Kjell Engebretsen (A) [18:37:26]: (ordfører for saken): La meg aller først få peke på en feil som har sneket seg inn i innstillingen på side 3, annen spalte – slik at verken statsråder eller presidentskap tror at vi har tatt oss til rette. Her står det: «Komiteen har merket seg at arbeids- og administrasjonskomiteen i sitt svar til Riksrevisjonen…». Det er ikke opprettet en slik komite, slik at det som skal stå der, er «Arbeids- og administrasjonsdepartementet».

Riksrevisjonen har gjennomført en rekke undersøkelser av statens bruk av konsulenttjenester med henblikk på å undersøke om disse statlige virksomhetene har rutiner og prosedyrer, om de er funksjonelle når det gjelder å kjøpe inn slike tjenester, og om dette er hensiktsmessige måter å kjøpe inn slike tjenester på. Det er store beløp staten bruker på disse tjenestene.

Det er også slik at når man kjøper inn konsulenttjenester, altså kjøper inn denne type kompetanse, er det regulert gjennom både lov og forskrifter hvordan dette skal skje. Her har Riksrevisjonen igjen, hadde jeg nær sagt, funnet mange og til dels betydelige brudd på bestemmelsene. Det er grunn til å understreke at det er så mange og så betydelige brudd at det er svært nødvendig at man følger opp den rapporten som nå foreligger fra Riksrevisjonen, på en meget nitid måte.

Stortinget har for sin del gjentatte ganger behandlet spørsmål om bedringer av statens rutiner på dette området. Og av de feil og mangler som Riksrevisjonen nå finner, kan vi se at dette er feil og mangler som har gjentatt seg over tid. Nå vil ikke jeg påstå at det ikke skjer noen forbedringer. Naturligvis gjør det det. Men vi kan nok fastslå at disse eventuelle forbedringer i hvert fall ikke skjer spesielt fort. Kun et fåtall av virksomhetene som var med i denne undersøkelsen, har en systematisert strategi for konsulentkjøp. Dette er naturligvis en situasjon som gjør at de ulike virksomhetene har mindre evne til effektiv styring og kontroll når de bruker slike tjenester.

Undersøkelsen viser også at en stor del av virksomhetene ikke har definerte retningslinjer for kjøp av slike tjenester. Når jeg sier «en stor del», er det en meget stor del. Det er over halvparten av dem som var med i undersøkelsen.

Når man kjøper inn slike tjenester, er det naturligvis dels for å få kompetanse og hjelp til å gjennomføre et bestemt prosjekt, men i den avtalen man inngår, skal det også være kompetanseoverføring, slik at forvaltningene sitter igjen med ny kompetanse og ny erfaring når konsulentene går sin veg. Store deler av de virksomhetene som var med i denne undersøkelsen, har altså aldri hatt dette med i sine avtaler. Dette mener vi det er svært viktig at man nå ser alvorlig på. Det ser ut til at det finnes en del slike oppdrag uten at det inngås kontrakter. Man tar liksom ting litt på sparket. Og en hel del av oppdragene blir ikke evaluert ved oppdragets avslutning, verken skriftlig eller muntlig.

Så til en sak som jeg synes det er særlig grunn til å peke på. Det er bestemmelsen om anbud når et oppdrag overskrider 200 000 kr. Her finner vi altså at flere av disse virksomhetene – jeg tror det var seks – kan opplyse at de stykker opp oppdragene for å komme under grensen på 200 000 kr. De stykker dem opp i flere prosjekter og slipper dermed å gå ut med anbud, og kan ordne seg på annen måte. Det er klart at dette ikke er akseptabelt. Dette bør ikke fortsette.

La meg til slutt få sitere fra kontrollkomiteens merknader i innstillingen:

«Komiteen viser til at departementet har gitt Statskonsult i oppdrag å utarbeide veiledningsmateriell (sjekkliste) for å styrke kvaliteten i forbindelse med typiske tjenestekjøp, herunder konsulentkjøp, som statlige virksomheter foretar. Videre er det iverksatt en rekke tiltak for å bedre etterlevelsen av lov om offentlige anskaffelser.»

Komiteen er meget fornøyd med at dette nå skjer, og jeg er temmelig overbevist om at neste gang Stortinget har denne typen saker til debatt, vil resultatet se helt annerledes ut.

André Dahl (H) [18:43:42]: Denne rapporten avdekker to hovedproblemer. For det første at det i undersøkelsesperioden har blitt slurvet, til dels grovt, med selve praktiseringen av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og de konkurranseforutsetninger som ligger til grunn for lovverket. Det gjelder både ved selve vurderingen av om det skal innhentes tilbud eksternt, og ved nærmere gjennomføring av selve anskaffelsen av konsulenttjenesten. Er det f.eks. sikkert at det er dokumentert at det billigste alternativet ble valgt?

