Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til justisministeren:
«I Justisdepartementets trusselvurdering
og prioriteringer for Politiets sikkerhetstjeneste for 2003 er den
globaliseringskritiske bevegelsen omtalt under overskriften politisk
ekstremisme. Den eneste andre gruppen som omtales her,
er de høyreekstreme.
Står statsråden inne
for en slik kategorisering av de norske organisasjoner
og miljøer som har markert seg som kritiske til økonomisk
og politisk globalisering?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil først si at dette spørsmålet
er reist tidligere i år gjennom dagspressen og blitt svart
på der, og man har også gitt svar til
organisasjonen Attac. Men jeg gjentar gjerne svaret og gir gjerne en
utdyping av det spørsmålet som Bjørlo
Lysbakken nå har reist.
Det er viktig at folk engasjerer seg og bidrar
til mangfold i samfunnsdebatten. De frivillige organisasjonene er en
særdeles viktig og avgjørende bestanddel i den
demokratiske og åpne debatten som både
representanten Bjørlo Lysbakken og jeg ønsker
skal prege vårt samfunn.
Antiglobaliseringsbevegelsen er en svært
viktig bidragsyter i globaliseringsdebatten.
Men det er dessverre også en
del av bildet at voldelige elementer kan ønske å skjule
seg i – og derved opptre som en del av – fredelige demokratiske
bevegelser. Det er f.eks. kjent at voldelige elementer var til stede
under demonstrasjonen i forbindelse med Verdensbankens ABCDE-konferanse
i Oslo i fjor sommer. Jeg viser i den forbindelse til
at arrangøren av demonstrasjonen, politiet
og det overveldende demokratiske flertall av demonstranter samlet
bidrog til at disse elementene ikke fikk bruke
vold. Når det er sagt, så fortjener alle
parter stor honnør for at nettopp denne demonstrasjonen
nærmest ble en gatefest hvor budskapet stod i fokus. Det
skyldtes demonstrantene, det skyldtes politiet, det skyldtes samarbeid mellom
politi og demonstranter. Dette synliggjorde et levende demokrati
som vi skal være stolte av. Antiglobaliseringsbevegelsen
hører med i en slik offentlig meningsytring.
Når antiglobaliseringsvirksomheten
ble omtalt i trusselvurderingen for 2003 under overskriften «politisk
ekstremisme», var det utelukkende på grunn
av at voldelige elementer kunne skjule seg i bevegelsen og dernest
for å framheve, som det står i trusselvurderingen,
at bevegelsen som sådan deltok aktivt for å forhindre
slike voldelige elementer. For ytterligere å tydeliggjøre
dette: Antiglobaliseringsbevegelsen i Norge, slik jeg kjenner den,
er ikke noen politisk ekstrembevegelse, men
derimot en samfunnskritisk bevegelse som gir viktige bidrag i en nødvendig
samfunnsdebatt.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg er enig i justisministerens vurderinger
og er glad for at han ser det slik. Likevel er det viktig å påpeke
at det bildet som er gitt i den teksten vi snakker om her, er nokså unyansert,
fordi det ikke legges vekt på nettopp
det som justisministeren selv var inne på, og
som er et viktig poeng, at det aldri har vært
voldelige episoder i tilknytning til demonstrasjoner, markeringer eller
andre ting som har skjedd rundt den globaliseringskritiske
bevegelsen i Norge, og at det er slik at en del organisasjoner og personer
gav uttrykk for at de følte seg stigmatisert av den måten
man her var omtalt på, som åpner for både spekulasjoner
og misforståelser. Derfor lurer jeg på om justisministeren
er klar for å si seg enig i at måten dette ble
satt opp på og kom ut på, var uheldig.
Statsråd Odd Einar Dørum: Måten det kom ut på, var
at en journalist stilte et åpent spørsmål.
Justisdepartementet gav da i hovedsak den kommentaren jeg gav nå. Det
man ikke sa, og som jeg ikke tror kom med f.eks.
i intervju i Dagsavisen, var at det står
en positiv beskrivelse nettopp knyttet til dette. Det
er ellers ikke så mye positivt som står
i en slik trusselvurdering, hvis man går igjennom den ugraderte
utgaven av den. Når det ble tatt med, var det vel nettopp
fordi det er et faktum at det innenlands, men kanskje først
og fremst utenlands, er mennesker som har misbrukt demonstrasjoner
i en slik sammenheng. Det som er poenget, også med
det som faktisk står i trusselvurderingen, som er offentlig
tilgjengelig, er at man får en gladattest. Det er vanligvis ikke måten å uttrykke
seg på i slike trusselvurderinger. Der uttrykker man bekymringer,
litt sorg og litt tungt alvor. Men det at man kan si noe ordentlig
til noen i en slik trusselvurdering, tilhører
unntakene. Det kommer til uttrykk i teksten. Jeg gjentar ikke
noe annet her enn det som står i teksten, og jeg synes
det er rimelig og riktig å gjøre det.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg synes det er viktig å påpeke
at denne gladattesten likevel muliggjorde den offentlige
oppmerksomhet og den vinkling som dette fikk. Det er jo
det som til syvende og sist er avgjørende for hva slag
inntrykk folk ute får av myndighetenes forhold til en viktig
systemkritisk og radikal politisk bevegelse. Det vil si at myndighetene også har
et ansvar for hvordan man ordlegger seg ikke bare
ut fra hva man selv synes man har sagt, men ut fra hva det oppfattes
ute i samfunnet at man har sagt. Derfor mener jeg faktisk
at justisministeren burde beklage at teksten ble satt opp på den
måten under denne overskriften. Det burde være
en enkel sak, uten at noen derved mistenker justisministeren eller
andre i departementet for å ha ment noe annet
enn det de sier de har ment. Jeg synes det ville være
en naturlig ting å gjøre.
Statsråd Odd Einar Dørum: Nå har ikke det å ha åpne,
ugraderte trusselvurderinger en lang historie
i Norge. Jeg har vært medvirkende til at vi har det, så det
står jeg selvfølgelig fast ved.
I en slik sammenheng tilhører det
unntakene at man gir noen positive kommentarer, og det
er min plikt å snakke sant om at det ofte finnes
mennesker som ønsker å benytte seg av
andre menneskers positive og gode motiver. Men
vi har i Norge en overveldende historie
som viser at vi takler det. Jeg kjenner veldig godt til Alta-demonstrasjonene,
for veldig lenge siden. De ble nettopp taklet fordi politi
og demonstrasjonsledelse hadde en meget ryddig og god kontakt. Det
var en stor glede for meg å konstatere at da vi hadde ABCDE-konferansen,
gjentok dette seg. Men gjennom politirapporter vet jeg veldig godt
at det var noen som prøvde seg. Jeg skal ikke
gå i detalj her i Stortinget. La oss bare prise
oss lykkelige for at demokratibevegelser og politi til sammen hadde
så mye sindighet og ro og kontakt at disse elementene aldri fikk
lov til å skade noe som skulle være
en verdig og skikkelig markering.