Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Etter avtale med presidenten har olje- og energiministeren anmodet om å få utvidet sin taletid noe for å gi en orientering om den siste utviklingen i Snøhvit-prosjektet. For å gi de øvrige deltakerne i debatten mulighet til å forholde seg til statsrådens orientering, vil presidenten foreslå at statsråd Steensnæs får gi denne orienteringen før den ordinære debatten starter, og at han får en taletid på inntil 5 minutter til dette.

- Det anses vedtatt.

Statsråd Einar Steensnæs [15:34:29]: Snøhvit-utbyggingen ble behandlet og godkjent i Stortinget 7. mars 2002, etter at St.prp. nr. 35 for 2001-2002 ble framlagt. Med de forutsetninger som lå til grunn på beslutningstidspunktet, var kostnadsrammen for prosjektet på om lag 40 milliarder kr.

Departementet ble første gang orientert om mulige kostnadsøkninger for Snøhvit-prosjektet i september 2002. Departementet bad i brev til Statoil 30. september 2002 om at prosjektets ledelse umiddelbart skulle informere departementet dersom det framkom vesentlig ny informasjon om Snøhvit LNG utover de regulære kostnadsoppdateringene.

I desember 2002 ble det klart at kostnadsøkningene ville bli større enn antatt da departementet første gang ble orientert. Det ble gitt en orientering til Stortinget om saken 12. desember og 17. desember. Totale kostnadsøkninger for prosjektet var da forventet å bli 5,8 milliarder kr, hovedsakelig som følge av at vekten for landanlegget var underestimert med 50 pst. i utbyggingsplanene som ble forelagt Stortinget.

Høsten 2003 ble det kjent at framdriften i deler av prosjektet var forsinket. Arbeidet med å bygge LNG-anlegget på lekter hos Dragados-verftet i Spania gikk ikke som forventet. Statoil opplyste den gang at de ikke forventet at forsinkelsen ville føre til kostnadsøkninger utover godkjent estimat. Statoil forventet videre at de øvrige deler av Snøhvit-prosjektet ville ferdigstilles i henhold til planer og kostnadsestimater, slik at utsleping av lekter og oppstart av forpliktede gassleveranser kunne gå som planlagt.

Nå opplyser Statoil at prosjektet vil bli forsinket. Statoil opplyser at hovedårsakene til dette er:

• prosjektets umodenhet ved beslutningstidspunktet

• manglende og forsinkede leveranser av tegninger og materialer fra hovedkontraktor

• sen mobilisering og lav produktivitet på hovedverksted

• tester utført i mai 2004 viser at sentrale kjølekompressorer må modifiseres for å møte spesifiserte krav.

Statoil, som operatør for Snøhvit-utbyggingen, orienterte meg sist uke om at det forventes kostnadsøkninger og forsinkelser på Snøhvit. Operatøren anslår kostnadsøkningen til 4 til 6 milliarder kr og opplyser at risikoen er økt betydelig for at de ordinære gassleveransene kan bli mellom seks og tolv måneder forsinket i forhold til opprinnelige planer. Statoil opplyser at prosjektet fortsatt oppfyller selskapets lønnsomhetskrav, men at robustheten er svekket.

Det er viktig å understreke at det vi nå har, er et svært foreløpig og derfor ufullstendig bilde av situasjonen. Det er derfor vanskelig å være mer konkret på dette tidspunktet om årsaksforhold og konsekvenser for prosjektet.

Det er selvsagt svært uheldig og beklagelig at det nå er avklart at det både vil ligge an til tidsforsinkelse og kostnadssprekk for dette viktige prosjektet. Statoil er avhengig av tillit både i markedet og hos eierne når det gjelder framtidige utfordringer både på norsk og utenlandsk sokkel.

Jeg er orientert om at Statoil som operatør nå iverksetter en rekke tiltak for å sikre forsvarlig gjennomføring av prosjektet. Jeg forventer at det ytterste blir gjort for å holde kostnadsutviklingen og den videre framdriften under kontroll. Departementet vil fortsatt følge utviklingen i prosjektet nøye, basert på rapporteringsordningen som er etablert for dette prosjektet. Jeg vil for øvrig følge opp denne orienteringen med et brev til Stortinget. Så snart det foreligger et klarere bilde av kostnadsutviklingen i prosjektet, i løpet av høsten, vil jeg komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Stortinget har registrert at statsråden vil komme tilbake med konkrete opplysninger på en egnet måte på et senere tidspunkt.

