Bendiks H. Arnesen (A) (ordfører for saken): Stortinget skal nå behandle et forslag om å fravike kravet om å inneha matfiskkonsesjon for produksjon av rogn fra kjønnsmoden laks og regnbueørret. Komiteen er delt i synet på dette. Alle, unntatt representantene fra Fremskrittspartiet, mener at en slik omlegging må vurderes nærmere.

Vi har i dag en restriktiv praksis med hensyn til å tildele konsesjoner for oppdrett av laks og ørret ved at konsesjonene er begrenset i antall, ved at det kreves vederlag for konsesjonene, og ved at konsesjonene skjer gjennom egne tildelingsrunder. Denne strenge praksisen har sin bakgrunn i markedssituasjonen for laks og ørret.

Flertallet er klar over at rogn fra ørret og laks ikke kan ansees som et produkt som konkurrerer med fiskekjøtt av ørret og laks, men mener likevel at en produksjon av rogn må knyttes til et konsesjonssystem og ikke bare til reglene for utslipp og de veterinære hensyn. Dette er viktig også av markedshensyn.

Med bakgrunn i dette anmoder komiteen Regjeringen om å vurdere om rognproduksjon kan unntas fra matfiskkonsesjon, og at dette gjøres i forbindelse med gjennomgangen av havbruksloven.

Oppdrett av laks og ørret til særskilte formål reiser flere spørsmål som må avklares. Komiteen er derfor tilfreds med at det skal opprettes et utvalg med mandat til å utarbeide et nytt regelverk for FoU-konsesjoner, og som også skal finne løsninger for å implementere konsesjoner til særskilte formål, herunder konsesjoner der produksjonen av matfisk ikke utgjør hovedformålet med konsesjonen.

Det er ingen uenighet om at det er viktig å satse på fiskeri- og oppdrettsnæring og nyskaping i tiden framover. Derfor er det også viktig å sikre at alle deler av produksjonen foregår i kontrollerte og gode former.

Komiteen ber om at Regjeringen setter fortgang i arbeidet med å vurdere regelverket for konsesjoner i oppdrettsnæringen, slik at ikke aktiviteten og nyskapingen hindres unødig i dens utviklingsarbeid.

Lodve Solholm (FrP): Eg får seie det slik at eg er noko skuffa og noko glad. Eg er skuffa fordi ein ikkje er villig til å gå heilt og fullt inn for Framstegspartiet sitt Dokument nr. 8-forslag og heller ikkje vil støtte dei forslaga som vi legg fram. Gleda er at eg gjennom prosessen kjenner at vi er komne eit stykke på rett veg mot at når det gjeld dette med rognproduksjon, skal det ikkje vere eit hinder at ein er nøydd til å ha ein matfiskkonsesjon for å få det til. Slik sett kjenner eg meg glad.

Det som eg sit med ei kjensle av, er at vi alle snakkar om at oppdrettsnæringa skal bli vår framtidige næring. Det er den næringa som kanskje skal ta over og gi oss økonomi etter den økonomien som olja har skapt for oss, og – kan ein seie – vidareføre velferdssamfunnet vårt på eit høgt nivå.

Men samstundes legg fleirtalet i Stortinget opp til å leggje flest mogleg hindringar i vegen for at dette skal bli ei næring som kan utvikle seg i fridom til å bli verdiskapande, og til å bli den vekstnæringa som vi alle ønskjer og ikkje minst trur ho skal bli. Vi trur at ho skal bli ei god næring og ei vekstnæring, men så legg vi hindringar i vegen.

Det er ikkje noka ukjend sak at vi i Framstegspartiet ikkje ser behovet for konsesjonar på dette området. Vi synest det bør vere næringsfridom i Noreg, og at den som ønskjer å starte ei næring, må få høve til det. Så blir det stilt ein del veterinære og miljømessige krav. Det er dei einaste krava vi ønskjer å stille. Når ein då også ei stund til vil halde på at ein skal ha konsesjon for matfiskproduksjon for å drive produksjon av rogn, synest vi at det kanskje er å leggje hindringar i vegen, for det er jo ikkje noko konkurransehøve mellom matfiskproduksjon og rognproduksjon. Det at ein skal bruke ein konsesjon som er berekna på mat, for å oppdrette rogn, gjer at det er noko som skurrar i mine øyre. Eg kan som sagt ikkje sjå at det her er nokon slags konkurranse i det heile.

