Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:04:23]: Jeg vil få lov til å stille et spørsmål til arbeids- og sosialministeren:
Fremskrittspartiet har i en årrekke kjempet for at gifte og samboende pensjonister skulle få hver sin fulle og rettmessige grunnpensjon. Da er det jo hyggelig å kunne lese, bl.a. i en artikkelserie fra Kristelig Folkepartis stortingsrepresentanter:
«Gifte og samboende pensjonister bør likestilles med andre pensjonister.»
Spørsmålet mitt til arbeids- og sosialministeren er følgende: Kan vi nå forvente at Kristelig Folkeparti er villig til å fortsette kampen sammen med Fremskrittspartiet, slik at disse pensjonistene får sin fulle og rettmessige grunnpensjon og ikke avkorting som følge av samlivsform?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:05:12]: Det er riktig som representanten Nesvik sier, at Kristelig Folkeparti gjennom mange år har stått for det syn at en måtte skape en større grad av rettferdighet i pensjonen for gifte og samboende pensjonister. Det er en av grunnene til at vi inngikk en avtale med Fremskrittspartiet om en forbedring av pensjonen for denne gruppen. Den avtalen har vi oppfylt gjennom det budsjettforslaget som Regjeringen har lagt fram for Stortinget i høst.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:05:53]: Det er helt riktig at man har oppfylt den biten av avtalen. Det som er spørsmålet mitt, er om begrepet «likestilles» er slik å forstå at Kristelig Folkeparti nå vil arbeide sammen med Fremskrittspartiet for nettopp den likestillingen. Vi har fått til en utjamning og en forbedring av ordningen, men vi er ikke i mål. Vi ønsker å få en 100 pst.-ordning som gjør at man faktisk får sin fulle og rettmessig opparbeidede grunnpensjon. Det som er spørsmålet mitt, er om Kristelig Folkeparti nå vil være med på en ytterligere opptrapping på et senere tidspunkt, slik at vi får dette på plass. Det er jo slik det må forstås når man skriver at «gifte og samboende pensjonister bør likestilles». Jeg håper at arbeids- og sosialministeren kan være enig i den betraktningen.
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:06:38]: Det er ikke vanskelig å være enig i det prinsipielle utgangspunktet. Men vi står nå foran en omfattende reform av hele folketrygden, hvor noe av det aller viktigste er å sikre at folketrygden blir bærekraftig også for framtidige generasjoner. Samtidig skal vi sikre et rettferdig pensjonssystem, et enklere pensjonssystem og et pensjonssystem som i større grad enn i dag stimulerer til arbeid.
Foreløpig har jeg til gode å se at Fremskrittspartiet vil være med på en helhetlig reform av folketrygden. Men i den grad partiet vil det, er det klart at dette er et spørsmål som det er naturlig å drøfte når Stortinget behandler Regjeringens forslag til pensjonsreform og den stortingsmeldingen vi vil fremme om det.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først John I. Alvheim.
John I. Alvheim (FrP) [10:07:36]: Også i politikken mener jeg at man skal holde på det prinsippet at æres skal den som æres bør. Det har vært en rekke artikler nå fra Kristelig Folkepartis representanter hvor de sier at de har kjempet igjennom en sak om at gifte pensjonister bør likestilles med andre pensjonister. Den kampen Kristelig Folkeparti har ført, gjaldt først og fremst å sørge for at samboerpar ikke fikk større pensjon enn ektepar. Men det var Fremskrittspartiet som kjempet frem sakens realiteter, og som fikk et forlik med regjeringspartiene.
Representanten Åse Gunhild Woie Duesund skriver i en artikkel i Varden:
«Vi ser nå en klar forbedring av den økonomiske situasjonen for mange pensjonister. Det viktigste er likevel at alle nå er på god vei til å få mulighet til selvstendig opptjening av grunnbeløpet. Det er rettferdig.»
Er sosialministeren enig med sin representant i det som her skrives, og kan vi forvente en progresjon i så måte?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:08:55]: Jeg er enig med representanten Alvheim i at vi bør være rause med hverandre i politikken og gi honnør til dem som tar et initiativ og får et initiativ igjennom. Historisk sett er det et faktum at Kristelig Folkeparti, i likhet med Fremskrittspartiet, har vært opptatt av en større grad av rettferdighet når det gjelder pensjon for denne gruppen. Vi kan vel gjensidig være såpass rause med hverandre at vi kan si at det vedtaket som Stortinget har fattet, og som innebærer at denne opptrappingen har skjedd, og fortsetter å skje i 2005 hvis Regjeringens budsjettforslag blir vedtatt, ikke hadde vært mulig uten så vel Fremskrittspartiet som Kristelig Folkeparti og de øvrige regjeringspartiene.
Presidenten: Øystein Djupedal – til oppfølgingsspørsmål.
Øystein Djupedal (SV) [10:09:46]: La meg først få si at det er litt overraskende at Fremskrittspartiet tar opp dette spørsmålet – Fremskrittspartiet, som i Pensjonskommisjonen ønsker alle landets pensjonister som minstepensjonister, og resten skal de ta med seg på børs og se om de er i stand til å få en tilleggspensjon. Det betyr at de ønsker å likestille gifte og samboende, men alle sammen skal bli minstepensjonister.
La meg da stille statsråden et spørsmål. I Pensjonskommisjonen er det et forslag fra flertallet som vil gjøre at sju av ti kvinner får dårligere pensjon enn med dagens system. Dagens system har åpenbare svakheter, men skal erstattes av et system der sju av ti kvinner får dårligere pensjon enn med dagens urettferdige system. Min utfordring til Høybråten er følgende: Han har i mange ulike sammenhenger sagt at dette må behandles før sommeren, dette er det viktig at vi får konsensus for, dette er det viktig at vi får fortgang i, fordi pensjonssystemet ikke er bærekraftig, ifølge Høybråten. Men utgangspunktet mitt er: Mener han virkelig at sju av ti kvinner ikke skal få bedre pensjon enn de har i dag, men tvert imot dårligere pensjon?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:10:48]: Vi står overfor et betydelig reformbehov når det gjelder folketrygden. Det er fullt mulig for dette storting å skyve det over på neste storting, og for neste storting å skyve det over til det stortinget som kommer deretter. Men noen må ta ansvar for de framtidige generasjoners pensjoner, fordi vi er i en helt annen situasjon i dag enn vi var i da folketrygden ble innført. Vi hadde langt flere yrkesaktive bak hver pensjonist enn det vi har nå. Vi jobbet lenger og var i pensjon kortere enn det vi er nå. Derfor er det et betydelig reformbehov. Det er selvfølgelig fullt mulig å hakke løs på enkeltelementer i Pensjonskommisjonens innstilling og dermed undergrave det som Jens Stoltenberg sa ved inngangen til denne perioden, nemlig at det å få gjennomført et bredt forlik når det gjelder pensjonsreformen, var den viktigste saken dette stortinget burde behandle. Det står denne regjeringen fast på, og vi kommer til å fremme en sak for Stortinget. Så må det være opp til Stortinget og partiene her å ta ansvar for framtidens pensjonister.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Jens Stoltenberg (A) [10:12:03]: Jeg har et spørsmål til sosialministeren.
