjonalbudsjett. Der er det slik at bruk av automatisk trafikkontroll – ATK – skal økes betydelig i løpet av sommeren og høsten.

Når det gjelder budsjettsituasjonen for 2003, vil Stortinget gjennom en rekke medieoppslag i det siste være kjent med at vi ikke legger skjul på at budsjettsituasjonen i politiet er stram. Det framgår også av teksten i revidert nasjonalbudsjett. Dette skyldes flere forhold, bl.a. et lønnsoppgjør som viser seg å ha relativt store konsekvenser for etaten, ikke minst med det økte aktivitetsnivået i operative funksjoner som ikke minst reformen forutsetter skal finne sted. En meget stor andel av politiets tilsatte går som kjent i døgnkontinuerlig tjeneste som utløser tillegg. Med den lønnsintensive driftsprofil politiet naturlig nok skal ha og må ha, vil – litt grovt sagt – økt effektivitet og økt tilgjengelighet overfor publikum være kostnadskrevende. Det er også slik, som Stortinget er vel kjent med, at den femte ferieuke blir innført i løpet av 2003. Ifølge Politidirektoratets beregninger medfører dette et «tap» av 220 årsverk i etaten.

Når det gjelder budsjettutviklingen utover i 2003, vet jeg at Politidirektoratet er i løpende kontakt med politidistriktene og allerede har foretatt enkelte omdisponeringer for å bistå politidistrikter som har fått spesielle problemer med å opprettholde en forsvarlig drift uten å overskride budsjettet. Denne dialogen mellom direktoratet og distriktene vil fortsette.

Jeg har tillit til at det betydelige reformarbeidet som nå pågår, sammenholdt med de utfordringer etaten står overfor når det gjelder budsjettrammer, vil resultere i at samtlige politidistrikter gjennom fornuftige prioriteringer og gjennom bistand fra direktoratet vil løse sine oppgaver på en god og forsvarlig måte også inneværende år.

La meg til slutt knytte noen kommentarer til to forhold.

Når det gjelder arbeidet mot rus, har jeg f.eks. den siste måneden deltatt i besøk på fem skoler i Oslo og sett på et forvaltningssamarbeid mellom skole, foreldre, elever, politi og lokale myndigheter. Jeg ser at dette fungerer, og at det fungerer med glede og intensitet.

Jeg vil spesielt trekke fram elever i Hammerfest som som en del av sin elevbedrift – og da er vi ikke lenger i Oslo – lager et hefte til foresatte om den lokale rus- og narko-situasjon, under mottoet «Dette er det godt å vite noe om», og som, etter at de ble oppmuntret til besøk både fra politiet og undertegnede, går ut og selger det til foresatte. Dette er aktivt forebyggende arbeid og noen eksempler både fra langt nord i landet og fra landets hjerte, landets hovedstad. Så her foregår det et arbeid som det er grunn til å glede seg over.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg vil takka for ei ryddig orientering både om kva som er status, og kva statsråden ser som dei viktigaste oppgåvene vidare.

Det er nokre sider ved utgreiinga hans som eg synest gir grunn til bekymring. Det eine er at gevinsten ved politireforma, altså desse 400–450 stillingane, faktisk ser ut til å verta kraftig reduserte som følgje av lønsoppgjeret og den femte ferieveka. Eit nærliggjande spørsmål vil då vera: Dersom politiet skal ha moglegheit til å halda ved lag aktiviteten sin, attpåtil ha moglegheit til å styrkja han, vil det ikkje då vera fornuftig av Regjeringa å ta omsyn til det i budsjettopplegga sine? Eg synest det vert for lettvint.

Vi er klar over at politiet har stramme budsjett. Det betyr at vi er klar over at politiet må redusera aktiviteten i staden for å innfri dei forventningane som naturleg nok er skapte i forhold til politireforma. Det går an å kalla dei forventningane for urealistiske, men det er ikkje til å koma forbi at det vert skapt forventningar når det er snakk om at mellom 400 og 450 stillingar skal over frå administrasjon til publikumsretta arbeid.

