Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Sverre J. Hoddevik (H) (ordfører for saken): Innstillinga som vi behandler i dag, dreier seg om to Dokument nr. 8-forslag, ett forslag fra en rekke representanter fra Sosialistisk Venstreparti om å styrke oljevernberedskapen på Vestlandet og et annet forslag fra en rekke representanter fra Fremskrittspartiet om å gjennomføre en utvidet analyse av behovet for oljevernberedskap for seilingsleden knyttet til skipstrafikken ved oljeraffineriet på Mongstad samt området mellom Bergen havn og Mongstad. Begge disse forslagene tar utgangspunkt i en beslutning om å nedlegge det statlige oljeverndepotet i Fedje i Hordaland og flytte depotet til Florø.

Men saken inneholder i tillegg et par andre elementer; det å flytte oljeverndepotet fra Bergen til Ågotnes, som også innebærer en styrking av dette depotet, som også er basert i lokalitetene i Bergen, og for øvrig å bibeholde depotet på Fedje som et mellomdepot. Når Fiskeridepartementet har bekreftet det siste i brev i september, har flertallet i komiteen funnet grunn til å si at oljevernberedskapen i Nordhordland er tilfredsstillende, og at endringene som Fiskeridepartementet har vedtatt, vil styrke beredskapen i området. På det nåværende tidspunkt synes det derfor ikke å være behov for ytterligere analyse av oljevernberedskapen i dette området.

Det er likevel slik at flertallet legger til grunn framtidige jevnlige analyser, og at det skal være grunnlag for videre vurdering av oljevernberedskapen.

Komiteen har på bakgrunn av dette samlet seg om å be om en stortingsmelding om oljevernberedskap i 2004 og for øvrig å legge de respektive forslagene ved protokollen. Mindretallet har, i merknads form riktignok, som de kanskje vil redegjøre for sjøl, valgt å ønske at man iler litt mer langsomt med iverksettelsen av dette, men det er iallfall absolutt tilslutning til etableringa i Florø.

Innstillinga har i vedleggs form brev fra departementet, der det tydelig går fram at det er faglige vurderinger og en analyse fra SFT som ligger til grunn for flyttinga. Denne analysen omfatter både utstyr- og personellbehov til den statlige oljevernberedskapen langs kysten.

Det er videre redegjort for private, kommunale og statlige ressurser og rolledelinga mellom de respektive aktørene i aktuelle situasjoner, også de juridiske og økonomiske implikasjonene som følger med slik aktivitet.

Det er god grunn til å hevde at Fiskeridepartementet har gjort et grundig forarbeid. Innstillinga er volummessig prega av verdifulle vedlegg fra departementet, og slik sett bør vi kunne se fram til en behagelig debatt sett fra Fiskeridepartementets side i saka.

La meg til slutt få lov til å reflektere noen sekunder over at det er aksjonsområdet som står i fokus nettopp når det gjelder hovedflyttinga her, at reaksjonstida mot Stadhavet og reaksjonstida i farledene omkring Bergen–Ågotnes er beveggrunnen for å foreta disse flyttingene. Flertallet har sluttet seg til de beslutningene som er fattet, så da gjenstår det bare å anbefale en enstemmig innstilling.

Kenneth Svendsen (FrP): Det er nødvendig med betryggende miljømessig oljevernberedskap på Vestlandet som i landet for øvrig. Kystdirektoratet har gjennomført en tilleggsanalyse for dimensjonering av oljevernberedskapen i området Sture–Mongstad, et åpenbart høyrisikoområde på Vestlandet. Fra miljøvernhold, bl.a. fra Norges Miljøvernforbund, fra berørte kommuner og fra Hordaland fylkeskommune er det pekt på at analysen som er gjennomført, ikke på en betryggende måte fanger opp den store risikoen i området, og at den endringen som er tenkt gjennomført, ikke styrker den samlede oljevernberedskapen langs kysten av Hordaland.