I forbindelse med landsstyremøtet i Kristelig Folkeparti sa Dagfinn Høybråten at partiet nå vil trappe opp verdidebatten. Det synes vi i Arbeiderpartiet er bra. Det er bra at vi får en verdidebatt. Derimot er vi uenig med Kristelig Folkeparti i flere av de verdistandpunktene partiet har tatt. Høybråten viste selv til abortsaken og gjentok Kristelig Folkepartis motstand mot selvbestemt abort, og han varslet at man skal trappe opp arbeidet med dette spørsmålet.
Mitt spørsmål til Høybråten er da: Hva mener han med det? Mener han at Kristelig Folkeparti på nytt skal ta opp kampen for å endre dagens abortlov til å frata kvinner rett til selv å avgjøre om de vil fullføre svangerskapet eller ikke innen den tolvte svangerskapsuken, eller betyr det andre tiltak for å svekke retten til selvbestemt abort? Det er ikke nytt at Kristelig Folkeparti er mot selvbestemt abort, men det er i tilfelle nytt at Kristelig Folkeparti vil trappe opp kampen og endre lovverket slik at den rettigheten svekkes.
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:13:05]: Jeg ser med glede fram til en verdidebatt med Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg. Hvis vi kan gjøre den valgkampen som kommer, til en fokusering på andre verdier enn de rent materielle, vil det i Kristelig Folkepartis øyne være en god utvikling.
Vi kommer til å fokusere på familieverdier som har med familienes valgfrihet å gjøre. Vi kommer til å fokusere på respekten for menneskeverd, ansvarlig forvaltning av naturressursene og miljøet. Dette er viktige verdispørsmål for Kristelig Folkeparti. Og når vi snakker om verdispørsmål, er det en slik bredde av spørsmål vi ønsker å ta opp.
Vi har innsett at i dette storting og i alle storting etter at abortloven ble vedtatt, har det vært et flertall for den loven. Derfor har vi arbeidet for å redusere antallet aborter på andre måter, bl.a. gjennom en offensiv handlingsplan for abortforebyggende tiltak. Det kommer vi til å følge opp, i tråd med det vi har gjort i denne perioden.
Jens Stoltenberg (A) [10:14:14]: Jeg oppfatter det da slik at vi gleder oss begge to til den debatten, og det er jo hyggelig at vi sammen kan glede oss. Det andre jeg oppfatter, er at man nå er i ferd med å si at man respekterer den abortloven som er vedtatt. Det er jeg veldig glad for. Men det jeg da frykter, er at man vil gjøre andre ting, f.eks. på nytt ta opp spørsmålet om adgang til ultralyd, prøve å finne andre regler eller andre måter å svekke den reelle selvbestemmelsen på. Innebærer det Dagfinn Høybråten nå sier, at man ikke vil foreta seg noe som helst i forhold til forskrifter og regler, f.eks. med hensyn til bruk av ultralyd, som kan svekke kvinners rett til selv å avgjøre om de vil fullføre svangerskapet, slik regelverket er i dag?
Statsråd Dagfinn Høybråten[10:15:03]: Vi kommer til å arbeide med disse spørsmål som har med liv og død å gjøre i det dypeste alvor, ut fra de utfordringer vi står overfor. Det gjelder spørsmålet om vern om livet ved livets slutt. Vi kommer til å stå klart imot alle forsøk på å fremme aktiv dødshjelp. Vi kommer også til å arbeide for et bedre vern i livets begynnelse, for det synes vi er viktig. Men det store spørsmålet er ikke nå om Kristelig Folkeparti vil komme med nye framstøt i forhold til f.eks. bioteknologiloven, som vi har fått vedtatt i dette stortinget. Det store spørsmålet er hva alliansen Arbeiderpartiet og SV vil gjøre med bioteknologiloven. For SV har stemt for den bioteknologiloven som nå gjelder, men Arbeiderpartiet har stemt imot den. Det er et interessant spørsmål, som vi vil måtte få avklart i den verdidebatten som vi ser fram til å få bl.a. med Arbeiderpartiet.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Marit Nybakk.
Marit Nybakk (A) [10:16:00]: Som representanten Stoltenberg sa, er Arbeiderpartiet opptatt av verdier, og vårt parti er også tuftet på verdier. Men spørsmålet er jo hvilke premisser som ligger til grunn for verdiene, og de er nok annerledes for Kristelig Folkeparti enn for Arbeiderpartiet.
Det som har forskrekket og overrasket meg, er at Kristelig Folkepartis leder bruker de mest reaksjonære kreftene i USA i forbindelse med presidentvalget, der sterkt høyreorienterte kristenfundamentalistiske grupper som er mot abort, mot bioteknologisk forskning, mot homofili og mot FNs familieplanleggingsprogram, har gått sterkt fram. Det som Kristelig Folkepartis leder bidrar til når han bruker uttrykket «fri abort» og vil bekjempe fri abort, er å bidra til usikkerhet blant kvinner, utrygghet hos alle dem som oppfatter at abortloven ligger fast. For meg var dette et gufs fra fortiden, fra min ungdoms kamp for rett til selvbestemt abort og selvbestemt moderskap. Jeg vil spørre statsråden: Er det også slik at han på nytt vil ta opp forslaget om rett til liv fra unnfangelse til død?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:17:26]: Når man skal angripe en politisk motstander eller medspiller, bør man i hvert fall holde seg til fakta. Jeg har på ingen måte tatt president Bush eller hans synspunkter til inntekt i den norske debatten. Tvert imot har jeg gjort det klart at en norsk debatt er en norsk debatt, og en amerikansk presidentvalgkamp er noe helt annet.
Når det gjelder verdispørsmål, er det riktig at i enkelte spørsmål som har med familiens stilling å gjøre, som har med synet på stamcelleforskning å gjøre, osv., har Kristelig Folkeparti oppfatninger sammenfallende med det som Bush-administrasjonen har stått for. Men i en rekke andre spørsmål som også er verdispørsmål, som har med menneskerettigheter å gjøre, som har med dødsstraff å gjøre, som har med synet på Irak-krigen å gjøre, som har med synet på miljøvern og hele klimapolitikken å gjøre, har Kristelig Folkeparti andre verdistandpunkter enn Bush. Det er stor avstand. Derfor er det ikke mulig å klistre Kristelig Folkeparti eller Kristelig Folkepartis leder til George Bush, slik Marit Nybakk nå forsøker å gjøre.