For det andre, og nesten det aller viktigste, viser rapporten at det er grunn til å sette spørsmålstegn ved i hvilken grad den enkelte statlige virksomhet greier å bruke de konsulenttjenestene de anskaffer, på en fornuftig måte. Når det gjelder selve anskaffelsesprosessen, er det for Høyres del viktig å understreke at det praktiske ansvaret for den nærmere gjennomføringen ligger hos den enkelte virksomhet, og forutsetter, slik som både departement og Riksrevisjonen ser det, at virksomhetsleder er seg sitt ansvar spesielt bevisst. Når bare 11 pst. av virksomheten har skriftlig strategi for kjøp av konsulenttjenester, halvparten mangler retningslinjer, 73 pst. minst én gang har unnlatt å inngå kontrakter skriftlig, flesteparten slurver med protokollføringen og seks virksomheter har omgått regelverkets terskelverdier ved å splitte opp oppdragene, er det klart at det er behov ikke minst for økt informasjon om hvorledes regelverket er å forstå, og for at departementet følger opp sin informasjonsvirksomhet overfor den enkelte virksomhet for å gjøre den og dens ledere bedre rustet for fremtiden.

En del tiltak er heldigvis allerede gjennomført. Den generelle veilederen om regelverket har siden denne rapporten ble fremlagt, blitt utbedret, og en ny veileder, Miljø og regelverket for offentlige anskaffelser, har blitt utgitt. Meg bekjent utgis det også nå i talende stund en praktisk veileder om hvordan offentlige innkjøpere kan bedre sin innkjøpspraksis med hensyn til bedre etterlevelse av regelverket.

Regjeringens etablering av Klagenemnda for offentlige anskaffelser har videre gjort det vesentlig enklere for leverandører å få behandlet klager på innkjøperes fremgangsmåte og praktisering av regelverket. I mars i år hadde nemnda mottatt ca. 300 klager, hvorav 217 på det tidspunktet det ble gitt beskjed til Stortinget, var ferdigbehandlet.

Det er også meg bekjent blitt overlevert en rapport om erfaringene fra nemndas første virkeår. Erfaringene herfra vil være viktige. I en egen rapport om ulovlige, direkte anskaffelser foreslås det videre tiltak som skal gjøre det vanskeligere for oppdragsgivere som ikke kjenner sitt ansvar, å overholde den lovpålagte plikten til å gjennomføre konkurranse om kontrakten.

Avhengig av hva man kan trekke ut fra alle disse ulike gjennomgangene, kan det bli aktuelt å korrigere regelverket på enkelte områder, slik Regjeringen allerede ved flere ulike anledninger har varslet Stortinget om. Det er viktig for Høyre at dette følges opp.

Alle de negative funnene i Riksrevisjonens rapport, som forhåpentligvis vil bli langt færre på basis av de nevnte gjennomgangene, er imidlertid ikke noe argument i seg selv mot å kjøpe inn konsulenttjenester, slik Høyre ser det, selv om noen kanskje vil hevde det. Det foreligger mange gode grunner til å kjøpe inn konsulenttjenester. Statlige virksomheter bør i utgangspunktet fokusere på kjerneoppgavene sine og på tjenesteproduksjon, og det er derfor på visse områder behov for, og ønskelig, at det innhentes spisskompetanse utenfor virksomhetene selv. Men forutsetningen for at den enkelte virksomhet skal ha reell nytte av bruken av konsulenter, er at den enkelte virksomhet og dens leder har et bevisst forhold til hva den vil ha vurdert hos seg selv, av noen som har til oppgave å se virksomheten utenfra, og ikke minst til hvordan de har tenkt å benytte seg av den økte kunnskapen som konsulenter forutsetningsvis frembringer på basis av det eksterne perspektivet de har til å forbedre det indre liv, i den grad man kan kalle det det, i den enkelte statlige virksomhet.

Denne rapporten viser, som nevnt, og som saksordføreren også var inne på, at det fortsatt er et ganske stort forbedringspotensial på begge punkter, all den tid skriftlig utformede kontrakter, klare retningslinjer og rutiner for så vel bestilling av konsulenttjenester som for kompetanseoverføring til den enkelte virksomhets medarbeidere når først en rapport ligger på bordet, er mangelvare mange steder.

Både komiteens flertall og mindretall ser med kritisk blikk på den utstrakte bruken av konsulenttjenester innenfor f.eks. IT-området, som omfatter halvparten av konsulentutgiftene i denne undersøkelsen. Det er ikke det at det er feil å innhente hjelp utenfra – antakeligvis er det helt riktig, da utviklingen på IT-området skjer raskere og raskere. Utfordringen her er først og fremst om det skjer en kompetanseoverføring til personalet, slik at behovet for konsulenter eventuelt kan reduseres senere.

