Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver gruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eirin Faldet (A) [12:13:28]: (ordfører for saken): I sommer fikk det norske folk via fjernsynet vite at norske foreldre ikke er i stand til å ta vare på barna sine ved opphold i Spania. Dette var rystende å se. Det er grunn til å stille spørsmål når det gjelder foreldrenes manglende omsorg. Det som for barn skal være en fin tid med ferie i Syden, blir dessverre for mange et mareritt. Jeg antar at forslagsstillerne på bakgrunn av det vi fikk se, fremmet dette Dokument nr. 8-forslaget.

Departementet tok saken på alvor og sendte en delegasjon med representanter fra Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og fylkesmannen i Oslo og Akershus til Spania for å undersøke forholdene for norske barn som utsettes for omsorgssvikt mens de bor i landet.

Fra denne reisen fikk vi en rapport og forslag til hva som kan gjøres. Jeg vil bemerke at barns ve og vel ikke bare dreier seg om barn i Spania, men gjelder uansett hvilket land de befinner seg i. Vi må derfor ha et system som gjelder alle.

I brev fra departementet slås det fast at folkeretten er til hinder for at norske myndigheter kan utøve tvang overfor egne borgere uten samtykke fra den staten det gjelder. Kommisjonen som undersøkte forholdene i Spania, har gitt tilbakemelding om at barnevernet i Spania er organisert og fungerer omtrent som i Norge. Arbeiderpartiet mener derfor at det ikke bør opprettes en internasjonal avdeling i barnevernet med oppgave å operere i utlandet for å gjennomføre tvangsvedtak i henhold til norsk lovgivning. Flertallet mener imidlertid at kontakten og samarbeidet med andre lands barnevernstjenester må bedres. Det viktigste må være å hjelpe barn som blir utsatt for omsorgssvikt, så raskt som mulig. Man mangler kunnskap om hvor bekymringsmeldinger skal sendes, og hvem man kan henvende seg til. Dette kan ganske enkelt løses ved at de norske skolene i utlandet bygger opp et godt og tett samarbeid med de lokale barnevernsmyndighetene. En enstemmig komite mener derfor at det må stilles krav til dem som ansettes ved norske skoler, om at de skal ha kompetanse i oppholdslandets språk. I tillegg er det viktig at det rapporteres om sviktende omsorg til norske myndigheter. Det er viktig at norske ambassader og konsulater har nødvendig kompetanse for å veilede og hjelpe i slike situasjoner. Komiteen mener at i tillegg bør Statens barnevern og familievern, SBF, styrkes. SBF bør da kunne bistå og veilede norske konsulater, ambassader, skoler og andre i faglige spørsmål og i hvordan de skal gå fram.

Det bør også legges til rette for at det i akutte krisesituasjoner lar seg gjøre å komme i kontakt med norsk representasjon eller lokalt barnevern, og at det skal være mulig å få råd og veiledning fra Norge. Dette kan f.eks. skje gjennom de døgnåpne barnevernsvaktene. Disse må i så fall gis tilstrekkelig veiledningskompetanse. Her er det viktig å understreke at det ikke skal lages et stort byråkrati, men sikres at barn blir tatt hånd om.

I utgangspunktet skal melding om barns behov for hjelp rettes til de lokale barnevernsmyndighetene, som deretter tar kontakt med de lokale myndigheter i kommunene, eventuelt via ambassaden.

Helt til slutt: Det er ikke vanskelig å gi støtte til intensjonen om å hjelpe disse barna. Barn er og skal være foreldrenes ansvar. Svikter disse, må vi ha et godt offentlig tilbud for barna.

Afshan Rafiq (H) [12:17:51]: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å endre barnevernloven og eventuelt andre lover slik at lovene gjøres gjeldende for barn som er norske statsborgere og oppholder seg i utlandet, kom etter at NRK Brennpunkt hadde et program om barn som opplevde ulike former for omsorgssvikt i Spania.

Det har senere blitt belyst at barnevernet i Spania er nokså likt vårt eget. I tillegg har vi i dag opplysninger om at de rundt 150 norske barna som ifølge NRK trengte hjelp på grunn av omsorgssvikt, også omfattet barn som på grunn av lærevansker eller av fysiske årsaker har behov for ulike former for spesialundervisning.

Høyre er opptatt av at norske barn skal få en god oppvekst også i utlandet. Når det gjelder barnevernets mulighet til å bistå barn som bor ute, er imidlertid denne begrenset ettersom norsk barnevernslovgivning bare gjelder så lenge barna oppholder seg i Norge. Gjennomføring av tvangsvedtak utenfor norsk jord vil være i strid med alminnelige folkerettslige prinsipper, men til tross for det er det mulig å gjøre forbedringer innenfor de instansene vi har i dag.

