Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Jørund Leknes til arbeids- og administrasjonsministeren,
vil bli besvart av barne- og familieministeren på vegne
av arbeids- og administrasjonsministeren.
Jørund Leknes (SV): Jeg har tillatt meg å stille arbeids-
og administrasjonsministeren et spørsmål:
«Den norske statsforvaltningen
benytter i dag i stor utstrekning programvare basert på lukkede
standarder og protokoller. Dette er konkurransevridende og vanskeliggjør
overgang til alternativer basert på åpen kildekode. Det
finnes nå gode alternativer til Microsoft som
er gratis, særlig kan kontorpakken OpenOffice og operativsystemet
Linux nevnes.
Hva vil statsråden foreta seg for å øke
bruken av programvare som er basert på åpne
standarder og protokoller?»
Statsråd Laila Dåvøy: Også her gjør jeg
oppmerksom på at jeg svarer på vegne av en annen
statsråd, denne gangen arbeids- og administrasjonsministeren.
Regjeringens strategi for IKT i offentlig sektor,
som ble vedtatt i februar i år, gir den overordnede
retningen for vår politikk på området.
I tråd med Regjeringens politikk om mest mulig desentraliserte
beslutninger er det nedfelt i IKT-strategien et viktig prinsipp
om at valg av programvare er et lokalt ansvar. Det er dermed opp
til den enkelte offentlige virksomhet å vurdere hvilken
programvare den ønsker å benytte. IKT-strategien
peker på at det til syvende og sist er den enkelte offentlige
virksomhet som må vurdere hvilken programvare den er best
tjent med og selv vurdere tilbudene ut fra egne forutsetninger
og krav, f.eks. kostnader for å tilpasse annen programvare,
egen teknisk kompetanse, vedlikeholdskostnader, langsiktighet m.m.
De enkelte virksomhetene vil komme til ulike konklusjoner her.
Bruk av åpne formater og
protokoller er viktig når informasjon skal utveksles med
publikum og næringslivet. Regjeringen
vektlegger bruk av åpne løsninger i
sin IKT-strategi. Dette kommer bl.a. til uttrykk i Regjeringens
arbeid med innrapportering og gjenbruk av informasjon, der det legges
vekt på bruk av åpne formater når
nye løsninger skal etableres. Regjeringens nettsted, ODIN,
bruker åpne protokoller og formater i sin presentasjon
av informasjon. Det er anbefalt at offentlige nettsteder følger åpne
formater og protokoller for å sikre tilgang til informasjon
for flest mulig brukere.
Utbredelsen av åpne standarder
og åpen kildekode-løsninger er også en
viktig konkurransepolitisk problemstilling som jeg regner med at
Konkurransetilsynet er oppmerksom på innenfor
sitt ansvarsområde.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har
i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet
gjennomført en bred undersøkelse på kort
sikt som kartlegger initiativer på området åpen
programvare og gir en oppdatert status med hensyn til bruk av denne
typen programvare. Denne undersøkelsen skal også skissere
mulige handlingsalternativer for de sentrale myndighetene. Resultatene
fra undersøkelsen vil foreligge i løpet av november 2003.
Når denne undersøkelsen og
resultatene av den foreligger, vil departementet i samarbeid
med Nærings- og handelsdepartementet vurdere hvordan den
skal følges opp.
Jørund Leknes (SV): Jeg takker for det jeg betrakter som et oppløftende
svar, men vil likevel følge opp.
Bruk av lukkede formater og protokoller fører
til at man blir bundet til programvare fra én leverandør.
Det er viktig at alle skal kunne benytte seg av statens
tjenestetilbud, uansett økonomisk bakgrunn. Prisene på datamaskiner
ligger i dag så lavt at også de minst
ressurssterke brukerne kan anskaffe dem. Men da vil programvare være en
stor kostnad, og siden det finnes gode gratisalternativer,
er det viktig å sikre at flest mulig kan benytte seg av
dem.
Mitt spørsmål til statsråden
er derfor: Vil statsråden jobbe for å sikre at
den norske forvaltningens tjenester benytter åpne
formater og protokoller, slik at tilgangen sikres for flest mulig
brukere?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er enig i intensjonen om at flest mulig
brukere skal få tilgang til dette. Samtidig må departementet nøye
vurdere at sentrale offentlige støttetiltak ikke
bryter med statsstøttereglene eller regelverket
for offentlige anskaffelser, for ikke å favorisere noen
aktører i dette markedet.
Andre land er også bundet
av tilsvarende regler. Det er derfor store variasjoner i hvilken
tilnærming land har tatt til åpen programvare,
og hvor konkret man kan støtte dette. Myndighetene
i noen land har inntatt en rolle som – skal vi
si – passive informatører, mens andre
er mer aktive som tilretteleggere. Vi vil vurdere vår tilnærming
ut fra resultatet av den undersøkelsen som jeg varslet
i mitt første svar. Så dette må vi
få lov å komme tilbake til.
Jørund Leknes (SV): Jeg takker på ny for et hyggelig svar.
Jeg synes også det er hyggelig
at Select-avtalen med Microsoft ikke ble fornyet. Men
jeg føler samtidig at departementet kanskje burde foretatt
seg litt mer for å sikre en fri konkurranse. Den norske
staten bruker flerfoldige millioner kroner årlig og er
derfor en veldig stor aktør som kjøper av programvare.
Mitt spørsmål er: Er det
aktuelt i større grad aktivt å bruke
den store markedsmakten som den norske staten har, for å presse
leverandører til i større grad å ta i
bruk åpne formater og protokoller?
Statsråd Laila Dåvøy: På vegne av arbeids- og administrasjonsministeren
tror jeg at jeg tar med meg dette som en kommentar og et ønske
fra representanten som har stilt spørsmålet. Vi
legger ganske stor vekt på at vi skal komme tilbake
med en helhetlig strategi knyttet til denne undersøkelsen, også i
samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet,
som jeg hittil har sagt. Så det får være
mitt svar.