Mange privatpersoner har vel også opplevd å få beskjed om at den ene som kjenner datasystemene godt nok til å gi svar, dessverre ikke er der når behovet for svar er størst. Det gjelder ikke bare små virksomheter. Jeg har for så vidt egne erfaringer både som privatperson og som politiker i en kommune med kanskje noen tusen ansatte, da jeg istedenfor å få svar på noe da jeg trengte det, måtte vente i tre uker, fordi den ene damen som tilfeldigvis satt helt alene med all kunnskap om et tema, og som kunne ha trykket på den riktige knappen og fått frem de tallene jeg trengte i forgårs, dessverre var på ferie.

Det er ikke et representativt bilde, men de fleste har vel erfart at den type eksempler finnes. Denne rapporten er et nyttig bidrag til å få oppklart hvorfor så er tilfellet, og jeg forutsetter for Høyres del at funnene i denne rapporten følges opp aktivt av Regjeringen.

For øvrig viser jeg til det saksordføreren på vanlig nøktern og bra måte fikk fremført, og til komiteens avsluttende merknader.

Henrik Rød (FrP) [18:49:58]: Som saksordføreren var innom, har temaet kjøp og bruk av konsulenttjenester i statlige virksomheter vært et gjennomgangstema i en rekke saker som Riksrevisjonen og også kontroll- og konstitusjonskomiteen har behandlet tidligere. Det har ved gjentatte anledninger blitt reist kritikk som følge av at reglene for anskaffelse ikke har blitt fulgt opp. Jeg synes derfor det er veldig positivt at Riksrevisjonen har valgt å gå inn i denne problemstillingen isolert sett, særlig også med tanke på at dette området ser ut til å bli mer og mer viktig som en følge av at flere og flere oppgaver konkurranseutsettes – «outsources» – slik at statlige virksomheter kan konsentrere seg om sine kjerneoppgaver.

På bakgrunn av det antall overskridelser som tidligere har blitt dokumentert og påpekt, er det ikke særlig overraskende når også denne rapporten viser at det ikke står særlig bra til med staten som kjøper og bruker av konsulenttjenester. Rapporten fra Riksrevisjonen avdekker at halvparten av virksomhetene ikke har utarbeidet retningslinjer for kjøp og bruk av konsulenttjenester. Det er vel også derfor åpenbart at det vil forekomme anskaffelser som ikke er i henhold til regelverket.

Enda mer alvorlig er det at rapporten avdekker – som også saksordføreren kommenterte – tilfeller hvor man foretar en direkte omgåelse av regelverket. Det passer en ikke å forholde seg til regelverket, så en finner på løsninger for å omgå regelverket, redusere kontraktssummene og dele opp anbud. Det er en fullstendig uakseptabel praksis, som umiddelbart må opphøre. For meg og for Fremskrittspartiet er prinsippet om konkurranse helt grunnleggende når det gjelder offentlige anskaffelser. Kun ved å gjennomføre tilbuds- og anbudskonkurranser vil man sikre at man får rett produkt til rett pris. En systematisk omgåelse av regelverket, som rapporten til en viss grad avdekker, kan medføre at staten bruker langt mer penger enn nødvendig på slike tjenester og således påfører det norske folk store ekstrakostnader via skatteseddelen.

Det er de ulike departementene som i siste instans er ansvarlige for at gjeldende regelverk overholdes. Slik vi ser det, er det derfor kritikkverdig at man ikke har fokusert sterkere på dette området langt tidligere. Det er det store antallet av denne type saker som komiteen tidligere har vært inne i, et godt eksempel på.

Vi forutsetter derfor at de tiltak som nå blir eller er iverksatt, får den nødvendige effekt. Vi forutsetter også at det blir en kraftig og mye bedre oppfølging på dette området framover enn det som har vært tilfellet så langt.

May Hansen (SV) [18:54:02]: Riksrevisjonen har gjennomført flere undersøkelser av ulike sider ved statlig konsulentbruk de siste 10-15 årene. Formålet har vært å undersøke om statlige virksomheter har hensiktsmessige rutiner og prosedyrer for kjøp og bruk av konsulenttjenester. Denne undersøkelsen er basert på analyse av datamateriell fra spørreskjemaundersøkelser i 74 statlige virksomheter, som bruker ca. 2,3 milliarder kr til kjøp av konsulenttjenester. Dette er et betydelig beløp, og over halvparten blir brukt på IT-området.

Spørsmålet om å bedre statens rutiner for kjøp av konsulenttjenester har vært til behandling i Stortinget flere ganger. Det det har vært lagt vekt på fra Stortingets side, er nødvendigheten av strategier og retningslinjer for kjøp av konsulenttjenester, og ikke minst kompetanseoverføring fra konsulent til arbeidsgiver. Riksrevisjonen har gjennom disse undersøkelsene avdekket alvorlige feil og mangler i forbindelse med offentlige anskaffelser i mange deler av statsforvaltningen.

Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke om statlige virksomheter har hensiktsmessige rutiner og prosedyrer for kjøp og bruk av disse tjenestene. Halvparten av de undersøkte virksomhetene har ikke ført anskaffelsesprotokoll for alle kjøp over 200 000 kr. Virksomhetene har ikke utarbeidet strategier for kjøp og anvendelse av konsulenttjenester, og over halvparten av virksomhetene har ikke utarbeidet retningslinjer for kjøp av disse tjenestene. Videre viser undersøkelsen at tre fjerdedeler av virksomhetene har engasjert de samme konsulentene flere ganger i løpet av de siste tre årene.

Dette harmonerer dårlig med Stortingets føringer om at det skal legges til rette for overføring av kompetanse fra konsulent til de ansatte med sikte på å redusere virksomhetens behov for kjøp av slike tjenester i framtida. Fravær – og mangelfull evaluering – av konsulentbruken er også noe som trenger oppfølging framover.

Det er avdekket kritikkverdige og alvorlige forhold. Her brukes det betydelige midler uten at regelverk og retningslinjer følges opp. Det er dokumentert flere omgåelser av regelverket, noe Riksrevisjonen påpeker er uheldig. Det har ført til en innkjøpspraksis som kan bidra til å svekke konkurransen ved kjøp av konsulenttjenester i staten, noe som denne regjeringa bør være bekymret for

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i sitt svar til Riksrevisjonen bemerket at Regjeringa i arbeidet med å modernisere offentlig sektor har innskjerpet at ansvaret for egne innkjøp ligger i den enkelte virksomhet, og at innkjøp til staten således er et desentralisert ansvar. SV vil understreke, som flertallet i komiteen, Regjeringas overordnede ansvar for at forvaltningen av offentlige midler ved kjøp av konsulenttjenester skjer i henhold til Stortingets forutsetninger og gjeldende regelverk. Dette er Regjeringas ansvar. Det overordnede ansvaret kan ikke videredelegeres.

Det må også i stor grad stilles spørsmål ved om ikke effektivitet, modernisering og nedbemanning har gått for langt i offentlig sektor når man har brukt konsulenttjenester for 2,3 milliarder kr. Det er positivt med de iverksatte og foreslåtte tiltak og oppdraget, som Statskonsult har fått, om å utarbeide veiledningsmateriell. Men alvoret og omfanget av de kritikkverdige forhold som er avdekket i undersøkelsen, forutsetter en tett oppfølging framover fra Regjeringas side.

Høyres representant var i sitt innlegg inne på at virksomhetene skal drive med kjerneoppgaver, og at det er nødvendig med konsulentkjøp. Selvfølgelig er det nødvendig med konsulentkjøp, men når man bruker over 50 pst. av dette enorme beløpet på IT-sektoren, kan man begynne å lure på om det ikke hadde vært mer lønnsomt å ha en egen IT-avdeling.

Statsråd Per-Kristian Foss [18:58:45]: Jeg er glad for den brede oppslutningen om konkurranse som et virkemiddel for effektiv tjenesteanskaffelse. Jeg vil også gjøre siste taler oppmerksom på at det er en IT-avdeling i staten, og den er stor. Men som i enhver IT-avdeling, også i store bedrifter, trengs det av og til spisskompetanse, og undersøkelsen gir ikke noe grunnlag for å tro at det er billigere å ansette denne spisskompetansen til markedets lønninger enn å kjøpe den inn når man trenger den.

Komiteens synspunkter på behovet for og omfanget av konsulenttjenester, særlig innenfor IT-sektoren, vil bli fulgt opp av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. I valget mellom kjøp av tjenester i markedet og produksjon i egen regi, som man var inne på, er det ikke bare et spørsmål om organisering. Det handler like mye om strategi, effektivitet og kostnadsbevissthet i disse etatene.

Jeg er selvfølgelig enig i at såkalte ulovlige direkteanskaffelser, dvs. bevisst oppdeling av oppdrag for å komme under den nasjonale terskelverdien for anbud på 200 000 kr, er uakseptable. Nærings- og handelsdepartementet arbeider med forslag til nye bestemmelser i anskaffelsesregelverket som skal vanskeliggjøre denne type praksis. Det er svært viktig at alle statlig ansatte får best mulig hjelp i utførelsen av en ofte krevende bestillerrolle. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har derfor gitt Statskonsult i oppdrag å utarbeide en sjekkliste over hvilke krav som må stilles til bestillerrollen, og hvordan disse skal ivaretas for å gjøre en god og riktig bestilling. Hensikten er å styrke kvaliteten i innkjøpsprosessen for alle konsulenttjenester. Veilederen skal etter planen være ferdig i oktober i år.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 8.