Presidenten: Kristin Halvorsen – til oppfølgingsspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV) [10:18:43]: Statsråd Høybråten sier at Kristelig Folkeparti ikke kommer til å fremme sitt forslag om å oppheve retten til selvbestemt abort, fordi det ikke er innenfor rekkevidde av flertallet i Stortinget. Men president Bush er innenfor rekkevidde av flertall i USA, ikke minst i forhold til de retningslinjene som USA har gitt for internasjonal støtte og internasjonalt arbeid, som umiddelbart etter at Bush-administrasjonen overtok, betydde at mange viktige prosjekter som gjaldt kvinners rett til å styre egen fødsel og eget svangerskap, falt bort. Det er en endring som antakelig har tatt livet av ganske mange kvinner verden rundt. Støtter statsråd Høybråten Bush’ internasjonale arbeid for å nekte kvinner rett til prevensjon og til abort?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:19:35]: Jeg må få si at det at man i sitt partiprogram har noen punkter som det ikke er flertall for i Stortinget, og som man dermed jobber for på litt andre måter enn ved å fremme dem som rene demonstrasjonsforslag i salen, er vel ikke SV helt ukjent med. Det gjelder også ditt parti, om jeg må få si representanten Halvorsen det.
Når det gjelder spørsmålet om den amerikanske administrasjons politikk på ulike områder, tror jeg vi skal holde debatten her i Norge på det hjemlige plan, på hva Kristelig Folkeparti og hva SV står for. Vi kan ikke støtte en restriktiv holdning i forhold til prevensjon, fordi vi ser at bruk av kondom er et av de aller viktigste strategiske tiltak for å bekjempe aidsepidemien, som tar kvelertak på et helt kontinent, Afrika. Vi står ikke for den samme politikken.
Når det gjelder synet på abort, mener vi at det er det enkelte lands myndigheter som må avgjøre hvordan de skal forvalte lovgivningen på det området – i Norge som i andre land.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål – fra Kristin Halvorsen, som allerede er på plass.
Kristin Halvorsen (SV) [10:20:50]: Det er fristende å følge opp dette sporet. Mens mange av oss i Norge ble skremt av den mobiliseringen for «family values» som tydeligvis har skjedd i den amerikanske presidentvalgkampen, var det statsråd Høybråten som i Dagsrevyen sist fredag sa at han følte seg inspirert av denne verdikampen. Jeg holder ikke statsråd Høybråten ansvarlig for den amerikanske presidentens politikk, men jeg lurer på hva det er som har inspirert. For det er nemlig to trender som man nå kan sette fingeren på som bakgrunn for denne verdimobiliseringen i USA. Det ene er en ekstrem kamp mot retten til selvbestemt abort, som får så grove utslag at kvinner som går på klinikken, mobbes på trappa. Det andre er en homofobisk kamp mot homofiles rett til å inngå partnerskap. Begge disse standpunktene deler Kristelig Folkeparti i sitt program. Jeg lurer bare på: Hvordan er statsråd Høybråten inspirert av den amerikanske verdivalgkampen?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:21:59]: Jeg vet ikke hvor Kristin Halvorsen har det fra at jeg har gitt uttrykk for at jeg er inspirert av den amerikanske valgkampen. Jeg har sagt at jeg synes det er interessant at verdispørsmål kommer opp i valgdagsmålingen som det viktigste for velgerne. Men det er jo verdispørsmål på begge sider. Det er verdispørsmål fra de demokratiske velgerne, som det er det fra de republikanske velgerne. Jeg har i et tidligere svar til representanten Marit Nybakk her i dag markert veldig klart at vi står for andre verdier på viktige områder hvor det også er verdispørsmål, enn det president Bush og hans administrasjon gjør. Det er ikke slik at Kristelig Folkeparti står for en mobbing av kvinner og en homofobisk kamp mot homofiles rettigheter. Det gjør vi ikke. Vi kan ha litt ulike syn, du og jeg, på spørsmålet om hvorvidt vi skal etablere adopsjon for homofile par, om vi skal sidestille homofile partnerskap i ekteskapsloven, men det er noe helt annet enn den type karakteristikker som nå trekkes fram.
Kristin Halvorsen (SV) [10:23:13]: Jeg synes det er litt merkelig hvis statsråd Høybråten har en helt egen oppsummering av den amerikanske valgkampens verdispørsmål og hvordan de framkom. Alle andre steder er jo valgkampen oppsummert nettopp med at det ultrakonservative kristne Amerika mobiliserte mot homofile partnerskap og ekteskap og mot selvbestemt abort.
La oss nå ta dette spørsmålet rundt homofili. I Kristelig Folkepartis program er det jo to vesentlige verdispørsmål som Kristelig Folkeparti har bestemt seg for ikke å fremme. Det er faktisk sånn at Kristelig Folkeparti mener at den norske partnerskapsloven, som gir homofile rett til å inngå partnerskap, skal oppheves. Dette er jo en viktig trend i det som nå er mobilisert i den amerikanske valgkampen, som betyr at man har blitt skremt av homofiles muligheter til å organisere sin egen kjærlighet sånn som ektepar har. Hvilken strategi har Kristelig Folkeparti, som på alle punkter hvor homofiles rettigheter har blitt forbedret i Norge, har gått imot? Hvilken strategi har Kristelig Folkeparti for å få opphevet den norske loven om partnerskap?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:24:27]: Representanten Halvorsen prøver nå å reise en debatt som ikke er en aktuell debatt i det norske storting. Det er ikke flertall, så vidt jeg har registrert, og har ikke vært det siden 1993, for en annen lovgivning når det gjelder partnerskapsloven. Det diskusjonen står om nå, er om man skal ha en full sidestilling av ekteskapslov og partnerskapslov, slik at homofile får fri adgang til å adoptere barn. Det er det store stridsspørsmålet, og det er Kristelig Folkeparti imot, fordi vi mener at barnas beste tilsier at i en adopsjonssituasjon bør hovedregelen være at man adopteres av en mor og en far. Det er spørsmål som vi sikkert får anledning til å diskutere videre. Men forsøkene fra opposisjonen her i dag på å klistre Kristelig Folkeparti til George Bush tar jeg skarp avstand fra, det er det ikke saklig grunnlag for. Og vi kommer ikke til å la oss identifisere med den type verdier som jeg har markert en klar avstand fra her i dag.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Karin Andersen.