Så er det vel og bra å få orientering i budsjettdokumentet for 2004 om korleis det har gått i 2003, men den faktiske kvardagen ute, både i Rogaland politidistrikt og i mange andre politidistrikt, er at dei må seia opp folk. Dei må seia opp folk som er vikarar, dei må seia opp folk som er i mellombelse stillingar, og dei må kutta i publikumsretta arbeid. I Stavanger stengjer dei no utlendingsseksjonen to dagar i veka. Lensmannskontor og politietatar elles kan melda om det same. Då vert spørsmålet mitt: Er det slik at statsråden er fornøgd med denne situasjonen, eller kjem han til å engasjera seg for at politiet skal få tilført meir midlar? Og eg må òg spørja: Er han fornøgd med framdrifta når det gjeld fase 2 i politireforma? Vil han sikra lensmannskontora gode arbeidstilhøve og dei budsjetta som dei då har bruk for?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har fått en rekke spørsmål. Fase 2 er i gang på den måten at man skal se på den lokale driftsstrukturen. Det handler kort og godt om hvilke administrasjonsfunksjoner en skal ha lokalt, ikke om hvorvidt det skal være tjenestesteder. La meg ta et eksempel som jeg ved en tilfeldighet ble klar over: Karlsøy kommune vedtar at lensmannskontoret administrativt skal slås sammen med politistasjonen i Tromsø. Det ser de som en praktisk fordel. Lokalpolitikere har altså vurdert det. Slik kunne situasjonen være i hele Norge. Den prosessen er i gang.

Når det gjelder politireformen generelt, ville det vært slik at hadde vi ikke politireformen, ville velferdsreformer i Norge sørget for at det faktisk hadde vært avgang på stillinger. Det er klart at når vi vedtar velferdsreformer i Norge som går inn på alle offentlige budsjetter, vet vi gjennom en årrekke at vi betaler lønn, sørger for at folk skal ha det bra i jobben sin – og så skal vi samtidig dekke tjenestetilbudet.

Jeg har ikke gjort noe annet enn å peke på at Stortinget samtidig har bedt om en reform. Den fører til noen gode effekter ved stillinger som frigjøres, og så har Stortinget og alle andre vært med på å akseptere at det er blitt en ekstra ferieuke. Det slår selvfølgelig inn i det offentlige tjenestetilbudet. Med reformen kommer man ut positivt på det, men så er det grunn til å understreke at reformen er mer enn årsverk. Reformen er også en kvalitetsmessig innsats i politiet, slik at de tenker og opererer på en annen måte. Det som heter Problemorientert politiarbeid, er at du hever kompetansen, så du ikke springer etter hendelsene, men ser dem i en sammenheng, som eksemplet jeg gav fra Sentrum politistasjon.

Noe av det samme gjør politiet i sitt forebyggende arbeid, som jeg kjenner på tvers av landet, og som jeg vet nettopp bygger på et godt forvaltningssamarbeid. Der opererer jeg etter den tesen at det er mange frosne kroner i frosne revirer i Norge! Jeg har vært i kommuner med god økonomi, og i kommuner med dårlig økonomi. Poenget er at det som ofte er helt avgjørende for om en får ut noe i forebyggende arbeid, er at folk tenker slik. Og de som tenker slik, får resultater både der det lokalt er god økonomi, og der det er dårlig økonomi. Det er min erfaring etter å ha sett det. Å komme tilbake til målbare kriterier på det og si noe om det skal vi gjøre i forbindelse med budsjettproposisjonen.

Når det gjelder driftssituasjonen i år, som jeg har gjort rede for i revidert nasjonalbudsjett, er det i gang en dialog mellom Politidirektoratet og politidistriktene. Noen midler er allerede delt ut, og jeg er sikker på at Politidirektoratet vil følge situasjonen lokalt, slik at vi kan få til det som står i revidert nasjonalbudsjett, nemlig å ha et forsvarlig aktivitetsnivå også i 2003. Det er Regjeringens siktemål, og slik styrer vi. Selv prøver jeg å gjøre det jeg kan for å supplere kunnskapen man får gjennom rapporter og på annen måte, ved reisevirksomhet. Det gjør mange politikere, det må statsråder også gjøre.

