Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Synnøve Konglevoll (A) (ordfører for saken): Vi har i dag til behandling et Dokument nr. 8-forslag fra SV om øyeblikkelig å stanse all framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel, som vi forkorter til MOX. Dette er et forslag som flertallet i komiteen, alle unntatt SV, ikke bifaller. Likevel har vi benyttet muligheten til en viss drøfting av virksomheten i Halden-reaktoren.

Det er en enstemmig komite som viser til at den norske deltakelsen i The OECD Halden Reactor Project skal sikre landet grunnleggende kompetanse i reaktorteknologi og bidra til å bevare en tilfredsstillende beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i norske nærområder og sikre norsk innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet. I tillegg skal prosjektet komme norsk industri og norsk forskning til gode.

Det er også en enstemmig komite som viser til at forskningen ved Halden-reaktoren med jevne mellomrom har blitt debattert, bl.a. ut fra argumentet om at forskningen her bidrar til at gamle reaktorer i Øst-Europa holdes lenger i drift. På den andre siden kan det hevdes at reaktorene i Øst-Europa ville fortsatt likevel, men med dårligere sikkerhetsløsninger. På en tilsvarende måte kan det argumenteres omkring MOX-forskningen. Mens forslagsstillerne argumenter med at forskningen på MOX i Halden tilrettelegger for økt bruk av MOX internasjonalt, skriver Regjeringa i svarbrev til komiteen at «virksomheten i Halden vil etter regjeringens mening neppe ha avgjørende betydning for om nye land velger å ta i bruk MOX eller ikke».

Et annet argument som har blitt brukt for stenging, er alderen til reaktoren. Når konsesjonen går ut i 2008, vil reaktoren være 50 år. Reaktoren har altså fått konsesjon til 2008. Flertallet i komiteen mener at å gå inn for SVs forslag vil være å endre Halden-reaktorens rammebetingelser midt i perioden. Men samtidig benytter komiteen denne muligheten til allerede nå å peke på at Norge ved neste konsesjonsrunde må foreta en grundig vurdering av alle sidene ved driften av Halden-reaktoren.

Komiteen viser til at et flertall i Innst. S. nr. 126 for 1998-99 sluttet seg til at det ble nedsatt et utvalg som skulle vurdere og gi anbefalinger knyttet til den framtidige avvikling av Halden-reaktoren. Flertallet understreker at formålet med dette utvalget er å gi et beslutningsgrunnlag i spørsmålet om videre drift.

Det er også lagt ved innstillingen et svarbrev fra helseminister Dagfinn Høybråten til energi- og miljøkomiteen, der han bl.a. skriver:

«Det er verdt å merke seg at da IFE fikk konsesjon for drift av reaktoranleggene i perioden 2000-2008, var et av vilkårene at instituttet innen 31.12.2004 «…utarbeider en oppdatert plan for nedleggelse av de konsesjonsbelagte anleggene…» og: «Denne planen forutsettes å være detaljert vedrørende nedleggelsen av reaktoranleggene og de metallurgiske laboratoriene også mht videre behandling og lagring av brukt brensel. Den skal også inneholde et kostnadsoverslag».»

Dette er altså en sak som Stortinget vil komme tilbake til. Komiteen viser til at utvalget må vektlegge hvordan vi kan styrke aktiviteten knyttet til MTO, Menneske-Teknologi-Organisasjon, kontrollromsutvikling, industripsykologi, prosessovervåking og «virtual reality», slik at det fremdeles kan sikres kompetansearbeidsplasser i Halden og norsk kompetanse om bl.a. reaktorsikkerhet, dersom et flertall på Stortinget ønsker å legge reaktoren ned, eller sikkerhetshensyn nødvendiggjør en slik nedlegging.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Leif Frode Onarheim (H): Flertallet i komiteen avviser forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å stanse all fremtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel, MOX, i Halden-reaktoren.

Den norske deltakelsen i The OECD Halden Reactor Project skal sikre landet grunnleggende kompetanse i reaktorteknologi og bidra til å bevare en tilfredsstillende beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i norske nærområder og sikre norsk innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet.