Leif Frode Onarheim (H) [15:39:11]: (ordfører for saken): På vegne av energi- og miljøkomiteen legger jeg som saksordfører frem innstilling om St.meld. nr. 38 for 2003-2004 og Dokument nr. 8:39 for 2003-2004 om oljeutvinningsgrad mv.

Jeg vil takke komiteen for raskt og godt arbeid og for vilje til å finne frem til gode flertallsmerknader og romertallsvedtak i viktige spørsmål. Jeg viser også til innstillingen fra finanskomiteen til revidert budsjett, der skattespørsmålene for petroleumsvirksomheten er behandlet.

Petroleumsnæringen er vår desidert viktigste næring både når det gjelder eksportverdi, kontantstrøm til statskassen og teknologiske utfordringer med å hente olje og gass opp fra store havdyp på en økonomisk forsvarlig måte. Vår store leverandørindustri er nært knyttet opp til og avhengig av aktivitetsnivået på sokkelen. Det er derfor av stor betydning at vi kan ha en god balanse mellom letevirksomhet, produksjonsplanlegging og utvinning, og at de mest kompetente aktører finner det attraktivt å operere på norsk sokkel.

Bakgrunnen for petroleumsmeldingen er nettopp dette: Hvordan skal vi sikre en god og lønnsom utvikling på norsk sokkel, og hvordan skal vi sikre at denne virksomheten kan utføres med sterk fokusering på sikkerhet for de ansatte og med så lave miljøkonsekvenser som mulig? Petroleumsvirksomheten har fra starten hatt strenge krav til vern av miljøet. Gjennom årene har kravene blitt strengere, og det er gledelig at petroleumsvirksomheten på norsk sokkel står som et eksempel for hele industrien.

Det er ingen grunn til å legge skjul på den usikkerhet som har spredd seg ved at enkelte store oljeselskaper kan vise til prosjekter med bedre lønnsomhet i andre deler av verden. Selv om petroleumsindustrien har en lønnsomhet som ligger godt i overkant av det som er vanlig for norsk næringsliv, kan vi ikke overse at styrene i slike selskaper, enten de sitter i Paris, London eller Houston, Stavanger eller Oslo, vurderer de enkelte prosjekter mot hverandre og prioriterer prosjekter med høyest rentabilitet, korrigert for politisk og økonomisk stabilitet i de aktuelle land. Stortingsmeldingen går derfor inn på hvordan man skal sikre fortsatt stor interesse for leting og utvinning på norsk sokkel.

Det er bygd opp en meget stor kompetanse både i oljeselskapene og i leverandørindustrien fra starten av på norsk sokkel. Dette er en kompetanse som det er viktig å videreutvikle og ta vare på. En av de store utfordringer for norsk industri er å få drahjelp til å internasjonalisere sin virksomhet. De internasjonale oljeselskaper kan bidra til dette ved å invitere dem til anbudskonkurranser i andre offshoreprosjekter internasjonalt, forutsatt at våre bedrifter er konkurransedyktige på design, engineering og utførelse. Skal vi få dette til, må det løpende være oppgaver for denne delen av industrien både på norsk sokkel og internasjonalt. Det viktigste for å sikre slik jevn, stor aktivitet på sokkelen er å stimulere til leting og åpning av nye spennende petroleumsprovinser. Barentshavet er et slikt spennende, lovende leteområde. Det er fra enkelte partier skapt usikkerhet om hva meldingen egentlig mener når det gjelder aktivitet i Barentshavet. La meg da igjen få presisere at store deler av Barentshavet er åpnet for helårig petroleumsaktivitet, og at prosedyrene for å vurdere leteresultater er helt i tråd med vanlig praksis. Det bør derfor være mulig å forvente en jevn og forutsigbar aktivitet i dette spennende havområdet.

Andre spennende og prospektive områder er Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Disse områder vil bli vurdert for petroleumsaktivitet i forbindelse med den forvaltningsplan det arbeides med. Flertallet i komiteen peker på at dette arbeidet må følge den opprinnelige fremdriftsplan.