Jeg er imponert over den arbeidsinnsats som gjøres i politiet. Jeg synes at mange av de gode resultatene ikke alltid vises fram, og ikke sies nok om. Fra denne talerstol vil jeg i alle fall hedre det jeg har sett både innenfor forebyggende arbeid, innenfor bekjemping av vinningskriminalitet og vold og ikke minst innenfor organisert kriminalitet, hvor vi jo bl.a. satser betydelig – og har gjort det i de senere årene – gjennom spesialenheten CATCH og gjennom Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet. Vi ser hvordan organisering gir effektive resultater.

Alt dette gjør at jeg har tro på reformen, men vi skal ha den refleksjon at det tar tid å få en reform på plass.

Linda Cathrine Hofstad (H): Det er ingen tvil om at forebygging og bekjempelse av kriminalitet er en av myndighetenes viktigste oppgaver, og at satsing på forebyggende arbeid blant barn og unge er helt nødvendig. Politiet gjør utrolig mye bra når det gjelder forebyggende arbeid. Jeg kunne ønske at også andre etater kunne lagt ned like mye arbeid på dette feltet, som politiet gjør.

Når representanten Meltveit Kleppa er bekymret over at det ikke finnes penger til forebyggende arbeid, er det faktisk slik at det er mulig å gjøre veldig mye bra forebyggende arbeid uten at det bestandig skal følge med masse penger. Dette handler først og fremst om at det er mennesker i lokalmiljøet som engasjerer seg. Og etter det jeg opplever når jeg reiser rundt i kommuner og er sammen med politifolk, jobber nå politiet mer målrettet med forebyggende arbeid enn de noen gang har gjort, spesielt gjennom SLT-modellen med et tverretatlig samarbeid, som er forankret på øverste nivå i kommunen. Det arbeidet handler om at det er en lokal vilje fra lokalpolitikerne. Jeg tror at det er det som må til – ikke nødvendigvis at det skal overføres masse penger, men en vilje til å satse på det forebyggende arbeidet blant barn og unge i kommunen.

Når vi i justiskomiteen er ute i politidistriktene, får vi også høre om resultatene av reformen så langt. Og det er ingen tvil om at det skjer utrolig mye bra politiarbeid rundt omkring, og at omstillingen har ført til veldig mye positivt. Men vi må huske at den er ikke i havn ennå. Det er masse arbeid igjen. Men politireformen er første skritt på veien mot en effektivisering, slik at vi kan få frigjort ressurser i politiet fra administrative oppgaver.

Når jeg hører representanten Meltveit Kleppa, må jeg si det minner meg veldig mye om å høre Politiets Fellesforbunds representanter, som nå bruker enhver anledning til å kreve mer penger og ressurser.

Det kan ikke være slik at det bare er å be om å øke ressursene. Vi, som politikere på Stortinget, må kreve resultater også fra politiet. Med tanke på helheten i straffesakskjeden, som er viktig hvis vi mener noe med å ta kriminalpolitikken på alvor, må vi klare å prioritere og ikke bare gi etter for dem som roper etter mer politi hele tiden. Vi må også prioritere domstolene, og vi må prioritere kriminalomsorgen. Det gjør vi hvis vi ønsker å ta kriminalitetsutviklingen på alvor. Vi må se helheten. Vi må kreve resultater fra politiet, og da må vi også gi politiet tid til å komme seg gjennom reformen, til å få ting på plass. For det skjer veldig mye bra, og det gjøres utrolig mye bra politiarbeid. Men vi, som ansvarlige politikere på Stortinget, må klare å se helheten og ikke bare gi etter for kravet om mer ressurser hele tiden.

Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg registrerer da at Høyre er blitt et ansvarlig «politi» i regjering! Det er jo interessant å se. Det betyr at tidligere satsing er nedprioritert, men det har vel med politikk og realiteter å gjøre.

Det er bestandig interessant å høre debatter som har med kriminalitet og kriminalitetsutvikling å gjøre. Og jeg er like fascinert hver gang justisministeren redegjør for at man faktisk oppnår de forventede resultater, jf. hva Politidirektoratet har signalisert. Det er jo interessant nok, synes jeg.