For det første har Barne- og familiedepartementet et samarbeid med fylkesmannen i Oslo og Akershus for å vurdere tiltak for å bistå barn av nordmenn bosatt i utlandet. Et slikt tiltak kan være å utarbeide en veileder for hvor barn og voksne kan henvende seg dersom det oppstår problemer. Foruten til skolene kan veilederen distribueres bl.a. til norske utenriksstasjoner, til sjømannskirker og til turoperatører som selger langtidsopphold, samt nevnte aktørers websider. Dermed vil en kunne nå også de barna som ikke har tilknytning til norske utenlandsskoler.

For det andre kan kontakten og samarbeidet med andre lands barnevernstjenester bedres, men det er viktig å være klar over at barnevernet i f.eks. Spania er organisert og fungerer omtrent som i Norge.

For det tredje kan Statens barnevern og familievern styrkes faglig i disse sakene, slik at de kan bistå og veilede norske konsulater, skoler og andre i faglige spørsmål og i hvordan de skal gå fram.

For Høyre er det viktig at man sørger for ordninger som er til det beste for barn som er utsatt for omsorgssvikt, og som er praktiske og gjennomførbare.

For øvrig vil jeg slutte meg til saksordførerens innlegg. Høyre går inn for at dette Dokument nr. 8-forslaget vedlegges protokollen.

Karin S. Woldseth (FrP) [12:21:07]: Først vil jeg på en måte ta litt avstand fra det som saksordføreren åpnet sitt innlegg med å si, nemlig at folk som reiser med barna sine til Spania, ikke er i stand til å ta vare på dem fordi de drikker så mye. Det er vel ikke helt tilfellet. De aller fleste barn, også i Spania, har det rimelig bra, vil jeg tro, så det slutter vi oss ikke til. Vi er ikke med på å stigmatisere alle dem som reiser til Spania.

Det er altså en viktig sak SV fremmer et Dokument nr. 8-forslag om i dag, og som vi skal behandle. Det er vel ingenting som opprører en familiepolitiker mer enn når en kan lese, og da særlig rundt høytider og ferier, at norske barn opplever omsorgssvikt ulike steder i verden. Vi vil så gjerne hjelpe, og står litt maktesløse og ser på fordi vi ikke har de nødvendige virkemidlene til å hjelpe. Men det finnes altså muligheter, og det finnes mennesker i ulike deler av verden som ønsker å hjelpe, og som stiller seg til disposisjon for barn som opplever å gå for lut og kaldt vann. En veileder, slik Regjeringen foreslår, er vel og bra, og kan nok gjøre nytten blant lærere og andre som arbeider med de norske barna. Men Fremskrittspartiet tror nok kanskje ikke at det når fram til de barna som trenger det mest. Vi er enig med Regjeringen i at det ikke har noen hensikt å bygge opp en egen utenlandsavdeling i Statens barnevern og familievern her i Norge som skal håndtere slike saker. Det blir både kostnadskrevende og neppe så effektivt som SV tenker i sitt forslag. Men for all del, jeg snakker ikke om penger når barn lider, men vi må likevel se på hva som er mest effektivt og når fram til barna det gjelder, på den raskest mulige måten.

Jeg tror heller ikke at det å endre norsk lov har den tilsiktede virkningen for de barna det gjelder, fordi man uansett må samarbeide med de lands myndigheter hvor barna er. Da tror vi mer på vår egen løsning – ja, for det finnes hjerterom i norske kolonier i utlandet, og det er også frivillige organisasjoner som arbeider med å gi norske barn et tilbud, et sted å treffes og et sted å ha en voksenperson å snakke med, hvis det skulle være behov for det. Det finnes også norske par i utlandet som kunne tenke seg å være beredskapshjem for de barna som har behov for det. Selvsagt må de kvalifisere til å være beredskapshjem på lik linje med de norske, men vi skal ta med oss at det altså finnes både hjerterom og husrom.