Karin Andersen (SV) [10:25:38]: Det konservative synet som sier at homofile ikke har samme rett til kjærlighetsliv, ekteskap og partnerskap, og det konservative synet som sier at kvinner ikke skal ha rett til sikker medisinsk abort, tar livet av tusenvis, hvis ikke millioner, av kvinner og menn verden rundt, og har gjort det opp gjennom historien.
Statsråden sier at han erkjenner at punktet om rett til trygg prevensjon er et spørsmål om liv eller død. Men det er også spørsmål om rett til medisinsk forsvarlig svangerskapsavbrudd og rett til å kunne leve et verdig liv når man har en homofil legning. Ser ikke statsråden at det synet han representerer på disse spørsmålene, er med på å sette liv og helse i fare i mange land, hvis den politikken som han står for, skulle bli gjennomført?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:26:40]: La meg understreke følgende: Vi har ikke fra Kristelig Folkepartis side til hensikt å sette igjennom vår politikk når det gjelder abortlovlovgivning, i andre land – jeg vet ikke om SV har det, men det har ikke vi. Men når det gjelder vårt syn, er ikke det slik som det nå karikeres av representanten Karin Andersen. Det er ikke slik at vi er imot et medisinsk forsvarlig opplegg for svangerskapsavbrudd. Det er vi ikke. Det skal være medisinsk forsvarlig. Men vi er, i motsetning til SV, opptatt av at det ufødte liv også skal ha et vern i lovgivningen. Det er en uenighet som vi må kunne leve med, uten å drive og karikere hverandres standpunkter, slik som vi opplever det her i dag.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa – til oppfølgingsspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:27:41]: I forhold til Kristeleg Folkepartis fokus på menneskeverd er det ei side som undrar oss i Senterpartiet, og det er kvardagen til foreldre som har valt å bera fram eit funksjonshemma barn. For det er faktisk slik at det er foreldre som tek dette valet, ikkje på grunn av at samfunnet stiller opp, men trass i at samfunnet stiller opp. Og no har Kristeleg Folkeparti i regjering i sitt budsjettforslag for 2005 medverka til å forverra ein vanskeleg situasjon. Eg tenkjer på dei mange meldingane som kjem i forhold til spesialundervisning som vert kutta, støttekontaktar som vert fjerna, avlasting som vert redusert. Kvifor engasjerer ikkje Kristeleg Folkeparti seg meir på dette feltet, dersom dei vil styrkja menneskeverdet?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:28:49]: Kristelig Folkeparti har engasjert seg på dette feltet, og jeg har som arbeids- og sosialminister grepet fatt i det. Jeg kommer til å utarbeide en samlet strategi når det gjelder hvordan vi som samfunn bedre kan støtte foreldre med funksjonshemmede barn. Allerede i forslaget til statsbudsjett satses det flere millioner kroner på ulike tiltak rettet inn mot den gruppen, bl.a. en forbedring av habiliteringstjenesten for barn, og det satses på samlivskurs for foreldre med funksjonshemmede barn. I den strategien som vi nå arbeider med, kommer vi til å se på hvordan de ulike tiltakene, både kommunale, som representanten Meltveit Kleppa nå viser til, og statlige, kan virke sammen til en helhet, for vi er ikke bare opptatt av å hindre sortering før fødselen, vi er også opptatt av å hindre sortering etter fødselen.
Presidenten: Trond Giske – til oppfølgingsspørsmål.
Trond Giske (A) [10:29:52]: Jeg synes det er interessant å høre sosialministerens argumentasjon. Når han blir møtt med kritikk av Kristelig Folkepartis politikk i forhold til å ta fra kvinner selvbestemt rett til abort og fjerne partnerskapsloven, som gir homofile par trygghet, sier han: Men det er jo ikke flertall for det. Heldigvis er det andre partier som har andre standpunkt, som sørger for at den politikken ikke gjennomføres.
Jeg har lyst til å ta tak i partnerskapsloven, som Kristelig Folkeparti vil oppheve. Den sikrer bl.a. par som har vært sammen i kanskje 30–40 år. Hvis den ene faller fra, kan den andre ha arverettigheter, bo i uskiftet bo, osv., slik som ektepar kan. Vi hører om tilfeller hvor den ene partneren faktisk blir nektet adgang til begravelsen til sin partner gjennom mange tiår, fordi slektningene ikke har likt det homofile samlivet. Partnerskapsloven gir folk trygghet i slike situasjoner.
Mitt spørsmål er: Hvorfor vil Kristelig Folkeparti fjerne denne tryggheten for folk som lever sammen i homofilt parforhold? Jeg aksepterer at Kristelig Folkeparti ikke liker at folk er homofile, men kan man ikke vise respekt for at andre ønsker å leve annerledes enn det Kristelig Folkeparti ønsker?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:31:00]: Nå er det en stund siden partnerskapsloven ble vedtatt, men jeg tør minne representanten Giske om at Kristelig Folkeparti ikke hadde det standpunktet at det ikke skulle være noen form for lovregulering av den type sosiale behov og sosiale forhold som han nå refererer til. Selvsagt bør det være det. Selvsagt bør det også være det for homofile som lever sammen.
Det er også Kristelig Folkepartis syn i dag. Vi mener at det av sosiale hensyn fra samfunnets side bør være en lovregulering av den type forhold som hindrer at mennesker som velger å leve sammen som homofile par, kommer i en sosialt uforsvarlig og uheldig situasjon.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [10:31:53]: Jeg tillater meg også å stille spørsmål til arbeids- og sosialministeren.
Vi får nå rapporter om at arbeidet for redusert sykefravær endelig ser ut til å lykkes. Det skyldes et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, basert på en skriftlig avtale. Dette er et viktig arbeid for å få et mer inkluderende arbeidsliv, for å redusere sykefravær og uførepensjonering, og ikke minst for å ta bedre i bruk eldre arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft.
Så ser vi nå at Regjeringen utrolig nok har gått til det skritt å bryte avtalen. Hva slags troverdighet mener statsråden at Regjeringen skal ha i et slikt arbeid, når den bryter en skriftlig avtale?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:32:41]: Denne regjeringen har i likhet med tidligere regjeringer satset på IA-avtalen, og vi har satset stort på den.
Det som imidlertid er problemet, er at avtalen ikke har levert i forhold til de klare mål som ble satt opp, om 20 pst. reduksjon av sykefraværet. Derfor har det vært nødvendig å forsterke IA-arbeidet på arbeidsplassen, og vi mener også å forsterke arbeidsgivers ansvar for å forebygge det lange sykefraværet, som er det som fører til utstøting fra arbeidslivet, og som dessverre ikke har gått ned i samme grad som det korte fraværet. Vi mener at det var helt nødvendig å ta nye grep – og ikke bare sitte rolig og se på at IA-avtalen ikke gav resultater i forhold til sine mål.