Samtidig er det et faktum at når justiskomiteen og enkeltrepresentanter er ute og reiser og møter politifolk, sliter iallfall jeg med å kjenne igjen den jublende ovasjonen over ressurstilgangen innen politisektoren, ikke bare i Politiets Fellesforbund, som man her refererer til. Det er ganske mange frustrerte politifolk ute som har en ambisjon og et ønske om å gjøre mye, men de får ikke lov, de har ikke ressurser, de har ikke midler til å gjøre det. Hva fører så det til? Det fører jo selvfølgelig til at tredjeperson, altså folk flest, blir rammet. Det er de som til syvende og sist blir ofrene i denne – skal vi kalle det – pengekampen mellom Stortinget og etaten som skal gjøre jobben på vegne av Stortinget, og som skal ta vare på vanlige borgere ute. Når vi ikke evner å gi politiet den ressurstilgangen de ønsker, må de skjære ned på ting. Det er dessverre et faktum.

Ansvaret for det som representanten Meltveit Kleppa tar opp, ligger i dette huset. Det ligger hos oss. Det er de rammene vi gir, som er avgjørende for kvaliteten av det som skjer rundt en. Jeg er også helt enig i, som noen har påpekt, at vi må gjøre ting annerledes. Det gjør vi. Vi har et særdeles oppegående politi i Norge, som evner å omstille seg, som evner nytenkning. Jeg blir iallfall veldig skeptisk og betenkt når jeg mellom linjene her aner en tone av mistillit til politiet. Jeg håper selvfølgelig at jeg tar feil, for det bør vi ikke ha.

Så snakket justisministeren om at det er en begrenset økning i kriminalstatistikken. Den er ikke stor, og det synes justisministeren er bra. Det er i utgangspunktet bra. Men det som er interessant, er hva som er foranledningen til at det ikke er en større økning i statistikken. Kan det rett og slett være at folk har gitt opp, at folk mener at det ikke har noen betydning å ringe politiet? Døra er stengt, man får ikke hjelp, man lar være. Det er klart at man da får en statistikk deretter.

Jeg tror at det vi må gjøre, er fortsatt å styrke politiet. Det betyr ikke at vi ensidig skal pumpe penger inn i systemet, men det betyr at vi skal gi de nødvendige midler for at de skal gjøre den jobben vi forventer at de skal gjøre. Ellers blir det direkte urimelig av Stortinget å kritisere politiet, for de gjør så godt de kan innenfor de rammene de har. Derfor holder det ikke med gode intensjoner om et godt politi og god jul. Penger og vilje må nok også fortsatt også til.

Inga Marte Thorkildsen (SV): Det er en viktig debatt som representanten Meltveit Kleppa drar opp.

Justiskomiteen har nettopp vært i to ulike politidistrikter på besøk, bl.a. i mitt eget hjemfylke, som er Vestfold.

Jeg tror personlig at politireformen har mange positive konsekvenser. Jeg syns ikke at vi skal svartmale f.eks. at man ikke har bemanning hele døgnet. Det tror jeg er helt på sin plass. Jeg tror ikke vi skal ha det. Jeg tror ikke vi skal ha arrester overalt på den minste politistasjon, spesielt ikke når Stortinget har sagt at man skal ivareta dem som blir innbrakt på en skikkelig måte, slik at vi ikke får de dødsfallene som vi har sett. Vi skal vise en viss edruelighet.

Det som selvfølgelig er et problem, og som politiet peker på, er lønnsoppgjøret og terrorberedskapen, at man nedprioriterer hverdagskriminaliteten til fordel for ambassadevakthold mv. Det er også problematisk at Regjeringa har påstått at man skal videreføre aktiviteten på samme nivå som i fjor, når vi samtidig vet at lønnsoppgjøret har dratt store ressurser, og den samme Regjeringa faktisk også foreslo å kutte 46 mill. kr ved budsjettprosessen i fjor, noe Fremskrittspartiet la inn igjen. Det foreslo også SV og Arbeiderpartiet at vi skulle gjøre. Vi mente at det ikke var forsvarlig å ta de pengene fra justissektoren.