Denne deltakelsen gir Norge en god mulighet til å være med i front i slik forskning, og gir muligheter for avledet forskning og kompetanseoppbygging på tilstøtende områder. Forskningsprogrammet støttes av en rekke deltakerland og finansierer over 50 pst. av budsjettet.

Institutt for energiteknikk, IFE, som er ansvarlig for prosjektet, har fått konsesjon frem til 2008. Konsesjonsbehandlingen på det tidspunkt vil naturligvis vurdere alle sider av forskningen, men det er av stor betydning for norsk forskning å være i front på et så vidt viktig område.

Det er flere eldre atomkraftanlegg i bruk i våre naboland, og det er også nye prosjekter under planlegging. Dette viser at fortsatt forskning er viktig for å sikre at de strengeste sikkerhetsforskrifter er på plass, og at eventuelle mangler i benyttet teknologi kan avdekkes. Det er derfor underlig at enkelte partier ikke ser at Norge på dette området kan være en garantist for sikkerhet i disse anlegg ved å delta i avanserte forskningsprogrammer på dette feltet.

Det er videre et viktig moment at MOX-teknologien sikrer en endelig destruksjon av våpenplutonium, i motsetning til andre løsninger. Forskningen bidrar til at destruksjonen kan utføres på en sikker måte.

Jeg vil derfor anbefale at Stortinget slutter seg til komiteflertallets innstilling om å avvise SVs forslag.

Øystein Hedstrøm (FrP): Forslagsstillerne fra Sosialistisk Venstreparti hevder at det er dårlig miljøpolitikk å utføre forskning som forbedrer sikkerheten ved bruk av MOX-brensel i atomreaktorer. Dette er grunnleggende feil. Sikkerhetsmyndighetene i de større kjernekraftlandene deltar i og støtter MOX-eksperimentene i Halden-reaktoren, fordi denne forskningen nettopp øker sikkerheten og minsker farene for uhell og radioaktive utslipp ved bruk av denne type brensel. Videre er det viktig å ta med at kjernekraftsikkerhet er et globalt anliggende, og vi bør alle være glade for at virksomheten i Halden er med på å sikre trygg drift ved kjernekraftverkene i verden, og spesielt i våre naboland Sverige, Finland og Russland.

Det finnes store lagre av plutonium i verden i dag. Disse utgjør en fare for at plutonium faller i gale hender f.eks. hos terrorister. Derfor har G8-landene i sitt initiativ, Global Partnership Against the Spread of Weapons and Materials of Mass Destruction, gått inn for å kvitte seg med overskuddslageret av plutonium nettopp ved å brenne det som MOX, i eksisterende kjernekraftverk. De amerikanske sikkerhetsmyndigheter, United States Nuclear Regulatory Comission, bruker data fra Halden for å valuere beregningsprogram for bruk av våpenplutonium i MOX. MOX-eksperimentene i Halden er derfor viktige for å redusere plutoniumlagrene, noe vi alle må være interessert i. I forslaget fra SV sies det:

«Enkelte har forsøkt å framstille MOX som en framtidig metode for håndtering av overskuddslagrene med våpenplutonium som har hopet seg opp etter den kalde krigen.»

Tatt i betraktning at USA og Russland allerede har inngått avtale om å bruke MOX-teknologien på denne måten, og når G8-landene også går inn for dette, må man si at formuleringen «enkelte» er en ganske skjev fremstilling av de faktiske forhold.

Forslagsstillerne hevder også at det er problematisk å bruke MOX-brensel i eksisterende reaktorer, at det gir ustabile reaktorer. Dette er ikke riktig. MOX-brensel brukes allerede i dag i lettvannsreaktorer uten problemer.

Videre refererer forslaget flere steder til NUPIs utredningsrapport til Miljøverndepartementet om virksomheten ved Halden-reaktoren. I denne sammenheng er det interessant å merke seg at denne rapporten får sterk kritikk av fagmiljøene på kjernekraftsikkerhet. Forskningsrådets høringsuttalelse anfører bl.a. at NUPI uttaler seg om tekniske spørsmål og fagområder utenfor NUPIs kompetansefelt. Blant eksemplene Forskningsrådet nevner, er nettopp påstander fra NUPI om at MOX-brensel krever nybygging av spesielle reaktorer, og at MOX-teknologien ikke er tilstrekkelig utviklet for forbrenning av våpenplutonium.