Nå går sykefraværet ned. Det er gledelig, men det er langt igjen til de målene som ble satt ved inngåelsen av IA-avtalen.
Regjeringen står fast på avtalen. Vi vil føre den videre på det grunnlaget som blir resultatet av Stortingets budsjettbehandling, og vi legger vekt på at de tiltakene som blir vedtatt, skal være med på å gi et incitament til en sterkere innsats fra arbeidsgiver i sykefraværsarbeidet.
Jeg må for øvrig minne om at Arbeiderpartiet ved sine regjeringer tidligere har fremmet forslag som går lenger i å pålegge arbeidsgiver et ansvar i sykefraværsperioden enn det denne regjeringen nå har foreslått. Arbeiderpartiet har også konsekvent støttet forslag om økt arbeidsgiveransvar for sykelønnen når det har vært oppe eller har blitt fremmet fra andre regjeringers side.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [10:34:41]: Men det er jo ikke det som er spørsmålet.
Poenget er at alle parter måtte bidra til et felles løft og påtok seg forpliktelser gjennom en skriftlig avtale. Jeg tror ikke statsråden tar innover seg at avtaler er til for å holdes, at de faktisk gir en forpliktelse. På det tidspunktet da sykefraværet virkelig økte, like før nyttår i fjor – i motsetning til nå, når det går ned – inngikk Regjeringen altså en ny avtale, hvor man ikke bare videreførte det som tidligere har vært, men hvor man faktisk skrev inn i avtalen at avtalens formulering i punkt 3.6 underpunkt i endres til:
«Regjeringen vil ikke foreslå overfor Stortinget at det i avtaleperioden gjøres endringer i dagens sykelønnsordning, verken for arbeidstakere eller for arbeidsgivere, med mindre alle parter i avtalen er enig om det.»
– underskrevet av arbeidsministeren, underskrevet av sosialministeren.
Hvilken troverdighet skal denne regjeringen ha, når den under et år etter at den inngikk en slik avtale, bryter den på et helt fundamentalt punkt?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:35:50]: Jeg registrerer at representanten Schjøtt-Pedersen ikke vil diskutere sakens innhold. Der stiller han på linje med en rekke andre debattanter i denne saken.
Det er faktisk veldig gode argumenter for det forslaget som Regjeringen har fremmet. Og det er Regjeringens ansvar når utviklingen går i feil retning; når en avtale ikke leverer i forhold til de forutsetningene, de målene, som er stilt opp, kan ikke Regjeringen bare sitte rolig og se på. Det er bakgrunnen for at Regjeringen har fremmet dette forslaget for Stortinget, og det er nå opp til Stortinget å ta stilling til det.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Jens Stoltenberg.
Jens Stoltenberg (A) [10:36:32]: En verdidebatt har bare mening dersom disse verdiene kan omsettes i handling. Det er veldig lett å ha masse verdier inne i hodet, men det er hva man faktisk gjør, som til syvende og sist er det avgjørende.
En veldig viktig verdi er å holde ord, å opptre slik at man kan stole på det som faktisk sies. Når man underskriver en avtale om at man ikke skal gjøre endringer i sykelønnsordningen, verken for arbeidstaker eller for arbeidsgiver, og så gjør endringer, da holder man ikke ord. Da blir verdiene bare noen løse tanker inne i hodet og ikke praktisk handling i virkeligheten.
Det er det som er denne regjeringens alvorlige problem. Regjeringen visste – det står faktisk i avtalen – at man ikke ville nå målene om 20 pst. reduksjon av sykefraværet. Likevel underskrev man, og garanterte null endring. Et år etterpå kutter man 1 milliard kr for å gi 1 milliard kr i skattelette til de rikeste menneskene i Norge. Det er usosialt, men først og fremst er det brudd på en grunnleggende verdi, nemlig at Regjeringen skal være til å stole på, at man skal holde ord, og at verdier ikke er bare løse tanker, men faktisk noe som forplikter den atferden man fører.
Spørsmålet er om statsråden skjønner det.
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:37:41]: Jeg tror jeg skjønner hva representanten Stoltenberg sier. Jeg har også en ganske stor forståelse for at partene i arbeidslivet har reagert sterkt på forslaget. Jeg sitter nå på sjette året som statsråd, og jeg har år om annet opplevd akkurat det samme. Hvert eneste år når vi kommer til budsjettbehandlingen, er handlingsrommet som Regjeringen har, mer enn spist opp av de automatiske utgiftsøkningene på trygdebudsjettet. Det er et hovedproblem i det norske samfunnet. I tillegg er det et hovedproblem at langtidsfraværet øker. Det lengste fraværet øker, og det fører til utstøting i arbeidslivet.
Det er de saklige argumentene for at Regjeringen ikke kan sitte stille og se på en utvikling hvor avtalen som er inngått, ikke leverer i forhold til det som står i avtalen. Da har vi ment at det var riktig å foreslå en kursjustering, som det er opp til Stortinget å ta stilling til.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:38:45]: Hvis avtalen om et inkluderende arbeidsliv var så viktig – som den var – er det forunderlig at Regjeringen tok den risikoen å sette hele avtalen på spill, slik den gjorde.
Det er også interessant å høre statsråden nå si at han mangler penger. Men hvor er det da han tar pengene fra? Jo, han går løs på den avtalen som skulle sikre at vi fikk ned sykefraværet, og ikke minst at vi fikk flere uføretrygdede inn i jobb igjen. Jeg har lyst til å utfordre statsråden på det, for mens sykefraværet går ned, går antallet uføretrygdede opp. Det er en viktig del av avtalen om et inkluderende arbeidsliv som jeg ikke synes Regjeringen har levert på i det hele tatt. For eksempel i statlig virksomhet og i kommunesektoren slites folk ut, uføretrygdes og støtes ut fordi de har så stramme vilkår.
Regjeringen sier i budsjettforslaget sitt at det er forhold på arbeidsplassen som skaper sykefravær og utstøting, men det eneste Regjeringen gjør med det, er å stramme inn overfor dem som detter ut, og som nå blir syke. Hva har Regjeringen tenkt å gjøre med egne rammer, i egen virksomhet og i kommunal virksomhet for at folk kan beholde helsa og stå til pensjonsalderen?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:40:05]: Svaret på det siste spørsmålet er å sørge for at offentlige virksomheter, kommunale og statlige virksomheter, blir IA-bedrifter og påtar seg de forpliktelsene som ligger i IA-avtalen.