Fremskrittspartiet mener det er behov for å foreta en ny og utvidet analyse for å sikre en miljømessig tilfredsstillende oljevernberedskap i området, men ikke bare for dette området. Norge har som kjent en langstrakt kyst med stor trafikk, med utstrakt cruisetrafikk, lastebåter som går langs kysten, og økt oljetransport, spesielt fra nordområdene. Fra Russland og mot USA er det også store gasstransporter. Det er derfor viktig at det utarbeides en melding for oljevernberedskap langs hele kysten, og jeg er glad for at komiteen er enig om dette.

Det er viktig at endringene i strukturen for oljevernberedskapen ikke gjennomføres før departementet har lagt fram en melding om oljevernberedskapen langs hele kysten. Vi anbefaler likevel at et nytt oljeverndepot etableres i Florø for å styrke den generelle beredskapen i området. Men vi ønsker som sagt ikke å gå videre med dette før en melding er lagt fram, noe som komiteen heldigvis er enig om.

Odd Holten (KrF): De to Dokument nr. 8-forslagene vi behandler her i dag, vitner om at hele det politiske miljøet er opptatt av at oljevernberedskapen langs kysten må være den beste, og det er gledelig. Det finnes ingen kyst i verden som byr på så store utfordringer i forhold til oljevern som den norske. Fordi Norskekysten ligger så langt mot nord, er variasjonene i vær og lysforholdene store. Dessuten er kysten vår usedvanlig lang, alt i alt er den norske kystlinjen, medregnet fjorder, viker og øyer, over 83 000 km lang. Under slike geografiske forhold er det krevende å opprettholde en oljevernberedskap som fungerer godt. Derfor er det tverrpolitiske engasjementet for dette så viktig. Jeg er glad for at komiteens behandling av disse to Dokument nr. 8-forslagene har endt med at Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en egen stortingsmelding om oljevernberedskapen i løpet av 2004.

Kristelig Folkeparti ser fram til en bred debatt om tiltak og strategi for den norske oljevernberedskapen. Dette er en problemstilling vi har vært opptatt av svært lenge. Det handler om at spiskammeret langs kysten trues, og at oljesøl vil ha katastrofale følger for miljøet og det biologiske mangfoldet. Men et sterkt engasjement for sikkerhet og beredskap langs kysten er lite verdt dersom dette engasjementet ikke følges opp med en føre var-holdning i miljøpolitikken. Derfor er også kampen mot Sellafield viktig for Kristelig Folkeparti og Regjeringen. Kristelig Folkeparti vil heller ikke si ja til oljeaktivitet i nord dersom slik aktivitet viser seg å stride mot viktige miljøhensyn.

Fiskeridepartementet har i sine to brev til komiteen gitt gode og saklige begrunnelser for at forslagene fra SV og Fremskrittspartiet bør vedlegges protokollen.

Når det gjelder flytting av depotene fra Bergen til Ågotnes, er dette begrunnet med at depotets lokaler i Bergen ikke er tilfredsstillende. Flyttingen vil redusere reaksjonstiden både i nord- og sørgående retning og vil sette depotet i bedre stand til å ivareta cruisetrafikken til Bergen.

Kristelig Folkeparti støtter derfor flyttingen i likhet med flertallet i komiteen. Flyttingen av hoveddepotet fra Fedje til Florø er på sin side begrunnet med behovet for å redusere reaksjonstiden mot områdene nordover mot Stad. Videre er det knyttet betydelige private ressurser og privat oljevernberedskap til aktivitetene på Sture og Mongstad. Når så departementet i brev redegjør for at depotet på Fedje vil bli videreført som mellomdepot, føler Kristelig Folkeparti seg trygg på at oljevernberedskapen i dette området er god nok, og er enig i at det ikke er nødvendig med noen ytterligere analyser av ojevernberedskapen i Nordhordland.

Kristelig Folkeparti ser fram til Regjeringens melding om oljevernberedskapen. Det er nødvendig hele tiden å være «på hugget» på dette feltet, fordi olje- og gassvirksomheten langs kysten er i stadig forandring, og fordi mønsteret i skipstrafikken endrer seg. Og har man ikke vært føre var, er det tross alt bra å være etter snar.