Selv om flertallet mener det er viktig å få økt leteaktivitet og god fremdrift i utvinning av petroleum på vår sokkel, er det helt nødvendig at prosjektene planlegges godt. De siste dagers informasjon om nok en sprekk på flere milliarder kroner på Snøhvit viser med all tydelighet hvor viktig grundig planlegging av slike utfordrende prosjekter er. Det må nå gå et kraftig signal fra denne sal. Slike overskridelser gjør det vanskelig å etablere den entusiasme og goodwill som ofte er nødvendig for å få godkjent prosjekter innenfor stramme tidsfrister.

Komiteens flertall slutter seg for øvrig til hovedtrekkene i den tiltakspakke Regjeringen har foreslått. Den inneholder forslag basert på tidligere vedtak om å åpne for større letearealer, inklusive deler av Barentshavet. Den inneholder forslag til skatteincentiver, kostnadsreduserende tiltak, satsing på forskning, effektiv bruk av infrastruktur og tiltak for å styrke petroleumsklyngen.

Det er ikke overraskende at flere av opposisjonspartiene mener at disse tiltak ikke er nok, særlig på skattesiden og når det gjelder hvilke områder som frigis for letevirksomhet. Mer overraskende er det at Arbeiderpartiet ikke kan være med i en merknad der man konstaterer at kostnadsnivået på norsk sokkel er høyt, og at det bør arbeides aktivt for å bringe kostnadsnivået mer på linje med det man har i andre oljeproduserende land i Vesten. Dette går ikke bare på forhold som er avtalt mellom partene i arbeidslivet. Det går også i høy grad på hvilke krav og reguleringer som bransjen omfattes av, og hvordan utlysing av lisenser, kontraktsformer, reguleringstiltak etc. utformes av myndighetene. Og for å unngå misforståelser: Jeg mener ikke med dette at planlegging og kostnadsstyring skal reduseres - tvert imot.

Med en oljepris på rundt USD 40 er det rimelig å tro at de incentiver som er foreslått, og utlysing av spennende letearealer vil sikre stor aktivitet fremover. Likevel er det viktig, ikke minst for statens løpende inntekter fra petroleumsvirksomheten, å erkjenne at oljeprisene raskt kan endre seg. Derfor presiserer et stort flertall i komiteen at situasjonen må følges nøye, slik at eventuelle korrigerende og forsterkede incentiver raskt kan settes inn fra Regjeringens side.

Mangfold på sokkelen er viktig. Hittil har de store norske og internasjonale selskaper i stor grad dominert aktiviteten. Den store interessen fra de aller beste selskaper har utvilsomt vært meget bra, ja, jeg vil si avgjørende, for sokkelens utvikling. Men med den modenhet store deler av sokkelen nå har, er det viktig å utvide antall aktører på sokkelen ved å bringe inn selskaper som både har kompetanse, kapital og en kostnadsstruktur som gjør dem mer interessert i mindre felt og i haleproduksjon for å tømme feltene så langt det er forsvarlig. Noen av skatteforslagene er derfor spesielt rettet inn mot nye aktører. I denne forbindelse peker også komiteens flertall på at Olje- og energidepartementet og Petoro bør vurdere de ulike SDØE-andelene og vurdere om noen av disse mer rasjonelt og lønnsomt kan utvikles av andre selskaper.

Petroleumsutvinning og -bruk medfører miljøutfordringer. Norge har påtatt seg forpliktelser når det gjelder å redusere utslipp av klimagasser. Både myndighetene og selskapene deltar i omfattende forskningsprosjekter for CO2-rensing og for å utvikle kostnadseffektive metoder for å benytte CO2 som trykkstøtte med sikte på større utvinning fra feltene på sokkelen. Bare en liten prosentvis økning av utvinningsgraden fra oljefeltene vil gi meget store tilleggsinntekter både til lisenshaverne og til staten. Det er her fristende å bruke analogien fra en kjent reklame for lørdagsgodt: Det er jo tre ting på én gang! Kan vi bli ledende på å skille ut CO2 både fra gasstrømmer fra feltene, fra eksosgass ved brenning av petroleum og ved å bruke CO2 lønnsomt i økt oljeutvinning, da ser jeg optimistisk på fremtiden både for oljeselskapene, aktuell leverandørindustri og miljøet. Videre kan slik teknologi åpne for bygging av gasskraftverk med CO2-håndtering og på den måten også sikre vår elektrisitetsforsyning. Komiteens flertall støtter derfor opp om Regjeringens forslag om å bevilge nye 1 milliard kr til Forskningsfondet for intensivert forskning og nyskaping i sektoren.