Det er viktig at vi bruker de ressursene som finnes, der omsorgssvikt er et problem: lokal norsk kompetanse som kjenner både barna, foreldrene, miljøet og kanskje ikke minst den kulturen som er i det landet hvor man befinner seg. Det kan fort bli byråkratisk og lite effektivt hvis man flytter denne avdelingen til Norge. Det er nok vanskelig helt å forstå og sette seg inn i hvordan barn i utlandet har det, og hvilke traumatiske opplevelser de ville få ved å bli flyttet til en institusjon i et land hvor de kanskje ikke engang snakker språket. Å sette seg inn i en slik situasjon vil nok bli veldig vanskelig hvis man sitter på et kontor i Oslo. Og ikke alle avgjørelser trenger nødvendigvis å være riktige heller, når man sitter på et kontor i Oslo. Det er vanskeligere å få oversikten over det som skjer hundrevis av mil unna. Derfor ber vi Regjeringen vurdere mulighetene for et samarbeid med lokale norskdrevne frivillige organisasjoner og å bistå disse med midler til drift av barnesentre, eller barnebaser, som det sikkert ville hett i Norge. Da vet man at både barna og miljøene rundt barna har et sted å gå, be om hjelp hvis de trenger det, eller bare føle tilhørighet, hvis det er det som er behovet. Men enda viktigere er det kanskje at Regjeringen bidrar med den kompetansen de besitter, og gir råd og veiledning til dem som ønsker å drive slike barnebaser. Dette er å gå nye veier, se nye løsninger og dermed kanskje bidra til at de barna som virkelig har behov for hjelp, får den før det blir for sent.

Jeg fremmer med dette vårt forslag.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har fremmet det forslag hun refererte til.

May Hansen (SV) [12:25:45]: Barnevernloven gjelder for barn som oppholder seg i Norge. Barnevernet har således ikke hjemmel for å iverksette tiltak overfor barn som oppholder seg i utlandet. Dette innebærer at barnevernet ikke har mulighet for å gripe inn i forhold til utsatte barn og ungdommer som befinner seg i utlandet. Det har det siste året kommet bekymringsfulle meldinger om at norske barn i utlandet lever under forhold som hvis de hadde bodd i Norge, hadde ført til inngripen fra barnevernet. Det har vært graverende tilfeller hvor små barn har ligget tørste og sultne på hotellværelser uten tilsyn. Det er i dag helt tilfeldig om barn som oppholder seg i utlandet, får den hjelpen de trenger når de får for dårlig omsorg.

SV mener det er helt nødvendig at rettsikkerheten til norske barn i utlandet blir styrket, slik at disse barna får den hjelpen de trenger, og vi fremmer forsalg om at det opprettes en internasjonal avdeling i barnevernet. Vi fremmer også forslag om å endre lov om barneverntjenester og andre relevante lover slik at disse gjelder for alle barn som er norske statsborgere, og som oppholder seg i utlandet. SV er helt uenig i at det ikke er mulig å opprette en internasjonal avdeling av barnevernet, slik flertallet i komiteen sier. Flertallet sier videre at barnevernet i Spania er organisert og fungerer omtrent som i Norge. Dette er en påstand som mange norske miljøer i Spania er uenig i. Mange norske barn lever under forhold i utlandet som barnevernet hadde grepet inn overfor i Norge. Dette forslaget handler ikke bare om Spania, det er snakk om ulike land med ulik lovgivning der barn er på ferie eller på langtidsopphold, og hvor barnevernet langt fra er organisert og fungerer som i Norge.

Departementet viser i sitt brev til at folkeretten er til hinder for at norske myndigheter kan utøve tvang overfor egne borgere uten samtykke fra den staten det gjelder. Slikt samtykke kan gis i den enkelte sak, eller på generelt grunnlag i form av bilaterale eller multilaterale traktatavtaler. Dette understreker jo at det er fullt mulig med anvendelse av norske rettsregler overfor nordmenn som oppholder seg i utlandet hvis oppholdslandet samtykker. Jeg tror ikke det er mange stater som ville protestere mot at man brukte norsk lovverk overfor barn i utlandet der barnet er utsatt for omsorgssvikt. Vi har jo nettopp hatt saker som viser at land samarbeider på denne måten. Vi har nettopp fått hjemsendt tre barn til Norge.

EU tar sikte på å ratifisere Haagkonvensjonen, som regulerer når et lands myndighet og domstoler har jurisdiksjon til å bestemme over et barn. Vergemålsutvalget foreslår at Norge ratifiserer konvensjonen. Dersom Norge ratifiserer, vil myndighetsområdet til barnevernet bli regulert av konvensjonen. Komiteens flertall presiserer at NOU-en om vergemål nå er ute på høring, og at det vil være naturlig å avvente resultatet av denne høringen og så komme tilbake til denne saken. Det er SV glad for at komiteen har presisert.