Når det gjelder representanten Karin Andersens saksframstilling her, er det å sette det fullstendig på hodet. Hele begrunnelsen for Regjeringens forslag om å gi arbeidsgiver et medansvar for å forebygge sykefravær er jo å få arbeidsgiverne på banen. Istedenfor at de skal budsjettere med inntektene fra trygdekontoret for å rette opp bunnlinjen i slutten av året, vil vi at de skal på banen og ta et ansvar, at det skal koste dem noe ikke å forebygge sykefravær. Det er i arbeidstakernes interesse, og ikke minst i deres interesse som har det lengste sykefraværet, og som står i fare for å havne der hvor både representanten Karin Andersen og jeg ønsker at de ikke skal havne, nemlig som uføretrygdede.
Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:41:06]: Grunnen til at denne debatten har oppstått nå, er at Regjeringen, bl.a. i forbindelse med evalueringen av IA-avtalen i fjor, faktisk har innrømmet at man ikke når målet for sykefraværet. Det hadde man faktisk allerede i utgangspunktet tatt innover seg før man kom med dette forslaget.
Det viktigste rundt denne problemstillingen var at IA-avtalen bygde på tre hovedpilarer. Det var tre ting man i hovedsak skulle prøve å få til. Det var å få flere funksjonshemmede ut i jobb, det var å heve den reelle pensjoneringsalderen, og det var å redusere sykefraværet med 20 pst. innen utgangen av 2005. Med det forslaget som nå ligger i statsbudsjettet, om å øke egenandelene for bedriftene ved sykefravær med 10 pst., ser ikke statsråden at hvis man ser dette opp mot det å få funksjonshemmede ut i jobb, får man den motsatte effekten på et av hovedmålene, fordi det blir vanskeligere for funksjonshemmede og personer med kronisk sykdom å få en jobb ute i næringslivet?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:42:07]: Nei, det er ikke så enkelt. For det første er funksjonshemmede ikke noen ensartet gruppe som kan stigmatiseres på den måten som ligger under det spørsmålet som representanten Nesvik stiller. Funksjonshemmede er talenter som har behov for et visst innpass i arbeidslivet, men de er pålitelige mennesker som ikke generelt og i alle tilfeller representerer et større sykefravær enn andre. Men nettopp for å skjerme kronikere, som har et større sykefravær, har Regjeringen foreslått å unnta kronikere fra denne ordningen. Det vil si at staten betaler sykepengene fullt ut i hele sykepengeperioden for dem som er kronisk syke.
Presidenten: Odd Roger Enoksen – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp) [10:42:56]: Jeg må si jeg reagerer sterkt på statsrådens beskrivelse, at næringslivet ikke tar ansvar for å få ned sykefraværet. Jeg er selv styreleder og medeier i en industribedrift som i likhet med det øvrige næringslivet og for så vidt offentlig sektor i stadig større grad merker en økende internasjonal konkurranse og et kostnadspress som igjen fører til et økt press på de ansatte.
Den enkleste måten for næringslivet å få ned langtidssykefraværet på er å la være å ansette dem som man anser kan komme til å få nettopp den typen fravær, altså en utstøtning gjennom en ansettelsespolitikk som vil ramme de svakeste i samfunnet. Det ville være den enkleste løsningen. Er det en slik utvikling statsråden ønsker seg, når han skyver en stadig større del av den økonomiske belastningen over på næringslivet i forhold til langtidssykefraværet?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:43:48]: Nei, og representanten Odd Roger Enoksen vet at det ikke er slik. Nettopp derfor har vi i proposisjonen sørget for at den skjermingsordningen som i dag gjelder i arbeidsgiverperioden for kronikere, blir gjeldende for hele sykepengeperioden.
Så skal jeg gi representanten Odd Roger Enoksen rett på ett punkt, og det er at det er svært mange arbeidsgivere som gjør en glimrende jobb når det gjelder å forebygge sykefravær og sikre at arbeidstakere kommer raskere tilbake, ved at de tilrettelegger og tilpasser jobben. Det skal ikke minst næringslivet ha.
Samtidig er det altfor mange arbeidsgivere – ca. halvparten av dem – som ennå ikke har tatt tak i dette gjennom å bli IA-bedrifter. Det er dessverre svært mange arbeidsgivere som ser på sykelønnen fra trygdekontoret som et tilskudd til bedriftens regnskaper, og ikke først og fremst som en hjelp til å sette inn tiltak når folk blir syke.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Ola D. Gløtvold (Sp) [10:45:13]: Jeg har et spørsmål til arbeids- og sosialministeren.
Nedbemanningen i Posten har ført til at om lag halvparten av de såkalte overtallige har blitt trygdet, og det er over 1 200 arbeidssøkende på ventelønn. Dersom dette blir en permanent ordning fram til disse er pensjonister, vil det bety store utgifter i form av bare ren ventelønn. Fra 1997 og fram til i dag har det i denne sammenheng også blitt mer enn 3 800 uføre. Til sammen betyr dette store utgifter på offentlige budsjetter – bare når det gjelder ventelønn og uføretrygd, nærmere 4 milliarder kr. Mange som er i denne situasjonen, signaliserer at de heller ville ha vært i arbeid. Posten har redusert bemanningen så sterkt at det har gått ut over servicen, bl.a. når det gjelder postombringelsen.
Er det som skjer, riktig arbeids- og sysselsettingspolitikk? Er det riktig sosial- og trygdepolitikk? Og er det en riktig utvikling når det gjelder offentlig service og tjenestekvalitet? Mener statsråden som arbeids- og sosialminister at Posten gjennom sin rasjonalisering og nedbemanning tar de riktige grepene? Og er Posten en offentlig virksomhet som praktiserer inkluderende arbeidsliv på en riktig måte, med denne policy?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:46:30]: La meg først understreke at jeg i dette svaret konsentrerer meg om det som er mitt ansvarsfelt, arbeids- og sosialpolitikken. Så får det være opp til samferdselsministeren å svare for Stortinget i forhold til hennes ansvar for forvaltningen av Posten og Postens tjenester.
Jeg mener at det i det samfunnet vi lever i, er et betydelig behov for omstilling i offentlig sektor. Det er en rivende utvikling i samfunnets øvrige tjenestetilbud, det er en rivende utvikling i folks behov for tjenester, folks måter å skaffe seg tjenester på og folks bruk av informasjonsteknologi når det gjelder det å nærme seg offentlige tjenester. Det har ikke minst Posten og andre offentlige tjenester fått merke som et press i retning av å omstille seg. Og når man omstiller seg, er det bl.a. for å tilpasse seg behovene i samfunnet framover.
Jeg vil ikke ta stilling til de enkelte delene av dette, bare si at det er viktig i omstillingsprosesser at man ivaretar de ansattes medbestemmelse, og at man gjennom de ordninger samfunnet har, ivaretar de ansatte som blir overtallige, på en ordentlig og verdig måte.