For å sikre raskere vurdering av lønnsomheten i tildelte lisenser peker komiteens flertall i merknads form på at ved fremtidige lisenser bør det legges inn en tidsbegrensning for oppstart av petroleumsutvinning, og slik at hvis ikke lisenshaverne starter opp innen fristen, tilbakeføres lisensene. I den forbindelse peker komiteen på at det er flere mindre felt som ennå ikke er planlagt utbygd. Komiteens flertall ber Regjeringen om i samarbeid med oljeselskapene å foreta en gjennomgang av slike prosjekter og vurdere tiltak, slik at gjennomføring kan fremskyndes.

Det er naturlig at vi i Norge er opptatt av at våre leverandørbedrifter er konkurransedyktige og kan vinne kontrakter både på norsk og på andre lands sokkel, men samtidig må vi selvsagt akseptere at våre selskaper ikke alltid når opp. Det er imidlertid registrert at enkelte selskaper fra andre land som har vunnet slike kontrakter, i ettertid har blitt etterforsket for å ha mottatt uriktig statsstøtte. Et flertall i komiteen ber derfor om at Regjeringen gjennomgår konkurransesituasjonen på dette området, for å sikre at det er en reell konkurranse om anbudene.

Petroleumsmeldingen har vært en interessant og omfattende sak for komiteen. Jeg er godt fornøyd med de tiltakene som Regjeringen har foreslått, og som et vekslende flertall i komiteen har sluttet seg til. Vi er avhengige av en god og lønnsom utvikling av norsk sokkel. Gjennomføring av de foreslåtte tiltak bør kunne bidra sterkt til dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sylvia Brustad (A) [15:48:29]: La meg først få understreke at Arbeiderpartiet er veldig oppmerksom på at kostnadsnivået på sokkelen er høyt, men vi synes ikke Stortinget skal bry seg med den delen av det som dreier seg om avtalen mellom partene i arbeidslivet.

Det er riktig, som Onarheim påpeker, at det er mye i denne innstillinga vi er enige om. Men når det gjelder Barentshavet, sier representanten Onarheim at det her er skapt en usikkerhet - og om representanten ikke sa det direkte, tror jeg han sikter til Arbeiderpartiet. Jeg vil vise til en kronikk som stod på trykk i VG i går, fra fylkesordføreren i Finnmark og fylkesrådslederen i Troms, der det står:

"Vi ser med optimisme på det Oljemeldingen sier om Barentshavet. Det finnes imidlertid én uklarhet, som vi har tatt opp med oljeminister Steensnæs i brevs form. I meldingen sier han at regjeringen vil avvente resultatene av de tre meget spennende boringene som starter i november, før den sier ja til leting i nye områder. Vi ønsker ikke nye pauser neste år."

Hvorfor er ikke Onarheim med på å si at det kan lyses ut blokker allerede i 2005, hvis det ikke er slik at det her er en usikkerhet?

Leif Frode Onarheim (H) [15:49:47]: Jeg er glad for at representanten Brustad i hvert fall aksepterer at det er et høyt kostnadsnivå, og at det bør man helst gjøre noe med.

Jeg forstår ikke helt den usikkerheten som er skapt, og som hun refererer til. I 2005 blir det utlyst blokker, men det tar tid før de kan realiseres. Jeg tillater meg å sitere fra St.meld. 39 for 1999-2000, fra regjeringen Stoltenberg:

"For Barentshavet sør vil behovet for nye konsesjonstildelinger avhenge av utforskningen i de eksisterende utvinningstillatelsene, særlig i det arealet som ble tildelt i Barentshavprosjektet i 1997."

Det er altså viktig at man får oversikt over eventuelle funn. Det har regjeringen Stoltenberg vært enig i. Det er vi enig i. Det kan bli en jevn aktivitet i Barentshavet, og det blir utlyst blokker, men man kan ikke begynne å lete på dem før man har vært igjennom prosessen med selskapene. Dette er helt vanlig og slik vi har bestemt i Stortinget tidligere.