Jorunn Ringstad (Sp): Dei to Dokument nr. 8-forslaga som vi debatterer i dag, tek begge opp viktige sider ved oljevernberedskapen på Vestlandskysten. Oljevernberedskap er eit viktig tema som det er all grunn til å ha stor merksemd på. Heldigvis har vi ikkje hatt dei heilt store ulukkene med oljesøl langs norskekysten. Men dei ulukkene som har vore, har tydeleg vist at når ulukka er ute, blir omfanget ofte stort. Det er heilt avgjerande at innsatsen kjem raskt og at tiltaka er effektive.

Med ein lang og sårbar kyst må det leggjast vekt på at beredskapen blir vurdert med jamne mellomrom, og at det blir sett i verk endringar og nye tiltak når det viser seg nødvendig og det er forsvarleg å gjere det.

Dei endringane i oljevernberedskapen som er bakgrunnen for dei to Dokument nr. 8-forslaga, er flytting av depotet frå Bergen til Ågotnes, med ei forsterking av depotet, og flytting av hovuddepoet frå Fedje til Florø.

Senterpartiet støttar dei to endringane som Fiskeridepartementet har gjort, ut frå dei grunngjevingane som det er gjort greie for i brev frå departementet, og som òg saksordførar gjekk nærmare inn på, og òg ut frå at dette er tilrådd av Statens forureiningstilsyn og Kystverket. Etter mitt syn er grunngjevinga for endringane fornuftige. Når depotet som i dag ligg i Bergen, og som vi har fått opplyst ikkje har tilfredsstillande lokale, blir lokalisert til Ågotnes, får ein ei lokalisering som har eit utvida dekningsområde, og som får kortare reaksjonstid for hendingar både i nord- og sørgåande retning. Ny lokalisering vil gi ein betre tilgang på eigna fartøy enn det depotet i Bergen har. Dette kan vere avgjerande for responstida ved ein aksjon.

Det er i tillegg grunn til å streke under at som før ligg beredskapsansvaret for Bergen hamn hos Bergen kommune.

Flytting av hovuddepotet frå Fedje til Florø meiner eg òg har ei fornuftig grunngjeving. Utan depotet i Florø er reaksjonstida nordover mot områda ved Stad for lang slik det er i dag. Stad er eit av dei mest vêrharde områda på kysten, og det er viktig at oljevernberedskapen blir styrkt for dette området.

Etter mi vurdering vil dei endringane som Fiskeridepartementet har føreslått i oljevernberedskapen, føre til ei betre dekning av større delar av Vestlandskysten enn tidlegare. Men det er grunn til å streke under at vi ikkje kan slå oss til ro med den oljevernberedskapen vi har i dag. Skipstrafikken langs kysten endrar seg, og dermed òg risikobiletet. Eg er difor glad for at eit fleirtal i komiteen ber Regjeringa leggje fram ei eiga stortingsmelding om oljevernberedskapen i løpet av 2004.

Mindretalet i komiteen, Framstegspartiet og SV, meiner at endringar i strukturen for oljevernberedskapen ikkje skal gjennomførast før departementet har lagt fram ei melding om oljevernberedskapen langs heile kysten. Eg har ei viss forståing for dette synspunktet. Senterpartiet har likevel ikkje gått med på denne merknaden. Vårt syn er at endringane skal gjennomførast når det kan gi ei betre dekning, utan at vi skal avvente lange utgreiingar. Men eg vil streke under at Senterpartiet er med og støttar kravet om ei vurdering av oljevernberedskapen, som vi meiner bør kome i løpet av 2004.

Heidi Sørensen (SV): Jeg tegnet meg egentlig bare for å si at jeg er fornøyd med den behandlingen som har skjedd i komiteen. Jeg er veldig glad for at vi står sammen om alle vedtak, og at vi skal få en egen stortingsmelding om oljevernberedskapen langs hele kysten.

Jeg deler også de vurderingene som saksordfører og representantene både fra Senterpartiet og fra Kristelig Folkeparti har redegjort for når det gjelder at dette området, slik det er beskrevet både fra Kystverket og fra SFT, har en oljevernberedskap som vi nå kan si er tilfresstillende.