Hvis forslaget fra SV ble vedtatt, ville det sannsynligvis føre til at Halden-prosjektet ble nedlagt. Dette ville rive bort grunnlaget for et internasjonalt sikkerhetsmiljø der myndighetene henter viktig kunnskap på sikkerhetsområdet. Hva forslagsstillerne vil oppnå med dette, utover å gjøre verden til et mindre trygt sted, kan man undres over.

Halden-reaktorens alder er også brakt inn som et moment i behandlingen av dette forslaget. Til det er å si at det finnes mange forskningsreaktorer i verden som er eldre eller like gamle som Halden-reaktoren. Mange kjernekraftreaktorer har også fått lisens for å kjøre i 60 år, fordi sikkerhetsmyndighetene anser dette som sikkert. Når man vet at Halden-reaktoren – fordi den brukes til forskningsformål – i snitt bare er i drift halvparten av tiden, mens en kraftreaktor er i drift rundt 90 pst. av tiden, er det ingen grunn til å bekymre seg over Halden-reaktorens alder. Videre kontrolleres reaktoren regelmessig både av Statens strålevern og av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Disse instanser vil selvsagt ikke godkjenne drift av reaktoren hvis ikke sikkerhetstilstanden til reaktoren og sikkerhetsovervåkningen av kritiske komponenter oppfyller de oppsatte strenge krav til sikkerhet.

Fremskrittspartiets konklusjon er klar: Sosialistisk Venstrepartis forslag bifalles ikke.

Hallgeir H. Langeland (SV): Det bekymrar ikkje SV så mykje at Framstegspartiet ikkje stør forslaget til SV, for i miljøpolitikken er det svært, svært sjeldan at Framstegspartiet og SV står saman. Det er meir bekymringsfullt at alle dei andre partia, òg dei som tidlegare har vore kritiske til Halden-reaktoren, no står last og brast ved konklusjonane som ein tidlegare har hatt.

SV har i denne saka aldri lagt skjul på at me saman med Bellona og miljørørsla no ønskjer å stengja heile reaktoren. Det har me aldri lagt skjul på. Me har heller ikkje lagt skjul på at når det gjeld MOX og eksperimentering med MOX, har me ønskt å stansa det. Me trudde at det som skjedde m.a. i sommar, der ein stengde ned heile reaktoren på grunn av brester, eventuelt lekkasjar, ville få fleire til å lytta og fleire til å ta på alvor at det faktisk er ein snart 50 år gamal reaktor me snakkar om. Men den gong ei.

MOX, Mixed Oxide Fuel, er kjernereaktorbrensel produsert av reprosessert uran og plutonium. Dei fleste landa lagrar sitt brukte reaktorbrensel, mens t.d. Sellafield reprosesserer. Av den grunn har ein m.a. utslepp frå Sellafield som alle i Noreg er sinte på. Då er det eit lite paradoks, synest SV, når BNFL, eigaren av Sellafield, er ein av oppdragsgivarane til Halden-reaktoren. Dermed kan ein indirekte vera med og medverka til utslepp frå Sellafield gjennom MOX-forskinga som ein driv med i Halden.

Tidlegare miljøvernminister Siri Bjerke greip fatt i noko av dette gjennom å bestilla ei konsekvensutgreiing frå NUPI. Den blei overlevert i april 2002. Det er noko av grunnen til at SV igjen reiser ei sak om dette. Konklusjonen i den er:

«MOX-forskningen i Haldenreaktoren strider med en rekke miljø- og ikke-spredningshensyn som Norge tidligere har kjempet for.»

Det er veldig tydeleg, ifølgje NUPI. Så er det klart at IFE og andre vil kjempa med nebb og klør mot denne konklusjonen og forsøkja å seia at dette ikkje har noko med verkelegheita å gjera. Men det er altså NUPI som har levert denne rapporten, og som konkluderer med dette.