Øyvind Vaksdal (FrP) [15:50:57]: Et av de viktigste grep for å opprettholde aktivitetsnivået på sokkelen er, ifølge en samlet oljecluster, å ta visse skattegrep. Volumfradrag samt reduksjon av særskatten for nye felt er, igjen ifølge oljebransjen, det viktigste grep for å få dette til. Høyre har, i alle fall før de havnet i regjering, brukt enhver anledning til å markedsføre skattelettelsenes fortreffeligheter, og spesielt framhevet at skattelettelser stimulerer til økt verdiskaping. Dette kunne vært en god anledning til å vise det i praksis.

Kan representanten Onarheim forklare meg hvorfor Høyre totalt har endret skattepolitikk etter at man havnet i regjering og fikk hånd om Finansdepartementet?

Leif Frode Onarheim (H) [15:51:57]: Det er en klar grunn til at representanten Vaksdal og jeg har litt forskjellig syn på dette. Fremskrittspartiet har ikke vært i regjering og ikke hatt finansminister.

Det er klart at det er helt avgjørende for vårt samfunn å få inn skatteinntekter på en ordentlig måte. Jeg tror ikke det norske folk ville forstå at når oljeprisen er 40 dollar pr. fat, så er det som er det aller viktigste nå, å gi skattelette. Det er en del aktiviteter på gang. Det ser ikke så galt ut fremover, hvis vi får letingen opp. Og flertallet i komiteen sier at dette må vi følge godt med på. Hvis vi kommer i en situasjon hvor vi plutselig får en fallende aktivitet utover det vi nå ser, så må vi gjøre noe - men der er vi ikke nå. Jeg tror ikke det ville blitt forstått verken av det norske folk eller av flertallet i Stortinget.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [15:53:12]: Jeg vil starte med å berømme Høyre og regjeringspartiene, og da spesielt saksordføreren, for det forhandlingsresultatet de fikk i stand, som sikrer at Sameksistensutvalget nå skal utvides med miljøfaglig og juridisk kompetanse. Det betyr at man i det grunnlaget som skal utarbeides i forhold til forvaltningsplanen, også har muligheten til å få inn ikke-kommersielle miljømessige vurderinger, samtidig som man får inn juridiske vurderinger.

Her har altså Høyre sett behovet for en føre var-tilnærming. Men spørsmålet er om Høyre også kan vise et vidsyn på et annet område. 1. januar trådte den såkalte miljøinformasjonsloven i kraft, som sikrer allmennheten rett til innsyn i f.eks. bruk av miljøfarlige kjemikalier. Men denne type informasjon holdes ofte tilbake under dekke av å være forretningshemmeligheter. Mitt spørsmål er derfor: Hvordan kan man kontrollere og verifisere et mål om nullutslipp dersom den type informasjon ikke blir gjort offentlig?

Leif Frode Onarheim (H) [15:54:20]: Vi har klare regler for hvordan oljevirksomheten skal kontrolleres.

Det er helt riktig, som representanten Vaggen Malvik sa, at vi var enige med SV om å gå for en utvidelse av Sameksistensutvalget. Det er jo slik at det er litt kjøpslåing i denne sal, og det var da spørsmål om å få flertall for noen andre ting, og vi syntes at det var noe man kunne gå med på.

Men når det gjelder hvordan man skal kontrollere dette med nullutslipp, som naturligvis er en vanskelig sak - jeg vil ikke et øyeblikk legge skjul på det - så har vi kontrollinstanser som skal sørge for det. Det som ikke ville være noe særlig heldig etter mitt syn, er at alle miljøorganisasjonene skal sitte der oppe og ta målinger hele tiden. Det tror jeg bare vil forstyrre og skape et helt galt inntrykk av den petroleumsvirksomheten vi har der oppe.

Presidenten: Den endrede reglementsmessige tiden for formiddagens møte er snart omme. Presidenten vil foreslå at møtet nå heves, og at nytt møte settes igjen kl. 18. - Det anses vedtatt.

Behandlingen av sak 6 og 7 fortsatte på kveldsmøtet.