Likevel synes jeg det skal bli veldig spennende og utfordrende å få behandle den stortingsmeldingen som skal legges fram om oljevernberedskapen langs hele kysten. Det finnes deler av kysten som ikke er i nærheten av å ha den dekning som disse områdene har. Det er også naturlig, for mye trafikk har vært knyttet til terminalene på Mongstad, og slik sett har det vært et område som har vært utsatt. Nå ser vi at trusselbildet har endret seg de senere årene, først og fremst på grunn av opprettelsen av oljeterminalen i Murmansk, og den økte frakten av olje langs kysten. At det er et stort og alvorlig miljøspørsmål vi står foran her, det er jeg glad for at hele komiteen ser.

I går kom det en rapport fra Verdens Naturfond, som har gått gjennom situasjonen etter «Prestige»-ulykken. De mener nå at «Prestige»-ulykken har hatt verre konsekvenser enn «Exxon Valdez»-forliset i 1989. Det er så mye som 64 000 tonn råolje som har lekket ut fra vraket. Det er enorme mengder, og det har ført til at i hvert fall 300 000 sjøfugler har bukket under. Når vi hører disse tallene, og vi samtidig vet at det går flere oljetankere med over 100 000 tonn råolje langs norskekysten, sier det litt om de utfordringene vi står overfor. Fremdeles er det olje igjen i «Prestige»-vraket, og 5 000–10 000 tonn råolje befinner seg fremdeles på havet etter «Prestige»-ulykken.

Det skal bli spennende og utfordrende å se hvilket risikonivå vi synes det er akseptabelt å leve med i forhold til den type frakt. Derfor er jeg glad for at det er samferdselskomiteen som skal behandle dette. Vi har muligheten til å sammenligne risikonivå som vi finner akseptabelt på denne sektoren, med f.eks. det risikonivå som vi finner akseptabelt for flytrafikk, som også har lignende kompliserte risikoberegninger.

Jeg vil til slutt bare si at jeg er glad for de signalene som Kristelig Folkeparti tydelig redegjorde for i salen i dag, knyttet til de prioriteringer de er villige til å legge vekt på når det gjelder å ta miljøhensyn alvorlig og la føre var-prinsippet veie tungt i forhold til alvorlige beslutninger vi står overfor i forbindelse med oljevirksomheten i Barentshavet.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er svært glad for at en samlet komite, slik saksordfører Hoddevik redegjorde for, støtter Fiskeridepartementet i at endringene i depotstrukturen på Vestlandet vil styrke beredskapen i området.

Jeg tar også til etterretning at komiteens flertall legger til grunn at oljevernberedskapen på Vestlandet er tilfredsstillende, og at det ikke er nødvendig med ytterligere analyser av oljevernberedskapen for dette området.

Som kjent overtok Fiskeridepartementet den 1. januar 2003 ansvaret for den statlige akutte forurensningsberedskapen til sjøs. Samtidig ble fagetatsansvaret overført fra Statens forurensningstilsyn til Kystverket. Samlingen av ansvaret for sjøsikkerheten og akutt beredskap gjør det derfor lettere å koordinere både sjøsikkerhetsarbeidet, som skal forebygge at ulykker skjer, og beredskapen mot akutt forurensning, som skal begrense skader dersom en ulykke likevel skulle skje. Jeg er enig med representanten Holten, som påpekte kystens sårbarhet, og at høy og kvalitativt god beredskap er viktig. Det er også riktig, som representanten Ringstad sa, at det er en faglig anbefaling som ligger til grunn for omorganiseringen av depotstrukturen i dette området.

SFT gjennomførte i 2001 en analyse av utstyrs- og personellbehovet til den statlige oljevernberedskapen langs hele norskekysten. På bakgrunn av den analysen og en omfattende høringsrunde foreslo SFT endringer i depotstrukturen på Vestlandet. Endringsforslagene omfattet nedleggelse av depotet på Fedje, samtidig som det skulle etableres et nytt depot i Florø. Fiskeridepartementet har, etter en helhetsvurdering og i tråd med de faglige vurderinger som er gjort, besluttet å flytte hoveddepotet fra Fedje til Florø, samtidig som det vil bli opprettet et nytt mellomdepot på Fedje. Utstyret som lagres i de statlige mellomdepotene, er bedre egnet for mobilisering fra Fedje enn det utstyret som er lagret der i dag.