Ola D. Gløtvold (Sp) [10:48:00]: Jeg er litt overrasket over arbeids- og sosialministerens passive holdning til det som er poenget, nemlig at man passiviserer folk, ikke gir dem arbeid og dermed fører dem over på uføretrygd, passivitet og offentlige budsjetter i den sammenheng. Burde det ikke være en oppgave for alle, ikke minst for Regjeringen, aktivt å bidra til at folk fikk arbeid og dermed kunne yte samfunnet service og tjenester framfor å bli passivisert, syke og uføre og da bidra til store, økende trygdeutgifter?
Ministeren sa selv at det er en del bedrifter som bruker tilskudd fra trygden til å øke bedriftenes overskudd. Dette er et eksempel på det. Posten går nå med stadig større overskudd, men samtidig er det en stor gruppe overtallige som henvises til trygd og ventelønn, og som det offentlige betaler for på den måten. Ville det ikke vært bedre å opprettholde et høyere nivå på offentlig service enn å gjøre det på denne måten og samtidig la mange mennesker komme i en veldig håpløs og fortvilet situasjon?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:49:05]: La meg bare understreke at jeg mener, som representanten Gløtvold, at det er viktig å hindre utstøting fra arbeidslivet, og at det i omstillingsprosesser er særdeles viktig å ha et blikk for hvordan man forvalter sitt personalansvar, hvordan man ivaretar dem som blir overtallige, og at man bruker de ordninger som gjelder, på en måte som i størst mulig grad bidrar til å hindre utstøting.
Når det gjelder spørsmålet om hvilket tjenestenivå man skal ha i Posten, og hvordan posttjenestene skal utvikles her i landet, ber jeg om at det spørsmålet blir reist til samferdselsministeren.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Magnhild Meltveit Kleppa.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:49:50]: Det er jo slik at statsråden som arbeids- og sosialminister har store utfordringar, men samtidig òg spesielle moglegheiter nettopp med denne kombinasjonen til å følgja med på kva som skjer i kommunane, kva som skjer i statleg verksemd – òg på andre statsrådar sine område – og kva som skjer i arbeidslivet elles. Eg går ut frå at han, som Senterpartiet, er oppteken av og bekymra over at det for altfor mange enkeltpersonar i dette landet no er ein situasjon der meiningsfylt arbeid blir bytt mot arbeidsløyse, der færre hender må gjera meir arbeid, og der ein difor får både auka langtidssjukefråvær og uføretrygd.
No har statsråden ei eineståande moglegheit framover i sitt arbeid med å vurdera Arbeidslivslovutvalet si innstilling til å sjå på korleis han kan gi arbeidstakarane tryggleik, korleis han kan sikra større stabilitet i arbeidslivet enn det mange no legg opp til.
Har han tenkt å følgja det opp med den innfallsvinkelen?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:51:02]: Representanten Magnhild Meltveit Kleppa har helt rett i at arbeids- og sosialministeren følger med på også andre områder enn det han selv er konstitusjonelt ansvarlig for, men at han fortrinnsvis i stortingssalen prøver å svare for det han er konstitusjonelt ansvarlig for. Men når det gjelder spørsmålet om Arbeidslivslovutvalgets innstilling, så er det mitt ansvar. Jeg kan forsikre om at Regjeringen går grundig inn i den saken. Vi går grundig inn i høringsuttalelsene, som inneholder mange og sterke synspunkter, og vi kommer ikke til å fremme et forslag som er en blåkopi av flertallsinnstillingen i Arbeidslivslovutvalget. Vi kommer til å fremme en proposisjon for Stortinget i vinter, og av den vil det framgå at vi her i landet fortsatt ønsker en arbeidsmiljølov som har som hovedformål å sikre arbeidstakernes arbeidsmiljø.
Presidenten: Steinar Bastesen – til oppfølgingsspørsmål.
Steinar Bastesen (Kp) [10:52:10]: Jeg er helt enig med spørsmålsstilleren i at omstillinger i Posten har ført til at man flytter utgifter over på trygdebudsjettet, slik at det koster omtrent det samme for staten, man har bare flyttet det til et annet budsjett. Posten skal gå med post, ikke gå med overskudd. Servicenivået i Posten har gått ned. Det har jeg selv erfart.
Hva har statsråden tenkt å gjøre for å bedre servicenivået, eller i det minste holde det på det samme nivået som vi hadde før Posten skulle begynne å gå med overskudd?
Presidenten: Statsråd Høybråten velger selv om han vil svare.
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:53:03]: Når det gjelder dette tilleggsspørsmålet, vil jeg begrense meg til å vise til de svarene jeg har gitt i forhold til hovedspørsmålet, og for øvrig henvise spørsmål som gjelder servicenivået i Posten, til samferdselsministeren.
Presidenten: Sigbjørn Molvik – til oppfølgingsspørsmål.
Sigbjørn Molvik (SV) [10:53:25]: De forholdene i Posten som vi har fått beskrevet de siste dagene, gjelder også for andre statlige virksomheter. Vi kjenner til at det f.eks. i Vegvesenet har vært en omorganisering som mange steder har ført til en kraftig økning i sykefravær og i uføretrygding. Innsparingene på ett område fører altså til økte utgifter på andre, som andre her har vært inne på.
Vil statsråden, når Regjeringa forbereder eller foreslår denne type omorganiseringer for framtida, ta initiativ til at man tar med hele samfunnsregnskapet, og at man også beregner de utgiftene denne type forslag medfører, ikke bare de kortsiktige innsparingene?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:54:13]: I store omstillingsprosesser er det viktig å ha helhetsperspektivet for øye og ikke bare se helt isolert på hva man kan spare, men kanskje først og fremst på hva man vil oppnå, og hvordan man vil utvikle de offentlige tjenestene i forhold til publikums behov.
Jeg mener at i den grad man på forhånd kan si at man får en utvikling à la den representanten Molvik nå beskriver – på helt generelt grunnlag – er det en viktig del av en analyse som må ligge til grunn for omstillingsprosesser og omstillingsbeslutninger.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Åsa Elvik (SV) [10:55:07]: Eg har eit spørsmål til fiskeriministeren.
Det blei lagt fram ein rapport på måndag som viser at klimaendringar ikkje er science fiction. Klimaendringar er ikkje dommedagsprofetiar. Klimaendringar skjer no. Dei er menneskeskapte. Og det som burde interessere statsråden og meg spesielt, er at dei skjer dobbelt så fort i Arktis som elles. Temperaturen stig, isen smeltar, og dette påverkar havstraumane og deretter dei marine økosystema.