Jeg mener også at det er et problem at Stortinget ofte ikke evner å prioritere det vi vil at politiet skal prioritere. Hundeloven, som vi skal diskutere senere i dag, mener jeg er ett eksempel. Man har en tendens til å tillegge politiet en mengde oppgaver og skape en forventning i befolkningen om at politiet skal ordne opp i alle rettsproblemer. Det mener jeg vi bør slutte med. Vi bør være ganske klare på hva det er politiet skal prioritere.

Samtidig har jeg lyst til å trekke fram Politidirektoratets rapport. Jeg mener det er særdeles uheldig og veldig klønete av Politidirektoratet og/eller Justisdepartementet å legge fram den rapporten på den måten det skjedde. Ved å skape et inntrykk ute i distriktene av at en hel del politidistrikter – bl.a. Vestfold, som er mitt eget distrikt – nå skulle kutte mange stillinger, har man skapt usikkerhet både i politietaten og i befolkningen som er helt unødvendig og helt uholdbar, spesielt når man er midt i en reform der man har særlig behov for stabile rammer.

Jeg syns også det nå er viktig at vi får en debatt framover om ettervernet og kommuneøkonomien. Politiet kan aldri rydde opp i kriminaliteten alene. Når Arne Johannessen sier at man trenger 235 mill. kr ekstra til politiet, sier jeg til ham: Du kan bare drømme i vei, men hadde jeg hatt 235 mill. kr, hadde du aldri fått alle de pengene, for de hadde gått til f.eks. ettervern, barnevern, skole osv., til alt som forhindrer kriminaliteten i å utvikle seg.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det interpellanten Magnhild Meltveit Kleppa gjør i forbindelse med interpellasjonen i dag, er egentlig å invitere oss til en evaluering så langt av politireformen. Det er ikke noe dårlig utgangspunkt for en interpellasjon. Jeg tror bare den er litt for tidlig ute. Samtidig er den et uttrykk for noe av det som veldig mange rundt omkring i Norge opplever, nemlig at det er skapt en viss usikkerhet, en viss uro, knyttet opp mot reformens – skal vi kalle det – resultater så langt. Det må vi ta på alvor.

Jeg vil personlig si at når det gjelder reformen, er intensjonene klare. Ministeren har tydelig gitt uttrykk for hva som er hovedmålsettingene. Jeg skal ikke gjenta dem. Det som jeg imidlertid ønsker å understreke, er at vi så langt har fått mange positive tilbakemeldinger. Politiet gjør en god jobb. De har en entusiastisk innstilling til å gjennomføre reformen, samtidig som media klarer å formidle til oss uheldige – det er vel ikke riktig å kalle det for episoder – hendelser, hvor det altså viser seg at det i kjølvannet av reformen har kommet inn momenter som gjør at f.eks. en utrykning tar altfor lang tid, som igjen gjør at folk føler seg usikre nettopp med hensyn til rettssikkerheten i sitt nærmiljø. Jeg tror det er viktig at vi tar dette på alvor, og at vi ser på det og jobber videre med disse tingene. Det er jeg overbevist om at politiet i de aktuelle distriktene gjør, og at man deler erfaringer seg imellom, slik at man unngår at slike ting også skjer i andre distrikter. Men vi er som sagt inne i en begynnerfase, og det er for tidlig å trekke noen endelig konklusjon, men vi kan så langt lære av det som skjer.

En av konsekvensene med reformen skulle være publikumsrettet arbeid. Det er klart at det betyr synlig politi, men det betyr ikke bare det. Det kan også bety at man ved de enkelte politistasjoner styrker dem som arbeider med anmeldte saker, slik at folk føler at de blir tatt på alvor med de sakene de kommer med. Synlig politi behøver ikke nødvendigvis bare bety at man går rundt i gatene med uniform. Det er sider ved dette som jeg tror vil komme til å bli bra i framtiden – vi må bare ha litt tålmodighet, slik at reformen får mulighet til å sette seg.