Det har vært et bredt lokalt og regionalt engasjement knyttet til Fedje-depotet, slik bl.a. representanten Svendsen var inne på i sitt innlegg. Jeg har vært lydhør for det engasjementet, og derfor har vi endret standpunkt underveis. Endringene er gjort for å oppnå en mer effektiv oljevernberedskap med tilfredsstillende responstid for hele vestlandskysten. Beslutningen må også ses i sammenheng med at dagens hoveddepot i Bergen flyttes til Ågotnes. Endringene vil resultere i at responstiden ved en eventuell aksjon blir tilfredsstillende for hele vestlandskysten.

Oljevernberedskapen er bygd opp av private, kommunale og statlige ressurser. En best mulig oljevernberedskap fordrer god samordning av disse ressursene. Oljenæringen har i tillegg betydelige ressurser og kompetanse når det gjelder oljevernberedskap. Av den grunn har Fiskeridepartementet initiert et tettere samarbeid med oljemyndighetene og oljenæringen om oljevernberedskap. Formålet er å se nærmere på hvordan man på best mulig måte skal kunne utnytte de beredskapsressursene oljenæringen disponerer, som en del av den totale oljevernberedskapen langsmed kysten.

Jeg har merket meg komiteens forslag om å be Regjeringen fremme en stortingsmelding om norsk oljevernberedskap i løpet av 2004. Det vil vi selvsagt følge opp. Faktisk er vi allerede i gang med dette i Fiskeridepartementet, ikke minst på bakgrunn av den debatten som var i Stortinget for en ukes tid siden, knyttet til slepebåtkapasiteten i nord. Det skal også bli et interessant og viktig arbeid, hvor storting og regjering kan vurdere helheten i dette. Det initiativet som komiteen har nedfelt i dagens innstilling, skal selvfølgelig bli fulgt opp.

En samlet vurdering av risiko og beredskap er selvsagt viktig, og det er som jeg har sagt, satt på agendaen også i Regjeringen. I en stortingsmelding om oljevernberedskap kan vi samle alle trådene og ut fra dem sette rammene for norsk oljevern i framtiden. Denne problemstillingen var også noe av det første Regjeringen kom til Stortinget med, i stortingsmeldingen om rent og rikt hav.

Norge har, som flere har vært inne på, en lang og sårbar kyst, som danner grunnlag for stor verdiskaping. Samtidig har skipstrafikken langsmed kysten økt mer enn tidligere prognoser har vist. Særlig har utvinning og lasting av olje i den russiske delen av Barentshavet medført økning i trafikken av oljetankere langsmed kysten av Nord-Norge. Som en konsekvens av denne utviklingen står vi overfor store utfordringer hva angår å verne kysten mot følgene av en eventuell oljekatastrofe og definere hvilken risiko som det er mulig å gardere seg mot. Havariet av oljetankeren «Prestige» utenfor kysten av Spania i november 2002 viser hvilke inngripende konsekvenser store oljeutslipp kan ha, slik også representanten Sørensen viste til i sitt innlegg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP): To ting. Den ene er at det er en tydelig meningsskilnad i komiteen, men den fremkommer i merknads form. Det inntrykket statsråden gir om at det her er en bred og enstemmig oppslutning om alt, er derfor ikke helt dekkende.

Den andre er at det tidligere i debatten knyttet til de to fremsatte forslag ikke er fremvist noen villighet verken fra statsråden eller fra departementet til å foreta nettopp en ny analyse. Hensikten med pålegget om å lage en ny oljevernberedskapsplan er jo at vi skal få en ny analyse, og vi forutsetter at det blir foretatt en grundig analyse nå. Noe annet ville jo være en obstruksjon.

Det jeg vil spørre konkret om, er: Når kan vi vente oss meldingen fremlagt i 2004, for her har vi det travelt?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er litt usikker på hvordan man kunne oppfatte mitt innlegg som at jeg skulle overse at det er ulike synspunkter nedfelt i innstillingen. Jeg redegjorde for at her refererte jeg – når jeg gjorde det – til et flertall, eller til en samlet komite.