Vi i SV er klar over at det kan være skjæringspunkter mellom ulike lover og konvensjoner som vanskeliggjør en rask reaksjon når barn og unge er i en krisesituasjon utenfor Norges grenser. Men vi mener at det ikke er motsetning mellom dette og det å etablere en internasjonal avdeling av barnevernet. Avdelingen skal være et ressurssenter for de norske konsulatene og skolene, bistå med kompetanse og inneha en hjemmel for å iverksette tiltak for barn som oppholder seg i utlandet.

Av departementets svarbrev til komiteen framgår det at det er kun ett barn de spanske barnevernsmyndighetene har sendt hjem til Norge. Ut fra de bildene vi har sett, og de bekymringsmeldingene vi har fått i løpet av det siste året, er det utrolig lite. Det bekymrer SV meget. Det bekymrer også saksordføreren, det hørte jeg. Jeg tror det er helt nødvendig å få endret lovverket, slik at vi kan ivareta disse barna som er utenfor landets grenser.

Presidenten: Representanten May Hansen har tatt opp de forslagene som hun refererte til.

Dagrun Eriksen (KrF) [12:31:17]: Jeg vil først understreke at det er Kristelig Folkepartis mål at alle norske barn som utsettes for omsorgssvikt, skal ivaretas, uavhengig av hvilket land de bor i eller oppholder seg i. Omsorgssvikt kan ha alvorlige konsekvenser for barn, både på kort og lang sikt. Ved omsorgssvikt er det viktig at barn blir tatt hånd om og fulgt opp av noen som forstår barnet, noen som kan gripe inn på kort varsel og gi barnet trygghet. Vi må ikke skape et inntrykk av at dette gjelder flesteparten av de barna som oppholder seg i utlandet, men for dem det gjelder, er det desto alvorligere.

Det er ikke alltid lett å oppdage barn som blir utsatt for omsorgssvikt. Selv om noen barn blir svært synlige fordi de blir utagerende, reagerer også mange med å bli innadvendte og fulle av skyld. Mange av dem er også små «voksne» som har et stort ansvar for foreldrenes velferd, økonomi og praktiske forhold.

Siden folk flytter mer og mer og det er blitt vanlig for familier med små barn å oppholde seg i utlandet i en kortere eller lengre periode, er det viktig at norske barnevernsmyndigheter samarbeider med sine kolleger i andre land. Dersom en familie har vært i kontakt med norsk barnevernstjeneste før utreise, kan kommunen sende en bekymringsmelding til barnevernet i vertslandet med anmodning om å følge opp familien.

Undersøkelser viser at mangelen på kunnskap om hvor bekymringsmeldinger sendes, og hvem en skal henvende seg til, er en viktig årsak til at barn ikke får den hjelpen de trenger når mor eller far av ulike årsaker ikke er i stand til å ivareta dem. Dette kan løses bl.a. ved at de norske skolene i utlandet bygger opp et godt og tett samarbeid med de lokale barnevernsmyndighetene. Det er derfor viktig at de som ansettes på norske skoler, har kompetanse i oppholdslandets språk.

Utdannings- og forskningsdepartementet v/fylkesmannen i Oslo og Akershus har allerede en pedagogisk-psykologisk tjeneste for skoler i utlandet som skal bistå med sakkyndige vurderinger av elevers behov for spesialundervisning og bistå skolene i arbeidet med å legge opplæring til rette for elever med særskilte behov. Norske myndigheter vil kunne trekke veksler på dette eksisterende bistandsapparatet i utlandet også når det gjelder å hjelpe barn som får vanskeligheter av mer sosial karakter.

Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende at norske ambassader og konsulater har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å veilede og hjelpe i slike situasjoner. De norske konsulatene og ambassadene skal kunne bistå både skoler, sjømannskirker og eventuelt andre i møte med andre lands barnevernsmyndigheter. For at dette skal kunne fungere, må det være jevnlig kontakt mellom de ulike institusjonene. Konsulatene og ambassadene bør derfor ta initiativ til at det igangsettes jevnlige kontaktmøter mellom partene. Formålet vil være å legge til rette for at det kan utarbeides rutiner for håndteringen av barnevernssaker. I tillegg bør Statens barnevern og familievern styrkes med høy faglig kompetanse i disse sakene.

Barne- og familiedepartementet har i rundskriv informert alle landets kommuner om barnevernstjenestens muligheter til å bistå norske barn i utlandet og om oppfølging av de barna som får problemer etter hjemkomst til Norge.

Frivillig innsats er viktig, både hjemme og ute. Det er mange frivillige nordmenn i utlandet som gjør en stor innsats. Kirkens Bymisjon Vestfold har tatt initiativ til et forprosjekt, «Base Blanca», for å bistå barn i Spania. Dette er et positivt initiativ og kan i framtiden bli et viktig supplement i arbeidet for å hjelpe barn i Spania.

