Carl I. Hagen (FrP) (ordfører for saken) [18:28:52]:Toll- og avgiftsetatens overordnede mål er å hindre ulovlig inn- og utførsel av varer og å sikre korrekt fastsettelse og innbetaling av toll og avgifter, jf. bl.a. lov om toll av 10. juni 1966 og lov om merverdiavgift av 19. juni 1969.

I 2002 krevde toll- og avgiftsetaten inn ca. 124 milliarder kr i toll og avgifter. En stor del av disse inntektene fastsettes på bakgrunn av innberettede opplysninger fra toll- og avgiftspliktige virksomheter. Derfor er det en sentral etat av betydning for hele statens virksomhet som Riksrevisjonens fortjenestemessig har foretatt en forvaltningsrevisjon, en virksomhetskontroll, av. Det er særdeles viktig, bl.a. for alle dem som driver næringsvirksomhet, at de vet at deres konkurrenter betaler de samme skatter og avgifter og følger lover og regler til punkt og prikke, slik som de selv gjør. Konkurransevridning, ved at noen unndrar seg de samme avgifter som konkurrentene har, vil være helt uakseptabelt på sikt, også for det norske samfunn. Derfor er kontrollen med at alle gjør det samme, og at alle likeverdige forhold og situasjoner får den samme behandling av myndighetene, av meget stor samfunnsmessig betydning. Derfor er det fint, og komiteen setter pris på det, at Riksrevisjonen har foretatt denne virksomhetskontrollen.

Vi slår imidlertid fast at undersøkelsene avslører betydelige svakheter. Etter komiteens skjønn indikerer resultatene av undersøkelsen at reglene på toll- og avgiftsområdet er for kompliserte både for avgiftssubjektet og for etaten. Dette innebærer følgelig at overholdelse av toll- og avgiftsregler i stor grad blir for ressurskrevende for toll- og avgiftsyter, noe som underbygges av at man ved gjentatte kontroller finner samme type feil. Kombinasjonen av denne kompleksiteten og toll- og avgiftsetatens mangelfulle kompetanse, eventuelt kapasitet, til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser truer videre rettssikkerheten i form av like konkurransevilkår, slik Riksrevisjonens rapport antyder.

Komiteen understreker at løsningen på problemet ikke nødvendigvis ligger i økte bevilgninger, men i en gjennomgang av toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut må implementeres. Dette er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse. Komiteen forutsetter at Finansdepartementet følger opp at de relevante toll- og avgiftsreglene gjennomgås og rutinene for risikoanalyse etterleves, slik at det fører til en bedre virksomhetskontroll i fremtiden. Jeg ber finansministeren bekrefte at Finansdepartementet vil følge opp disse relevante toll- og avgiftsregler slik som komiteen forutsetter i sin innstilling.

Komiteen vil også vise til Riksrevisjonens syn om at basert på de betydelige beløpene som fastsettes ved selvdeklarasjon, det kompliserte regelverket og den manglende kompetansen i virksomhetene, bør revisors særlige aktsomhetsplikt utvides til også å omfatte toll og øvrige avgifter som fastsettes av toll- og avgiftsetaten. Vi har merket oss at Toll- og avgiftsdirektoratet vil drøfte dette med Den norske Revisorforening, og komiteen forutsetter i likhet med Riksrevisjonen at Finansdepartementet følger dette opp, idet komiteen ber om tilbakemelding til Stortinget om resultatet av disse drøftelser, herunder Regjeringens konklusjon i sakens anledning. Da det har gått en del tid siden Riksrevisjonen gjennomførte sin undersøkelse og kom med sine synspunkter, vil jeg be finansministeren om å redegjøre for dette møtet mellom Den norske Revisorforening og direktoratet der en skulle ta dette opp og drøfte det, og redegjøre for hvor langt disse eventuelle forhandlinger er kommet, slik at vi kan få en tilbakemelding kanskje i løpet av denne debatten. Om Regjeringen har trukket noen konklusjon på om revisors plikt skal utvides, ville det også være av interesse for Stortinget. Og hvis Regjeringen mener det bør gjøres noe konkret fra myndighetenes side, hvorledes er tidsskjemaet for å gjennomføre en slik eventuell utvidelse av revisors plikter, og når vil det komme til behandling?