Når vi i dag får en beslutning om en ny stortingsmelding, har jeg, som jeg har opplyst, allerede satt i gang det arbeidet ut fra den debatten som var i Stortinget for en ukes tid siden. Det betyr at vi skal følge opp beslutningen i dag om å levere meldingen i løpet av 2004. Jeg vil tro at både Stortinget og Regjeringen har behov for å få en mest mulig grundig gjennomarbeidet stortingsmelding, og da er ikke jeg i dag i stand til å gi et nærmere tidspunkt før dette er vedtatt, men i løpet av 2004 skal vi levere. Det betyr at vi har tid på oss til å gjøre et grundig arbeid, slik at vi også i framtiden kan dimensjonere beredskap og aktivitet i forhold til en grundig analyse av situasjonen og risikoen.

Heidi Sørensen (SV): I en del nordlandsaviser kan vi lese i dag at Kystverket er i ferd med å plukke ut det som omtales som naturperler som kan bli ofret i tilfelle en oljekatastrofe. Det er snakk om å ha nødhavner hvor man kan trekke inn skip som enten har havarert, eller som er i ferd med å havarere, og eventuelt akseptere at de områdene blir ødelagt for å unngå en større katastrofe.

Kan statsråden bekrefte at denne type vurderinger også vil være en del av den oljevernberedskapsmeldingen som vi vil få neste år? Eller føler han det slik at det er tiltak som han vil ha på plass før det?

Statsråd Svein Ludvigsen: Som jeg har redegjort for i Stortinget tidligere, er dette med nødhavn og strandsettingsplasser en registrering vi foretar, og som vi regner med at vi skal ha på plass i løpet av februar måned kommende år. Men det betyr ikke noe annet enn at vi har plukket ut, ikke naturperler – det er ikke det som har vært kriteriet – men områder som kan være egnet til å ta inn havarister, og på den måten begrense skadeomfanget.

Vi så jo med «Prestige» at det å sende den til havs medfører årelange lekkasjer, mens det kunne ha vært gunstig å trekke den inn til kysten, i en fjord i et avgrenset område. Da er det viktig at vi har dette på plass. Vi har allerede nå begynt å registrere – vi har for så vidt gjort det i mange år – og så må det være en løpende vurdering. Det er helt klart at nødhavner og strandsettingsplasser vil være en del av det man må redegjøre for og gi oversikt over i stortingsmeldingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Sortevik (FrP): Som en av forslagsstillerne har jeg noen kommentarer til innstillingen. Det er, for å gjenta det, gledelig at komiteen enstemmig slutter opp om at vi får en egen stortingsmelding om oljevernberedskapen.

Risikobildet langs kysten, og spesielt i det området som begge forslagene omhandler, er endret de siste årene. Med situasjonen der Norge fremstår som en stor produsent av olje og gass, følger også installasjoner, transport og behandling av olje og gass med tilhørende og økende risiko for uhell og utslipp. Den forebyggende beredskap i Bergensområdet er gjennom årene kraftig oppgradert og har bidratt til at det ikke har skjedd uhell som har medført akutte utslipp av noen størrelse.

Det er imidlertid et faktum at det i krysningspunktet – for det er det vi snakker om, det er det som er det grunnleggende viktige i denne problemstillingen – mellom hovedleden nord–sør langs kysten og innseilingsledene til de store oljeterminalene på Sture og Mongstad, finner sted ca. 50 000 skipsbevegelser hvert år. Jeg tror få fatter hvilken trafikkmengde vi egentlig snakker om – 50 000 skipsbevegelser hvert år! Mange av disse bevegelsene dreier seg om skip på over 400 000 dødvekttonn. Før eller senere vil det derfor trolig skje et uhell i farvannet, kanskje av mer alvorlig art.

Nå har andre minnet om ferske internasjonale ulykker, og jeg kan minne om hva Stortinget nevnte i St.meld. nr. 25 for 1993-94 når man snakket om norsk oljevern. Da var referansen «Exxon Valdez»’ utslipp på 40 000 tonn. Det var man den gangen bekymret over, og man pekte på at et tilsvarende utslipp i Mongstad-området ville gitt skadevirkninger nordover langs kysten helt til Nordland fylke.