Åslaug Haga (Sp): Senterpartiet er svært opptatt av det forebyggende politiarbeidet blant ungdom. En rekke politistasjoner gjør en god jobb, men vi vet at utviklingsmulighetene er store på dette området. Vi vet også at når de økonomiske rammene blir knappe, blir det forebyggende arbeidet ofte skadelidende. Vi har en fantastisk evne i dette landet vårt til å prioritere reparasjon framfor forebygging.

Sjøl om antall registrerte forbrytelser i aldersgruppen under 14 år er stabilt, rapporteres det om at førstegangsforbryterne blir stadig yngre. Forebyggende avsnitt i Oslo forteller at nå er barn ned i 12-13 årsalderen en viktig målgruppe. Vinningsforbrytelser, narkotika, vold og skadeverk er de vanligste forbrytelsene i ungdomsgruppen. Vi er overbevist om at det er mulig å hindre de aller fleste av disse ungdommene fra å få en kriminell løpebane, men da må det være kapasitet til å ta tak i problemene ved første gangs forseelse eller forbrytelse, eller aller helst før noe galt skjer.

Forebyggende politiarbeid er sjølsagt så mangt. Jeg vil hovedsakelig ta opp ett tema, nemlig systematiske og grundige bekymringssamtaler. Enkelte politistasjoner bruker bekymringssamtaler som et bevisst virkemiddel i sitt forebyggende arbeid, og det viser seg å gi svært gode resultater. Senterpartiet mener at alle politistasjoner må få kapasitet til å gjennomføre bekymringssamtaler.

En bekymringssamtale bør etter vår mening finne sted når et barn eller en ungdom har begått et lovbrudd for første gang, eller når det går rykter i lokalmiljøet om at han eller hun bruker narkotika, tagger, mobber, gir uttrykk for rasistiske holdninger eller lignende. Politiet avholder en samtale med personen etter en fastlagt kjøreplan. Her kartlegges det bl.a. hvordan personen har det hjemme, i venneflokken og på skolen. På den måten vil politiet kunne danne seg et bilde av hvor problemene ligger. Det er mulig å tilby hjelp eller støtte, eller man kan sjølsagt også bare gi uttrykk for bekymring over de ryktene som går om vedkommende. En bekymringssamtale vil kunne følges opp av politiet i forhold til skole, fritidsklubb og eventuelt andre offentlige instanser. Den som er innkalt til en bekymringssamtale, vil sjølsagt også kunne få en fast politikontakt, slik man håndterer det noen steder i landet.

Det viser seg at det er et problem å få foreldrene til å stille opp på bekymringssamtalene. De foreldrene som i utgangspunktet følger opp ungene sine dårlig, er det òg vanskelig å få til å stille opp. Senterpartiet mener at foreldre må ha en plikt til å stille opp når barna er innkalt til en bekymringssamtale hos politiet.

Dette leder meg til to spørsmål: Hvordan vil statsråden sikre tilstrekkelige ressurser til at politiet systematisk og konsekvent kan avholde bekymringssamtaler? Vil statsråden pålegge foreldre til barn under 18 år en plikt til å møte når barnet er innkalt til bekymringssamtaler?

Carsten Dybevig (H): Mye av foregående talers innlegg gikk på bekymringssamtaler mellom foreldre og politi. Nå er det slik at denne salen faktisk har vedtatt, mot Arbeiderpartiet og SVs stemmer, at det skal være en pliktig bekymringssamtale mellom politiet og foreldrene. Det er ikke slik at det er en frivillig ordning, det er faktisk en plikt for foreldrene å stille opp. Det er vedtatt i dette storting. Jeg er ikke sikker på hva Senterpartiet mente den gangen, men jeg håper at de var positive, det er de i hvert fall nå. Det synes jeg er fint.

I tillegg synes jeg at interpellanten tar opp et viktig tema. Vi er også bekymret, selvfølgelig, for at politiet ikke skal få nok ressurser til å gjøre et godt politiarbeid. Men mange av de problemene som Magnhild Meltveit Kleppa her refererer til, er faktisk et ledelsesproblem og kanskje ikke et ressursproblem, fordi budsjettallene fra 2002 til 2003 viste en økning i midlene til politietaten på 5,7 pst.