Stortinget har også bevilget penger til opprettelse av en diakonstilling i Spania i tilknytning til Sjømannskirken med det formål å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge. Sjømannskirkene er et sosialt knutepunkt for nordmenn i utlandet og en viktig sosial arena i tillegg til å være kirke. Kristelig Folkeparti går inn for at det opprettes en diakonstilling som skal ha hovedfokus på barn og barnefamilier.

Det norske barnevernets mulighet til å bistå barn som bor ute, er begrenset ettersom norsk barnevernslovgivning bare gjelder så lenge barnet oppholder seg i Norge. Gjennomføringen av tvangsvedtak utenfor norsk jord vil være i strid med alminnelige folkerettslige prinsipper, med mindre oppholdsstatene samtykker.

Kristelig Folkeparti mener at det ikke vil være mulig å opprette en internasjonal avdeling i barnevernet med den oppgave å operere i utlandet for å gjennomføre tvangsvedtak i forhold til norsk lovgivning. Derimot mener vi at kontakten og samarbeidet med andre lands barnevernstjenester må bedres. Melding om barns behov for hjelp må rettes til de lokale barnevernsmyndighetene, som deretter tar kontakt med de lokale myndigheter i kommunene, eventuelt via ambassaden.

Spørsmålet om når et lands myndigheter og domstoler har rett til å bestemme over et barn, er regulert i Haagkonvensjonen fra 1996. Denne er ikke trådt i kraft ennå, men EU jobber med sikte på å ratifisere konvensjonen. Vergemålsutvalget foreslår at Norge ratifiserer konvensjonen. Innstillingen om vergemål er nå ute på høring, og Kristelig Folkeparti mener det vil være naturlig å avvente det resultatet og så komme tilbake til saken.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:36:39]: Saksordføraren har gitt ein grundig og god gjennomgang av innstillinga. Det er ei innstilling som Senterpartiet støttar.

Eg trur det viktigaste i denne saka er å peike på og understreke det ansvaret vi har for å ta vare på barn som oppheld seg utanfor landet, med omsyn til deira behov for hjelp, råd og rettleiing.

Eg har merka meg at Regjeringa har teke eit godt og sjølvstendig initiativ på bakgrunn av det programmet som vart sendt i NRK Brennpunkt i februar 2004. At det då vart sendt ein delegasjon til Spania beståande av representantar frå to departement og frå Fylkesmannen i Oslo og Akershus, synest eg var eit positivt initiativ, som òg viste at når det skjer ting som kjem offentlegheita for øyre, så reagerer vi. Eg trur at det er den beste vegen å gå med tanke på å sjekke korleis det spanske barnevernet – i dette eksemplet – fungerer, og diskutere samarbeid mellom spanske og norske myndigheiter. Eg trur det er viktig.

Eit offentleg fokus på korleis vi kan styrkje situasjonen for barn med problem, kan bidra til at vi finn gode løysingar. Eg trur at alle i denne salen, uansett parti, er opptekne av at barn og barna sine problem skal takast på alvor. Dei skal få den hjelpa dei treng, når dei har behov for hjelp.

Senterpartiet støttar ikkje SV sitt forslag om å opprette ei internasjonal avdeling i barnevernet. Vi meiner at vi heller bør styrkje eksisterande barnevern.

Vi støttar innstillinga, og eg vil minne om at barneministeren har ansvaret for alle barn, anten dei bur i Noreg, Spania eller andre land, så lenge dei har norsk statsborgarskap. Eg reknar med at statsråden vil søkje å halde seg orientert og oppdatert om korleis barn som oppheld seg utanfor Noreg, til kvar tid har det.

Statsråd Laila Dåvøy [12:39:33]: Dette er en viktig sak, og alle kjenner bakgrunnen for saken.

Jeg har først lyst til å vise til den rapporten som departementet laget etter at en delegasjon drog til Spania. I denne rapporten står det en rekke forslag til tiltak som vi har iverksatt, og tiltak som vi skal iverksette.

Det som var interessant da vi var i Spania, var å se at det spanske barnevernet fungerer stort sett på samme måte som det norske. Det vi også fant ut, var at det var få bekymringsmeldinger som var meldt til det spanske barnevernet, og der det hadde skjedd, hadde barnevernet reagert slik man forventer at barnevernet skal reagere, og på linje med prinsippene i det norske barnevernet. Dette var betryggende.