Likevel er det flott at komiteen – vi har fått ein samla komite – i samband med gjennomgangen av havbrukslova ber Regjeringa vurdere om rognproduksjon kan takast unna kravet om matfiskkonsesjon. Det er òg positivt. Eg håpar berre at statsråden tek det på alvor og kan få gjennomført det rimeleg kjapt, slik at dei som no i dag kanskje brukar ein matfiskkonsesjon til rognproduksjon, kan sleppe å gjere det.

Med desse orda vil eg fremje dei forslaga som Framstegspartiet har i innstillinga.

Presidenten: Representanten Lodve Solholm har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Svein Ludvigsen: Min tilnærming til forslaget om å fravike kravet til å inneha matfiskkonsesjon for produksjon av rogn fra kjønnsmoden laks og regnbueørret er at det har vært bred enighet i Stortinget om at laks- og ørretproduksjon skal reguleres gjennom tildeling av konsesjoner. Det er også Regjeringens politikk, i motsetning til når det gjelder nye arter, hvor det er fri etablering når det er tatt hensyn til miljø og lokalitet.

Næringen og skiftende regjeringer har også forstått og praktisert regelverket dit hen at innenfor en ervervet konsesjon var det opp til den enkelte produsent å bestemme anvendelsen og hvilke produkt som skal produseres. Derfor har også oppdrettsbedrifter produsert rogn i over 20 år innenfor det produksjonsvolumet de har hatt med basis i en matfiskkonsesjon.

Jeg tar innover meg at representanten Solholm understreker at Fremskrittspartiet har en annen tilnærming til dette, nemlig den frie etableringen innenfor næringen. Her er det politikken som er forskjellig. Jeg konstaterer at for næringens vedkommende er det gjeldende regelverket ikke til hinder for produksjon av rogn, men at slik produksjon må skje innenfor rammen av en matfiskkonsesjon. Det er således opp til den enkelte innehaveren av en konsesjon å avgjøre om han vil produsere rogn, men det må skje, som jeg sa, innenfor det produksjonsvolumet vedkommende har.

Jeg finner det også vanskelig innenfor de gjeldende rammene å definere anvendelsen av laks og ørret som et kriterium for å frita visse deler av produksjonen fra kravet om konsesjon, eller å frita søkeren for konsesjonsavgiften på nye konsesjoner på 5 mill. kr, som alle nå må betale, med unntak for dem i tiltakssonen.

Fiskeridepartementet har alltid ført en restriktiv praksis med hensyn til tildeling av konsesjoner, og Stortinget har lagt føringer for tildelingen. Det kreves som kjent både konsesjonsavgift og at tildeling skal skje gjennom tildelingsrunder. For en ukes tid siden gikk søknadsfristen ut for tildeling av de 50 nye konsesjonene, som også vil kunne brukes – hvis noen er interessert i det – til rognproduksjon. Vi konstaterer at 138 søkere har søkt på de 50 konsesjonene. Det viser at det er en økende optimisme i næringen, og jeg er svært tilfreds med interessen i oppdrettsnæringen for de nye konsesjonene. Men eventuell ny rognproduksjon må altså skje innenfor disse 50 nye konsesjonene. Det har Fiskeridepartementet også informert aktuelle selskaper om, og søkeren er da også forberedt på å betale den konsesjonsavgiften på 5 mill. kr, som også vil gjelde for rognproduksjon. Jeg har merket meg at næringskomiteens flertall deler Regjeringens oppfatning om at konsesjoner for oppdrett av laks og ørret til særskilte formål reiser flere spørsmål. Jeg har videre merket meg at flertallet mener at produksjonen av rogn av bl.a. markedshensyn må knyttes til et konsesjonssystem og ikke bare til reglene for utslipp og de veterinære hensyn.

Komiteen gir i innstillingen uttrykk for at det er viktig å satse på oppdrettsnæringen i tiden framover, og at det må satses på nyskaping i den forbindelse. Det er et syn som Regjeringen deler fullt og helt med komiteen, og i denne sammenhengen er jeg også opptatt av at oppdrettslovgivningen ikke skal stå som et unødig hinder for vekst i næringen. Derfor har jeg allerede satt i gang et arbeid med en ny havbrukslov, og i den sammenhengen vil vi sette ned et spesielt utvalg som skal få mandat til å se på om vi skal ha et eget regelverk for FoU-konsesjoner og et eget regelverk som skal ivareta problemstillingen som Dokument nr. 8-forslaget tok opp. I den sammenhengen vil vi også invitere næringsorganisasjonene til å være med. Så får vi en ny og helhetlig vurdering, hvor også Stortinget vil få et ord med i laget når den nye havbruksloven kommer til behandling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.