Fremskrittspartiet mener det er beklagelig at komiteen ikke vil være med oss på at strukturendringer i beredskapsopplegget ikke gjennomføres før meldingen er lagt frem og behandlet. Det blir også lite forståelig når man har et felles ønske om å få en ny samlet, ajourført og grundig analyse av oljevernberedskapen og samtidig har hastverk med å gjennomføre endringer i området som regionale og lokale myndigheter advarer sterkt mot. Fremskrittspartiet håper imidlertid at når kommende melding om oljevernberedskap er behandlet i Stortinget, vil resultatet bli at beredskapen i området som berøres av begge forslagene, blir styrket, og at vi også ser endringer når det gjelder de tiltakene som departement og statsråden nå har det så travelt med å gjennomføre.

Rita Tveiten (A): Eg er òg glad for at det er eit samrøystes storting som gjer vedtak om at det skal leggjast fram ei eiga stortingsmelding om oljevernberedskap i løpet av 2004. Ei slik sak er overmoden og burde vel ha kome før det vart gjort endringar som dei Dokument nr. 8-framlegga me handsamar no, er mynta på.

Det er grunn til å uroa seg over at det ikkje har vore føreteke vesentlege endringar i depotstrukturen og utstyrsamansetjinga sidan staten sin oljevernberedskap vart etablert på slutten av 1970-talet. Det ligg heilt opp i dagen at det trengst ei vurdering av om den statlege beredskapen er tilpassa dagens risikobilete, og om alle områda langs kysten har ein tilfredsstillande beredskap.

Eg høyrer no at andre har nemnt ulykker som har vore andre plassar i verda, og det skal ikkje eg gå nærare inn på.

Dei endringane som no vert gjorde før ei heilskapleg vurdering er klar, gjev kommunane grunn til å førebu seg på auka ansvar. Det er faktisk dramatisk når ein liten kommune som Fedje, med 600–700 innbyggjarar, skal sitja att med ansvaret for oljevernberedskapen med eit mellomdepot som omfattar nokre konteinarar med oljevernutstyr plassert på ei kai i nærmiljøet. Endringa i høve det statlege depotet som Fedje har hatt til no, medfører at kommunen vert sitjande att med ansvaret og rekninga for vedlikehald og ettersyn av dette mellomdepotet. Det er urimeleg sett i høve til den sårbare plasseringa Fedje har som «rundingsbøye» for innseglinga til den største oljehamna i Europa, Mongstad – Mongstad, som i sin tur representerer ei svær inntektskjelde for Noreg. Utfordringa for det aktuelle området har ikkje vorte mindre med åra. Og dersom mellomdepotet er utan akuttberedskapsfunksjonar, er det reelt sett ei svekking i høve til ordninga som gjeld i dag, sjølv om Bergens-beredskapen vert flytta til Ågotnes.

Det er òg grunn til å minna om at oljevernberedskap trengst for å verna ei anna viktig inntektskjelde for Noreg, nemleg fiskeri og havbruk. Desse næringane representerer rundt 30 milliardar eksportkroner for året og er viktige arbeidsplassar på kysten. Det er òg grunn til å minna om at det er svært sårbare område me her snakkar om når det gjeld Fedje-området. Frametter vil slike skjeringspunkt verte fleire, med oljeutvinning i fleire sårbare område. Det ligg heilt opp i dagen at ei stortingsmelding om oljevernberedskap må ta føre seg korleis utgiftene og ansvaret med beredskapen skal fordelast, slik at dei mest utsette lokalsamfunna ikkje vert sitjande att med eit etter måten for stort ansvar.

Steinar Bastesen (Kp): At jeg engasjerer meg i denne saken, skulle vel ikke være til stor forbauselse. Jeg er veldig glad for at det er fremmet forslag, og at dette er behandlet i komiteen. Som jeg har sagt før fra denne talerstolen, har vi veldig dårlig med oljevernberedskap. Jeg er glad for at Regjeringen tar dette på alvor, og at det foreligger forslag fra komiteen om at det skal framlegges en helhetlig melding. Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det gjerne: Vi har ingen oljevernberedskap i dag, men vi har likevel den beste i verden fordi vi har det eneste spesialbygde fartøyet som kan ivareta oljevernberedskapen.