Vi ser det slik, etter å ha vurdert og utredet saken og Dokument nr. 8-forslaget, at det ikke er mulig for Norge å opprette en internasjonal avdeling i Spania med hjemmel der man kan gripe inn f.eks. med tvangstiltak overfor barn. Det lar seg altså ikke gjøre. Men like fullt vil disse tiltakene i vår rapport danne grunnlag for det arbeidet vi skal samarbeide videre med Spania om. Og vi kommer til å følge opp dersom samarbeidet mellom de spanske barnevernsmyndighetene og ulike norske instanser ikke fører til oppfølging av barn som trenger hjelp, og som blir meldt til det spanske barnevernet.

Jeg tenkte jeg også kunne si litt om det arbeidet som er i ferd med å ferdigstilles når det gjelder veilederen. Barne- og familiedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet har nå under utarbeidelse en veileder for familier med barn som oppholder seg i utlandet. Veilederen ventes å være ferdigstilt rundt årsskiftet og vil i samarbeid med Utenriksdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet bli distribuert så bredt som overhodet mulig. Den vil bl.a. ha aktuelle lovhenvisninger, opplyse om hvem som skal kontaktes dersom det oppstår problemer, og om mulighetene for å få bistand fra de norske utenriksstasjonene, samt gi en oversikt over nyttige adresser og nettsteder. Sjømannskirkene vil bli omtalt, og det vil bli egne kapitler om helse, forsikring og trygd. Barnevernet i Spania og samarbeidet med norske barnevernsmyndigheter vil bli viet særlig oppmerksomhet på grunn av de store koloniene av nordmenn som er bosatt der. Veilederen vil i den forbindelse understreke betydningen av å lære seg spansk og for øvrig sette seg inn i forholdene på stedet.

Slik som ett av forslagene i rapporten lød, har vi også etter turen til Spania besluttet å gi tilskudd til å opprette en ny diakonstilling ved én av sjømannskirkene i Spania på solkysten som skal ha hovedfokus på barn og barnefamilier. Denne stillingen vil være et samarbeid mellom Den norske kirke, Menighetssøsterhjemmet, som også vil gi tilskudd til dette, Barne- og familiedepartementet og sannsynligvis også Kultur- og kirkedepartementet.

Sjømannskirkens spesielle posisjon blant nordmenn i utlandet gjør at diakonen vil komme i kontakt med svært mange barn og barnefamilier. Det vil bli lagt opp til at vedkommende som ansettes, skal beherske spansk for å kunne samarbeide med spanske myndigheter samt ha kunnskap om aktuelt norsk lovverk knyttet til barn, herunder bl.a. barnevernloven. Når det i tillegg vil bli lagt opp til at diakonen skal kunne fungere som kompetanseperson også for det øvrige norske miljøet, vil nordmenn i Spania få tilført en kompetanse som mange har bidratt til.

Med disse tiltakene og flere til som står hjemlet i rapporten, tror vi at vi vil klare å håndtere dette på en god måte framover. Departementet kommer til å følge godt med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torny Pedersen (A) [12:44:01]: Enten vi bor i Norge, eller nordmenn bor i andre land, viser denne saken og debatten at det foregår en del omsorgssvikt i forhold til barn. Det er nok enda verre for et barn å oppleve at de nærmeste svikter, samtidig med at de bor i et fremmed land. Det må bli bedre rutiner for hurtig hjelp både i utlandet og i Norge.

Hele komiteen mener at Statens barnevern og familievern må styrkes med høy faglig kompetanse, og at de døgnåpne barnevernsvaktene må få en god veiledningskompetanse.

Flertallet vil ikke gå inn for å bygge opp noe byråkrati, men det er kjempeviktig at vi får en samhandling mellom de ulike instansene i utlandet og i Norge, at denne samhandlingen fungerer, og at barna blir tatt vare på.

Statsråden var litt inne på mitt spørsmål, men jeg spør likevel: Vil statsråden sørge for at det blir gjennomført en god opplæring og styrking av faglig kompetanse, slik at hjelpen kommer raskt, og slik at hjelpen virker?

Statsråd Laila Dåvøy [12:45:32]: Egentlig kan jeg svare ja og sette meg ned igjen. Vi vil selvsagt følge opp.

Jeg har også lyst til – veldig kort – å vise til hele omleggingen som pågår i det norske barnevernet, der kompetanseheving er utrolig viktig. Vi har slanket administrasjonene i regionene til fordel for oppretting av 26 nye fagteam, som innenfor sine områder skal være direkte behjelpelige i hver eneste kommune, og som ofte vil være den instansen som eventuelt vil kunne komme i kontakt med det spanske barnevernet.

Ja, vi kommer til å følge opp.