Viss ein kjører den reprosesseringslinja som Framstegspartiet og alle andre parti på Stortinget minus SV ønskjer, og MOX-eksperimenteringa fortset, kan Halden-reaktoren medverka til at Noreg som rådgivar for BNFL Sellafield medverkar til at utsleppa frå Sellafield fortset. Det er ein tankekross for SV.

SV får altså ikkje støtte i dag for å stansa MOX-eksperimenta med Halden-reaktoren. Det beklagar me. SV har derfor eit anna forslag enn det eigentlege forslaget i Dokument nr. 8-forslaget, nemleg å ha eit offentleg utval til å vurdera om MOX-arbeidet ved Halden-reaktoren «utelukkende er sikkerhetsrelatert», eller om det òg er andre motiv knytte til MOX-eksperimentering som direkte eller indirekte bidreg til at reprosesseringa av plutonium og andre ting held fram, som då altså bidreg til å halda liv i Sellafield. Men til og med ei uavhengig, offentleg vurdering blei for mykje og for farleg for alle andre parti. Det er veldig rart.

I forhold til saka som SV har fremma, er det eitt positivt element, som saksordførar Konglevoll var inne på, nemleg det som Høybråten skriv i sitt svarbrev, og som er knytt til konsesjonsvilkåra. IFE må innan 31. desember 2004 utarbeida «en oppdatert plan for nedleggelse», ein detaljert plan, og «et kostnadsoverslag» på dette. Erfaringar frå andre land viser at dekommisjonering er skikkeleg kostbare greier, og det trur SV er noko av grunnen til at denne saka på ein måte berre blir skuva framfor oss i tid.

Med dette tek eg opp SV sitt forslag.

Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder): Debatten om Halden-reaktoren er en gjenganger i Stortinget, og jeg vil anta at det ikke er siste gang at denne salen på initiativ fra SV tar opp de samme problemstillingene som vi har til drøfting i dag. Men det er berettiget grunn til betydelig fokus på denne virksomheten ut fra det arbeidsfeltet denne representerer. Stortinget har en rekke ganger drøftet ulike problemstillinger knyttet til Halden-reaktoren, spesielt fokus har det vært på eksperimentering og testing av MOX. Det er imidlertid etter min oppfatning lite nytt som har framkommet siden Stortinget sist drøftet denne saken, og det er dermed ikke grunnlag for en annen konklusjon enn den Stortinget har valgt tidligere.

Komiteen viser til innstillingen i forbindelse med St.meld. nr. 22 for 1998 99, hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre gikk inn for at det skulle settes ned et utvalg som skulle vurdere og gi anbefalinger knyttet til den framtidige avviklingen av Haldenprosjektet. I brev av 24. oktober 2003 bekrefter Nærings- og handelsdepartementet at utvalget nå er i ferd med å tre i funksjon, men kan ikke konkludere på hva som blir utfallet av utvalgets arbeid, bl.a. sett i forhold til hva som skal skje når prosjektets konsesjonsperiode utløper i 2008.

Kristelig Folkeparti har i innstillingen sluttet seg til flertallet, som understreker at det er gitt konsesjon fram til 2008, og at det ikke vil være naturlig å endre rammevilkårene midt i perioden. Det samme flertall peker på at det ved neste konsesjonsbehandling vil være nødvendig med en helhetlig gjennomgang av alle sider ved virksomheten. Når konsesjonsperioden er ute og det oppnevnte utvalget har avsluttet sitt arbeid, vil Stortinget ha et godt beslutningsgrunnlag i forhold til stenging, eventuelt videre drift av Halden-reaktoren. Det vil derfor være naturlig at forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ses i en slik sammenheng, og det skulle ikke være behov for ytterligere et utvalg for å gjennomgå de problemstillingene som SV er opptatt av. Regjeringspartiene er selvsagt også fokusert på de utfordringene som SV og andre i denne salen er, men mener likevel at det arbeidet som nå er påbegynt, vil kunne gi de svar som søkes, og at Stortinget derfor får god anledning til å komme tilbake til denne saken på et senere tidspunkt.