Fisken er Noregs nest største eksportartikkel, og det er både statsråden og eg opptekne av. I denne samanhengen er dette viktig, fordi konsekvensane for norsk fiskerinæring kan bli store dersom ein ikkje så tidleg som mogleg får kartlagt konsekvensane av klimaendringane på fiskeressursane.
Mitt spørsmål er veldig enkelt: Korleis ser statsråden på denne rapporten og dette beviset for at klimaendringane skjer, og at dei skjer no?
Statsråd Svein Ludvigsen [10:56:15]: De konsekvensene av klimaendringene som beskrives i omtalte rapport, er for så vidt ikke nye, men det er en ny bekreftelse på at man fra forskerhold har oppfatninger om at det har konsekvenser – naturlig nok – også for de marine økosystemene. Samtidig kan vi konstatere at de aller fleste arter som beveger seg i nordområdene hvor Norge har forvaltningsansvar, er i vekst. Samtidig kan vi konstatere at vi gjennom en rekke år har ført en forvaltningspolitikk som har bygd på et langsiktig uttak. I så måte kan vi konstatere at selv om det har vært klimaendringer, og det er klimaendringer, er bestandene i god stand. Havforskningen, Polarinstituttet og andre har løpende forskning og overvåking, og så langt har man forsøkt å ta hensyn til totaliteten når man har bestemt uttaket av de marine arter.
Åsa Elvik (SV) [10:57:22]: Det er for så vidt greitt, men poenget her er jo at vi ikkje veit dei langsiktige konsekvensane. Eg må innrømme at eg lurer litt på om statsråden eigentleg er bekymra, eller om han helsar klimaendringane og eit varmare klima velkommen. Statsråden har rett i at det på den eine sida kan føre til vekst i nokre av våre artar, dersom desse endringane blir moderate, medan det på den andre sida, dersom endringane blir drastiske, f.eks. kan føre til at det som for oss er kommersielt viktige bestandar, som torsk og sild, flyttar seg ut av våre soner. Mitt spørsmål til statsråden er: Kva gjer vi då?
Aftenposten skriv i dag at dei håpar at politikarane tek dette konstruktivt innover seg, og at dette nødvendigvis må spele inn i forhold til heile den norske samfunnsplanlegginga. Ikkje berre må vi redusere klimagassane, men vi må ha dette med oss i all samfunnsplanlegging. Det vil også angå fisk, ikkje berre når det gjeld totalbestanden, men korleis vi forvaltar våre artar. Då lurer eg på: Korleis vil fiskeriministeren ta fatt på denne jobben etter denne rapporten?
Statsråd Svein Ludvigsen [10:58:26]: Den jobben er tatt tak i lenge før denne rapporten ble offentliggjort. Man har over lang tid, under skiftende regjeringer, vært oppmerksom på at det foregår klimaendringer, og at klimapolitikken og resultatene av den gir konsekvenser også for de marine arter.
Som jeg prøvde å si i mitt første svar, er det samtidig slik at det er vekst i de aller fleste bestander som beveger seg i disse områdene. Men på samme tid er det en erkjennelse av at f.eks. pelagisk fisk endrer vandringsmønster, uten at man har fullstendig oversikt over årsaken. Det er neppe bare klimaendringer som ligger til grunn for det. Men svaret på spørsmålet er at dette er en overordnet politikk, og samtidig har det med den årlige forvaltningen av ressursene å gjøre.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Inge Ryan.
Inge Ryan (SV) [10:59:33]: Rapporten som representanten Åsa Elvik viste til, er utarbeidet av 250 forskere på oppdrag fra Arktisk Råd. I Arktisk Råd er de nordiske landene veldig sentrale. Svein Ludvigsen er også samarbeidsminister for Norge i Nordisk Råd, og således kjenner han sikkert godt til det arbeidet som skjer i Arktisk Råd.
Under Nordisk Råds sesjon i Stockholm skjedde det et interessant fenomen, og det var at statsråd Høybråten tok et grep i forhold til alkoholpolitikken ved å bruke Nordisk Råd mer aktivt enn man tidligere har gjort, også i forhold til land utenfor Nordisk Råd.
Mitt spørsmål til statsråd Ludvigsen blir derfor: Kan han også tenke seg å gjøre et lignende grep i forhold til dette problemet og bruke Nordisk Råd som et viktig redskap for å ta dette opp med andre land, i hvert fall i Europa, slik at man kan få gjort et grep i forhold til klimaendringene, som er en internasjonal sak og ikke bare en nasjonal sak?
Statsråd Svein Ludvigsen [11:00:33]: Det er en internasjonal forskergruppe som har lagt fram denne rapporten, slik at det foregår allerede et bredt internasjonalt og globalt samarbeid om disse problemstillingene. I så måte blir både Norges nasjonalforsamling og Nordisk Råd for avgrensende. Dette er et problem som ikke minst FN og internasjonal forskning er opptatt av.
Det arktiske samarbeidet er allerede vel organisert innenfor det nordiske samarbeidet. Vi må forsterke det, og vi må utnytte de ressursene som er på dette området, og forskning gjøres også under den nordiske paraplyen.
Presidenten: Bendiks H. Arnesen – til oppfølgingsspørsmål.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:01:22]: Det som går på klimaendringer, er en situasjon som er foruroligende, og man kan vel si at det synses mye om både grunnlaget for dette og hva som kan være løsningen og konsekvensene. I Norge har vi en stor kompetanse i disse spørsmålene, ikke minst gjennom Tromsø-miljøet. Både Fiskeriforskning og Polarinstituttet er jo internasjonale ressurser i slike spørsmål. Vil statsråden bidra til økt forskning på området, for å bringe større klarhet i forholdet og derigjennom kunne finne muligheter til å sette inn virkemidler?
Statsråd Svein Ludvigsen [11:02:14]: Når vi nå har fått lagt fram enda en rapport som tar opp disse problemstillingene, er det bl.a. en konsekvens av at denne regjeringen har prioritert dette området. Forskning og utvikling er et prioritert område. Forskning og utvikling knyttet til klima og derigjennom næringsutvikling er så avgjort et prioritert område.
Polarinstituttet ble nevnt, Fiskeriforskning for så vidt også, men Havforskningsinstituttet er en enda viktigere instans i denne sammenhengen. Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet er sentrale norske fagmiljø på disse områdene. Polarinstituttet har jo forsket på dette i lang tid og pekt på denne utviklingen, ikke minst knyttet til Golfstrømmen, slik at det er i og for seg ikke nytt det som presenteres fullt og helt, men det er en bekreftelse på at det foregår klimaendringer. Men for mitt område kan jeg konstatere at ressursutviklingen samtidig er positiv for de aller fleste artene.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.