Karin S. Woldseth (FrP) [12:46:27]: Det var svært gledelig å høre om den diakonstillingen som skal rette seg inn mot barn og unge i Spania – det gleder oss stort – samtidig som jeg ble bitte lite grann betenkt, for det høres nesten ut på statsråden som om de største problemene er i Spania. Men som May Hansen fra SV var inne på i sted, er det faktisk også andre steder rundt omkring i verden hvor det er store grupper norske barn. Likevel har jeg lyst til å spørre, for statsråden var ikke inne på det: Har statsråden tenkt å vurdere det forslaget Fremskrittspartiet har om samarbeid med frivillige organisasjoner i de deler av verden hvor det bor mange norske barn?

Statsråd Laila Dåvøy [12:47:27]: Norske barn finner man i mange land, og det er viktig for meg at vi bygger opp et system som gjør at hele det norske barnevernet har kompetanse når det gjelder å kunne samarbeide. Det er også viktig at de norske konsulatene i ulike land kan være behjelpelige i slike situasjoner. Nå var det Spania det spesielt ble fokusert på denne gangen, fordi det kanskje er i det landet vi finner flest norske barn.

Når det gjelder å samarbeide med andre frivillige organisasjoner som drives av nordmenn i utlandet, tar jeg det med meg som et forslag. Vi har ikke vurdert det. Men en måte å gjøre det på er slik vi nå gjør det via Sjømannskirken. Det er jo også et samarbeid med frivillige organisasjoner. Men jeg tar dette med meg videre, og tar gjerne imot innspill. Jeg kjenner for lite til de frivillige organisasjonene som finnes i Spania.

May Hansen (SV) [12:48:30]: Jeg vet ikke om jeg misforstod statsråden, men jeg mener hun sa at SV i dag foreslår å etablere en internasjonal avdeling av barnevernet i Spania. Det har vi altså ikke foreslått. Vi foreslår at det opprettes en internasjonal avdeling i Norge som har ansvar for barn i utlandet. Det har også blitt stort fokus på Spania. Vi har ikke fokusert på Spania. Vi har nevnt Spania fordi det har vært oppe nå i dette året. Men dette er et forslag som SV har hatt inne før, og det gjelder altså alle barn.

Er ikke statsråden bekymret for at det kun er ett barn som er sendt hjem fra Spania? Og er ikke statsråden bekymret for at barnevernet i Spania ikke fungerer like godt som barnevernet i Norge, når vi har sett de bildene vi har sett i sommer – når vi har fått de meldingene?

Når det gjelder Sjømannskirken, er jeg glad for at vi får en person inn der …

Jeg beklager, men tiden min er ute.

Presidenten: Representanten har, som hun vet, mulighet til å tegne seg igjen.

Statsråd Laila Dåvøy (12:49:49]: Det er mulig jeg kan ha uttrykt meg feil i forhold til Spania. Jeg er klar over at SV mener en internasjonal avdeling av barnevernet her i Norge. Like fullt argumenterer SV i forhold til forslaget sitt som om denne avdelingen, eller det norske barnevernet, skal kunne gripe inn med eventuelle tvangstiltak i utlandet. Det kan vi altså ikke gjøre, slik vi har utredet det.

Det er viktig at vi nå gir noen midler til diakon ved Sjømannskirken, slik at de også kan fange opp barn som ikke nødvendigvis går på skolen, der vi har et system som går ut på at skolene skal følge opp, vi har sosiallærere, osv. Jeg tror det vi nå gjør, er viktig i forhold til å fange opp flere enn de barna som man ser i skolehverdagen i Spania. Det er en del barn som er mindre, som også foreldrene tar med seg til Spania.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Eirin Faldet (A) [12:51:10]: Jeg skal rette opp en åpenbar misforståelse, som det heter.

Karin S. Woldseth mente å ha hørt at jeg skjærer alle over én kam. Det vil jeg presisere at jeg ikke hadde tenkt å gjøre. Jeg tror at norske barn har godt av sol og sommer og av å reise på en hyggelig ferie med foreldrene sine, eller besteforeldrene, for den saks skyld – det er en stor opplevelse, som kan anbefales. Men det jeg tok til orde for, var at det faktisk – slik jeg sa – for mange blir et mareritt når omsorgen svikter. Når jeg tok ordet «mange» i min munn, er det fordi én unge er én for mye hvis den ungen sviktes, og det er det som er bekymringen.

