Stortinget - Møte onsdag den 15. oktober 2003 kl. 10

Dato: 15.10.2003

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 12

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I programmet Dokument 2 på TV     2 om ulvemysteriet som ble sendt 22. september 2003, ble det «bekreftet» det bygdefolk i mange år har påstått, at ulvene i Sør-Skandinavia oppstod gjennom illegal utsetting, dvs. grov miljøkriminalitet.

Ser statsråden dette som sannsynlig, og vil han sette ned en granskingskommisjon for å undersøke disse svært alvorlige påstandene?»

Statsråd Børge Brende: Skulle det foreligge ulovlig import og utsetting av ulv i Norge, vil det være alvorlig miljøkriminalitet, og det er politiet som har ansvaret for å etterforske slike saker.

Påstanden om at den skandinaviske ulvebestanden stammer fra ulovlig utsatte dyr, er ikke av ny dato. Så langt er det ikke blitt lagt frem bevis for ulovlig utsetting av ulv i Norge, dette til tross for at det har versert rykter om slik utsetting i flere tiår. Skogeierorganisasjonen NORSKOG har også utlovet en stor belønning til den eller dem som kan legge frem fellende bevis for en slik utsetting. Så langt jeg kjenner til, har dette ikke gitt resultater.

Ved hjelp av genetiske analyser har det vært mulig å undersøke opprinnelsen til dagens skandinaviske ulvebestand. Analysene viser at ulven ikke er hybrider eller ulv fra dyreparker, men at bestanden er dannet med utgangspunkt i østlige innvandrere fra Finland eller nordvestlige Russland. Det er dokumentert innvandring østfra to ganger på slutten av 1970-tallet, og en gang i 1991. Denne siste innvandringen gav grunnlaget for en vekst i ulvebestanden i Skandinavia. Alle ulvene som er undersøkt i dagens skandinaviske bestand, kan føres tilbake til disse tre individene. I tillegg er det påvist at den såkalte Vegårdsheiulven var en ulv som hadde innvandret østfra. Denne ble felt i 1984 uten å ha reprodusert.

Selv om påstander om utsetting av ulv har blitt undersøkt tidligere, har jeg med bakgrunn i TV-programmet bedt Direktoratet for naturforvaltning på nytt gå gjennom saken, og jeg avventer nå direktoratets tilbakemelding.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg ser på som positivt, såpass langt som saken er kommet. Det var alvorlige påstander som kom fram i dette TV-programmet, hederspersoner har sett ting som skulle bevise at ulven er utsatt ulovlig. Det er mange som har vanskelig for å tro at ulven har vandret såpass langt som enkelte hevder, altså fra Estland, Russland eller Finland og så gjennom Sverige og til Norge. Det høres merkelig ut at den gjør det. Jeg takker statsråden for at en har kommet såpass langt og har tatt spørsmålet på alvor. Men det jeg ønsker, er at kommisjonen – eller komiteen, eller hva man nå kaller den – blir en utvidet og mer nøytral kommisjon, at den består av både personer som er for rovdyr, i dette tilfellet ulv, og personer som er motstandere, for på den måten å få klarlagt alle sider – jeg understreker alle sider – ved denne saken, slik at vi en gang for alle kan bli ferdig med spørsmålet om hvor den norske ulven kommer fra.

Statsråd Børge Brende: Jeg vil ta stilling til en eventuell oppfølging av dette spørsmålet når jeg får rapporten fra Direktoratet for naturforvaltning på bordet.

Når det gjelder ulvens vandringskapasitet, som representanten er opptatt av, er den faktisk ganske stor. Det er gjennom radiotelemetri dokumentert at ulv kan gå opp til 20 mil i løpet av et døgn. Videre er det dokumentert at ulv har passert gjennom hele Sør-Norge og ned til Rogaland, omtrent uten observasjon av ulv underveis. Avstanden mellom den svensk-norske ulvebestanden og den nærmeste bestanden i Finland er 90 mil. Ut fra det vi vet om ulvens vandringskapasitet, er det fullt mulig for en ulv å vandre fra Russland/Finland og til Sverige/Norge. Dette kan skje ved vandring langs land nord for Bottenviken eller på isen over Bottenviken. Det er også fastslått gjennom de undersøkelser som jeg viste til, at tre av de ulvene som det er tatt prøver av, faktisk har sin opprinnelse i dette området.

Per Roar Bredvold (FrP): At de kommer derfra, er det ingen tvil om. Genene viser at nettopp derfra kommer de. Men spørsmålet er: Hvordan har de kommet seg fram? Har de gått, slik som statsråden sier? Det kan også være mulig, men mange av oss stiller spørsmålet: Hvorfor skulle ulven gjøre det? Da tror vi kanskje heller at den er blitt hjulpet av mennesker. Det er det flere som tror, og det viste kanskje TV-programmet. Men hvis det viser seg at ulven kommer fra nord, eller fra Estland via Russland/Finland, er da Norge forpliktet til å ha en ulvestamme som ikke i utgangspunktet er norsk, men som kommer fra helt andre distrikter? Dette handler om distriktspolitikk, det handler om å leve ute i distriktene, det handler om hva det er verdt å kunne bruke naturen, det handler om å føle trygghet, det handler om å kunne drive med bufe slik at man har noe å leve av. Så det handler ikke bare om å ha ulv eller ikke, men det handler om god distriktspolitikk, slik at menneskene fortsatt kan leve og bo i trygghet, bl.a. på Finnskogen.

Presidenten: Innvandring er vanskelig, uansett på hvilken måte.

Statsråd Børge Brende: Presidenten har helt rett i den betraktningen. Men nå er det slik at på dette punkt har Stortinget godkjent og ratifisert Bern-konvensjonen, hvor det sies at Norge er forpliktet til å ha de store rovdyrene, deriblant ulv. Nå har det vært en utveksling mellom Nordvest-Russland, Finland, Sverige og Norge opp gjennom alle år, og som jeg sa i mitt svar, ved hjelp av genetiske analyser har det vært mulig å undersøke opprinnelsen til dagens skandinaviske ulvebestand. Analysene viser at ulven ikke er hybrid eller ulv fra dyreparker, men at bestanden er dannet med utgangspunkt i østlige innvandrere fra Finland eller Nordvest-Russland. Dette er fastsatt av Evolutions Biologisk Centrum i Uppsala. Så det er utgangspunktet. Men hvis det er slik at noen har satt ut ulver som har vært i dyrepark, er jo det miljøkriminalitet og en sak for politiet. Men uansett har jeg bedt Direktoratet for naturforvaltning gjennomgå dette igjen. Vi får da en slik sak på bordet.