Det som har kommet frem i media i forhold til ressursene til politiet, er at man prøver å få en rettferdig fordeling, som interpellanten sa, mellom politidistriktene. Den undersøkelsen som Politidirektoratet har foretatt, avslører ikke noe annet enn at det faktisk er en stor forskjell fra politidistrikt til politidistrikt. For eksempel det distriktet jeg kommer fra, har store trafikkproblemer i forhold til grensetrafikk, en stor befolkningskonsentrasjon, grenseoverskridende kriminalitet og store og tunge saker, i tillegg til at de scorer bra i forhold til de objektive kriteriene som er satt av direktoratet i forhold til ledelse og beredskap, forvaltningsoppgaver, sivile gjøremål og ikke minst geografi og struktur, og – det viktigste, kanskje – i forhold til kriminalitetsbekjempelsen. Disse objektive kriteriene er satt for å avsløre hvor skoen trykker i forhold til ressursmangel i politiet, for det kan jo ikke være slik at alt det vi gjorde for 30 år siden, bare skal ekstrapoleres videre inn i fremtiden. Det må være slik at vi justerer ressurstilfanget der faktisk problemene er, og der pengene og midlene vil ha størst utnyttelsesgrad i forhold til bekjempelse av kriminalitet.

I tillegg ble det nevnt at man skal ha publikumsrettet arbeid. Justiskomiteen har nylig vært i Telemark for å se hvordan politireformen har virket der, og jeg må si at det gav veldig positive signaler. De har tenkt helt nytt. De har startet med blanke ark, de har bl.a. begynt med en helt annen felles målforståelse og en helt ny helhetstenkning i forhold til et moderne politiarbeid. Det har bl.a. medført at man har satt i gang straksetterforskning av saker som dukker opp. Man begynner med én gang, og tar sakene unna. Dette vil på sikt resultere i en klar reduksjon av saksbehandlingstiden. Det vil selvfølgelig også være med på å øke rettssikkerheten for samfunnet. Så politireformen har mange fasetter, og mange positive fasetter. Vi bare håper at det arbeidet som politiet nå gjør, videreføres, slik at bekjempelsen av kriminalitet kan fortsette.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg har fått råd om å vera tolmodig. Eg har gjennom denne debatten fått råd om å tru på det frivillige arbeidet. Det har òg vorte avdekt i denne debatten at både lønnsoppgjer og den femte ferieveka betyr mykje i forhold til dei totale ressursane til politiet framover.

Senterpartiet skal sjølvsagt, som dei andre partia, avventa den evalueringa som skal gjerast frå statsråden si side når det gjeld politireforma. Men vi synest det er viktig å seia frå om det som no skjer på vegen. Vi har fått bekrefta at den totale effekten dessverre ikkje kjem til å bli slik som forventa. Vi har fått bekrefta at politiet framleis har store utfordringar. Det fortel både kriminalstatistikken og terrorbiletet, og det fortel det verdifulle arbeidet som politiet gjer av førebyggjande art ute i felten, og som eg forstår det her er brei semje om eigentleg bør styrkjast.

Det er uavklart, synest eg, om statsråden meiner at politiet i dag har ressursar i samsvar med oppgåvene sine. Eg håpar at den einsidige fokuseringa på budsjettbalansen ikkje medfører at han kjem tilbake til Stortinget med nye kutt i 2004, slik som han gjorde i budsjettet for 2003, noko som tverrpolitisk vart avvist.

Eg håpar at statsråden har det same engasjementet for lensmannskontora som han hadde då han var statsråd i Bondevik I-regjeringa, og at han er oppteken av at det ikkje er den økonomiske situasjonen, men oppgåvene på dei ulike lensmannskontora som skal vera i fokus når løpet no skal leggjast for trinn 2 i politireforma. Eg ser gjerne at han avklarar si rolle i det arbeidet som no skal gjerast med trinn 2. Eg ser gjerne at han òg avklarar om han ser på den totale utfordringa for politiet no slik at det trengst ein felles dugnad for ei styrking av ressursane. Eg ser gjerne òg at han avkreftar at det førebyggjande arbeidet berre skal vera frivillig. Eg trur at Senterpartiet og Venstre er einige om at det må skje i ein kombinasjon av ulike yrkesgrupper og frivillige krefter.