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Statsråd Per-Kristian Foss [18:33:45]:    Resultatene av undersøkelsen viser at det i stor utstrekning fortsatt oppdages feil, også ved gjentatt kontroll hos samme bedrift. Dette kan, som komiteen påpeker, indikere at reglene på kontroll- og avgiftsområdet er for kompliserte både for bedriften og for etaten. Resultatene kan imidlertid også indikere at de avgiftspliktige virksomhetene ikke prioriterer området tilstrekkelig. Det er virksomhetens plikt å sette seg inn i det gjeldende regelverket på området. Toll- og avgiftsetaten har i den forbindelse satset og vil fremdeles satse mye på å veilede og informere de toll- og avgiftspliktige både i forbindelse med kontrollaktivitetene og gjennom temahefter, kurs for næringslivet og informasjon på nettsidene m.m.

Arbeidet med risikoanalyser har høy prioritet i toll- og avgiftsetaten. I den sammenheng vil jeg vise til at etaten også tidligere har foretatt vurderinger av mer eller mindre analytisk karakter knyttet til objektene som har vært aktuelle for kontroll. De resultatene etaten har oppnådd gjennom de senere årene, tilsier at også de kriteriene som tidligere har vært lagt til grunn for utvelgelse og gjennomføring av kontrollene, har vært relativt gode. Toll- og avgiftsetaten vil satse på å utvikle felles systemer og metodikk for bedre å vurdere og vekte risiko, slik at også etatens risikoanalyse etter hvert kan bidra til enda mer målrettet virksomhetskontroll.

Departementet vil, som forutsatt av komiteen, følge opp at de relevante kontroll- og avgiftsreglene gjennomgås og rutinene for risikoanalyse etterleves. Departementet har i dialogen med Riksrevisjonen bemerket at det ikke er et mål for etaten at alle aktuelle virksomheter skal underlegges jevnlig virksomhetskontroll. Departementet har påpekt at undersøkelsens fremstilling av kontrollomfanget og kontrollfrekvensen er noe skjev. Etter departementets syn er det i undersøkelsen tatt utgangspunkt i det totale antallet kontrollobjekter uten at det er tatt hensyn til at bare en mindre del av dette antallet vil være potensielt interessant for kontroll, særlig i forhold til proveny og etterberegning av toll og avgifter. I dette perspektivet blir kontrollfrekvensen slik den presenteres av Riksrevisjonen, etter departementets syn undervurdert.

Det er likevel lett å si seg enig i at kontrollfrekvensen i Oslo og Akershus bør være høyere, sett i forhold til distriktets provenymessige betydning. I den forbindelse vil jeg vise til at omorganiseringsprosessen i etatens ytre forvaltning har nettopp en riktigere ressursdimensjonering av enhetene i forhold til oppgavene som et hovedpoeng. I denne prosessen vil situasjonen i Oslo og Akershus tollregion bli gjenstand for særlig oppmerksomhet.

Riksrevisjonen anbefaler at revisors særlige aktsomhetsplikt også bør utvides til å omfatte toll og øvrige avgifter som fastsettes av toll- og avgiftsetaten. Jeg vil her vise til at direktoratet vil ta denne saken opp med Den norske Revisorforening. Departementet vil gi Stortinget en tilbakemelding om resultatet av disse drøftelsene.

Avslutningsvis og mer generelt vil jeg understreke at toll- og avgiftsetaten i forståelse med departementet gir prioritet til tiltak som er nødvendige som følge av undersøkelser av Riksrevisjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.