Forslagsstillerne viser i innstillingen til at Regjeringens målsetting er at Norge skal arbeide for at brukt kjernebrensel på sikt lagres direkte i stedet for å reprosesseres. Jeg vil understreke at det faktum at regjeringspartiene ikke støtter det framlagte forslaget fra SV, ikke er et brudd med uttalte målsettinger, bl.a. i forbindelse med St.meld. nr. 25 for 2002-03, om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Det er min oppfatning og Kristelig Folkepartis syn at ønsket om en helhetlig gjennomgang av Haldenprosjektet når konsesjonsperioden utløper i 2008, samsvarer med Regjeringens målsetting.

På dette grunnlag anbefaler jeg flertallets innstilling om at forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ikke bifalles.

Inger S. Enger (Sp): Halden-reaktoren har med ulike mellomrom vært oppe til debatt i Stortinget, og jeg forstår at flere her har debattert den før. For min del er det første gang jeg er med på dette.

Jeg tror det er viktig at det blir tatt opp til debatt. Synspunktene er rimeligvis forskjellige – det har vi også hørt her i dag. Det har f.eks. vært nevnt at forskningen ved Halden-reaktoren bidrar til å holde gamle reaktorer i Øst-Europa lenger i drift. Det kan jo være ille nok. På den andre sida kan det sies at disse reaktorene ville vært i drift uansett, bare at sikkerhetsløsningene ville vært dårligere. På tilsvarende måte argumenteres det med at forskningen på MOX i landet vårt tilrettelegger for økt bruk av MOX internasjonalt, mens det fra andre sida – i dette tilfelle i brev til komiteen fra Regjeringa i mai 2003 – sies at virksomheten i Halden neppe har betydning for om nye land tar i bruk MOX eller ikke.

Da spørsmål knytta til Halden-reaktoren var oppe i Stortinget i forrige periode, mente et flertall i energi- og miljøkomiteen at det skulle nedsettes et utvalg til å vurdere og gi anbefalinger med tanke på framtidig avvikling av Haldenprosjektet. Senterpartiet inngikk i dette flertallet. Det samme flertallet var også tydelig på hvilke oppgaver utvalget skulle ha. Det viktigste var å bevare kompetansen slik at Norges rolle som pådriver for forbedra reaktorsikkerhet og avfallshåndtering kan holdes oppe. Dessuten skulle den nasjonale ulykkesberedskapen videreutvikles. Dette er vel og bra. Men utvalget burde absolutt begynt dette arbeidet mye tidligere. I brev 24. oktober 2003 skriver Nærings- og handelsdepartementet til komiteen at utvalget nå er i ferd med å tre i funksjon. Dette kan neppe betegnes som noen sterk formulering. Det er derfor viktig at det følges nøye med i dette arbeidet.

Institutt for energiteknikk, IFE, har driftskonsesjon fram til 2008, og utvalgets arbeid må bli å følge virksomheten tett. Resultatene de kommer fram til, blir viktige. Og uansett hva de kommer fram til, må denne saka tas opp igjen i god tid før 2008.

Når vi nå behandler dette Dokument nr. 8-forslaget fra SV med krav om øyeblikkelig stans av all framtidig eksperimentering med og testing av MOX, blir det litt kjapt. Det blir å endre rammevilkårene for en bedrift midt i perioden uten forvarsel. Men vi skal være klar over at dette er en svært alvorlig problemstilling, og også i Senterpartiet er det delte meninger om Halden-reaktoren. Det blir for enkelt å si at noen er opptatt av arbeidsplasser og noen er opptatt av sikkerhet, men det er stadig en debatt i vårt parti om Halden-reaktoren. Det lever vi med, men vi vil følge utviklinga i komitearbeidet så tett vi kan, og også se på andre muligheter. Uansett må det være riktig å opptre nyansert. Det går ikke uten videre an å se bort fra at Haldenprosjektet representerer et miljø hvor alle hovedinteressene i sikkerhetsforskning er representert. IFE er vertskap for det internasjonale OECD Halden Reactor Project. Organisasjoner fra 20 land deltar i prosjektet. Forskningen konsentreres om sikkerhet og driftspålitelighet ved kjernekraftverk og andre komplekse prosessanlegg.