Det foregår demonstrasjoner i dag for at Norge skal avstå fra utvinning i Barentshavet. Det kan vi gjerne gjøre. Det foregår utvinning av olje i Barentshavet i dag, men det gjøres av en annen nasjon. Vi har en masse tankbåter, som jeg har sagt før, som skal seile fra Russland og nedover langs kysten, og vi har en masse tomme båter som skal seile nordover. I 2005 blir det 18 tankbåter utenfor Norges kyst enten vi liker det eller ikke.

Det er dårlig stilt med oljevernberedskapen. Vi har endelig fått et slepefartøy stasjonert på Sortland, hos Kystvakten, som skal ivareta interessene til dem som måtte ferdes på kysten. Den kritiske fasen – det vet vi alle, iallfall vet jeg det – er fra en får en maskinskade og til en får sleper om bord. Det er den kritiske fasen. Hvor fartøyet skal slepes hen, er en helt annen sak. Den kritiske fasen er fra en får en maskinskade og til en får sleper om bord. Fartøyene driver med et par mil i timen. Med de nye seilingsledene som er foreslått av Fiskeridepartementet, som jeg hadde oppe i spørretimen i går, vil båten være i land i løpet av fire timer – åtte mil på fire timer er de nærmeste fra land. Kan noen tenke seg å gå fra Sortland, der det nye slepefartøyet skal ligge, og til Finnmark? Nei.

Vi har vedtatt i denne sal at det skal være moms på tjenester fra Forsvaret. Det skal være 24 pst. moms på det det koster å ha et slepefartøy som skal ivareta interessene til Norge. Det ligner verken fugl eller fisk, men vi har vedtatt det. Jeg er veldig glad for og har ingen ting imot det forslaget som foreligger om at Regjeringen skal fremme en helhetlig oljevernmelding for Stortinget. Det trengs!

Statsråd Svein Ludvigsen: Bare noen korte merknader. Jeg tar utgangspunkt i det som representanten Sortevik viste til, 50 000 skipsbevegelser i dette område, noen av fartøyene er over 400 000 tonn, og vi har unngått alvorlige ulykker. En av årsakene til det er at vi har en særdeles god beredskap langsmed kysten. Vi har gjennom oppbygging av oljeaktiviteten på Vestlandet, i kombinasjonen mellom det offentlige og private oljeselskap, bygd opp en beredskap som har bidratt til at vi ikke har hatt alvorlige ulykker. Det er en god beredskap, det er kompetente loser, og det er kompetente folk på trafikksentralene. Så er det opp til oss som politiske myndigheter å vurdere løpende risiko og den beredskap vi skal ha. Det er også bakgrunnen for at Regjeringen nå i år og i de kommende budsjetter har lagt opp til at vi skal øke antallet oljeverndepoter langs kysten, og vi skal fortsette med å styrke både mellomdepoter og hoveddepotene. Da er det viktig – og det var det jeg særlig hadde behov for å si – at vi må ha to tanker i hodet samtidig. Tidligere stortingsrepresentant Syse brukte å si at det ene skal gjøres, og det andre ikke forsømmes. Nå må vi passe på at vi verken fra Stortingets side eller Regjeringens side bruker en stortingsmelding som kommer i 2004, som et argument for at vi ikke skal ta beslutninger underveis. Jeg legger opp til at vi kontinuerlig skal forbedre beredskapen, uavhengig av tidspunktet når stortingsmeldingen kommer.

Det er viktig at vi nå gjennomfører de endringer som har vært berørt i forslagene i dag. Det er viktig at vi nå får strandsettingsplasser og nødhavner på plass, som representanten Sørensen var opptatt av, og ikke utsetter beslutninger. Så det ene skal gjøres, og det andre ikke forsømmes. Det akter jeg å gjøre som ansvarlig for beredskapen langsmed kysten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1