Statsråd Odd Einar Dørum: Først til budsjettet for inneværende år. Fra Regjeringens side ble det foreslått å flytte 46 mill. kr fra politiet til kriminalomsorgen. Det ble akseptert, men under budsjettforhandlingene ble politibudsjettet styrket med 46 mill. kr og kriminalomsorgen med 10 mill. kr, etter avtale med Fremskrittspartiet. Men det var foreslått en omdisponering for å se sammenhengen i straffesakskjeden.

Når det gjelder budsjettet for inneværende år, har jeg beskrevet det som stramt, men jeg har sagt at det er avsetninger som Politidirektoratet har og bruker i dialog med distriktene. Noe er allerede delt ut, og man vil fortsette den dialogen. Den er med andre ord ikke avsluttet. Regjeringen har sagt som sin vurdering at vi for inneværende år mener at vi kan holde et forsvarlig nivå.

Når det gjelder politireformen, har den ulike elementer. Den har elementer på stillinger, men den har også elementer som går på nye arbeidsformer, og de nye arbeidsformene ser vi resultat av veldig mange steder. Komitemedlemmer har gitt uttrykk for dette, og jeg har selv opplevd dem. Mange av arbeidsformene handler egentlig om at man istedenfor å sitte og vente på andre samarbeider. Dette skjer lokalt, ikke minst innenfor det som kalles for rusforebyggende arbeid, og når det gjelder forebygging mot at barn og ungdom som mister fotfestet, skal miste det for godt.

Når det gjelder terrorsituasjonen, kan vi jo ikke oppføre oss som om den situasjonen ikke foreligger. Så når den situasjonen foreligger, blir det selvfølgelig en økt utfordring for politiet. Regjeringen har derfor også sagt i revidert nasjonalbudsjett at på grunn av det må vi forbeholde oss retten til å komme tilbake med hva det kan bety av utfordringer for politiet, også kostnadsmessig, slik at man ikke risikerer det som noen har vært inne på, at innsats på dette området rammer kampen mot hverdagskriminalitet. Nettopp i en terrortid, for å bruke det uttrykket, er det jo svært viktig at normaliteten går sin gang, samtidig som man gjør det man kan for å gardere seg mot det som er en alvorlig ny situasjon for vårt land.

Når det så gjelder den rapporten som ble kommentert, hadde Politidirektoratet i oppdrag å lage en rapport, og jeg vil ikke kritisere Politidirektoratet for at de er åpne på at de lager en modell for hvordan kriminalgeografien skulle sett ut i Norge ideelt sett. Men det er slik at det er Justisdepartementet som håndterer rapporten i forhold til framlagte budsjett, og dermed kommenterer hva som skjer. Jeg konstaterer at en rekke politimestere da sier det som er helt riktig, at det er laget en rapport på faglig grunnlag, laget med utgangspunkt i et bestemt år, den er til politisk behandling. Det er helt riktig. Og hvis noen lurer på om det var kjent for politimesterne, kan jeg bekrefte at det var det, for jeg var til stede på det politiledermøtet som nylig var i Bergen, og jeg gav da klart uttrykk for at den rapporten ville gå inn i en slik beslutningsprosess. Men vi må ha en rapport på bordet for å se hvordan vi skal bruke ressursene, og så vil antakelig de fleste si at vi ikke har for mye politifolk i Norge, vi har tvert imot nok av utfordringer som vi skal gjøre mer for å forsøke å løse.

Selv oppfatter jeg debatten her som svært konstruktiv. Folk er engasjert i politiets arbeid og virke. Og la meg avslutte slik: Det er grunn til å ha stor tillit til norsk politi. De gjør en kjempeinnsats, det er utgangspunktet, men det er også et stramt budsjett, det sier Regjeringen klart fra om i revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Debatten i sak nr. 4 er dermed omme.