Så har jeg lyst til å si at departementet skal ha ros for å ha tatt denne saken ganske alvorlig. De sender altså folk nedover til Spania for å undersøke forholdene nærmere. Den rapporten vi da får i hende her i Stortinget, er den vi må stole på. Jeg kan ikke reise etter en slik delegasjon og sjekke det. Når vi får beskjed fra statsråden om at forholdene i det spanske barnevernet er nesten slik som i det norske, må vi faktisk stole på det. Og så må vi sørge for at de nordmenn som jobber med barn i utlandet – det være seg på misjonsmarken eller i turistområder – må kunne litt av språket, for det er mange nyanser i språket. Vi må kreve at kompetansen blir så god at ungene nyter godt av det. Det har jeg forstått at statsråden nå vil følge opp. Som flere har påpekt, er det selvfølgelig en bekymring at norske unger har det vanskelig, enten de er her eller i utlandet. Jeg har den tillit til statsråden at hun selvsagt følger opp denne saken veldig nøye, ikke minst når det gjelder kompetanseoppbyggingen blant dem som jobber med barn, uansett hvor de befinner seg.

May Hansen (SV) [12:54:17]: Jeg nevnte i innlegget mitt, og vil her utfordre statsråden, dette svarbrevet fra departementet hvor man viser til at «folkeretten er til hinder for at norske myndigheter kan utøve tvang overfor egne borgere uten samtykke fra den staten det gjelder. Slikt samtykke kan gis i den enkelte sak», eller ved avtaler.

Vi har nettopp hatt en sak i Norge hvor tre barn er hentet hjem fordi mor ble drept i utlandet. Der reiste norske myndigheter ut og utøvde tvang i samarbeid med det landet. Det vi foreslår her, er at vi har en avdeling i Norge som har myndighet til å utøve barnevernloven i utlandet i samarbeid med de land det gjelder.

Nå er ikke jeg mest bekymret for Spania, jeg er faktisk mest bekymret for en del andre land. Vi har hatt et tilfelle i sommer hvor et spedbarn omtrent tørstet i hjel på et hotell i utlandet. Dette gjelder ikke bare for noen velorganiserte steder rundt omkring hvor det bor mange nordmenn, dette gjelder alle land. Det bekymrer meg, og det bekymrer SV, og det er derfor vi har foreslått dette nå igjen. Vi har gjort det før.

Når det gjelder møtet med skolene, avdekket departementet at ikke alle var kjent med ansvaret om å melde mistanke om omsorgssvikt til barnevernet. Det er heller ikke kommet noe særlig med meldinger fra de spanske skolene. Det er veldig bra at departementet nå går inn med orienteringer og hever kompetansen.

Jeg er faktisk også ganske glad for at det ansettes en diakon, selv om SV for så vidt er imot det, ved den norske sjømannskirken. Jeg var i helga i kontakt med den norske sjømannskirken og de som jobber der. De har ikke den samme oppfatningen når det gjelder det spanske barnevernet, som det som er kommet fram her fra departementets side. Da er det bra at vi får noen som går inn der og vurderer dette. Det er bedre enn ingenting. Men jeg mener faktisk at departementet selv har sagt at det er mulig å opprette denne avdelingen. Når Haagkonvensjonen kommer på banen, er vel dette noe vi må gjøre.

Statsråd Laila Dåvøy [12:56:56]: Vi har faktisk sett svært nøye på dette, og det er riktig at folkeretten er til hinder for at vi ensidig kan gripe inn.

Det er mulig at vi snakker litt forbi hverandre, for jeg tror egentlig intensjonen vi har, er den samme. Vi ønsker å inngå et samarbeid med Spania nettopp for at vi skal kunne bli enige om eventuelt å gripe inn i de tilfellene der et barn lider. Det kan være at barnet skal sendes tilbake til Norge, slik det faktisk også har blitt gjort i noen tilfeller. Det spanske barnevernet har altså fungert bra i de tilfellene vi har fått meldt barn til barnevernet.

Et barnevern, enten det er i Spania eller i Norge, vil uansett være avhengig av bekymringsmeldinger som kommer inn. Jeg tror noe av det viktige vi gjør her nå, er å legge til rette for nye rutiner og nye retningslinjer. Vi kommer også gjennom denne veilederen til å gjøre hele skolemiljøet og hele det norske miljøet i Spania oppmerksom på hvordan man skal håndtere det dersom man ser at et barn lider i et fremmed land og man ser at foreldrene ikke klarer å ta vare på barna sine.

Uansett vil jeg si her, som vi sier i Norge: Enhver voksen bør ha øyne og ører åpne når de møter barn som ser ut til å ha det vanskelig. Vi vet at svært mange i dag, både naboer og andre, søker hjelp og tar kontakt med barnevernet når de ser barn som lider. Det må også gjelde i Spania.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.