Det blir derfor svært viktig hvordan disse utfordringene håndteres framover. For spørsmålet blir: Hva skal skje med Halden-reaktoren i 2008? Dette må vi ha brei kunnskap om for å ta rett avgjørelse når den tida kommer.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Carsten Dybevig (H): Som haldenser og tidligere ordfører i Halden er jeg selvsagt engasjert i og har god kjennskap til virksomheten ved Haldenprosjektet. Arbeidet ved Halden-reaktoren sikrer Norge grunnleggende kompetanse i reaktorteknologi. Internasjonalt er Haldenprosjektet anerkjent som verdens ledende forskningsprosjekt på atomsikkerhet. Dette gir Norge en unik mulighet til å være pådriver internasjonalt for forbedret atomsikkerhet og atomulykkesberedskap. Haldenprosjektets omfattende samarbeid med svenske atomkraftverk og med Kola-verkene i Russland under atomhandlingsplanen bidrar til å øke sikkerheten til reaktorer i vårt nærområde.

SV-representantenes forslag bygger på helt feil forutsetninger. Testingen av MOX ved Halden-reaktoren bidrar ikke til økt bruk av MOX-brensel i andre land eller til økt reprosessering ved Sellafield. Dette er dokumentert i Statens Stråleverns rapport om MOX og i Forskningsrådets høringsuttalelse om NUPI-rapporten. Det finnes allerede lagret ca. 200 tonn separert plutonium fra sivil kjernekraft, i tillegg til 100 tonn våpenplutonium. Den eneste måten å destruere overskuddslagrene av plutonium på er ved brenning som MOX i reaktorer. Dette er hovedgrunnen til at den svenske regjeringen har tillatt bruk av MOX i svenske reaktorer, og at USA og Russland samarbeider om å destruere våpenplutonium ved å bruke MOX i reaktorer.

Testingen av MOX i Halden bidrar til å øke sikkerheten ved bruk av MOX og til på sikt å redusere plutoniumlagrene, noe som gir økt sikkerhet og bedre miljø for verdenssamfunnet.

Jeg vil også, så sterkt jeg kan, få understreke betydningen som «Atomen», som det heter på folkemunne, har for næringslivet og høyskolemiljøet i Østfold og faktisk også for landet for øvrig. En rekke av Haldenprosjektets produkter og systemer har dannet basis for norsk industri og næringsliv, som utviklingen av simulatorsystemene for Gullfaks, Oseberg og Troll, for å nevne noen.

Lokalt er Haldenprosjektet av uvurderlig verdi. Dette miljøet i Halden har opparbeidet seg et ry som et av landets fremste innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Samarbeidet mellom Høgskolen i Østfold og IFE var en viktig faktor for å få hovedfagsstudier i IT i Halden. Det er også en betydelig knoppskyting fra virksomheten ved «Atomen». Jeg vil spesielt nevne OM Technology Energy Systems i Halden, tidligere Hand-El, som genererer ca. 160 arbeidsplasser, og som eksporterer dataprogrammer og beslutningsstøttesystemer for energiforsyning til en rekke land.

Et forbud mot MOX-eksperimenter i Halden-reaktoren vil ifølge Forskningsrådet høyst sannsynlig føre til at Haldenprosjektet nedlegges, fordi tunge deltakerland er interessert i MOX-programmet. Hvis SV-representantenes forslag bifalles, betyr det derfor at det største internasjonale atomsikkerhetsprogrammet i verden avvikles, og at IFEs virksomhet i Halden og dens nytteverdi for Halden og Norge settes i fare, uten at det har noen som helst betydning for virksomheten ved Sellafield. Så det som SV nå påstår, at Halden-reaktoren bidrar til at utslipp fra Sellafield vil fortsette, er etter min oppfatning fullstendig feil.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.